Home

Se også Nt med kommentarer - brevene

 
Oppdatert 27/8 - 11

23266 - MTT 3,7 | Dåp

Matt 3, 7 Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: "Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?

Johannes avviste dem som ville bli døpt, som ikke viste en rett omvendelse. Det skulle også gjøres i dag, når dåp utføres bare for tradisjon, og ikke fordi det er et dypt ønske om å følge Jesus. Dåp og omvendelse hører sammen, og et spedbarn trenger ikke omvendelse. Vi har en syndig natur, men  menneskene er ikke onde fra fødselen. Det er ikke behov for noen omvendelse før et barn begynner å slippe synden til i sitt liv. 

Det er stor forskjell på Guds og Djevelens arbeidsmetoder. Satan tvinger, men Gud leder heter det. Satan tvinger seg inn på mennesker. Dersom en ikke bevisst står i mot med Guds kraft, er vi solgt til synden. Jesus derimot leder oss varlig, trenger seg ikke på, hvisker i vår samvittighet hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og går sørgmodig sin vei dersom vi ikke lytter og handler deretter.

Da hjelper det heller ikke å legge av en eller annen synd som ikke betyr så mye. Alt som blir åpenbart må legges av. Og for at det skal åpenbares, må vi være villige til å sette alt under lupen, og hver dag ta vårt "kors" opp og følge Jesus. Dette er den synd som på et eller flere områder har eller vil ta kontroll over oss, som vi ikke må unnskylde og bagatellisere, men hver dag gå til "krig" i mot. Vi skal "Ta en hver tanke til fange under lydigheten til Jesus Kristus" står det skrevet. "Synd avler synd" står det også. Vi kan ikke legge av noe, og så kanskje degge om en synd som vi ikke vil skille oss av med. Da er det ingen hjelp i det, og det er heller ingen hjelp å få til å kjempe mot synden. Da har vi et delt hjerte slik som Ananias, som kom til apostlene med pengene som han hadde fått etter å ha solgt sin eiendom. Men han holdt noe tilbake, men sa det var alt.

23267 - MTT 3,8 | Omvendelse

Matt 3, 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen.

En omvendelse som ikke bærer frukt, er ingen sann omvendelse. "Uten helliggjørelse kan ingen se Herren" står det. Helliggjørelse betyr forandring til det bedre - vekst. Uten at det blir en forbedring i livet, er det noe som er alvorlig galt. Noen sier: Vi blir ikke bedre mennesker fordi om vi er kristne! Hva er det for slags kristenliv?

Et tre som ikke vokser, er et tre som snart kommer til å dø. En kristen som ikke er i vekst, vil også dø etter en tid. Først og fremst dreier det seg om å vinne seier over synden i våre liv, og legge alle ting i vår Fars hånd. Det er nøkkelen til all vekst og helliggjørelse, og til å få del i åndens gaver. Det er også den eneste veien til himmelen.

23270 - MTT 3,11 | Dåp

Matt 3, 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.

Å tro at dåpen, og især barnedåpen skulle medføre at en bli frelst gjennom det, og få den Hellige Ånd, det er regelrett løgn! Denne forførelsen blir spredd gjennom kirkene i dag.

"Dåpen er en god samvittighets pakt med Gud", en lydighetshandling fordi en tror og vil høre Ham til. Gud er ikke avhengig av dåpen, heller ikke vi. Det står: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror skal gå fortapt". Gjennom dåpen viser vi hvem vi vil høre til.

Det står at den som tror og blir døpt skal bli frelst, men når det gjelder fortapelsen, står det bare tro! Tro og lydighet er to sider av samme sak. Og lydighet er å holde budene, ikke synde og gå på Hans vei.

Det er også verd å merke seg at den norske og engelske oversettelsen er veldig ulike i begynnelsen av verset. Det er døperen Johannes som sier dette. Engelsk: Truly, I give baptism with water to those of you whose hearts are changed - Jeg døper med vann dem som har et forvandlet hjerte. Norsk: Jeg døper dere med vann til omvendelse.

Jeg mener den engelske oversettelsen understreker det som er dåpens anliggende, at dåpen skjer ETTER at forvandlingen har skjedd, mens den norske oversettelsen hentyder at dåpen bevirker omvendelse. Det er stor forskjell på det!

23277 - MTT 4,1 | Fristelse

Matt 4, 1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.

Det er merkelig at det var Ånden som førte Jesus ut i ødemarken, og inn i fristelsen. Det var ikke Djevelen.

Alle som vil høre Jesus til må ut i ødemarken. Jesus greide seg med 40 dager. Israelsfolket var et "ulydig og gjenstridig folk" står det, og det har visst ikke forandret seg. De var i ørkenen i 40 år. Likevel var det svært få av dem som gikk inn i ørkenen som kom inn i det lovede landet.

Grunnen til at vi må gjennom ødemarken en eller flere ganger, er at troen skal prøves, at vi skal se at vi trenger Jesus. Dersom vi klarer alt selv så utmerket, har vi ikke bruk for Jesus. Før vi ser at vi er helt avhengige av Ham hver dag, ja hver time på dagen, kommer vi heller ikke ut av ødemarken. Det er beklageligvis en tilstand svært mange bekjennende kristne er i. En "ørkenvandring" som aldri tar slutt, en vandring hvor kraften og gleden uteblir, og hvor lyset er blitt forvandlet til stummende mørke. Det er det Antikrist har å tilby sine etterfølgere, og det er ikke mye å trakte etter. Denne form for "kristendom" har erobret så og si alle kirker og bedehus, og sanne søkende sjeler blir stengt ute fordi de ser dette, og ikke kan se at det er forenelig med "det sanne lys"

23287 - MTT 4,11 | Fristelse

Matt 4,2-11 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" 4 Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn." 5 Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren 6 og sa: "Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein." 7 Men Jesus svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve." 8 Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg." 10 Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene." 11 Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Djevelen er en mester i å bruke Guds ord!  Derfor er det så mange tolkninger og bortforklaringer. Ordet er entydig og klart, dersom en er villig til å lese alt, ikke bare det som "passer". En må finne intensjonen bak ordene, nerven i det. Da vil en forstå å sette fristeren på plass når Han kommer.

Djevelen frister oss også til å prøve å gjøre under. "Under og tegn skal følge dem som tror" står det, men vi kan ikke late som vi har kraften hvis vi ikke har den, og heller ikke skal vi gjøre under og tegn for å vise oss, ikke når Djevelen frister oss til det. "En ond og utro slekt krever tegn, men tegn skal ikke gis dem".

Dersom vi har nok tro, kan vi flytte fjell. Men tro og lydighet er to sider av  samme sak, derfor er det så få "fjell" som blir flyttet. Gud må fortelle oss at dette skal skje, ikke bare at vi innbiller oss det i vår egen ånd. Og skal Han betro oss slike oppgaver, så er det ene og alene når vi elsker Ham, og det viser vi ved å holde budene. Da kan vi komme i en slik nærhet til Ham at vi er i stand til å formidle Hans kraft, ikke ellers. Men falsknere er det nok av på dette markedet. Mirakelmøter og mirakelpredikanter, som samtidig oftest er svært opptatt av hvordan de skal få tak i pengene våre.

23293 - MTT 4,17 | La hjertet vende seg fra synd

Matt 4,17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne: "Vend om, for himmelriket er nær!" (Let your hearts be turned from sin, for the kingdom of heaven is near.)

Her er også bibelverset "pyntet på" i den Norske oversettelsen. Den engelske sier at vi skal la hjertet vende seg fra synd, mens den Norske bare sier at vi skal vende om. Resultatet har blitt at vi ikke trenger å vende oss fra synd, bare be en bønn om gjenerell tilgivelse i ny og ne, uten anger og oppgjør, forandring av livet og det å vende seg bort fra synden. Det fremmer Antikrist sitt rike med harde og forherdede hjerter, ikke Guds rike med forløsning og evig liv.

23300 - MTT 4,24 | Helbredelse

Matt 4,23-24 Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket. 24 Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke (off their heads) og lamme - og han helbredet dem.

Jesus brukte veldig mye av sin tid til å helbrede mennesker. Han sier også at vi skal gjøre de samme gjerninger som Han, og større enn dem, for Han går til Faderen. Da har vi sannelig noe å strekke oss etter!

Ofte står det at ALLE ble helbredet. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at det var dem som kom til ham med et åpent sinn som fikk del i denne gaven. Vi ser også at han veksler mellom uttrykk som å tilgi synder, din tro har frelst deg og helbredelse. Det var en full restitusjon på ånd, sjel og kropp Jesus delte ut. I den engelske oversettelsen blir uttrykket "make well",  brukt om alle tre deler.

Jesus lærte folket, forkynte evangeliet og helbredet hele mennesket. Det var hans tredelte oppgave. Det skulle også være vår oppgave. Men den sanne kraft til å utføre denne tjenesten er så og si fraværende i vårt samfunn, det er bare falske kopier i funksjon, som fører mennesker inn i en forførelse som er verre enn de fleste kan tenke seg. Men Bibelen har advart i sterke ordlag om at dette skulle skje, som vi nå står midt oppe i.

23304 - MTT 5,3 | Ydmykhet

Matt 5, 3 Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.

Ingen som er store i seg selv kommer til himmelen. Især er forkynnere og prester utsatt. Det er de som bøyer seg for Gud, og lar Han være herre i alle ting i livet, som skal arve himlenes rike. Her er det snakk om enten eller, ikke ja takk, begge deler.

23307 - MTT 5,6 | Hungrer og tørster etter rettferdighet

Matt 5, 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Noen av oss lider i vårt indre på grunn av all urettferdighet, og spesielt all falskhet i forkynnelsen.  Vårt håp er at vi en gang skal mettes. Kanskje ikke her på jord, men også det er mitt håp, at vi skal se resultater her, at sannhet og rettferdighet skal ha framgang.

23308 - MTT 5,7 | Barmhjertighet

Matt 5, 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Barmhjertighet er det samme som kjærlighet til vår neste, og den kan i sin rene form ene og alene komme av at vi har kjærlighet til Gud. Kjærlighet til Gud får vi ved å gjøre Hans vilje, holde hans bud og ikke synde. Det er den gode sirkel, som vi selv må ta initiativet til. Slutte å synde - oppleve Guds hjelp og nærhet - bli glad i Gud - bli glad i vår neste - arbeide enda mer for å gjøre Hans vilje, gjøre gode gjerninger mot vår neste og holde budene. Dette er den gode sirkel, som fører til "en fred som overgår all forstand". Dette er den smale vei, dette er den eneste vei til frelse. Dette er den eneste vei til Himmelen.

23309 - MTT 5,8 | Rene av hjertet

Matt 5, 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Uten av vi legger av synden, kan vi heller ikke bli rene, og uten det skal vi heller ikke komme til Gud. Jesus forteller oss at dersom det var det som skulle til, var det bedre at vi ofret et av våre lemmer, enn at vår sjel skulle havne i helvete. Så drastisk er det.

Det er helt forkastelig at forkynnelsen nesten utelukkende går ut på at vi er og blir syndere, både før og etter vi har tatt i mot Jesus, og slik skal det være! Sannheten vil bli meget ubarmhjertig mot alle som forkynner dette forkastelige og usanne budskapet, og stenger veien for sanne søkende mennesker!

23311 - MTT 5,10 | Forfølgelse og rettferdighet

Matt 5, 10  Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

Det er en nær sammenheng mellom det å leve rett (rettferdighet) og det å bli forfulgt. Det å gjøre det rette blir ikke tolerert, mens det å gjøre gale ting blir svært så godt tolerert! Rettferdige mennesker kaller på den dårlige samvittigheten hos andre, og det utløser forfølgelse.

23313 - MTT 5,12 | Forfølgelse

Matt 5, 11 - 12 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Den engelske oversettelsen sier at vi skal være glade når mennesker gir oss et dårlig rykte, når de er grusomme mot oss og finner på all slags onde ting om oss på falskt grunnlag, på grunn av Jesus.

Vi skal glede oss når vi blir funnet verdige til å lide for Jesus, når vi blir hånet og spottet. Slik spott kommer først og fremst fra dem som mener å ha funnet sannheten, og føler seg truet når sannheten om dem selv eller Gud blir for nærgående.

Denne type forfølgelse blir veldig lett utløst blant bekjennende kristne, især de som har en tjeneste som de mener er for Gud. De skal på død og liv forsvare det de står for, og ikke la Gud selv forsvare dem. Det viser hvor svakt de står.

Da Jesus ble møtt med anklager en gang, svarte Han dem ikke med et ord. Han hadde ikke behov for å rettferdiggjøre seg selv.

Når vi opplever slik forfølgelse, skal vi heller ikke forsvare oss dersom det ikke tjener Guds sak, men glede oss over at vi kan dele litt av skjebnen til profetene og til Jesus.

23314 - MTT 5,13 | Jordens salt

Matt 5, 13 Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Det står at saltet kan miste sin kraft. Da duger det ikke til noe, men bare til å tråkkes ned.

Det må bety at dersom vi lar denne verden bli vår Gud etter å ha lært sannheten å kjenne, så er det ingen vei tilbake til kraften. Dette er synd mot den Hellige Ånd.

Dette skjer ikke dersom vi faller i synd og ærlig ber om tilgivelse og vender oss fra det. Men det skjer dessverre alle som ikke helhjertet vender seg fra sin synd, men har "svin på skogen" som de ikke under noen omstendighet vil være av med.

Det betyr nok at vi i våre menigheter har et flertall som har havnet i denne situasjon, på grunn av at forkynnelsen omkring synd og nåde har vært feil og villedende.

23317 - MTT 5,16 | Gode gjerninger

Matt 5,14-16 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. 16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Dersom noen i dag hadde skrevet en bok med disse ordene, og prøvd å få den trykket på et anerkjent Luthersk forlag, ville fått avslag - garantert!

Det er ikke stuerent i dag at vi skal gjøre gode gjerninger. Vi skal heller klage over hvor syndige vi er, og til stadighet be om tilgivelse for dette. Men sannheten er at vi skal legge av synden, og gjøre gode gjerninger i stedet. Det vil menneskene legge merke til, og noen vil kanskje tenke at slik vil vi også vi ha det.

Men i dag skjer helst det motsatte, som det står "På grunn av dere spottes Guds navn blant hedningene". På grunn av de kristnes livsførsel, er det få som får lyst til å bli kristne, og med god grunn.

En skal lete lenge og vel blant de etablerte kristne før en finner gode lysende eksempler, især hvis en går litt etter i sømmene. Utenpå kan de være prektige som bare det, men innvendig er de ofte "glupske ulver".  Blide utenpå og sure inni!

23319 - MTT 5,18 | Oppfylle loven

Matt 5,17-18 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå - før alt er skjedd.

Ingen skal få lov å ta bort Bibelens ord, det har Jesus lovt oss. Men menneskene, selv i vårt land som kalles et kristent land, kan velge å se bort fra og ikke tro på Bibelen. Det er et valg den enkelte har, og vi kan og skal ikke tre noe ned over hodet på noen.

I dag ser vi at også de som burde gå foran og vise vei, ikke gjør det. Den forkynnelsen som har vært rådende de siste tiår har fjernet oss så langt fra den Bibelske sannheten at det er skremmende. Det minner sterkt om eventyret om "Keiserens nye klær". Det har navn av å være noe helt annet enn det i virkeligheten er.

Nei, la oss få Bibelens sannet på dagsorden igjen. Hvis det på nytt fikk gripe om seg i vårt land, ville vi som enkeltmennesker få oppleve et liv i frihet og beskyttelse. Det samme ville vår nasjon - og terrorister ville ikke tillates å nå sine mål. Men så lenge det vedtas gudsfientlige lover her i landet, og lederne både i politikk og kirke leder oss i fullstendig gal retning, går vi usikre tider i møte, sammen med store deler av vår klode. Må Gud forbarme seg over oss og gi oss en ny sjanse til omvendelse!

23321 - MTT 5,20 | Oppheve budene

Matt 5, 19 - 20 Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

Den som opphever budene og lærer andre det samme, han skal være blant de minste i himmelriket, ja han kommer ikke inn i himmelriket. Et annet bibelord sier om dem som lærer feil at det "var bedre at det var hengt en kvernstein om hans hals, og at han var senket på havets dyp". Det er et stort ansvar å forkynne. Dersom ikke forkynnelsen er båret fram av den Hellige ånd, og med myndighet og kraft, er det ikke av Gud, og "kvernsteinen" ligger på lur.

Jeg er redd de fleste forkynnere i dag faller i denne grøften. Hvis ikke, hadde det sett helt annerledes ut i vårt land.

23325 - MTT 5,24 | Offer

Matt 5, 23 - 24 Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, 24 så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!

All kontakt med Gud blir stengt dersom vi har noe uoppgjort, enten med Gud eller mennesker. Ja dette verset viser også at vi skal gjøre vårt til å gjenopprette et forhold til og med når det er vår bror som har noe i mot oss, kanskje uten grunn!

Dersom kontakten med Gud er borte, må vi be Gud vise oss om vi har gjort noe galt, og be Gud og eller mennesker om tilgivelse. Dersom vi ikke lever slik, vil ikke Gud velsigne vårt offer, eller vårt liv.

23333 - MTT 5,32 | Ekteskap og hor

Matt 5, 27 - 32 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete. 31 Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. 5,32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Det er minst like riktig her å oversette med at "Du skal ikke drive hor". Den engelske oversettelsen sier: "Du skal ikke ha kontakt med en annen manns kone." Underforstått dreier det seg om kontakt av seksuell art. Jesus viser oss hvor grensen går hen når det gjelder hor. Vi kan ikke tillate noen form for seksuell aktivitet utenom ekteskapet, heller ikke at vi forlyster oss med film, bilder eller andre mennesker i våre tanker. Onani kan heller aldri velsignes. Det er helt feil at menneskene må ha et seksualliv for å leve fullverdig. Det går utmerket godt an å leve uten det, ja det går helt sikkert bedre, dersom det er knyttet til synd.

"Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få ALT det andre i tillegg", Den rette kontakten med Ham er så rik, at alt dette blir småtteri i forhold. Dersom Jesus virkelig bor i vårt hjerte, er det absurd at vi skal sette dette forholdet på spill for kortvarig syndig nytelses skyld.

Det er ikke for ingen ting at Jesus snakker om å rive ut øye og hugge av hender i sammenheng med seksuelle synder. Seksuelle synder er blant de vanligste syndene, ikke minst i vår tid. Det nytter ikke å leve et ekte kristenliv og samtidig tillate slike synder.

Men ordet handler også om ekteskapet. Utgangspunktet var nok at vi kun skulle ha en sjanse til ekteskap. Men vi kan komme i den situasjonen at vi blir nødt til å velge mellom ektefellen og Gud. Da er Bibelen klar, selv om det fører til skilsmisse. Om det er mulighet for en skilt å gifte seg igjen, er mer tvilsomt. En ting er å skille seg (eller bli skilt fra), en helt annen ting er å gifte seg på nytt. Det nytter heller ikke å omgå dette ordet med å leve i samboerskap. Mark 10,11 Han sa til dem: "Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første". I Markus er det presisert at det er det å skille seg og å gifte seg igjen som ikke er tillatt. Det samme sies i Matt 19,9. Det kan virke tungt å forholde seg til, men Gud kan aldri velsigne et forhold som er i strid med Hans ord.

Det som imidlertid er helt klart, er at ingen eller ingenting (heller ikke ektefellen) må få komme imellom oss og Gud. Dersom det er slik at vår ektefelle er blitt et medium for å hindre Guds vilje i vårt liv, og det ikke synes mulig å få endret på dette, er vi nødt til å velge Guds vei framfor ekteskapet. Dette er et overordnet prinsipp i Bibelen, uansett tolkningen av enkeltvers i skriften. Dette støttes også i Luk 14, 26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, HUSTRU og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel.

Paulus gir oss det rådet at vi bør leve alene, for den som lever alene vil få bedre anledning til å bruke sin tid og krefter for Gud. Lever vi rett med Jesus, er det en glede så langt større enn den som et ekteskap kan gi. Da blir det jordiske behovet for en kvinne eller mann av mindre betydning. I stedet får vi felleskap med himmelens og jordens skaper.

Ideelt sett burde ikke skilsmisse være et tema blant kristne. Men i og med at de harde hjerter regjerer også blant bekjennende kristne, er problematikken høyaktuell også her.

Uansett er dette et vanskelig spørsmål, og skilsmisse skal på ingen måte være noen lettvindt løsning på et vanskelig problem. Men: "Til frihet har Kristus frigjort dere. Stå derfor fast, og la dere ikke på nytt tvinge inn under trelldoms åk" sier Paulus.

Jeg ser ikke bort fra at denne problematikken er mye mer aktuell enn vi aner. Djevelen vet å sette inn støtet der vi er svakest. Kan han finne bibelord som kan se ut til å støtte hans vilje, utnytter han dette for alt hva det er verd.

23349 - MTT 5,48 | Fullkommenhet

Matt 5, 39 - 42, 44 - 46 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. 42 Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 5, 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

Her har vi virkelig noe å lære. Strekke oss langt for å etterkomme andres ønsker, ja lengre enn de forlanger. Samtidig kan det skje at mennesker med psykopatiske trekk kommer til å utnytte oss. Det skal vi være på vakt mot. Hvis vi strekker oss så langt som Jesus her sier, vil det kanskje skje noe med menneskene vi møter. Dersom vi elsker bare dem som elsker oss igjen, har vi ingen lønn. Vi skal også elske dem som forfølger oss, våre fiender. Det er harde bud!

Dersom Jesus visste at det var umulig å bli fullkommen, ville han ikke sagt at vi skal være fullkomne. Forkynnelsen i dag vrenger på dette og sier: "Vi skal være fullkomne i Kristus". Dette er slik Djevelen leser Bibelen for oss.

Vi skal være fullkomne, ikke synde, holde budene, elske Gud og våre medmennesker, gjøre gode gjerninger, men ikke foran øynene på folk for å bli sett. Dette kan ikke skje uten at Guds kraft er med oss. Når vi kommer i denne tilstand, da først vil Gud gi oss den Hellige Ånds kraft så det monner og velsigne oss med overnaturlige nådegaver.

23353 - MTT 6,4 | Gode gjerninger

Matt 6, 1 - 4 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 3 Når du gir en gave, la da ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, 4 men gi din gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Det blir ingen velsignelse av å gi gaver eller gi mennesker oppmerksomhet for å få ære av dem. Gaver skal ikke gis for å få ære igjen. Vi skal gjøre gode gjerninger, uten det er det en død tro. Gode gjerninger viser at vi er i troen. Men det er de gjerninger som kommer innenfra fra et rent og godt hjerte, ikke gjerninger for å sole seg i eller for å sanke velvilje for seg selv. 

Det står om lønn her, og det er ikke bare i form av evigheten, men også velsignelse her i livet. Fred, glede, seier - men også timelige gaver. For vår far vet hva vi trenger. Og han ønsker å gi, og det i overmål. "Den som har, skal få, men den som ikke har, skal miste selv det han har." Dette livet går ut på følgende: Å forholde seg rett til Gud og mennesker. Gjør vi det, vil vi ikke mangle noe verken for det evige liv eller det jordiske.  

"Å fornekte alle ting, villig til å ofre hva det skulle være når Guds ord krever det, men bruke og benytte verden og vandre uten anstøt i alle ting - det er den rette smale vei." (Hans Nielsen Hauge)

23357 - MTT 6,8 | Bønn

Matt 6,5-8 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 6 Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.

Det er ikke gjennom mange ord vi blir bønnhørt. Det er når bønnen kommer fra et rent og renset hjerte. Et hjerte som er i daglig kamp mot synden, og som mer og mer vinner seier over synden.

Ord, ord, ord! Det er ord over alt, og det meste er unyttig. Heller ikke i bønnen har ordene noen virkning, det er hva som bor i hjertet som påvirker himmelrikets krefter.

Mange tror at hvis det bare er mange nok som ber, så vil Gud høre. Sannheten er at det holder at en ber, men at denne personen ikke er en synder! Er det flere som ber, som også "hver dag tar sitt kors opp og følger Jesus", er det enda bedre. Om mange ber sammen, er det til ingen nytte dersom det ikke er en i forsamlingen som har lagt av synden og lever for Gud!

23362 - MTT 6,13 | Led oss ikke inn i fristelse

Matt 6,9-13 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. 10 La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød. 12 Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde (And let us not be put to the test, but keep us safe from the Evil One.) . For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

Den engelske oversettelsen sier at vi skal be om å bli bevart fra DEN ONDE, altså Djevelen. Det er rett på sak hva det dreier seg om.

Vi ser også at siste delen av fadervår ikke er med i den engelske oversettelsen. "For riket er ditt, makten og æren i evighet. Amen" er utelatt. Hva betyr det? Er det noe mennesker har funnet på?

Hvis vi oversetter fadervår etter den engelske bibelen, vil det lyde omtrent slik:

"Vår far i himmelen, la ditt navn bli holdt hellig. La ditt kongedømme komme. La din vilje skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss denne dagen brød for våre behov. Og fri oss fra vår skyld, slik også vi har tilgitt dem som skylder oss noe. Og la oss ikke bli fristet, men bevar oss i trygghet fra den Onde."

Selv om det ikke er stor forskjell fra slik vi kjenner fadervår, så er den noen viktige nyanser, samt at endingen som kanskje er lagt til av mennesker er utelatt. På grunn av at fadervår er blitt så "slitt", er det fare for at det også kan bli bare noe vi lirer av oss, og har vanskelig for å legge vår sjel i. Hvis vi i stedet bruker denne oversettelsen, kan det være med å blåse nytt liv i fadervår, og at vi i større grad kan la ordene bli våre egne.

Jeg vil spesielt legge vekt på forskjellen på "Led oss ikke inn i fristelse", og "La oss ikke bli fristet". Jeg har hatt store problemer med fadervår på grunn av denne setningen. Er det virkelig slik at Gud har for vane å lede oss inn i fristelse? Den engelske oversettelsen klarlegger dette problemet, og synes mye mer riktig. Vi skal be om å bli bevart fra å bli fristet. I tillegg ligger det nok også i setningen av vi skal be om å vinne seier når vi blir fristet. For ingen kommer utenom å bli fristet. Det er sagt at vi ikke kan hindre fuglene å fly over vårt hode, men vi kan hindre dem i å bygge reir i håret vårt.

Jak 1,13 Ingen som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. - Dette ordet stadfester at den Norske oversettelsen er misvisende. De norske oversettelsene pakker av og til inn budskapet, slik at det ikke får slik en skarp virkning. I en del tilfelle fører dette til og med at budskapet får motsatt virkning! Det er alvorlig.

23364 - MTT 6,15 | Tilgivelse

Matt 6, 14 - 15 For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. 15 Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.

Dersom vi ikke tilgir, får vi ikke tilgivelse. Hvem har ikke hatt behov for tilgivelse? "Alle har syndet og står uten ære hos Gud" står det.

Joh 20,23 Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» (Any to whom you give forgiveness, will be made free from their sins; and any from whom you keep back forgiveness, will still be in their sins.) Hvis vi leser den engelske oversettelsen, er dette et oppsiktsvekkende ord: Hvis vi tilgir noen, vil de bli frigjort fra sin synd, og holder vi tilbake tilgivelsen, vil de fortsatt bli i sine synder! Men vi blir også i vår synd, om vi ikke har et tilgivende sinn. Det kalles bitterhet.

Bitterhet er definert som mangel på vilje til å tilgi. Da får vi heller ikke tilgivelse fra Gud. Uten Guds tilgivelse er vi fortapt. Det går ikke an for en sann kristen å ha bitterhet i sitt hjerte. Da vil også Guds tilgivelse være stengt for oss. Da er også Guds rike stengt for oss!

Vi må ha et tilgivende sinn. Vi kan ikke vente med å tilgi til vi blir bedt om å tilgi. Blir det gjort noe vondt mot oss, må vi tilgi slik Jesus gjorde da Han ble hengt på korset: "Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør".

23373 - MTT 6,24 | Gud og mammon

Matt 6, 19 - 24Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 22 Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst. 23 Men er ditt øye sykt, blir hele legemet mørkt. Om nå lyset i deg er mørke, hvor dypt blir da ikke mørket! 6, 24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Det er ikke galt å eie noe i denne verden. Men dersom det vi eier eller mennesker vi er glad i betyr mer for oss enn livet i Gud, da er det en avgud, og kan ikke forenes med et rett kristenliv. Dersom vi ikke går veien om det første budet, og er villig til å forsake alt i denne verden, kan vi ikke ha livet i Gud. Den rike unge mannen strandet på dette avgjørende spørsmålet, og veldig mange gjør det i dag. De fleste av oss er rike sett i global sammenheng, og for oss er det like vanskelig å komme til himmelen som for en kamel å gå gjennom et nåløye. Det er jo umulig, men for Gud er alt mulig. Det må altså et under til!

Vår skatt må være hos Gud.  Dersom vår skatt ligger i det jordiske, vil det stenge for alt liv i Gud, og Gud vil heller ikke velsigne oss med det vi trenger, og med overflod. Hvis han ser at Hans gaver vil stenge mellom oss og Gud, vil han heller ikke kunne gi oss det Han ønsker, han vil ikke velsigne oss vekk fra seg! Det er verd å merke seg den engelske oversettelsen som bruker velstand (wealth) i stedet for mammon. Det utvider perspektivet på hva dette dreier seg om.

Skatten i Gud er så overveldende stor og god, at ingen ting i denne verden kan komme opp mot den.  Fred i hjertet, "den nye vin", "ikke den fred som verden gir" (f. eks. alkohol). Guds fred er det aller beste som fins.  For den som har smakt den, er det den aller største gave vi kan få. Da vil vi selge alt vi eier, og kjøpe denne "perlen". Ingenting kan måle seg mot dette. Men denne freden er lett å forstyrre. Ved å tillate den minste synd, eller å la andre ting kommer foran kontakten med Gud, forsvinner freden, og "sorg og møye blir vår lønn".

23382 - MTT 6,33 | Søk først Guds rike

Matt 6,25-33 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har! 31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Dette er noen av de aller beste ord i Bibelen. Tar vi vår tilflukt til Gud, gir han oss alt vi trenger, ikke det vi selv mener vi trenger, men det Han ser vi trenger. Vi trenger ikke å bekymre oss for noe. Dersom vi søker Guds rike først, skal vi få ALT i tillegg!  Det er ikke noe unntak, men alt vi trenger i alle situasjoner til alle tider, uavhengig av ytre omstendigheter. Men igjen; det er en betingelse for at vi skal få alt i tillegg, og det er at vi søker Guds rike først, lar Hans vilje dominere og regjere vårt liv. Da først vil vi oppleve at løftet går i oppfyllelse!

Og skulle vi enn miste vårt liv, så er heller ikke det noe stort tap, for vi har en langt bedre tilværelse i vente, dersom vi lever i dette.

Rammer ulykker, sykdom og plager helt tilfeldig?  Nei,  Gud straffer eller velsigner alt etter som vi har fortjent. Guds velsignelse kommer ikke ved at en prest lyser velsignelse over noen, men ved å leve rett. Og Guds straff har som mål at vi skal søke Ham og bli i Ham, og bli bedre mennesker. Også straff står det en kjærlig Gud bak. Våre hodehår har Han telt, ingen ting i vårt liv går Ham forbi.

Derfor hjelper ikke all verdens trafikksikkerhetstiltak, helse, miljø og sikkerhets planer, o.s.v. Dersom menneskene oppnår å hindre at vonde ting skjer, vil bare Gud bruke andre metoder som straff.  Psykiske og fysiske plager, stress, depresjon, vold, rusmidler, terrorisme, katastrofer etc. Dersom det forskes ut nye metoder for å bekjempe dette, vil Gud bare finne andre veier å nå menneskene med sin straff for synd. Den eneste måten å unngå dette på, er å bøye seg for Gud, ta sitt kors opp hver dag og følge Ham på den smale vei. Da vil velsignelsen komme over den enkelte, og over det folk som gjør dette.

Gud tillater at land blir rammet av ulykker, terrorisme etc. Det er en Guds straff mot synd og ugudelighet. Da hjelper det ikke "å gripe til sverd", for den skal også "falle for sverd". Det eneste som hjelper, er å bekjenne synd og be Gud om nåde. Da kan Han, og bare Han hindre ulykker og katastrofer, og terrorister i å nå deres mål.

Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok: Det fins ingen ting vi trenger som vi ikke vil få, dersom vi i alle forhold søker Gud først, går om det første budet, ikke har noen avguder som vi ikke vil bli av med, men lar Gud få første plassen. Om Han tar fra oss alt slik som Job opplevde, så vil han gi oss enda mer som velsignelse tilbake, både himmelsk og jordisk velsignelse.

23383 - MTT 6,34 | Bekymringer

Matt 6, 34 Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage (Take the trouble of the day as it comes).

Noen har for vane å bekymre seg for alle ting. Men det viser seg at bare en liten del av bekymringene slår til!

En god leveregel kan være: "Se på bekymringene som en bagatell, inntil det motsatte er bevist". Det som da står igjen som er virkelige problemer, skal vi også få kaste på Ham, "for Han har omsorg for oss".

Den engelske oversettelsen viser enda sterkere at vi skal ha et avslappet forhold til både tenkte og virkelige problemer: "Ta dagens problemer etter hvert som de kommer". Det kan vi med trygghet gjøre når vi vet at vi har en far som har all makt i himmel og på jord. Men også her må alt være underlagt Ham i vårt liv for at denne tryggheten skal bli en realitet.

23388 - MTT 7,5 | Dømme, bedømme

Matt 7, 1 - 5 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. 3 Hvorfor ser du flisen (grain of dust) i din brors øye, men bjelken (bit of wood) i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

Dette ordet bruker Djevelen flittig - vi skal ikke dømme. På den måten får menighetsledere og prester ture fram akkurat som de vil, for menigheten har ingen rett til å dømme dem. Paulus sier noe om at det er dem som er innenfor vi skal dømme. Vi har både rett og plikt til å bedømme hva som skjer, prøve åndene, finne ut hva som er av Gud og ikke. Hvis ikke blir vi bedradd! Og det er akkurat det som skjer i dag. Vi blir pålagt å ikke bedømme falskhet og bedrag, og dermed har de fritt leide.

Det ordet mener er at vi ikke skal dømme i ond hensikt, at vi vil mennesker vondt, at vi vil hevde oss selv på bekostning av andre o.s.v. Vi skal ikke ha et dømmende sinn, for som vi dømmer andre, vil vi selv bli dømt. Men vi skal også se realistisk på våre medmennesker og det som skjer i menighetene, og gjøre våre vurderinger ut fra det.

Vi blir også konfrontert med at vi ikke skal prøve å dra flisen ut av vår brors øye, fordi vi kan ha en bjelke i vårt eget. Så lar vi likegodt være med det. Men Jesus sier: Dra først bjelken ut av ditt eget øye, SÅ kan du dra flisen ut av din brors øye. Det betyr nettopp at vi skal være med å rense opp hos andre, men at vi først må feie for egen dør!  Først må vi selv leve et liv i Ånden, så kan vi brukes til å påpeke synd hos andre.

Det er også viktig å merke seg at Gud bruker samme mål for å øse opp for oss av velsignelser og goder, som vi selv bruker overfor andre. Er vi rause, vil Gud være raus tilbake. Er vi gjerrige og smålige, vil Gud være smålig mot oss.

Den engelske oversettelsen bruker ordene støvkorn og flis for henholdsvis flis og bjelke som den norske oversettelsen bruker. Dette gir et riktigere og mer forståelig bilde av hva det dreier seg om. Alle vet hva det er å få en flis i øyet, og å ha et støvkorn i øyet, og hva som er forskjellen.

23389 - MTT 7,6 | Perler for svin

Matt 7, 6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin; de vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.

Det fins mange mennesker som vi ikke kan dele våre innerste tanker med, som vi ikke kan fortelle sannheten til. De vil ikke forstå, men angrep er det beste forsvar, så derfor vil de i stedet vende seg mot oss og prøve rive oss og troen vår i stykker. Det står om Jesus at han ikke gav Fariseerne noen tillit, fordi Han visste hvem de var. På samme måte kan vi bedømme menneskehjertene, og velge ut hvem vi kan betro våre innerste sannheter til.

23391 - MTT 7,8 | Be så skal dere få

Matt 7, 7 - 8 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

Dette er trøsten om noe synes vanskelig. Dersom vi utrettelig ber, leter og banker på, så skal vi finne.

Mange av oss har vært på leting i lang tid, og den som leter skal finne den kostelige perlen. Når vi har funnet den, kan vi også regne med at det skal bli lukket opp til en stadig rikere velsignelse fra Gud. Det står ikke på Ham, men på om vi vil følge etter der Han lukker opp, og ikke gå der Han stenger. Det hjelper ikke å bare påpeke hva som er feil i tro og forkynnelse, dersom vi ikke selv går inn og lever i det! Først da vil det bli som det står, at "de vil se de gode gjerninger vi gjør, og prise vår far i Himmelen". I motsatt fall blir det som det også står: "For deres skyld spottes Guds navn blant hedningene".

Men det er en forunderlig regel i Guds rike: Vi må selv ta initiativet, og vise pågangsmot og utholdenhet for å få kontakt og hjelp fra Gud. Det står flere bibelord som bekrefter dette. Jakob sloss med en engel hele natten, og ville ikke slippe ham før engelen velsignet ham.

23394 - MTT 7,11 | Gode gaver

Matt 7, 9 - 11 Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.

Vi har en kjærlig far som vet hva vi trenger, og mer enn våre jordiske fedre vil gi oss dette i rikt mål. Men det er ikke sikkert at vi får det vi selv ønsker, men det Han ser at vi trenger. Men for at det skal være slik, må vi være lydige barn som elsker vår far og holder Hans bud.

Dersom våre små barn ber om å få brødkniven, vet vi at det ikke vil gagne dem. På samme måte ser Gud noe vi ikke ser, og nekter oss ting vi ønsker oss fordi Han ser at det ikke vil gagne oss. I ettertid kan vi ofte se Guds godhet og takke Ham for at han ikke lot oss få "brødkniven".

Alle løfter i Bibelen har en forutsetning eller betingelse for at de skal fungere. Er ikke betingelsen til stede, enten det står skrevet eller ikke, så er ikke løftene virksomme heller. Fungerer ikke løftene i våre liv, må vi ransake oss selv om vi har synd i vårt liv og ikke aktivt bekjemper alt som vil stenge mellom oss og Gud. Det er forutsetningen for at noe løfte skal fungere.

Vi er mestere i å forklare og bortforklare synd. Det trenger ikke være store synder, i hvert fall ikke i verdens øyne, men små "ubetydelige" synder. Den verste av dem alle, og også vanskeligste, er å ikke slippe Gud til som Herre i alle ting. At vi overhører Hans stille formaning i vårt indre, og vil bestemme selv. Da er det over og ut med velsignelsen.

Det kan også hende at Gud trekker sitt nærvær tilbake selv om det ikke er synd i veien. Jesus opplevde det da Han hang på korset. Han hadde utført sin fars vilje til punkt og prikke, og gjort alt Han var pålagt. Likevel roper Han ut: "Min far, hvorfor har du forlatt meg?" Akkurat når Han trengte det best, og fortjente det mest, trakk Gud sitt nærvær tilbake.

Det samme kan vi oppleve. Når vi synes vi har gjort det rette, og bedt Gud ransake oss om det er synd som stenger, og gjort opp det vi evt. blir minnet på, får vi likevel ikke Guds nærvær og fred. Det kan være tungt, og vanskelig å forstå.

Dette er en prøvelse vi må gjennom, og Jesus skulle også prøves i alt. Derfor er det ikke sikkert at vi får de følbare resultatene av å gjøre det rette umiddelbart. Det er en såtid og en høstetid her som i alt annet i Guds rike. Gud vil prøve oss om vi holder fast uansett om vi føler Hans nærvær eller ikke. Men på sikt vil ikke resultatet av å gjøre det rette utebli, også følelsesmessig.

Glede og fred skal følge den som gjør det rette, og fortsetter med det. Glede og fred er livskvalitet på høyeste plan, og det kan kun erfares i våre følelser. Derfor må det også være Guds mening at vi også skal føle Hans nærvær, ikke bare tilegne oss en teoretisk trøst om Hans tilstedeværelse i vårt liv.

23397 - MTT 7,14 | Den trange port

Matt 7, 13 - 14 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen (destruction), og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal (hard) er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Det går ingen motorvei til Himmelen. De som taler om en folkekirke, hvor alle kan trives og finne seg til rette uansett hvilken innstilling de har, følger ikke Bibelen. Korset er porten. Den som "klyver over et annet sted, er en tyv og en røver". Korset er grunnlaget og begynnelsen til kristenlivet. Ingen kommer utenom denne porten hvis han vil leve sammen med Jesus.

Men etter porten starter vi en vandring på en smal vei, eller en vanskelig vei, men på denne veien går Jesus sammen med oss. Dersom vi fortsetter å fokusere på korset etter at vi har passert gjennom porten, snur vi ryggen til Jesus, for han befinner seg på veien og ikke på korset, ja Han er selve veien!  Vi har en jobb å gjøre etter at vi har passert porten, og det er helliggjørelsen, eller det å rett å slett bli et bedre menneske. Slutte å synde, gjøre gode gjerninger - ikke foran øynene på folk for å bli sett - men i det stille. Dersom det ikke settes fokus på dette, men bare på det teoretiske grunnlaget for frelsen, vil det ikke bli noen vekst eller helliggjørelse, og da skal vi ikke se Herren sier Bibelen.

Porten er trang og veien er smal, og det er få som finner den, eller oppdager den som den engelske oversettelsen sier. Den passer dårlig for det moderne menneske, for det handler om å gi fra seg kontrollen og overlate den til en annen. Den handler om en daglig kamp mot det onde, en kamp mot lystene som fører krig i lemmene våre som det står. Ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet, mot verdens herskere i dette mørket. Dette passer ikke den som er ute etter å nyte, realisere seg selv og dyrke seg selv.

Det finnes mange gode trøstens ord og løfter også på den brede vei. Men det tales ikke om grunnlaget for at dette skal virke! Det passer ikke inn på den brede vei. Der passer kun de bibelord som ikke er egnet til å uroe dem som er på full fart mot fortapelsen. Et og drikk og vær glad, det står nok en kjærlig Gud ved enden og ønsker velkommen!  Helvete har vi avskaffet sammen med en Gud som straffer. Gud er bare god og ser gjennom fingrene med mine synder og feiltrinn, vi kan jo bare be om tilgivelse, så er alt i orden! Slik lyder teksten på den brede vei.

23403 - MTT 7,20 | God og dårlig frukt

Matt 7, 15 - 20 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig (evil) frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Fruktene i et menneskes liv er kanskje det eneste virkelige kjennetegnet vi har på om det står rett eller galt til. Men det kommer seg an på øyne som ser. Fariseerne fant aldri noen god frukt hos Jesus. Fariseerne i dag finner heller ikke noen god frukt hos de sanne etterfølgere, snarere tvert i mot. Derfor, dersom ikke mennesker generelt finner god frukt hos oss, er ikke det nødvendigvis tegn på om vi hører Ham til, det er dersom vi selv lever nær Ham at vi er i stand til å bedømme gode og onde frukter.

Avsnittet begynner med at vi skal vokte oss for falske profeter. I vår tid er det all grunn til å ta dette alvorlig. Falskheten og bedraget skal bare tilta mot enden, og vi ser det både i de etablerte sammenhenger, og i nye retninger som blomstrer opp. Menneskene har behov for en åndelig dimensjon i livet, men få finner fram til sannheten. For sannheten har aldri klødd i øret, den har aldri appellert til det store flertall. Derfor er det enklere å slutte seg til en eller annen sammenheng hvor det er ånd til stede, men hvor det ikke blir avslørt hvilken ånd det er, og hvor den kommer fra.

23407 - MTT 7,24 | Falske profeter

Matt. 7,21 - 24 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 24 Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

De falske profetene finner vi først og fremst i Gudshusene. Hvordan kan vi avsløre dem dersom vi ikke skal bedømme dem, eller "prøve åndene"?  Hvor ofte har vi ikke oppdaget at de som ser aller finest ut på utsiden, er "glupske ulver" dersom det blir pirket litt på deres liv eller tro? Jeg har blitt forskrekket over dette. Det fins nesten ikke grenser for hvilke midler de kan bruke når deres grunnvoll blir rokket ved. Det viser hvem som er deres egentlige far.

Det er fruktene som avgjør. Især avsløres de om de blir presset. En sitron og en appelsin kan se like ut. Men når de blir presset, finner vi ut om saften er søt eller sur.

Det er ikke mulig å få positive resultater dersom ikke grunnlaget er rett.

Nok engang er det tale om gode gjerninger, "den som gjør min himmelske Fars vilje". Kampen mot synden, og å vinne seier i denne kampen er den viktigste gjerningen vi kan gjøre. For den baner vei for kraften til alt annet godt. Vi ser når Jesus ble fristet i ørkenen, og vant seier gjentatte ganger, da "kom engler å tjente Ham". Det skjer også for oss. Ved gjentatte seire vil vi også bli betjent av engler. Neppe synlig, men i det usynlige.

Jak 1, 12 Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

Livets krone gis til dem som har bestått sin prøve gjennom å vinne seier i fristelsene, at dette blir livsstilen. Dette står i skarp kontrast til dagens forkynnelse om at: "Jesus elsker syndere", og at "Det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg" etc. Det er her vi skal prøves, og bestå eller ikke bestå.

Det hjelper ikke å vise til mange utvortes og kanskje falske under og tegn. Dersom ikke grunnlaget, kjærligheten til Gud og mennesker er til stede, vil vi bli vist bort. Det dreier seg om å høre (eller aller helst å lese) Guds ord, og å gjøre etter det. Ikke bare ta til seg noen gode ord som "klør i øret", men ta med hele sannheten, ikke minst den som avslører og som renser. Dagens skriftlærde er mestere i å skjule de ord som ikke stemmer med deres falske liv.

Må vi alle ransake oss selv for å se om vi er på rett vei!

2 Kor 13, 5 Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

23412 - MTT 7,29 | Myndighet

Matt 7, 29 For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

De skriftlærde av i dag har heller ingen myndighet. De forkynner det som "klør i øret", det som ikke forstyrrer folk i deres vandring på den brede vei mot helvete. Den såkalte folkekirken har ingen rot i Bibelen, den hører til på den brede vei.

Vi skal også forkynne med myndighet, men det kan vi ikke gjøre uten at det rette grunnlaget er lagt. Det gjøres ikke først og fremst gjennom studier på en "presteskole", men gjennom å lese og høre Guds ord, og å gjøre etter ordet.

Først og fremst gjelder det å utkjempe en kamp på liv og død med synden. Og har vi en fiende, må vi også vite å identifisere fienden. I dag er alt tillatt, også i kirken.  Når til og med homofili kan tillates, som står beskrevet 10 ganger klarere enn både dåp og nadverd, da viser det hvor langt det er kommet. Da er det ingen grense for hva som kan tillates av synd. Da er det heller ingen fiende å kjempe mot. Da har Djevelen nådd sin djevelske plan: "If you can't beat them, join them". Kan du ikke slå dem, slå deg sammen med dem.

23416 - MTT 8,4 | Helbredelse

Matt 8, 4 Da sa Jesus til ham: "Fortell ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offer som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem."

Når det skjer "helbredelser" på møter i dag, ofte lokalisert til såkalte "trosmenigheter", så blir ofte de som er "helbredet" kalt fram for å fortelle om sin "helbredelse". Som regel er det vondt i et kne, vondt i magen, migrene, vond rygg etc. Og det er kun slike diffuse plager som blir "helbredet". 

Jesus sier at vi ikke skal lage noen blest omkring helbredelsen. Det kan ta fokus vekk fra det egentlige. Dette står stikk i strid med praksis i "trosmenighetene", hvor de som er blitt "helbredet" skal fram etterpå, og dette blir et kvalitetsstempel på virksomheten.

Nei! Gjør gode gjerninger i det skjulte, og Herren skal "lønne deg i det åpenbare".

23424 - MTT 8,12 | Innenfor eller utenfor

Matt 8, 11 - 12 Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner."

De er i ytterste fare når det gjelder himmelen, de som er overbevist om at de er på rett vei, ved at de følger den tradisjon som har utviklet seg i den menigheten de tilhører. De er ikke opptatt av om deres liv stemmer med Bibelen, men at det stemmer med deres ledere og forbilders oppfatning. Heller ikke skal det være noen form for uro eller kamp.

Jesu og apostlenes eksempel viser at der sannheten går fram, der blir det uro. Jesus sier også at: "Jeg er ikke kommet for å gi fred på jorden, men sverd". Han vil gi fred i hjertene, men den som eier denne freden vil skape uro blant dem som ikke hører Ham til. Uro, motstand og kamp passer ikke inn i menighetene. Disse menneskene vil stå i ytterste fare for å få en stor overraskelse en dag. Problemet er at det er den siste dagen, og det gis ingen anledning mer til å omvende seg!

Her står det at "arvingene til riket skal kastes utenfor". Det kan bety at Israel skal bli kastet utenfor, og det kan bety at de som en helst skulle tro skulle være innenfor, blir kastet ut. Sannsyneligheten er stor for at det gjelder begge deler.

Så vær på vakt: dersom ikke livet i Gud får konkrete resultater som manifesterer seg i ditt liv, står du i ytterste fare for å bli kastet ut. Men det er en vei tilbake for den som helhjertet ber, leter og banker på, og ikke slutter med det om ikke resultatene kommer med en gang.

23425 - MTT 8,13 | Helbredelse

Matt 8, 13 Til offiseren sa Jesus: "Gå hjem! Det skal bli som du trodde (as your faith is)." Og tjeneren ble frisk i samme stund.

Veldig ofte når Jesus helbreder, så sier han at: "det skal bli som du tror". Av og til sier han også at "din tro har frelst deg". Det er dermed ikke bare det at Jesus har evne til å helbrede og frelse, men han ser etter en kvalitet hos oss, nemlig tro!  Når vi vet at tro og lydighet er omtrent samme sak, og lydighet dreier seg om å holde budene og ikke synde, får disse ordene en spesiell betydning. Det er troen/lydigheten vår som ikke er som den skulle være, og som hindrer at helbredelser skjer i dag, både hos "helbrederen" og den som trenger helbredelse.

Frelse, tilgivelse og helse henger nøye sammen. Når mennesker kom til Jesus for å bli helbredet, sa Han ofte at "din tro har frelst deg", og så var helbredelsen et faktum!  En kan godt si at helsestatusen i en menighet er et sikkert tegn på hvordan den åndelige statusen er.

Når vi har en far i himmelen som vil oss det aller beste, så er det klart at han også vil gi oss god helse. Det ser vi også klart på Jesu virke, mye av tiden gikk med på å helbrede. Dette er tøff tale for mange som strever med sykdom, men det er Bibelens tale. Men er dette sannheten, ligger også løsningen nær: "gå bort og synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg".

Det er bare to ting Gud ønsker mer for oss enn at vi skal være friske, nemmelig at vi skal bli frelst, og bli bevart. Dersom ikke helbredelsen tjener disse hensiktene, vil vi heller ikke oppleve helbredelse.

Som foreldre vil som regel gjøre alt som står i vår makt for at våre barn skal bli friske når de er syke. Hvor mye mer vil ikke vår himmelske far at vi skal være friske, Han som "før fuglene under himmelen", og som har talt alle våre hodehår! Et ekte, sant og helhjertet fellesskap med Gud er et helbredende felleskap for kropp, sjel og ånd. I dette fellesskapet skjer det en helhetlig helbredelse i det stille, og setter opp et vern mot sykdom på ånd, sjel og legeme. I dette fellesskapet er det sunn helse i aller viedste forstand. "Å dype fred, å stille ro, Gud selv vil i mitt hjerte bo".

Men den som lever i falskhet, hykleri og åndelig bedrag, har åpnet både sin sjel og kropp for all mulig sykdom og onde åndsmakter. Også dette er frukter av livet, som vi klart kan se, men som de fleste ikke vil se. Det er lettere å forholde seg til at sykdom og ulykke rammer helt tilfeldig, og ikke som et resultat av hvordan vi lever! Men da stenges også muligheten til å gjøre noe med problemet, å få tatt ondet ved roten. Dermed går livet sin skjeve gang mot fortapelsen!

23428 - MTT 8,16 | Helbredelse

Matt 8, 16 Da det ble kveld, brakte folk til ham mange som var besatt av onde ånder. Han drev åndene ut med et ord, og helbredet alle som var syke.

Jesus sier at han er kommet for å sette fanger i frihet. Det gjelder både åndelig, sjelelig og fysisk. Og disse tingene henger nøye sammen, frelse og helbredelse skulle gå hånd i hånd. Når det ikke er slik i dag, er det nok et tegn på at situasjonen er ytterst alvorlig. I følge skriften skulle det være en naturlig ting at overnaturlige hendelser fulgte de troende.

Psykiske lidelser forekommer ikke i Bibelen, men det står mye om onde ånder, som oppfører seg på samme måte som det vi i dag kaller psykiske lidelser.

Rom 2, 9 Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.

Psykiske lidelser er et resultat av å gjøre det onde. Det får konsekvenser, især for den som samtidig vil ha med seg Gud på den veien, men ikke vil gi slipp på synden.

Når dette er sagt, må vi vel innrømme at vi alle i kortere eller lengre perioder har vært innom fysisk og eller psykisk sykdom. Men dette kunne vært unngått dersom forkynnelsen hadde vært bibelsk på dette område. Mange strever unødig fordi de ikke har fått vite sannheten, og får de vite den, blir det gjerne for "kraftig kost", fordi det stiller spørsmål ved deres Gudsforhold.

Får Jesus virke i oss som Han vil og ønsker, er Han ikke sein om å sette oss i frihet på alle områder. Det er vi som har kommet så fullstendig i utakt med Hans vilje som gjør at vi blir drassende med unødig ballast i lengre tid. Det finnes ikke et eksempel i Bibelen på at ikke Jesus helbredet den som kom helhjertet til Ham. Men i Kapernaum helbredet han bare noen få "på grunn av deres vantro". Jesus har ikke forandret seg, det er på grunn av vantro, som er mangel på lydighet og full overgivelse at helbredelsene uteblir.

23434 - MTT 8,22 | Begravelse

Matt 8, 22 Men Jesus svarte: "Følg du meg, og la de døde begrave sine døde."

Jesus viser her at den begravelsespraksisen vi har er i strid med Hans vilje. Når sjelen har forlatt oss, er bare innpakningen tilbake, og det er ingen grunn til å oppholde oss for mye ved den. Det viktigste er å følge Jesus. Når Han får være vår trøster, blir heller ikke sorgen og savnet så stort.

23452 - MTT 9,6 | Helbredelse og frelse

Matt 9, 2 - 6 Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt." 3 Noen skriftlærde sa da med seg selv: "Denne mannen spotter Gud." 4 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: "Hvorfor har dere slike onde tanker? 5 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder" - og nå sier han til den lamme: "Stå opp, ta båren og gå hjem!"

Vi ser også her at troen er tilstede før frelsen og helbredelsen. I dette tilfelle er det ikke bare den lamme som tror, men dem som hjalp ham også. I vers 5 setter Jesus likhetstegn mellom syndsforlatelse og helbredelse, og det er oppsiktsvekkende. I vers 6 forsterker Han dette, når Han sier: "Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å TILGI SYNDER - og nå sier Han til den lamme, stå opp, ta båren og gå hjem."

Denne koblingen mellom tilgivelse og helbredelse har jeg aldri hørt noen forkynne over. Det blir for voldsomt. Dette viser at tilgivelse og helse henger nøye sammen, ja er en del av samme sak!  Når en hører all klagingen over sykdommene i våre menigheter, viser det at det står like dårlig til med tilgivelsen som det gjør med helsa!

I våre menigheter blir de fleste bibelske goder, også tilgivelse tatt for gitt. Virkeligheten er en helt annen. Den som ikke går på den smale vei, tar sitt kors opp hver dag og kjemper alvorlig og innbitt mot synden, får ikke del i verken tilgivelse, frelse eller helbredelse. Det er en hard påstand, men den er sann og bibelsk.

23463 - MTT 9,17 | Ny vin, nye skinnsekker

Matt 9, 16 - 17 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold."

De "gamle skinnsekkene" er ikke mottagelig for den sprengkraft som fins i den nye vin. De tåler det ikke. Det betyr at der "den nye vin" kommer, må det skapes nye sammenslutninger for å ta vare på den. De gamle er ubrukbare.

Men det er mange som utgir seg for å ha den nye vin, men at det som regel ikke er ekte vare. Kun den Hellige Ånds rette kraft er ekte vare. Og den kommer bare der hvor mennesker er villige til å kjempe med nebb og klør mot synden. "Ennå har dere ikke gjort motstand mot synden som om det gjaldt livet" står det. Den som ikke gjør motstand som om det gjaldt livet, vil ikke motta den Hellige Ånd.

Bibelen taler også om å "bestå prøven". Den som ikke har bestått prøven, har heller ikke den Hellige Ånd. Prøven består i å vinne seier over synden, at dette blir en vane, ja at dette menneske "ikke kan synde" som det står. Først da vil den Hellige Ånd finne det rent og ryddig nok til å ta bolig i et menneske.

Det finnes ikke noen lettvindt vei, noen enklere vei en dette. Samtidig er dette den enkleste veien, for den støtten de som går på denne veien får fra Gud er helt fantastisk. Det gjelder å bygge på fjell, og ikke på sand. Det gjelder at det en bygger ikke er av høy eller halm, så det brenner opp.  Dersom vi bygger på falskt grunnlag, vil det vi bygger brenne opp. Fruktene vil mangle.

Dersom ikke forkynnelsen om å stå synden imot av all sin kraft står sentralt, blir en svært viktig del av sannheten underslått. Begynnelsen er korset og Jesu verk på Golgata, men det må ikke stoppe der! Det er bare inngangsporten til den smale vei!

Vi kommer ikke videre hvis vi bare blir stående ved porten, vi har en vei å gå. Ved porten må vi ta opp vårt eget kors, og begynne vandringen på den smale vei, den som Jesus går foran på, den som fører til Himmelen. Den kan være tung å gå, men det er der vi får hjelp til å gå, og bare der.

Dersom vi faller for fristelsen til å gå en lettere vei, er vi over på den brede vei, og der er det ingen guddommelig hjelp å få. Det verk vi prøver å bygge der, vil brenne opp, har ingen varig verdi. Teologien på denne veien henger ikke sammen. Bare de bibelord som "passer" blir tatt med. Alt som ikke "passer", blir utelatt, mens det er her nøkkelen til kunnskapen ligger. Men denne nøkkelen har de skriftlærde og fariseerne til alle tider prøvd å fjerne, og har klart det meget godt, ikke minst i vår tid.

Å kjempe mot synden er ikke populært for et menneske. Ingen blir populær på det. Derfor presenteres det en lettere vei, som forteller om tilgivelsen. Tilgivelse er viktig, men i utgangspunktet gjelder det når et menneske vender seg fra sin synd og kommer til tro. "Gå bort og synd ikke mer, så ikke noe verre skal hende deg" sier Jesus.

Den som kommer til tro, skal fortsette vandringen uten å synde. Heldigvis står det at: "Om noen synder, så har vi en som taler vår sak". Altså en advokat. Det er en god advokat, og for den som helhjertet på nytt vender seg fra det onde, vil bli frikjent. Men det er ikke noen selvfølge. Men hadde vi ikke hatt denne sikkerhetsventilen, ville det vært stengt for de fleste av oss. Men dette skal være unntaket, ikke hovedregelen.

Kampen mot synden, og seier over synden skal være hovedregelen i en kristens liv. Da blir det vekst og fremgang. Men da kommer også forfølgelsen. Men alle som lever et sant liv i Kristus skal bli forfulgt står det. Ikke rart at det er så lite forfølgelse i dag. Antikrist har okkupert kirker og bedehus, og da blir det heller ingen åndskamp eller forfølgelse.

Vi må tilbake til den opprinnelige "varen". Det dreier seg rett og slett om en annen religion enn den som er rådende i dag. På samme måte som Fariseerne på Jesu tid hadde kommet over på et helt annet spor, de trodde de tjente Gud, men kjente ikke Guds sønn da han kom.

På samme måte er det også med de menigheter vi har her i landet, og for det meste over hele verden. Vi må tilbake til det opprinnelige sporet, der liv og lære henger sammen, og hvor hele Guds ord blir forkynt og etterlevd, ikke det som "klør i øret", men det som "stikker i hjertet". Da er det mulighet for at den ekte troen kan vinne fram og skape sanne etterfølgere.

23468 - MTT 9,22 | Din tro har frelst deg

Matt 9, 22 Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: "Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg (made you well)." Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

Her ser vi igjen at Jesus kobler frelse og helbredelse i en operasjon. Han gir helse til ånd, sjel og legeme på samme tid. Hun ønsket helbredelse, men fikk både helbredelse og frelse samtidig. Og igjen ser vi at det er hennes egen tro som er avgjørende for at hun blir helbredet!  Jeg skulle gjerne visst hva Jesus så etter da Han bedømte hennes tro slik at hun kunne blir frisk!

Dette er et vanskelig tema å snakke om i dag. At frelse og helbredelse henger så nøye sammen, forteller en hel del om hvordan det står til i våre menigheter. Jeg tror knapt det er så mange syke i andre sammenhenger som i menighetene. Det vitner om at det antakelig står like dårlig til med frelsen som med kroppen.

At Jesus i tillegg er avhengig av vår (eller kanskje andres) tro for at vi skal bli helbredet, gjør ikke saken lettere. Men det forklarer også hvorfor sann og ekte helbredelse er så og si totalt fraværende i våre menigheter. Vi vet at tro og lydighet er synonymer i Bibelsk sammenheng. Lydighet mot budene, ikke synde, holde budene som det står beskrevet så mange ganger i Bibelen, men som ikke blir forkynt, nei det er direkte feil å forkynne denne avgjørende sannhet i de fleste menigheter, til tross for at knapt noen sannhet er bedre dokumentert i Bibelen!  Merkelig!  I det nye testamentet er denne sannheten dokumentert over 30 steder!  Likevel er det det ene stedet i Romerne hvor Paulus taler om "det gode jeg vil gjøre, gjør jeg ikke, og det onde jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg" som har blitt "rett lære", enda Paulus slår fast både før og etterpå at vi ikke lengre er slaver under synden, men skal være frigjort fra synden. Han refererer derfor til det ugjenfødte menneske i dette avsnittet, eller den som nylig har begynt å ta sine første skritt på troens vei. Det passer den menneskelige natur altfor godt å gjøre dette til "rett lære", for da slipper vi å kjempe mot synden. Men vi slipper også det sanne livet i Gud, og deretter evig liv, men det tales det ikke om.

23476 - MTT 9,30 | Helbredelse

Matt 9, 29 - 30 Da rørte han ved øynene deres og sa: "Det skal bli som dere tror." 30 Og straks kunne de se. Jesus sa strengt til dem: "Se til at ingen får vite dette."

Igjen er det troen hos de som blir helbredet som er avgjørende for helbredelsen. Jesu kraft og vår tro/lydighet = helbredelse.

Jesus ønsker ikke at dette skal bli forkynt videre.

I en del sammenhenger blir mennesker som er blitt "helbredet" på et møte kalt fram for å fortelle om det, for at predikanten og møtet skal få et slags kvalitetsstempel. For det første er ikke et under nødvendigvis fra Gud, for det andre er dette ofte "falske" under, litt vondt her og der, som tilfeldigvis forsvant akkurat da for en liten stund.

23492 - MTT 10,8 | Undergjerninger

Matt 10, 1, 7-8 Han kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede alle sykdommer og plager. 8 Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! 8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.

Jesus gav disiplene makt til å gjøre under. Paulus hadde samme kraft. Et sted står det at: "Disse tegn skal følge dem som tror ......."  Det viser at dette er noe som var tenkt skulle følge de kristne til enhver tid. Hvorfor gjør det ikke det? Fordi ikke sannheten blir forkynt, fordi de skriftlærde har tatt bort kunnskapens nøkkel som forteller om veien som den kristne har å gå etter at vi er kommet til tro. Den vei som passer vårt kjød svært dårlig, men som vi ikke kommer utenom dersom vi skal ha den minste mulighet til å nå himmelen, og komme i nærheten av de løfter som er beskrevet i Bibelen. Denne veien handler om å fornekte seg selv, lyster og "behov" som denne verden mener er helt nødvendige for å leve et fullverdig liv, men som livet i Gud krever at vi kontrollerer og i stor grad avviser. Skal vi komme i Guds nærhet med alt hva det innebærer, er det ingen vei utenom.

Apg 24,25 "Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt......" Akkurat som Feliks blir de fleste skremt av slik forkynnelse. Det er tvert i mot vår natur å gjøre det som er rett og være avholdende, og at dersom vi ikke gjør det, fører det til at vi blir dømt på den ytterste dag. Derfor hoppes det like godt over slike emner i forkynnelsen. Paulus gjorde ikke det, han sa det som det var, selv om det kunne skade ham selv der han satt fengslet for sin tro.

Skal forkynnelsen bære frukt, er det minst like viktig at disse emnene tas fram som det som har med frelse og tilgivelse å gjøre. Skjer ikke det, fører forkynneren sine tilhørere ut i en falsk forståelse av hva det innebærer å gå på troens vei, og både han og hans tilhørere havner i fortapelsen. Så alvorlig er det!

23504 - MTT 10,20 | Den Hellige Ånd

Matt 10, 19 - 20 Men når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere.

Dersom det er den Hellige Ånd som bor i oss, er det ikke behov for ferdig skrevne prekener. Tvert i mot er det til hinder for Ånden, ja "bokstaven slår ånden i hjel". Dersom kontakten oppad er i orden, må det som skal formidles kunne flyte fritt gjennom en direkte formidling, ikke et ferdig fasttømret opplegg på forhånd. For med Ånden er det slik at: "vi vet ikke hvor den går hen, og vi vet ikke hvor den kommer fra". Den Hellige Ånd lar seg lett forstyrre, og trenger seg ikke på, men er kraftig til stede hos den som lever rett (rettferd på nynorsk).

Det nytter ikke å skjule seg bak at en er rettferdig i Kristus, det er vi som skal leve rett. Kristus har gjort det, og vist oss hvordan. Dessuten, uten Han kan vi heller ikke klare det. Men det er en stor forførelse å si at vi er rettferdiggjort i Kristus, og så går vi fri av den grunn. Det er av oss rettferdigheten kreves, og det kan ikke skje uten at det skjer et under, som "en kamel som går gjennom et nåløye" som Jesus taler om når disiplene spør om hvem som kan bli frelst. Det må et under til.

Hvor mye vranglære det er på dette området! Hvor dypt vi har falt på avgjørende læremessige spørsmål! Å hvor stor makt Antikrist har fått, ja han er i sannhet de fleste menigheters egentlige Gud!

Måtte våre øyne åpnes når det gjelder disse livsviktige spørsmål, for det gjelder livet!

23512 - MTT 10,28 | Kamp og strid

Matt 10, 21 - 22, 26, 28 Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. 22 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst. 26 Vær ikke redde for dem! For ingen ting er gjemt uten at det skal fram, ingen ting skjult uten at det skal bli kjent. 28 Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.

Det går ikke an for en sann kristen å leve i fred og harmoni til alle kanter.  Dersom vi har Guds ånd, vil vi "trigge" ondskapens åndehær i våre medmennesker. Jesus er det beste eksemplet på det. Ofte vil dette komme fram i våre nærmeste relasjoner, og det er det vanskeligste å takle. Men vi skal ikke frykte disse, men frykte Djevelen som har stor makt, mye større enn vi har i oss selv. Var det ikke for Jesus, var vi fortapt for alltid.

Men Paulus maner til at vi skal leve i fred med alle, så langt det står til oss. Men Paulus selv er nest etter Jesus det beste eksemplet på at han valgte ufred og kamp i stedet for å skjule sannheten og gå en lettere vei.

2 Tim 3, 12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

Forfølgelse er i høyeste grad ufred, og alle sanne kristne skal bli forfulgt. I dag er det knapt noen forfølgelse i vårt land. Det viser også hvor dårlig det står til.

23514 - MTT 10,30 | Jesu omsorg

Matt 10, 29 - 31 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til jorden. 30 Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.

Som sanne kristne har vi ikke noe å frykte. Han har omsorg for oss i langt større grad enn den naturen han kler og holder i sin hånd, og langt mer enn vi noen gang kan forestille oss. Til og med har han telt alle våre hår på hodet!

Hvorfor helbreder han ikke mer? Hvorfor er det så mange sykdommer og plager, selv hos bekjennende kristne? Det er et resultat av straff for synd og villfarelse, som skulle føre til at vi søker Ham helhjertet. I det øyeblikk Han ser at vi holder oss til Ham, legger all synd bak oss og lar Han ha førsteplassen i vårt liv, nøler han ikke med å ta bort plager og sykdom.

Vi lider når våre barn lider, men vi setter begrensninger for barnet hvis vi er redde for at det vil løpe ut i gata. Når barnet er så stort at det skjønner faren med bilene, da kan vi fjerne begrensningene. Det er ikke noe vår Gud ønsker mer enn å fjerne de begrensninger som gjør at vi søker Ham helhjertet. Han ønsker at vi skal følge Ham av kjærlighet, ikke av tvang. Først da kan han gi oss all den velsignelse som han ønsker å øse ut over oss, og det er ikke småtterier!

Lidelse i Bibelsk sammenheng er ikke det samme som sykdom og plager. Sal 32, 10 Den gudløse har mange plager; men den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn. 2 Tim 4, 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste. 

Som sanne kristne må vi lide for evangeliet og Jesu skyld. Det er et privilegium. Dette er en velsignelse, og det motsatte av menneskelige plager og sykdommer. At en lider for Kristus er et tegn på at en er i sannheten.

23520 - MTT 10,36 | Fred i ufred

Matt 10, 34 - 36 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk (by those of his house) er hans fiender.

Vi står som sanne kristne i en kamp, i en krig. Det er en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Men det er gjennom mennesker denne kampen blir synliggjort. Aller mest vil det vises i de nære relasjoner.

Når Jesus sa: "Fred være med dere", så var det den indre fred han tenkte på. For den som har den indre freden, er det av mindre betydning om det er ytre ufred. Av bergprekenen ser vi også at den blir prist salig som blir løyet på, spottet og hånet. Dette skal vi akte som bare glede, at vi skal få erfare litt av den motstand som vår Herre Jesus erfarte i sitt liv. Det er en ære.

Når vi opplever dette, må vi ikke la oss friste til å ta en lettere vei, gi etter for argumenter som menneskelig sett kan synes ok, men som ikke holder mål for Gud. Vi må være villig til å forlate alt, inklusive ektefelle, barn hus penger og eiendom, dersom det virkelig er til hinder for å gå Guds vei. Men du må være sikker på at det er Gud som kaller deg til dette, ikke bare finne et alibi for å komme ut av en vanskelig situasjon! Det har ingen velsignelse.

David levde i et særs vanskelig forhold til kong Saul. Saul hadde en psykisk lidelse som ligner veldig på det som i dag kalles "Borderline syndrom" eller "Ustabile personlighetsforstyrrelser". I Bibelen kalles dette en ond ånd, og det er nok det rette navn. Selv om Saul gjentatte ganger prøvde å ta livet av David, beskyttet David Saul og var god mot Ham. Dette gjorde Saul enda mer sjalu og fylt av trang til å drepe David. Da Saul til sist ble drept, var det ikke etter Davids ønske, og han sørget tungt over sin konge. Dette sinnelag som David her legger for dagen er et godt forbilde for oss også. "Straffen hører Herren til".

23523 - MTT 10,39 | Forsaking av alt

Matt 10, 37 - 39 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd (is not good enough for me). 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det (and he who gives up his life because of me will have it given back to him)!

Jesus vil at vi skal elske våre barn, ja alle mennesker. Men dersom vi elsker barn eller ektefelle eller gods og gull mer enn Gud, da er det noe alvorlig galt, da bryter vi det første budet, som er selve inngangsporten til alt godt.

Vi må være villige til å forsake ALT i denne verden dersom det står mellom oss og Gud. Her er det ingen unntak! Dette prøver han oss også på, om vi virkelig er villig til det, eller om det bare er noe vi sier med vår munn. Hvis vi ikke består den prøven, kommer vi ikke lengre i vårt trosliv, og det evige liv står i ytterste fare.

Luk 14, 26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. -  Det ser nok ut som ektefellen står i en særstilling blant nære relasjoner i bibelsk sammenheng, men dette avsnittet viser at også ektefellen er med blant de mennesker vi må være villige til å forlate, dersom ektefellen virkelig er til hinder for å følge Guds vei. Relasjonen til Gud må komme i første rekke, og deretter mennesker, hvem det enn skal være. 

Men den bibelske beskyttelsen av ekteskapet er sterk, så dette må ikke bli en lettvindt løsning på et vanskelig problem. Dessverre er det nok oftere enn vi tror slik at åndskampen manifesterer seg via ektefellen. Da kan vi komme til et punkt hvor vi blir nødt til å velge mellom Gud eller ektefellen, og da er Bibelen klar, på tross av den beskyttelsen ekteskapet har i Bibelen.

Svært mange kristne ekteskap lider alvorlig i spenningsfeltet mellom troskap til Gud og troskap til ektefellen, og dette vet Djevelen å utnytte fullt ut. Dersom det virkelig er slik at troskap til Gud fører til skilsmisse, er det ikke utroskap eller ekteskapsbrudd å skilles, men en nødvendighet for å bevare livet og troen. Her trengs det stor visdom til å gjøre det rette!

Et overordnet prinsipp i Bibelen er følgende: Dersom noe eller noen i denne verden hindrer oss i å følge Guds vei, og det ikke er mulig å få rettet på det, må vi være villige til å skille oss fra det/dem! Dette gjelder i ALLE forhold, og er overordnet alle andre bibelord og tolkninger som kan være egnet til å trekke dette i tvil.

Å elske Gud er å holde Hans bud, å ikke synde. Å følge Jesus er å ta opp vårt kors hver dag, kjempe helhjertet mot det onde og mer og mer vinne seier over de krefter som vil trekke oss bort fra Gud.

23526 - MTT 10,42 | De små tjenester

Matt 10, 42 Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.

Det er de små ting Jesus ser etter. Ikke først og fremst det som vises for øynene på mennesker. Gode gjerninger som kanskje ikke blir lagt merke til, det er hva Jesus  ser etter. Men våre gjerninger må springe ut av ekte kjærlighet, det må ikke skje fordi vi har en "skjult agenda", at vi ønsker å oppnå noe for oss selv. Det er ikke kjærlighet i bibelsk forstand, men ganske enkelt fordekt egoisme.

Hvis vi ikke har den rette kjærligheten, den som "ikke søker sitt eget" som Paulus sier i 1. Kor 13, da er det bare en måte å få den på. Det er å være sammen med Jesus. Det kan ikke skje uten at vi har ryddet synden ut av vårt liv, eller i det minste ligger i en konstant kamp mot den. Det kan heller ikke skje dersom ikke Jesus er blitt herre i alle ting i vårt liv.

Det må ikke være forhold som vi prioriterer foran Gud, verken knyttet til mennesker eller våre lyster. Alt må inn under lupen, og alt som ikke passerer, må renses ut. Det kan være en tung vei å gå, men det er den eneste som fører fram, og det er den eneste veien der vi får guddommelig kraft.

23538 - MTT 11,12 | Storme Guds rike

Matt 11, 12 Fra døperen Johannes' dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg.

Guds rike kommer ikke til oss "rekende på ei fjøl". Det må kamp til. Av og til føles det som om vi også må kjempe mot Gud for å få det Han har lovt oss. Jakob kjempet mot en engel og ville ikke slippe ham før han velsignet ham. Dette kan virke rart på oss, men jeg tror Gud ønsker noe av samme holdningen hos oss: "jeg slipper deg ikke før du velsigner meg"!

Vi må vise en viss pågåenhet og en helhjertet søken for å få del i Guds gaver. Dette er et viktig prinsipp som vi må være klar over. Vi må ikke gi opp for tidlig om vi ikke synes vi får del i Guds nærhet, fred og gode gaver. Samtidig kan aldri vårt strev gjøre oss fortjent til Guds rike. Det er nådens gave ene og alene. Men begge deler hører med for å få det rette perspektivet.

Det er flere eksempler i Bibelen på at mennesker måtte streve for å få del i velsignelsen:

Luk 11, 5 - 10 Så sa han til dem: "Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, 6 for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. 7 Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. 8 Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger. 9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

Luk 18, 2 - 7 I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett." 4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: "Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg." 6 Og Herren sa: "Hør hva denne uhederlige dommeren sier! 7 Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?

Matt 15, 22 - 28 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: "Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd." 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: "Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss." 24 Men han svarte: "Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk." 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: "Herre, hjelp meg!" 26 Han svarte: "Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene." 27 "Det er sant, Herre," sa kvinnen, "men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres." 28 Da sa Jesus til henne: "Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil." Og datteren ble frisk i samme stund.

Det er en såtid og en høstetid. Fra vi sår vårt frø til vi kan høste går det en viss tid, og den ventetiden kan virke lang. Sår vi ugrass, vil vi også høste ugrass i sin tid. Dette er en guddommelig lov både for onde og gode mennesker.

2 Kor 9, 6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.

Gal 6, 7 - 8 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.

23545 - MTT 11,19 | Visdommen har fått rett

Matt 11, 19 Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! - Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger." (The Son of man has come feasting, and they say, See, a lover of food and wine, a friend of tax-farmers and sinners! And wisdom is judged to be right by her works.)

Det Jesus formidler her, er at den som gjør det rette, lever rett, er rettferdig, vil alltid få motstand. De som ikke vil ta imot sannheten vil alltid finne noe galt. Gjør en det ene, er det galt, og gjør en det motsatte, så er også det galt.

Siste del av verset er ikke lett å forstå hva som menes. Men den engelske oversettelsen gjør det klarere: Visdommen skal dømmes etter resultatet av arbeidet - fruktene. Det samstemmer også godt med andre bibelvers. En visdom som er rett i Guds øyne, vil også medføre gode frukter.

23551 - MTT 11,25 | Forstandige og enfoldige

Matt 11, 25 På den tid tok Jesus til orde og sa: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige (little children).

Vår klokskap er ofte det største hinder for den sanne tro. Å studere på en presteskole kan være noe av det mest diskvalifiserende m.h.t. enfoldig eller barnslig tro. Vi skal være som barn, ta imot uten forbehold. Klokskap og velstand er vår tids to største hinder for å ta mot Guds rike. Til og med gjelder det for dem som er kloke på kunnskap om bibelske ting, ja ikke minst dem. Kun når troen blir tatt i mot i enfoldighet, når kjærligheten til Jesus er drivkraften, blir bibelsk kunnskap til nytte, ja den aller største nytte og glede.

De fleste mennesker gjør seg opp sine meninger om tro og kristenliv. Men dersom meningene ikke er basert på Bibelen, og HELE Bibelens budskap, vil det alltid føre galt av sted. Det merkelige er at til og med bekjennende kristne lar sine egne oppfatninger være overordnet Bibelens budskap, dersom de ikke synes det passer inn i deres oppfatning. I et slikt system vil "enhet i ånden" være helt umulig.

Her i landet er det mulig å gå et helt år på en anerkjent Luthersk bibelskole, og ikke en eneste gang få høre om budene og viktigheten av å holde dem. Derimot er sang, dans og ren underholdning hyppige ingredienser.  Likeledes blir det invitert jevnlig til å få syndenes forlatelse ved at noen legger hendene på dem, men noen konkret bekjennelse av synder, og det å legge av synd, snakkes det ikke om.

Dette er som å legge plaster på et forurenset sår, og er egnet kun til å villede folk til å gå en lettvintere vei, at det går an å "klyve over et annet sted". Denne praksisen fører bare til forherdelse, og ikke til sant liv, ja den river ned troen og stenger menneskene ute fra det evige livet.

23555 - MTT 11,29 | Hvile for sjelen

Matt 11, 28 - 29 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.

Hvile for sjelen er det beste som fins. Den narkomane ofrer alt han har for å finne en slags hvile for sjelen. Det samme gjør den som flykter inn i alkoholen. "Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir" sier Jesus. Verden har sine metoder for å gi "fred", men det er en kortvarig og ufullstendig fred.

Bibelen taler om en fred som overgår all forstand. Den som finner den, vil si at noe bedre fins ikke! Jesus kaller dette for "den nye vin". Denne fred oppnås kun når vi tar Jesu åk på oss, eller "hver dag tar vårt kors opp og følger Ham".

Alle mennesker har en innebygd søken etter denne hvilen, men de fleste søker på feil steder. Og de som søker mot sannheten, blir oftest villedet av såkalte veiledere. "Kan en blind veilede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?" Vår tids store katastrofe er at de som tror de ser, ikke ser, og for å sitere Jesu ord til fariseerne: "Når dere har vunnet en tilhenger, gjør dere ham til en som fortjener hevete dobbelt så mye som dere selv". Det er ikke mye til veiledning! Slik blir selv de som har gode hensikter forført og fratatt det evige livet.

23572 - MTT 12,16 | Helbredelse

Matt 12, 15 - 16 Da Jesus fikk vite det, drog han derfra. Mange fulgte da med ham, og han helbredet dem alle (made them all well). 16 Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.

Jesus ønsket ikke noe blest omkring sine undergjerninger. Han ville helst operere i det stille. En menighet som bedriver "helbredelse", og bruker dette som et kvalitetsstempel, driver ikke etter Jesu vilje, og undrene som blir utført er heller ikke virkelige undere dersom en går etter i sømmene. Denne praksisen fører mennesker bare enda lengre ut i elendighet og forvillelse. Særlig gjelder dette når legemlig helbredelse blir fokus, og løsrevet fra helbredelse på sjel og ånd.

Ofte kan en også se at bønn om helbredelse blir koblet sammen med mas om penger til virksomheten. "For intet har du fått det, for intet skal du gi det" heter det i skriften.

23576 - MTT 12,20 | Er det håp?

Matt 12, 20 Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier.

Dersom ropet om hjelp er aldri så svakt, ser Jesus til hjertet og gir hjelp i rette tid dersom du helhjertet vender deg til Ham, uansett hvor elendig din tilstand er. Her står det også at han skal føre retten fram til seier. Når vi legger alle ting i Hans hånd, vil han føre vår sak både i de jordiske ting, og i de himmelske. Hva har vi da å frykte?

23586 - MTT 12,30 | For og imot

Matt 12, 30 Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer. (Whoever is not with me is against me; and he who does not take part with me in getting people together, is driving them away)

Jesus krever en aktiv deltakelse for å regnes som Hans barn. Den som ikke aktivt bekjenner at han vil høre Jesus til, han er ikke med, men i mot, ja han driver dem vekk sier den engelske oversettelsen. Det nytter ikke å være en passiv tilskuer, og tro at en kommer til himmelen ved det.

Jesus sier i lignelsen om de som fikk utdelt talenter, at han som gjemte den i jorden, og ikke brukte den aktivt for at den skulle øke i verdi, skulle kastes utenfor.

23587 - MTT 12,31 | Synd mot den Hellige Ånd

Matt 12, 31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt.

Å spotte den Hellige Ånd er å late som en er "innenfor", men ikke la Ånden få virkelig plass i livet, med den forandring det medfører - ikke minst å legge av all synd.

Jeg er redd for at dette er et mye mer utbredt problem enn vi aner i våre menigheter. Og det gjelder mennesker som er "innenfor", som kaller seg kristne og mener å ha den rette tro. Messias kom ikke slik fariseerne ventet, og dermed avviste de Ham, ja mer enn det, de drepte Ham. Jesus kommer sjelden slik som ventet, og da blir de som ikke kjenner den Hellige Ånd redde, og forsvarer seg mot den. Dette skjer hos de som har beholdt en eller flere synder i sitt liv, og vil ikke bli av med dem. Jesus gav fariseerne og de skriftlærde ingen håp, Han var meget avvisende mot dem, for Han "kjente deres hjerter".

Heller ikke i dag kan vi vente noe konstruktivt samarbeid med de som mener å ha sannheten, men som likevel står sannheten imot. Det er best å ikke bruke for mye tid og krefter på dem, for det vil neppe føre til noe godt, verken for dem eller for den som lever i sannheten. Men det er disse menneskene som er i stand til å lage de største problemene for de sanne etterfølgere. "De lunkne er de skarpeste til å drikke de helliges blod" sier Hans Nielsen Hauge. Kirkeshistorien viser at det er de bestående troende som blir de hardeste forfølgerne av sannhetens apostler.

23591 - MTT 12,35 | God og dårlig frukt

Matt 12, 33 - 35 Enten er treet godt, og da er også frukten god, eller treet er dårlig, og da er også frukten dårlig (Make the tree good, and its fruit good; or make the tree bad, and its fruit bad). Treet kjennes på frukten. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen. 35 Et godt menneske henter fram gode ting av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram onde ting av sitt onde forråd.

Bibelen gir oss bare en måte på finne ut om et menneske, en menighet eller en bevegelse er fra Ham, og det er på fruktene. Men en må ha åndelig klarsyn for å bedømme fruktene. Fariseerne så ingen god frukt hos Jesus.

I dag ser vi omtrent bare dårlig frukt. Forhåpentligvis fins det enkeltmennesker i vårt land som bærer lyset i seg. Men noen menighet eller bevegelse som er lysende eksempler fins ikke, da hadde det skapt store omveltninger. Derfor er det på tide at dette skjer, skal vi gå sammen om det?

Det er verd å merke seg at den engelske oversettelsen (og også Norsk Bibel) sier at "vi skal GJØRE treet godt og vi skal GJØRE frukten god". Det understrekter vårt ansvar. Det er ikke godt eller dårlig av seg selv, det er hva vi gjør det til, og det igjen er avhengig av hvor vi henter kraften hen!

23593 - MTT 12,37 | Dom

Matt 12, 37 Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig." (For by your words will your righteousness be seen, and by your words you will be judged.)

Et annet sted står det: Det hjertet flyter over med, taler munnen. Det er slik at vår munn røper hvem vi egentlig er! Er vi snare til å si negative ting om andre? Misbruker vi Guds navn? Banner vi? Oppmuntrer vi? Står vi opp mot urett og falskhet? Alt dette forteller våre omgivelser hvilken retning vi følger, hvem det er som er den egentlige sjefen i vårt liv.

Hvis vi kommer til den konklusjonen at det ikke står så bra til med det som kommer ut av vår munn, hva da? Er det ikke håp for oss? Det er håp for alle som aktivt går inn for å bekjempe det onde, og søke det gode. Men for å vinne seier trenger vi hjelp ovenfra. Men denne hjelpen er tilgjengelig for alle, samme hvor elendig vår tilstand er. Er vi ærlige mot oss selv og mot vår Gud, så har Han sagt: "Han skal ikke knuse et knekket siv, og han skal ikke slokke en rykende veke".

23595 - MTT 12,39 | Tegn

Matt 12, 39 Men han svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

Tegn og under er ikke nødvendigvis et tegn på at Guds ånd er til stede. Også Antikrist er i stand til å gjøre under og tegn - i hvert fall falske under og tegn som utgir seg for å være ekte.

Under og tegn som er tatt ut av sin egentlige sammenheng, er ikke fra Gud. Jesus kom for å sette fanger i frihet, på ånd, sjel og kropp. Det er også hans etterfølgeres oppgave. Men selv sier Han: "Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg". Helbredelse på kroppen har ingen verdi, dersom det ikke ledsages av et oppgjør med synden og å vende seg helhjertet til Gud. Hvis ikke vil Gud bare sørge for at noe verre vil hende.

"Kom til mirakelmøte" har vi sett at det blir annonsert. Disse menneskene forteller med all mulig tydelighet at det ikke er Jesu kraft de opererer i. Jesus ville ikke ha noen blest om sine under og tegn. De som annonserer slike møter er "en ond og utro slekt", og de lokker også til seg "en ond og utro slekt", ikke sanne søkende mennesker.

23601 - MTT 12,45 | Onde ånder

Matt 12, 43-45 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. 44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot. Den kommer dit og finner det ledig, feid og pyntet. 45 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå. Slik skal det også gå denne onde slekt." (Even so will it be with this evil generation.)

Det er ikke enkelt å stå fram med den Bibelske sannheten i dag. Dette er et av de vanskeligste punktene. Psykiske lidelser og også til dels fysiske lidelser er et resultat av onde ånders påvirkning! De fleste kan kanskje være med på at det kommer fra Djevelen, men onde ånder - nei. Men hva er forskjellen? Onde ånder er Djevelens tjenere. Hva er verst, å være påvirket av Djevelens tjenere, eller Djevelen selv?

Vi er alle under press fra Djevelen og hans åndsmakter. Står vi ikke aktivt imot, vil han få mer eller mindre plass hos oss, fra et lett trykk til besettelse og at åndskreftene tar full kontroll. Gjør vi bevisst gale ting, åpner vi opp for de onde åndene. Verst er det for den som samtidig vil være Guds barn!

23606 - MTT 12,50 | Gode gjerninger

Matt 12, 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor."

Den sanne troende strekker seg imot å gjøre Guds vilje. Det er i første rekke å holde budene og ikke synde. Det er den gode sirkel, holde budene fordi vi elsker Gud, bli elsket av Gud så vi bestreber oss enda mer på å ikke synde.

Kjærligheten til vår neste fødes av kjærlighet til Gud, som bare kan skje om vi holder budene/ikke synder. Dette kan virke umulig, og nesten all forkynnelse går ut på at dette er umulig. Men Bibelen sier det er mulig, og da er det riktig. Men initiativet er vårt. Vi må bestemme oss for å gjøre alt som står i vår makt, så vil Gud "komme oss til hjelp i vår svakhet" og så får vi den styrke vi trenger.

Om det er slik at våre nærmeste vender seg mot oss på grunn av vårt engasjement for Gud, skal vi gjøre som Jesus her: De som gjør Guds vilje, de er vår egentlige familie!

23621 - MTT 13,15 | Fete hjerter

Matt 13,15 For dette folks hjerte er blitt sløvt (become fat), tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene (for fear that they might see), ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om( become wise in their hearts and be turned again to me), så jeg får lege dem.

Den engelske oversettelsen sier at: Hjertene til dette folket har blitt fete, og at de ikke ser med øynene av redsel for at de skulle komme til å se, ikke hører med ørene og ikke blir kloke i sine hjerter og vender seg igjen til meg (Jesus), så jeg kan sette helbrede dem (på ånd, sjel og kropp).

23628 - MTT 13,22 | Rikdommens bedrag

Matt 13,22 Den som ble sådd blant tornebusker, er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. (AND THE DECEITS OF WEALTH, PUT A STOP TO THE GROWTH OF THE WORD AND GIVES NO FRUIT.)

Den engelske oversettelsen gjør det enda klarere: Velstandens bedrag stopper veksten av orden og gir ingen frukt!

Det er akkurat det vi ser i dag. Velstandens bedrag står i ytterste fare for å føre oss alle på avveie. Vi føler kanskje ikke at vi har slik bruk for Jesus lengre når vi har alt vi trenger og mere til.

Selv om det er trist når noen mister sitt arbeid, så er det faktisk slik at en nedgang i levestandarden er en mulighet for at flere får bruk for Jesus. At færre blir offer for velstandens bedrag.

Vi er akkurat nå inne i en finanskrise i verden, og også Norge blir berørt. Det er oppsiktsvekkende at vi faktisk blir bedt om å sløse mer med pengene våre for å opprettholde arbeidsplasser og vekst i økonomien. Gudsfrykt med nøysomhet passer ikke inn i finanskrisen! Det som skjer nå er en helt nødvendig korrigering av kursen for mange mennesker, at vi kan lære å skille mellom nødvendig og ikke nødvendige utgifter. At vi kan forstå at mange penger ikke gir mer ro i sjelen, tvert imot.

Gud velsigner ikke det sløseriet vi har sett i vårt land de siste årene. Han har lovt oss som ber det daglige brød, ikke overflod som sløses vekk. "Samle dere ikke skatter og aksjer på jorden, hvor rust og finanskriser tærer" (fritt oversatt).

23656 - MTT 13,50 | Den siste dag

Matt 13, 49 - 50 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige (So will it be in the end of the world: the angels will come and take out the bad from the good) 50 og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.

Det er så mange oppfatninger om himmel og helvete. Flere og flere synes å hevde at det ikke finnes noe helvete, at alle kommer til himmelen - uansett. Da er det ikke Bibelen som lengre er grunnlaget for troen, da er det egen visdom som rår, og ikke Guds visdom.

Her står det også helt klart: Englene skal skille de rettferdige fra de onde, eller skille de onde fra de gode som den engelske oversettelsen sier, og de onde skal kastes i ildovnen!

Her er det ikke spørsmål om vi påberoper oss at vi har "Jesu rettferdighet". Her er det spørsmål om vi, gjennom samvær med Jesus, selv har blitt gode, eller om ondskapen fortsatt har fått lov å styre oss. Hvor lenge vi har gått på rettferdighetens vei, eller arbeidet på det å bli et bedre menneske, er ikke avgjørende. Det viser Jesus i lignelsen om da han gir lønn til sine arbeidere. De som startet ved dagens begynnelse, får lønn som avtalt, og de som bare har arbeidet en time, får samme lønn.

23664 - MTT 13,58 | Vantro

Matt 13, 58 Og på grunn av deres vantro (no faith) var det ikke mange mektige gjerninger han gjorde der.

Vantro og ulydighet er to sider av samme sak. Igjen ser vi at tro utløser undergjerninger fra Jesus, og vantro hindrer det. Hvorfor ser vi så lite undergjerninger i dag? Jo, på grunn av vantro/ulydighet.

Jesus ble avvist, og kunne ikke gjøre de gode gjerningene han ønsket på grunn av vantro/ulydighet. Det samme gjelder over alt også i dag. Der tro og lydighet går foran, vil Jesus velsigne oss med sine undergjerninger.

23696 - MTT 14,32 | Gå på vannet

Matt 14,28-32 Da sa Peter til ham: "Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet." 29 "Kom!" sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: "Herre, frels meg!" 31 Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. "Så lite tro du har!" sa han. "Hvorfor tvilte du?" 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.

En kan lure på hvilken hensikt Jesus hadde med å komme til disiplene gående på vannet. Når Jesus gjorde under, var det for å hjelpe mennesker. Her gjør han disiplene livredde! Når disiplene oppdaget at det var Jesus som kom, ville Peter møte Ham på vannet. Hva skulle det være godt for? Ingen fikk mat, ingen ble helbredet og ingen ble hjulpet av det?

Men Jesus ønsket nok å fortelle oss i ettertid noe viktig med denne episoden. Med en gang vi mister fokus på Jesus, begynner vi også å synke. Vi synker i synd og sykdom, fortvilelse og redsel, akkurat som Peter gjorde da han fokuserte på bølgene, og ikke på Jesus.

Om det stormer aldri så mye rundt oss, og til og med naturkreftene skulle tilsi at vi skulle "synke", skal vi ikke gå under dersom vi har fokus på Jesus, og ikke på de kreftene som vil trekke oss ned. "Hvorfor tvilte du, så lite tro du har!" sa Jesus. Vi kan også spørre oss selv etter at Jesus har tatt oss opp i "båten": "Hvorfor tvilte jeg, hvorfor hadde jeg så lite tro?"  Men når det stormer som verst, er det lett å bli overveldet av uværet, og begynne å tvile på hvordan dette skal gå.

Jeg har jobbet mye alene i skogen. Noen har spurt meg om det er forsvarlig. Da har jeg svart: "Det kan ikke skje noe verre enn at jeg stryker med". Svaret kan virke uansvarlig, men for meg er det en realitet. Gud er i stand til å bevare meg fra skade og ulykke (og har også gjort det), og skulle jeg dø der ute, har jeg tro på en ennå bedre tilværelse etterpå.

Etter mine begreper er det å kjøre bil mye farligere enn skogsarbeid. Et tiendedels sekunds uoppmerksomhet skiller mellom liv og død, og vi vet ikke hva eller hvem vi møter. Mange kan være påvirket av rusmidler og medikamenter for eksempel. Englene har det travelt ute i trafikken!

Det fins ikke noe bedre enn å få hvile i vissheten om at Gud bevarer oss, både på ånd, sjel og kropp, og at Han tar oss inn i sin himmel når tiden er inne. Da trenger vi ikke bekymre oss for "bølgene". Det eneste som vi trenger å bekymre oss for, er om vi mister fokus på Jesus, og lar synden og alt annet i denne verden få makt over oss. Da har vi grunn til å være bekymret. Da har vi ikke den overordnede beskyttelsen vi trenger her i livet, og etter dette livet. Da har vi ingenting, om vi enn har "alt"!

Akkurat som disiplene blir heller ikke vi spart for uværet. Det er der for å gjøre oss sterkere i troen. Men når Jesus stiger opp i "båten", legger uværet seg. Det er den største av all lykke!

23706 - MTT 15,6 | Egne forskrifter

Matt 15, 3 Han svarte: "Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter (teaching) dere har overtatt"? Matt 15,5-6 Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet -  han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt (And you have made the word of God without effect because of your teaching).

Det er utrolig hvor stor makt feilaktig forkynnelse har i menneskers liv. Det skal så veldig mye til for å forandre på det når det først er innarbeidet. Bekjennende kristne har ofte ingen sans for Bibelens sannhet, dersom den går imot den "sannhet" de har fått forkynt, og som har festet seg i deres oppfatning av "sannheten".

På denne måten får ikke Bibelens ord den virkning det skulle ha, for menneskelige tanker og lærdommer (f. eks. kirkens bekjennelsesskrifter) får høyere autoritet enn Bibelen. Det fører til undergang.

Jeg blir stadig forskrekket over at bekjennende kristne ikke ofrer en tanke på om de kanskje ikke skulle være på den rette vei! Så lenge det står i Bibelen at Jesus døde for våre synder, skal det være nok for tid og evighet!  Hvilken forførelse! Gud gi at vi ikke må bli forført bort fra den sanne tro.

23709 - MTT 15,9 | Menneskebud

Matt 15, 8 - 9 "Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 9 De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud."

Dersom vi ikke elsker Ham av hele vårt hjerte, og ikke bare med leppene bekjenner Hans navn, da dyrker vi ham forgjeves.

Også i dag er forkynnelsen menneskebud, og ikke Guds bud og formaninger!  Forkynnelsen er blitt tilpasset de menneskelige behov og vår egen fornuft. Det som ikke passer er tatt vekk, og kun det som passer blir forkynt. Og er det noe som skal forkynnes, blir det også forvrengt til det ugjenkjennelige, som f. eks. at vi skal "være rettferdiggjort i Kristus". Det står ikke det, vi skal være rettferdige. Kristus var ikke rettferdig fordi vi skulle slippe å være det. Rettferdighet, eller på nynorsk rettferd = RETT FERD.  Det å ferdes rett, gjøre det rette, ikke synde, holde budene, leve i kjærlighet. Ikke de bud og forskrifter som mennesker har lagd, men Guds bud.

Alle budene kan sammenfattes i dette: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv". Elsker vi Gud, så gjør vi hans vilje og holder de 3 første budene, spesielt det første. Elsker vi vår neste, kan vi ikke tenke oss å bryte et av de 7 neste budene. Når vi ser på det på denne måten, forvandles et "Du skal" til noe vi gjør av kjærlighet til Gud og mennesker. Det er forskjellen på den nye og den gamle pakt.

23714 - MTT 15,14 | Blinde veiledere

Matt 15, 14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.

Når vi har fått troens øyne til å bedømme hva som er rett og gal forkynnelse, har vi rett og plikt til å gjøre oss opp en mening om hva som ganger og ikke. Mennesker i villfarelse vil alltid skape problemer for den som vil gå etter sannheten.

Da kan det komme til et punkt hvor vi ikke skal bry oss om dem, ikke bruke tid og krefter på dem som har syndet på nåden, og ikke har noen vei tilbake til sannheten. Da skal vi heller bruke tid og krefter på dem som det er håp for. De villfarne får holde på med sine aktiviteter, de vil likevel neppe komme til sannhets erkjennelse. De tror de er seende, men er totalt formørket i sitt indre. De tror de følger Bibelen, men har forvrengt og tilpasset den slik de selv ønsker. De "farer vill og leder vill".

Blant disse hører majoriteten av ledere i alle våre menigheter. De er lunkne.  Hans Nielsen Hauge sier at: "De lunkne er de skarpeste til å drikke de helliges blod". Det er først og fremst fra disse menneskene forfølgelsen kommer.

23719 - MTT 15,19 | Onde tanker og handlinger

Matt 15, 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.(For out of the heart come evil thoughts, the taking of life, broken faith between the married, unclean desires of the flesh, taking of property, false witness, bitter words)

Den engelske oversettelsen bruker uttrykket "broken faith between the married" som vel best kan oversettes med "brudt tillit mellom ektefeller" i stedet for ekteskapsbrudd. Det kan bety at det ikke er den som rent praktisk sørger for en oppløsning av ekteskapet som bryter det, men den som har forårsaket brudt tillit på en eller annen måte, som et resultat av synd og ondskap.

Denne forklaringen på "ekteskapsbrudd" passer også mye bedre inn i sammenhengen. For alt annet som blir regnet opp her er synd og onde ting som kommer fra et hjerte som ikke har bøyd seg for Gud, men lever etter sine lyster.

23728 - MTT 15,28 | Tro og helbredelse

Matt 15, 22 - 28 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: "Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd." 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: "Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss." 24 Men han svarte: "Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk." 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham (gave him worship) og sa: "Herre, hjelp meg!" 26 Han svarte: "Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene." 27 "Det er sant, Herre," sa kvinnen, "men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres."

28 Da sa Jesus til henne: "Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil." Og datteren ble frisk i samme stund.

En kan bli forskrekket over Jesu holdning her. Det virker som han nesten trakasserer denne kvinnen. Men det hele skjer fordi Han ønsker å prøve hennes tro.

Igjen ser vi at helbredelse er avhengig av at noen har stor tro. Et sted ser vi at Jesus gjorde få under på grunn av deres vanntro, eller mangel på tro. Det var på sitt hjemsted. Det må enten være den syke selv som har stor nok tro, eller noen rundt som har tro nok. Her ble denne datteren helbredet fra en ond ånd (psykisk lidelse).

Tro innbefatter også lydighet, holde budene/ikke synde. Uten denne nøkkelen vil ikke et eneste løfte i Bibelen fungere. Både frelse/tilgivelse, helbredelse av kropp og sjel, og beviselige tegn og under vil utebli dersom vi hopper over denne nøkkelen, som skriftlærde og fariseere til alle tider har forsøkt å ta bort, og har lykkes svært godt med, ikke minst i våre dager.

Vi ser også her det bibelske prinsipp som mange bibelord bekrefter, at vi må være pågående overfor Gud for å få del i Hans gode gaver. Av og til kan det virke som om Gud vender oss ryggen, særlig når vi kanskje synes vi har fortjent Hans oppmerksomhet! Freden og velsignelsen kommer ofte ikke i takt med våre forventninger. Nei, det kan ta tid. Det er en såtid, og en høstetid, og ventetiden kan være lang. Men dersom vi ikke gir opp, selv om vi ikke ser noe som tyder på liv, er det likevel en spire som har noe på gang under jorda, dersom det er sådd en god sæd.

23743 - MTT 16,4 | En ond og utro slekt

Matt 16,4 En ond og utro slekt (false generation) krever tegn, men den skal ikke få annet tegn enn Jona-tegnet." Dermed gikk han fra dem og drog bort.

Jona var tre dager i fiskens buk, et bilde på at Jesus også var tre dager i dødsriket før Han sto opp igjen.

Den som krever tegn og under, men ikke er villig til å underkaste seg Jesus i alle ting, vil ikke få oppleve virkelige under. I mange miljøer blir det lagt stor vekt på under og tegn, og bønn for syke. Men å underkaste seg Jesus i liv og lære er de ikke interessert i. Men å markedsføre "helbredelser" står likevel sentralt. Dette er "falske under og tegn", som kommer fra Djevelen selv, og fører mennesker på villspor og bort fra den sanne tro. Matt 16,6 Jesus sa da til dem: "Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne."

23745 - MTT 16,6 | Fariseernes surdeig

Matt 16, 6 Jesus sa da til dem: "Pass dere og ta dere i vare for (have nothing to do with) surdeigen til fariseerne og saddukeerne."

Når vi først blir klar over hvor sterkt fariseerne står i vårt land og våre menigheter, blir det maktpåliggende å advare mot deres forvrengte forkynnelse - surdeigen. De er blinde veiledere som fører blinde mennesker enda lenger ut i mørket. Ta deg i vare!  Pass deg!  Ikke la deg lure! Vær på vakt! Følg sannheten i ordet, ikke la deg manipulere av mennesker som ikke bærer omvendelsens frukter, og som ikke tufter sitt liv og forkynnelse på den rene skrift. Ha ingen ting med dem å gjøre sier den engelske oversettelsen.

23758 - MTT 16,19 | Himmelrikets nøkler

Matt 16, 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser (make free) på jorden, skal være løst i himmelen."

Det var Peter som fikk disse nøklene, men de gis også til alle dem som helhjertet vil følge Ham i kjærlighet. Uten den rette nøkkel kan vi ikke få åpnet for at himmelrikets krefter skal settes i positiv bevegelse.

Gjennom hele Bibelen ser vi at himmelrikets krefter er bundet så lenge vi er bundet, og binder andre på jorden. Den engelske oversettelsen sier her at det er det vi frigjør på jorden som skal være frigjort i himmelen. Nok en gang er det hva vi gjør og ikke gjør som er avgjørende, ikke bare hva Jesus gjorde. Det er helt avgjørende i Guds rike. Det er en viktig del av troen at vi ikke ser på vår manglende kraft, og setter begrensninger ut fra det, men at vi har tro til Gud at vi kan gjøre "umulige" ting ved hjelp av Hans kraft. Men det krever at vi lever et rettferdig liv, frigjort fra "syndens og dødens lov".

Gud har gjort det slik hele veien at det er vi som må ta initiativet hvis vi skal oppnå noe. Vi kan ikke vente en guddommelig inngripen dersom vi ikke selv går aktivt til verks for å lete og banke på, for da skal det lukkes opp for oss, både på jorden og i himmelen. Det er en guddommelig lov at vi ikke må gi opp. Det kan virke som Gud er sen med å svare, det kan gå både måneder, år og tiår. Men det er en såtid, og en høstetid. Er såkornet godt, jorden god og godt bearbeidet og det er godt og lagelig vær, så vil frukten komme. Ventetiden kan bli lang fra vi løser på jorden til det er løst i himmelen, men den uteblir ikke dersom vi ikke gir opp!

23762 - MTT 16,23 | Vik bak meg Satan

Matt 16, 21-23 Fra den tid begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han oppstå. 22 Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham: "Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg." 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: "Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil."

Peter gikk "i baret" flere ganger. Han så nok på seg selv om en som var i stand til å ordne opp det meste. Til og med gir han seg i kast med å irettesette Jesus! Men han ble ettertrykkelig satt på plass, og ydmyket. Og Jesus legger sannelig ikke noe mellom: "Vik bak meg Satan". Midt i sitt sterke ønske om å følge Jesus, blir Peter et Satan's redskap, og prøver å hindre Guds frelsesplan for alle generasjoner.

Men denne hendelsen, sammen med at Peter ville bygge tre hytter, og at han fornektet Jesus og bannet på at han ikke kjente Ham, gjorde Peter ydmyk nok til å kunne bli brukt senere. Dessuten hadde han ennå ikke tatt i mot Den hellige ånd.

Etter at ånden hadde kommet, ser vi en helt annen Peter. Det blir helt feil hvis vi som lever i tiden etter at Den hellige ånd er kommet, sammenligner oss med Peter i disse avsnittene. Mange forkynnere har feilaktig brukt denne sammenligningen, for å forsvare våre egne feilgrep.

Det er Peter etter pinsedag vi skal sammenligne oss med, og som skal være vår "mal". En Peter full av kraft som fører mennesker ut i frihet på ånd, sjel og kropp. I den sammenligningen kommer vi dessverre så alt for dårlig ut, ja så dårlig at det store spørsmålet er om vi i det hele tatt har forstått noe som helst hva det dreier seg om i vår tid.

23765 - MTT 16,26 | Fornekte seg selv

Matt 16, 24 - 26 Deretter sa Jesus til disiplene: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv (give up all) og ta sitt kors opp, og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld (gives up his life because of me), han skal finne det (will have it given back to him). 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?

Den som ikke er villig til å gå inn i kampen mot synden på liv og død, kan like godt finne på noe annet. Det er bedre å være kald enn lunken. Den som ikke er villig til å gi opp alt for Guds skyld, vil oppleve at himmelriket er stengt både her i livet og på den siste dag.

Job var en rik men rettferdig mann, Gud prøvde ham med å ta fra ham så og si alt. Til og med hans kone sa: "Bann Gud og dø!" Men han holdt fast, og ble mye mer velsignet med både jordiske og himmelske gaver etter denne prøvelsen. Gud prøver også oss dersom vi sier at vi er villige til å oppgi alt, for å se om det er tomme ord, eller om vi mener alvor.

I slike prøvelsens stunder er det viktigere å stå fast en noen gang før, og ikke gi etter for lysten til å sette noe her på jorden foran Gud. Vi må være villige til å miste vårt liv og alt vårt gods, og også våre menneskelige relasjoner, det er da vi virkelig skal finne det!  Det er da vi tar vare på det viktigste, vår sjel. Mister vi vår sjel, har vi ingenting verken i denne eller den kommende verden, om vi er aldri så rike på jordiske og menneskelige verdier.

23766 - MTT 16,27 | Gjerninger

Matt 16, 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort (give to every man the reward of his works).

Her ser vi igjen at vi skal lønnes etter hva VI har gjort, ikke hva Jesus har gjort!

Det er helt klart at vi er 100 % avhengige av at Jesus gjorde sin gjerning for at vi skal lykkes, men det holder ikke at Han gjorde sin del, vi må også gjøre vår del, men i Hans kraft!  Ellers er vi maktesløse.

Matt 25, 34 - 46 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." 37 Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" 40 Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg." 41 Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg." 44 Da skal de svare: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?" 45 Men han skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg." 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

På den siste dag er det våre gjerninger vi skal dømmes etter. Ikke de store og flotte kanskje, men først og fremst om vi har kjempet troens og lydighetens kamp i kjærlighet til Gud og vår neste.

23787 - MTT 17,20 | Du vantro og vrange slekt

Matt 17, 14-20 Da de nærmet seg folkemengden, kom det en mann til Jesus, falt på kne for ham 15 og sa: "Herre, forbarm deg over sønnen min. Han er månesyk (off his head) og er svært plaget, for ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet. 16 Jeg tok ham med til dine disipler, men de var ikke i stand til å helbrede ham." 17 Jesus svarte: "Du vantro og vrange slekt! (false and foolish generation) Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten hit til meg!" 18 Og Jesus talte myndig til ham, så den onde ånd fór ut. Og gutten ble frisk fra samme stund. 19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?" 20 "Fordi dere har så lite tro," svarte han. "Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

Dette er et avsnitt som setter vår oppfatning av onde ånder og sykdom på en alvorlig prøve. Det er tydelig at det dreier seg om epilepsi. Her kalles det en ond ånd. Det viser at grensen mellom fysisk og psykisk sykdom, og onde ånder er vanskelig å få øye på, ja det er antakelig ingen grense. All sykdom stammer fra Djevelen og hans åndehær. Gud påfører oss ikke sykdom, men Han tillater at vi blir syke, dersom det er nødvendig for at vi skal søke Ham, og ikke gå vår egen vei. Det må derfor være slik at sykdom stammer fra Djevelen, det er det stor enighet om. Men hvis vi begynner å kalle det onde ånder, da steiler de fleste. Men hva er verst, Djevelen eller hans tjenere? Gjør det noen forskjell?

Det neste viktige Jesus ønsker å fortelle her, er at det er vår vantro, mangel på tro eller lite tro som gjør at vi ikke kan utrette under. Ikke engang disiplene var i stand til å helbrede denne gutten. Sennepsfrøet er lite og ubetydelig, men kan vokse seg til et stort tre. Jesus sammenligner troen med dette frøet. Selv om det er lite, kan det bli til noe stort. Og har vi en tro på størrelse med dette frøet, skal det ikke være noe som ikke skal kunne skje på vår befaling - vi skal være i stand til å flytte fjell, i hvert fall i overført betydning! Ingen ting skal være umulig for oss sier Jesus.

Her har vi en alvorlig test på vår tro/lydighet. Vi må vel bare innrømme at ut fra dette, må vår tro være mindre enn sennepskornet.

"Herre gi oss tro som et sennepskorn!"

23801 - MTT 18,7 | Forførelser

Matt 18, 7 Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme, men ve det menneske som de kommer fra. (A curse is on the earth because of trouble! for it is necessary for trouble to come; but unhappy is that man through whom the trouble comes.)

Vi er inne i en tid med forførelser som har et omfang som få kan tenke seg! Forførelsene er blitt det normale, og de mest "rettroende" er blitt de mest forføreriske, for det er det vanskeligste å avsløre. Det ser ut til å være en menneskelig lov, at dersom mange nok følger forførelsen, er det nesten ikke grenser for hvor langt det går an å bevege seg bort fra utgangspunktet, og likevel tro at de er på rett vei.

Fariseerne er et godt eksempel på det. De trodde de tjente Gud, og brukte det meste av sin tid på dette. De kunne blant annet store deler av sin Bibel utenat! Likevel kjente de ikke Jesus da han kom, enda han var utsendt fra den Gud de trodde de tjente!

Samme ser vi i mange religioner, som kan ha mye positivt stoff i sin tro. Men ytterliggående (og etter deres mening rettroende) grupper går ikke av veien for å ta de grusomste virkemidler i bruk.

Den mest fatale forførelsen skjer likevel innenfor den såkalte kristne kirke. Denne forførelsen ligger så tett opp til sannheten, at den er vanskeligst å avsløre. Med sin falske tro hindres en hel verden å få del i det eneste og sanne budskap som fører til frihet på ånd, sjel og legeme, både i denne verden og den kommende!

23814 - MTT 18,20 |

Matt 18, 18-20 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. 19 Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

Hvem er det som opplever at når vi er flere samlet i bønn, så får vi alt vi ber om? Nok et eksempel på den elendige tilstand vi er i. Hva er det da som mangler?

Jo, det som mangler er også her betingelsen for at det skal fungere. Her står det at vi skal samles i Hans navn. Det er betingelsen. Og hva betyr det?

Å samles i Hans navn, betyr at vi alle er fullt og helt overgitt i Hans hånd, Han har styringen i vårt liv, Han er Herre i alle ting. Det betyr også at vi har lagt synden bak oss, og lever rett, lever i rettferdighet. Det betyr også at vi har samme tro, samme sinn, samme ånd - er ett i ånden. Det må ikke bare være et ønske, men virkelighet.

Det er vanskelig for oss å begripe at dette kan være sant. Vi skal få alt vi ber om! Men det er sant, dersom betingelsen er til stede. Fungerer det ikke slik, er det betingelsen vi må arbeid med, d.v.s. oss selv. Det er vi som må bli gode, bære god frukt, men i Hans kraft.

Må Gud hjelpe oss til at forutsetningen for at løftene i Bibelen skal begynne å virke må komme på plass. Hvis ikke blir troen til ingen nytte, og vi bedrar oss selv og andre, det mest fatale bedrag av alle.

23829 - MTT 18,35 | Tilgivelse

Matt 18, 34 - 35 Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere, inntil han hadde betalt alt han skyldte. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror."

Bitterhet er mangel på vilje til å tilgi. Den som ikke tilgir, får ikke tilgivelse fra Gud. Den som ikke får tilgivelse fra Gud, får heller ikke evig liv. "Pass på at ingen bitter rot får vokse opp blant dere, og mange bli smittet ved den!" Bitterhet er smittsomt, særlig innad i familier! Bitterhet er dødelig!

23838 - MTT 19,9 | Skilsmisse

Matt 19, 8 - 9 Han svarte: "Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen (put away your wives). Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd."(And I say to you, Whoever puts away his wife for any other cause than the loss of her virtue (dyd), and takes another, is a false husband: and he who takes her as his wife when she is put away, is no true husband to her.)

Det kan være tvil om hva Bibelen mener om skilsmisse. Moses gav lov til å skilles på grunn av harde hjerter. Det kan se ut som om Jesus innskjerper holdningen til skilsmisse, Han sier at kun hor er skilsmissegrunn. Her står det at det er dersom han gifter seg igjen at det blir ekteskapsbrudd, et annet sted er dette utelatt.

For den sanne troende vil det være mange betenkeligheter med å avslutte et ekteskap. Det kan se ut som Bibelen gir et absolutt forbud mot gjengifte, kanskje med unntak hvis ektefellen har vært utro.

Å holde ut i et ekteskap med fysisk eller psykisk terror, eller hvor den ene ektefellen stenger Guds rike for den andre, det er ikke etter Guds vilje. Vel og merke gjelder dette dersom det etter lang tids gjentatte forsøk ikke er mulig å rette på forholdet. Oftere enn vi aner kan det være psykopatiske trekk hos en av ektefellene som gjør at ekteskapet blir et fengsel for den andre. Dette er ikke minst aktuelt i såkalte "kristne" ekteskap. Her gjelder Paulus sine ord: "Til frihet har Kristus frigjort dere".

Å bryte ut av ekteskapet har mange negative sider både for en selv og familien forøvrig. Men det spørsmålet som kanskje er aller verst å  hanskes med er: Risikerer jeg å bli dømt bort fra livet i Gud hvis jeg skilles, og er himmelen stengt for meg?

Men der ekteskapet er blitt et fengsel, og det ikke er mulig å få endret på det, kan et ærlig brudd være det eneste riktige. Men da må en også være beredt til å leve resten av sitt liv uten å gifte seg igjen, og uten noe kjærlighetsforhold til en annen. Må Gud gi visdom til å gjøre det rette!

23841 - MTT 19,12 | Leve ugift

Matt 19, 12 For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap (were without sex), andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg."

Jesus kan her blant annet sikte til mennesker med homofil legning. Den generelle holdningen i Bibelen er klar: mennesker som ikke er gift, har heller ingen rett til et seksualliv! De fleste mennesker i dag vil hevde at dette må være helt feil, og en ulidelig skjebne. Det er det ikke. Et syndig seksualliv (seksualliv utenom ekteskapet) fører til en skjebne som er mye mer alvorlig, nemmelig utestengelse fra Guds fred og glede, og til sist det evige liv! Her er det ingen forskjell verken på homofil eller hetrofil seksuell aktivitet utenom ekteskapet, heller ikke om det er sex med andre eller såkalt sex med seg selv.

23847 - MTT 19,18 | Holde budene

Matt 19, 16-18 Det kom en mann til ham og spurte: "Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?" 17 Men Jesus svarte: "Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!" "Hvilke?" spurte han. Jesus svarte: "Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet (Do not be untrue in married life), du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt.

Jesus slår her fast det gjennomgående prinsippet i hele bibelen: den som vil gå inn til livet, må holde budene! Det er veldig mange ord i det gamle testamentet som forteller dette, men da refereres det gjerne til hele loven. Men i det nye testamentet er det bare budene i loven som står igjen, og det blir gjentatt mange ganger, også i NT. Jesus gjør også noen steder en vri i forhold til budene: "Du skal elske Herren din Gud, og din neste som deg selv". Denne måten å si det på setter ikke et eneste bud ut av spill: den som elsker Gud og sin neste, holder budene.

Den engelske oversettelse sier at bibelordet ikke henviser til å bryte ekteskapet, men å ikke drive hor, eller å være utro i ekteskapet!

23855 - MTT 19,26 | Kamelen og nåløyet

Matt 19, 16-26 Det kom en mann til ham og spurte: "Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?" 17 Men Jesus svarte: "Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!" 18 "Hvilke?" spurte han. Jesus svarte: "Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, 19 du skal hedre far og mor, og du skal elske din neste som deg selv." 20 "Alt dette har jeg holdt," svarte den unge mannen. "Hva står så igjen?" 21 Jesus svarte: "Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" 22 Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik. 23 Jesus sa til disiplene: "Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." 25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: "Hvem kan da bli frelst?" 26 Jesus så på dem og sa: "For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig."

Den rike unge mannen var en prektig mann. Han ønsket virkelig å få tak i hva han måtte gjøre for å få del i det evige livet. På hans spørsmål svarer Jesus: "Men vil du gå inn til livet, så hold budene". Det er Bibelens svar på dette spørsmålet, både før og etter Jesus kom til jord.

I den nye pakt ble alle bud og regler som jødene hadde å forholde seg til, tatt bort, med et unntak: de 10 bud! Det bekrefter Jesus mange ganger. I tillegg trekker Han essensen ut av budene, finner nerven i dem, bakgrunnen for dem når han sier: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv." Dette er livets egentlige mål og mening. Det er også budenes mening. Den som elsker Gud og sin neste, holder også budene. Og den som holder budene, elsker Gud og sin neste. Det er den gode sirkel.

Dette avsnittet forteller oss noe meget viktig. Den rike unge mannen hadde virkelig bestrevd seg på å holde budene. Men det var et bud han hadde oversett, det første og viktigste: "Du skal ikke ha andre guder enn meg". Mannen tenkte på gudebilder som menneskene tilbad, men budet inneholder noe mer enn det. Budet innebærer at ingen eller ingenting må ha prioritet i vårt liv foran Gud. Det er det bærende prinsipp i Bibelen.

Vi må være villig til å forlate ALT, dersom det er til hinder for Guds vilje i vårt liv. Dette hadde ikke den rike unge mannen skjønt, og det er få som tar det alvorlig også i dag. Men det er helt nødvendig for "å gå inn til livet" som Jesus sier. Da mannen fikk høre det, ble han bedrøvet og gikk bort. Pengene var hans avgud, og han var ikke villig til å gi opp pengene til fordel for Guds rike.

Det er særlig de tingene vi har vår lyst i som fort blir vår avgud. Det er 6 områder som dette er knyttet til. De tre første har vi til felles med dyrene, såkalte instinkter. De er også vanskeligst å få herredømme over. Det er: Mat, sex, maktbegjær, penger og eiendom (velstand), lidenskaper (sport, TV, arbeid, andre mennesker) og tobakk og rusmidler. Vil vi gå inn til livet, må ingen ting av dette styre oss, ha makt over oss, bli prioritert foran Gud og Hans vilje.

Er det lett å komme inn i Guds rike? Nei sier Jesus her, især for de rike. Især for oss som har alt vi trenger og mer til. Det må et under til for at det kan skje. Vi må gjøre vår del, så gjør Gud sin del. Vi må holde budene, så gjør Gud underet og gir oss del både i frelsen, og hjelp til å holde budene.

Faktorenes orden er ikke likegyldig. Hele det nye testamentet viser det. Vi må gjøre vår del, så gjør Jesus sin del. Det er en betingelse til stede for at løftene skal virke, også løftet om frelse og evig liv. Jesus har ikke gjort alt, Han krever en aktiv deltakelse fra vår side. Han krever at vi starter prosessen i tro. Men Han står ved vår side og hjelper oss når vi helhjertet forsøker å gjøre det rette, og gir oss kraft til det, uavhengig av om vi selv føler oss aldri så svake, ja kanskje nettopp da.

Her ligger et særdeles viktig prinsipp som så og si all forkynnelse hopper over. Så blir resultatet også deretter, og himmelriket stenges for de fleste.

23858 - MTT 19,29 | Forlate alt

Matt 19, 29 Og enhver som har forlatt (given up) hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og få evig liv i eie.

Dette verset har nok skapt mye sorg opp gjennom historien, både fordi ordet er blitt fulgt rett, og fordi det er brukt med urett.

Det er bare dersom hus, familie eller gods står i veien for Guds vilje i ens liv, at en må forlate det. I alle tilfelle må vi som sanne kristne være villige til å forlate alt som skulle stenge for Gud eller være viktigere for oss enn Guds vilje. Men det er lett å tolke sin egen vilje som Guds vilje, og da kan dette ordet føre helt galt av sted. Kun den som har gått inn gjennom den trange porten og følger Jesus på den smale vei, er i stand til å skille mellom Guds, ens egen og Satans vilje.

Men den som virkelig er villig til å forlate alt i denne verden til fordel for Guds vilje, han skal få mangedobbelt igjen, både her i livet og siden det evige liv.

Da er det ikke nødvendigvis slik at en må forlate det fysisk, men å ha den holdningen at jeg er villig til å forlate alt, dersom det skulle bli krevd av meg. Hvis vi har den holdningen, må vi også forvente at vi blir prøvd på om vi virkelig er villige til det. Hvis vi ikke består den prøven, er det tomme ord og har ingen verdi.

23859 - MTT 19,30 | De siste skal bli de første

Matt 19, 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. (But a great number who are first will be last, and some who are last will be first.)

Den siste dagen vil bli en overraskelsens dag! Noen som ikke trodde at de ville få oppleve å komme til himmelen, vil oppdage at porten vil bli åpnet for dem. Men svært mange, eller et stort antall som den engelske oversettelsen sier, som tok det som en selvfølge at de skulle komme dit, vil få høre: "Gå bort, du som GJORDE urett".

Det er nemmelig hva vi gjør eller ikke gjør som avgjør den saken. Hva Jesus har gjort og ikke gjort, har ingen betydning for oss, dersom ikke vi følger etter Ham, og gjør det samme!

"Jesu stedfortredende rettferdighet" kommer vi dessverre ikke langt med, selv om det er dette som blir forkynt, og som Luther var en av de fremste talerør for. Dette har blitt den viktigste kilde til forførelsen etter Luther, og villeder en mengde mennesker bort fra sannheten, og inn i en teoretisk og falsk forståelse hva det innebærer å følge Jesus.

Mange vil oppleve at grunnvollen i livet blir rystet av slik forkynnelse. Dersom du har det slik, så la ikke det føre deg ned i skyttergraven for å forsvare din egen forståelse. Gå heller til Guds ord, ransak skriften og deg selv, og se om det ikke virkelig er slik det skulle være, og om du lever slik som det står skrevet. Da er det håp om forandring og det evige liv.

23875 - MTT 20,16 | De siste skal bli de første

Matt 20, 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste."

Jesus sier dette rett etter at han har fortalt lignelsen om arbeiderne i vingården. De som startet arbeidet i vingården ved dagens begynnelse, og de som bare arbeidet en kort stund, fikk lik lønn. Det syntes ikke de arbeiderne som begynte ved dagens begynnelse kunne være riktig, selv om de fikk den lønn som ble avtalt.

"Lik lønn for likt arbeid" er et slagord i dag. Men i Guds rike er det annerledes. "Har ikke jeg rett til å gjøre med mitt som jeg vil" spør vingårdens herre.

Vi ser igjen at Guds rike ikke følger de regler som verden følger. Svært ofte er det som er opplest og vedtatt i verden, på kollisjonskurs med Guds rike. Derfor blir også en "Gudsdyrkelse" som mer og mer tilpasser seg verdens tenkemåte, gradvis også mer og mer gudsfientlig. Da forsvinner også troens egentlige innhold, og vi står bare igjen med et tomt skall, et system uten kraft, uten liv. Det er fint å se på utvendig kanskje, men innvendig er det ingenting - bare vår egen skrøpelige mestringsevne, mens universets mektigste skaperkraft er stengt ute.

23887 - MTT 20,28 | Vær hverandres tjenere

Matt 20, 26-28 Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, 27 og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. 28 Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange."

Også her ser vi at Jesu tenkemåte er på kollisjonskurs med verdens tenkemåte. Vil vi være store, skal vi være de andres tjenere, slik som også Jesus var. Det er tvert i mot det som de fleste mennesker er opptatt av.

Jesus vasket disiplenes føtter, en jobb som de som var nederst på rangstigen pleide utføre. Han lot seg også spotte, nedverdige og drepe på det grusomste, selv om Han kunne blitt gjort til konge på verdens vis, og fått ære og menneskelig makt.

"Guds visdom er ikke menneskets visdom, og menneskets visdom er ikke Guds visdom."  Den som er interessert i Guds visdom, må vende seg bort fra verdens visdom, dersom han skal ha den minste sjanse til å gripe hva det egentlig dreier seg om!

23906 - MTT 21,13 | Bønnens hus

Matt 21, 13 og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."

Det er påfallende hvor mye det dreier seg om penger i kristelig arbeid. Ja på en av de religiøse TV-kanalene vi har i Norge, ble det sagt rett ut: penger er det viktigste i Guds rike!

Hans Nielsen Hauge gikk til sitt verk uten penger, uten å ha et navn, og dårlig med  massemedia og kommunikasjonsmidler. Likevel utrettet han etter mitt skjønn mer på 8 år en alle forkynnere i vårt land har klart til sammen i ettertid! Det burde være en tankevekker.

Mangelvaren er lydige mennesker. Lydighet og tro er to sider av samme sak. Mennesker som leser ordet, forstår ordet og følger ordet er den eneste faktoren som begrenser utbredelsen av evangeliet.

De fleste som tror de er sanne forkynnere i dag, gjør mer skade enn gagn. Det gjelder også høyeste grad de religiøse TV og radiokanalene. Deres forkastelige sammenblanding av Guds ord, uforpliktende "frelse", "helbredelse" og penger er en spott for Gud, og er ene og alene kanal for Antikrist sin propaganda. Slik føyer de seg godt inn i beskrivelsen av hvordan det skal være i de siste tider. De passer også utmerket til Jesu beskrivelse av fariseerne: "Selv går dere ikke inn, og dere hindrer dem som vil å komme inn". Vær på vakt!

23915 - MTT 21,22 | Be med tro

Matt 21, 21 - 22 Jesus svarte dem: "Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. 22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro."

Vanligvis gjør Jesus under som gagner mennesker direkte, som fører til frelse og helbredelse. Her gjør han noe som ikke gagner noen direkte. Samme da han gikk på Genesaretsjøen. I disse tilfellene gjør Han under "bare" for å gjøre under. Det kan virke fullstendig unyttig. Men indirekte gagner også det menneskene. Det styrker deres tro. Men: "En vrang og utro slekt krever tegn, men tegn skal ikke gis dem". Bare den som har gått gjennom porten kan forvente under fra Jesus, ikke andre.

Det er alltid en betingelse som må være til stede for at løftene skal virke. Skal vi til Amerika, må det være et transportmiddel tilgjengelig, ellers kommer vi ikke dit. Vi kommer heller ikke dit løftene peker dersom vi hopper over det midlet som fører oss dit, nemlig tro. Tro og lydighet er samme sak, tro uten gjerninger er ingen tro, det er en død tro. Derfor kommer vi ikke utenom det som er nøkkelen til det hele, holde budene og ikke synde - elske Gud og vår neste som oss selv.

Da vil fjellet løfte seg og kastes i havet, dersom det virkelig var slik at Gud bad oss om å gjøre det, og vi trodde det og bad i tro, som er vilje til å gjøre det Gud ber oss om, ikke bare fordi vi vil teste om det virker! Jeg har ikke hørt om at mennesker har blitt bedt om å kaste fjell i havet. Men problemer og vanskeligheter som fortoner seg som fjell, det skal vi på Hans befaling være i stand til å kaste i havet.

Alt vi ber om skal vi få, om vi er lydige/tror, eller som det står et annet sted, "dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da kan dere be om hva dere vil, og dere skal få det". Fungerer det ikke, da må vi gå grunnleggende til verks, se om vi har bygd med varige byggematerialer, eller med høy og halm som brenner opp. Da må vi se på om det er noe i veien med forutsetningen for at det skal fungere, om vi virkelig er i Ham, og om hele Hans budskap til oss i Bibelen har fått slå rot, eller om vi bare har nøyd oss med noen biter som passer, og som "klør i øret".

Nøkkelen til et sant kristenliv ligger i det som ikke passer, det ligger i det som "stikker i hjertet", i det som ikke blir forkynt i kirker og bedehus, men som like fullt står i Bibelen, kartet hvor vår vei til fred og evig liv er tegnet inn.

23936 - MTT 21,43 | Bære frukt

Matt 21, 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.

Jeg er redd Guds rike er blitt tatt fra oss, ja jeg er sikker på det. Lysestaken er flyttet fra vårt land som det står. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke kan få den igjen, men da må vi omvende oss og begynne å bære frukt!  Da må vi ta Bibelen på alvor, og innrette våre liv etter den, koste hva det koste vil!

Men det sanne evangelium har særdeles trange kår i vår vestlige verden. Vi er blitt vant til at vi skal klare oss selv, og at god økonomi løser alle problemer. Men midt i denne velstanden er det en indre fattigdom som aldri har vært større enn nå. Når alt kommer til alt, er den ytre velstanden av liten betydning i forhold til hva hvordan vi har det i vårt indre!

Sannsyneligvis må det store omveltninger til for at menneskene i den vestlige verden virkelig skal begynne å søke Gud, søke Ham på Hans premisser, ikke etter eget forgodtbefinnende. Vi har akkurat nå hatt den største terroraksjonen i vårt lands historie etter 2. verdenskrig. Det var en oppvekker for mange. Dessverre er nok dette bare begynnelsen, så sant ikke folk vender om og søker Gud. Kanskje må himmelrommets krefter rokkes før menneskene virkelig begynner å rope til Gud om hjelp. Det forteller Bibelen oss at skal skje, og det kan skje i nær framtid (2011). Da skal de sanne troende glede seg sier skriften, for enden er nær.

23953 - MTT 22,14 | Få er utvalgt

Matt 22, 14 For mange er kalt, men få er utvalgt (For out of all to whom the good news has come, only a small number will get salvation.)

Guds vei vil aldri være for massene. Det er få som er utvalgt, det er få som har den rette innstillingen, og som vil gå på den smale veien. Der er det ikke plass til en folkekirke som skal favne alle. Der er det kun plass til den som i enfoldig og barnlig tillit følger etter Jesus, gjør Hans vilje og kjemper mot synden og vinner seier i Hans kraft.

Noen ganger lurer jeg på om det er noen som vil høre sannheten i dag, om vårt velferdssamfunn er organisert slik at det kanskje ikke er noen som føler de har behov for noe mer enn et visst åndelig ferniss over livet? Men jeg håper og tror at det fins noen som ikke slår seg til ro, og som kjenner på en indre lengsel etter noe mer og varig, noe ekte og sant utenom oss selv. Men så spørs det likevel når kravet for å komme inn er å være villig til å forsake alt? Dette klør ikke i øret, det passer ikke inn hos de fleste. Men tro om det ikke finnes noen? Er du blant dem?

23968 - MTT 22,29 | Fare vill

Matt 22, 29 Men Jesus svarte: "Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.

Vi farer vill fordi vi ikke kjenner Bibelen, ikke VIL kjenne den. Dagens forkynnere har tatt bort nøkkelen til å forstå, "de går ikke selv inn, og hindrer dem som vil å komme inn." De kjenner heller ikke Guds makt. De lever etter: "Guds rike består i ord og ikke i kraft", mens Bibelen sier det motsatte.

23978 - MTT 22,39 | Kjærlighet til vår neste

Matt 22, 37 - 39 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

Dette er kjernen i hele evangeliet. Å elske Herren av et helt hjerte. Dersom det er slik, vil kjærligheten til vår neste komme automatisk.

Hvordan kan vi elske Gud?  Jo, skriften sier at vi elsker Gud ved å holde Hans bud. D.v.s. ikke å synde. Og det å ikke synde fører til kjærlighet til Gud og vår neste. Alle budene innbefattes i dette. Men dette kan vi ikke klare av oss selv. "Hold dere nær til Gud så vil Han holde seg nær til dere". Det er der vi finner kraften til å vinne seier, og til vekst.

Når vi beslutter å gå Guds vei, må vi også regne med at vi blir fristet enda hardere. Vi må også regne med at det kan bli mange runder før vi endelig kan si at vi har en varig seier over en synd vi strever med. Vi må ikke miste motet av den grunn.

Det farlige er å akseptere synden, og si til oss selv at dette klarer vi ikke!  Da er vi på forherdelsens vei. Vi må begynne på nytt, prøve på nytt og søke Guds tilgivelse og hjelp. Den som helhjertet og stadig vender seg fra det onde og ber om hjelp, vil også Gud gi seier etter hvert.

Gleden ved å vinne seier over synd er en stor inspirasjon til å gå videre, og det ligger en spesiell velsignelse i akkurat det. Ja det er er selve inngangsporten til vekst i kristenlivet, og åpner opp for kraften fra Den Hellige Ånd, slik at vi kan stå synden imot, og at overnaturlige ting skjer. Rom 12-13 Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.

Så fortsett å kjempe, lønnen får du kun dersom du ikke gir opp. Det er bare en måte sann kjærlighet til vår neste kan oppstå, og det er at kjærligheten til Gud er brennende. Da vil kjærligheten til nesten komme av seg selv.

23998 - MTT 23,13 | Stenge himmelriket for menneskene

Matt 23, 13 Ve dere (a curse is on you), skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.

Til alle tider har de som har tilegnet seg boklig kunnskap, makt og anseelse i kirkelige sammenhenger hindret mennesker å komme inn i himmelriket. Til dem hører de fleste prester i dag også. Matt 22, 29  Men Jesus svarte: "Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt."

Bibelkunnskap alene fører ikke nødvendigvis til sannheten, bare "hvis den blir ett med den som hører". I tillegg må hele sannheten forkynnes, ikke bare plukke ut deler som en synes om. Dersom ikke hele sannheten kommer fram, blir det slik vi ser i dag, og som det også var på Jesu tid, at disse menneskene ikke kommer inn i himmelriket, og de stenger også effektivt for dem som vil inn!  Det er meget alvorlig!

24000 - MTT 23,15 | Fortjener helvete

Matt 23, 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv!

Det kan virke forunderlig at Jesus brukte så sterke uttrykk som her.  Det er verd å merke seg at Jesus dømmer falske troende så hardt. Han gir dem ikke mye sjanse. Han ser at de ikke er i stand til å omvende seg. Dette viser også at det ikke er feil å bedømme mennesker, og heller ikke å dømme falskhet og bedrag. Gjør vi ikke det står vi i ytterste fare for å bli bedradd selv. Men det må skje i og av kjærlighet, ikke for å hevde oss!

Dømmesyke er synd, men å bedømme mennesker er helt nødvendig for å bevare livet, og hindre at en selv og andre blir bedradd.

24013 - MTT 23,28 | Kalkede graver

Matt 23,23-28 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! (false ones) Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og begjær (uncontrolled desire). 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også utsiden ren! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. 28 Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.

Fariseerne utelot det viktigste, men prioriterte ting som var av mindre betydning. Rettferdighet, barmhjertighet og troskap er de viktigste gjerningene som viser at vi lever i sannheten.

Slik er det også nå, det prekes som aldri før i kirker og bedehus, men er det noen som får virkelig hjelp til de fundamentale spørsmål? Får vi hjelp til å leve vårt liv i hverdagen? Eller er det livsfjern teologi og lignelser fra en fjern fortid? Jesus, engler og nisser blir eventyrfigurer på lik linje. Det er ganske betegnende at juleevangeliet ble presentert under "Eventyrstund" i barne-tv før jul!

Disse versene viser hvor lett det er å polere en fin overflate som vises utad, men at det innvendig er fullt av ugudelighet, eller ukontrollerte lyster som den engelske oversettelsen sier. Det er fariseerne og de skriftlærdes store fristelse også i dag.

Sørg for først å rense hjertet ved å kjempe med alle krefter mot synden, da vil vi skinne som solen, og være gode å se på utvendig også. Ingen utvendig stas kan overgå den renhet som skinnet av et menneske med et rent hjerte.

Det er slik at dersom hjertet er renset og rent, vil det også gi en spesiell glans utvendig. Øynene vil skinne, og dette menneske vil gi fra seg en ro og harmoni til sine omgivelser. Dette skjer uavhengig av om de tegn på skjønnhet som verden ser etter er til stede eller ikke. Et menneske som langt fra er noen skjønnhet menneskelig sett, kan ha den største skjønnheten, hvis bare det indre er renset og rent. Dessverre ser det ut til at disse menneskene er en utdøende rase. Men denne renheten er som en rød klut foran fariseerne og de skriftlærde. De tålte det ikke på Jesu tid, og det tåles heller ikke i dag.

Det er dette som stenger himmelriket for menneskene. De som tror de er innenfor, og later som alt er i orden, gir likevel tilkjenne at virkeligheten er en helt annen når de blir presset. Da er de fulle av falskhet og urett (wrongdoing).

Det er forunderlig at de som ser dette, er de som står utenfor. Mens for dem som er i samme menighet eller forsamling, ser dette ut til å være skjult! Dette skjer på grunn av en misforstått oppfatning omkring det å dømme og å prøve ånder, og at en ikke skal prøve å fjerne flisen fra sin brors øye, for en kan ha en bjelke i sitt eget.

Men Jesus sier: "Fjern først bjelken fra ditt eget øye, så kan du se klart, og fjerne flisen fra din brors øye". Men det er så få som går gjennom denne prosessen, og da blir det også få som er i stand til å utføre denne livsnødvendige gjerningen i menighetene. Og er det noen som er i stand til det, blir de heller ikke ønsket velkommen.

24017 - MTT 23,32 | Fortsette i ugudelighet

Matt 23, 32 Fortsett da det fedrene begynte, inntil målet er fullt.

Verset er myntet på Fariseerne. Dette er et besynderlig vers. En skulle tro at det var et mål å prøve å omvende mennesker som har det slik som fariseerne. Men Jesus sier det motsatte: bare fortsett med uretten og hykleriet. Han så at det ikke var håp for dem. De var lunkne og utspydd av Guds munn, de var forherdet og hadde intet håp. Slik er det også med fariseerne i dag. "Bry dere ikke om dem, de er blinde veiledere for blinde" sier Jesus et annet sted.

24018 - MTT 23,33 | Dømt til helvete

Matt 23, 33 Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?

Jesus sier med klare ord at fariseerne og de skriftlærde ikke har noen sjanse til frelse. Han gir dem ingen håp. De er og blir fortapt. Jesus gikk aldri av veien for å fortelle sannheten, og som oftest førte det til konfrontasjon, i alle fall med fariseerne og de skriftlærde, de som trodde de visste best, men ikke hadde skjønt noen ting.

I dag er det lite eller ingen åndelige konfrontasjoner i menighetene, det er av det "onde". Da får også det onde spre seg som en surdeig, til hele deigen er syrnet som det står. Men dette "onde" har et skinn av det gode og rette, men fungerer ikke i det hele tatt slik Bibelen foreskriver. Det er bygd på det Jesus sier at "dere setter Guds bud ut av funksjon for å følge egne forskrifter". For Budene blir ikke lengre forkynt, ikke at de skal holdes, bare at det er tilgivelse å få når fallet er et faktum.

For et merkelig liv de kristne av i dag har å tilby!  Noen sier at: vi er ikke bedre mennesker selv om vi er kristne!  Hva er dette livet verd, dersom det ikke fører til at vi blir bedre mennesker? Dersom vi ikke kommer oss opp av den grøfta vi er havnet i?

Det kristenlivet som presenteres er et liv i en evig ond sirkel. Vi er og blir syndere, prøver vi å vinne seier, faller vi uti igjen med en gang, må be om tilgivelse, for så å falle uti igjen. Dette ender med at synden ikke blir betraktet som synd, at alt blir tillatt, og at alt er i orden dersom en bare tar til seg ordene "Dine synder er deg tilgitt", uavhengig av anger og bot for konkrete synder!

Nei! Den som ikke kjemper en daglig kamp mot synden, og smått om senn vinner seier over den, er ikke på sannhetens vei. Bibelen foreskriver at vi "ikke skal synde".

Selv om vi synes å være svært langt fra dette målet, er det viktig at vi ikke ser på hva vi selv eller andre makter å få til for å finne "malen", eller danner "egne forskrifter" ut fra det, men at vi går til Bibelen. De fleste mennesker tar veldig lett på denne problematikken, de er ikke interessert i å finne sannheten, for da kan den komme til å bli for nærgående.

De som ikke forkynner rett om dette "fører vill og farer vill". De fører seg selv og sine tilhørere inn i en ond sirkel, og kan ikke unngå å "bli dømt til helvete". Dette er den store forførelsen som det er advart så sterkt om i Bibelen, og som de fleste menigheter sitter mitt oppe i til langt opp på halsen.

Er ikke tiden inne for et oppgjør?

24022 - MTT 23,37 | De ville ikke

Matt 23, 37 Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.

Jesus ville gjerne hjelpe alle, men dem som ikke vil, kan han ikke hjelpe. En kylling under sin mors vinge kjenner sikkert på en fullkommen nærhet og beskyttelse. På samme måte tilbys vi lignende beskyttelse og nærhet hos Jesus. Det fins ikke noe bedre! Har vi råd til å forkaste den beskyttelsen?

24037 - MTT 24,13 | Endetiden

Matt 24,4-13 Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: "Jeg er Messias." Og de skal villede mange. 6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. 7 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. 8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene. 9 Da skal dere bli utlevert, lide trengsel (they will be cruel to you) og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 På den tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd (wrongdoing will be increased), skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.

De som tydelig går i Djevelens ærend er ofte ikke de farligste, men de som gir uttrykk for at de lever i lyset, men ikke er gjenfødt innvendig. Disse menneskene har ofte påtatt seg en oppgave å veilede andre, men de "farer vill og fører vill".

Vi må være meget på vakt slik at ingen fører oss vill. Peter prøvde å føre Jesus vill uten å vite det selv, da han sa: "Dette må ikke skje deg". Han hadde de aller beste hensikter, men var likevel djevelens redskap.

På samme måte er det med de fleste menigheter i dag. De mener nok de gjør det beste, men de er blitt Djevelens redskaper for "å hindre at dem som vil skal komme inn".

Det gjelder å holde ut i vanskeligheter. Det er salig å bli funnet verdig til å lide for Kristus, lide fordi vi vil følge sannheten. Lide fordi vi vil følge Guds ord framfor egne logiske slutninger om hva som er rett og galt. Logikken i Guds ord er ikke alltid så lett å få øye på. Men all erfaring viser at det å forsøke å gå utenom Guds befaling, gir ingen fred og velsignelse. Uten fred og velsignelse - intet liv i Gud.

Dette viser at vi etter all sannsynlighet nærmer oss avslutningen på denne tilværelsen. Jeg tror kanskje noen av oss som lever i dag skal få oppleve det.

Som sanne troende er ikke det noe negativt, tvert i mot. Vi skal glede oss over at Jesus snart kommer for å hente oss igjen. Men den som ikke har det rette hjerteforholdet til Jesus, har all grunn til å frykte.

Avslutningen av denne tids husholdning er ikke lystelig lesning for den som har knyttet sitt håp til det jordiske. Det tragiske er at den sanne vei er så effektivt blitt skjult, selv for dem som har et oppriktig ønske om å finne sannheten. Men Bibelen gir svaret, bare vi er villige til å legge av alt vi har lært, og bli som barn i forhold til å lære og forstå sannheten. Kun de som har det slik skal få komme inn i himmelens rike sier Jesus.

Men håpet er at vi som lever i de siste tider også skal få oppleve tidenes vekkelse! Bibelen vitner om det. Da gjelder det å henge med, og ikke stå på sidelinja i all vår rettroenhet! Dersom det fortsetter med samme lunkenhet som nå, vil ikke Satan bry seg, og de som kaller seg kristne vil ikke få noen trengsel på grunn av sin tro. Men trengselen vil dessverre bli desto større i det neste livet. For det kommer til å skje på en måte som vi ikke venter, og som ikke passer inn i våre etablerte sammenhenger. Da gjelder det at Gud finner villige sjeler som er satt i stand til å bære vekkelsen ut, et budskap om frihet for ånd, sjel og kropp, som ledsages av stillhet, fred, kraft, glede, under og tegn. Da gjelder det at det fins en flokk som er frigjort fra alle jordiske band, og som "akter alt for skrap" for å følge Jesus. Vil du være med?

Men de som lever i troen slik det står beskrevet i Bibelen, vil oppleve at forfølgelsene vil komme med full tyngde. Men vi har ingen ting å frykte, dersom vi er på rettferdighetens vei, for vi kan hente kraft fra en kilde som ikke har noen begrensning, en kraft som er langt større enn det et menneske kan fatte! Men denne kraften lar seg så lett forstyrre. Den trenger seg ikke på, og trekker seg stille tilbake om den ikke blir gitt plass alene. Da blir det som det står: "Han overlot dem til sin egen sviktende dømmekraft". Det er det vi ser i dag på alle områder i samfunnet, også der de mener å ha den rette kraften.

"Kjærligheten skal bli kald hos de fleste" står det om endetiden. Det ser vi i dag. Mange skal falle fra, men de vil gjerne fortsatt beholde kristennavnet, men innholdet i livet er et helt annet.

Vi må være på vakt, så vi kan avsløre de falske profeter. I vår tid er de falske slik i overtall at det er blitt akseptert som "normalt" og rett.

Kjærligheten blir kald fordi menneskene lever uten lov, d.v.s. uten budene, uten kamp mot synden. Når det ikke lenger er grenser, når det ikke lenger er Guds lov, budene, som gjelder, og også respekten for samfunnets lover blir borte. Når enhver lever etter det som de selv finner for godt, gjerne krydret med noen bibelvers, dersom det passer inn.

Eneste vei til kjærlighet til Gud og mennesker går gjennom å kjempe en daglig kamp mot synden. Kjærlighet er en åndens frukt, og åndens frukter uteblir dersom ikke budene holdes. Ånden kan ikke ta bolig hos den om ikke alvorlig bestreber seg på å holde budene, og står i et nært forhold til Jesus for å få vinne seier.

24048 - MTT 24,24 | Falske profeter

Matt 24, 24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.

Falske profeter skal gjøre store tegn og under i endetiden. Derfor er ikke under nødvendigvis et tegn på sannhet. 2 Tess 2, 9 Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn." Her står det om falske tegn. Det er mulig at det er noe "juks" med de tegn som de falske profetene kan utføre, at det ikke er virkelige under. Uansett, dersom ikke tegn og under er ledsaget av fred, trygghet og kjærlighet, så ta det ikke for gitt at det er fra Gud.

24054 - MTT 24,30 | Jesus kommer tilbake

Matt 24,27-30 For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 28 Der hvor åtselet er, vil gribbene samles. 29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.

Vi forstår nå via forskning at jorden er nær ved en utslettelse. Stadig kommer det nye opplysninger om at vi kan stå overfor en katastrofe meget snart. Forskningen forteller derfor det samme som Bibelen har fortalt oss i snart 2000 år!

Når vi ser vår klode i en global sammenheng, så er det bare en forklaring på at jorden har vært så seiglivet. Gud har holdt sin hånd over oss, og bevart vår jord. Men vi har ikke tatt vare på den som vi skulle, og vi har ikke skapt en tilværelse her som vi skulle. Derfor skal den gå under, det kan vi ikke stoppe.

Selv om vi gjør alt som er menneskelig mulig for å takle klimaproblemene, vil Gud sette en strek når det passer Ham. Den streken vil han sette når evangeliget har nått ut til alle folkeslag! Men sjansen for at vi selv vil forårsake enden, er meget stor, og vi kan ikke stoppe det.

Er det da noen vits i å engasjere seg i klimapolitikk etc? Vi skal gjøre vårt til å ta vare på naturen. Men vi skal ikke være redde, og ha et avslappet forhold til utviklingen.

Vi skal be om at Han skal komme snart står det. Når Han kommer, er det verdens ende, kanskje som en følge av de klimaendringene vi har greid å skape på jord. Men da kommer hans sanne etterfølgere til Himmelen, og det er det vi lengter mest av alt etter!

24055 - MTT 24,31 | Den siste dag

Matt 24, 31 Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.

Måtte vi sørge for at vi får være med på denne dagen, og ikke bli stående igjen. Måtte "Han gi vårt hjertes øye lys" så vi er i stand til å skille mellom rett og galt, mellom sannhet og falskhet.

En ting er sikkert: skal vi være med den dagen, må vi være villige til å gå mot strømmen, og ikke akseptere menneskelige påfunn og læresetninger, men ene og alene bygge vårt liv og lære på Bibelen.

Matt 22, 29 Men Jesus svarte: "Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.

Dette sa Jesus til fariseerne. De religiøse lederne kjente ikke skriftene, og heller ikke Guds makt, på tross av at de kunne store deler av det gamle testamentet utenat!

Det er ikke kunnskap, men kjennskap det dreier seg om. Ikke kunne sitere bibelord og hvor hen de står, men å leve etter det, "ikke bare høre, men gjøre det ordet sier". Det er det som gir lønn på den siste dag, og er det eneste som kan gi oss trygghet både i dag, og ved dagenes ende.

24059 - MTT 24,35 | Himmel og jord skal forgå

Matt 24, 35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Det er godt å vite at vi har noe som står fast, i en verden full av omskiftninger. Men det er få som "bevarer ordet i et rent hjerte" som det står, men omskriver og omtolker etter eget forgodtbefinnende. Mange mener at også Guds ord må tåle en utvikling og forandring i takt med den verden vi lever i. Men nei, det er Antikrist sin strategi. Nå er det til og med utgitt en egen "homobibel", som forteller at det er synd å leve i et hetroseksuelt forhold!

Joh 14, 23-24 Jesus svarte: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.

Selv om oversettelsene kan være mer eller mindre riktige, har vi i hovedsak bevart ordet. Vi kan også bruke flere oversettelser for å få et mer nyansert bilde av sannheten. Jesus sier her at Hans ord ikke skal forgå, det vil Han selv sørge for. Da er det håp for alle som tar sin tilflukt til ordet, og ikke nøyer seg med lettvinte, menneskelige løsninger.

Det er den som holder fast på ordet som elsker Jesus står det her, og den som elsker Jesus, holder fast på ordet. Den som ikke elsker Jesus omtolker og fordreier sannheten i ordet, og han kan han ikke bruke, han farer vill og fører vill.

24060 - MTT 24,36 | Endetiden

Matt 24, 36 Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.

Vi skal ikke kjenne dagen eller timen, men et annet sted står det at" vi skal akte på tidens tegn", slik at vi har noenlunde kunnskap om hvor vi er i forhold til Guds timing. Gjør vi det, kan vi se at det er veldig kort tid igjen. Vi gjør klokt i å tenke nøye over hva vi bruker tiden til, og hva vi planlegger for framtiden.

Bruker vi tiden til å samle oss gods og gull som forgår, eller "samler vi oss skatter i himmelen". Disse skattene ligger klare for oss i Bibelen, men vi må jobbe aktivt for å få tak i dem - "de kommer ikke rekende på ei fjøl." Mitt største ønske er at noen av dem som leser dette skal få hjelp her til å få tak i denne skatten.

24061 - MTT 24,37 | Endetiden

Matt 24, 37 Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.

I Noahs dager åt og drakk de, de giftet seg og giftet bort, de levde ugudelig og forkastet Gud. De skjønte ingen ting før flommen kom og tok dem. Bare Noah og hans familie aktet på Gud og ble funnet verdige å overleve. De andre spottet Noah fordi han gjorde Guds vilje.

Slik er det også i dag, og de mennesker som lever slik, vil heller ikke forstå de tegn som viser at enden er nær forestående, og bli mektig forundret den dagen det skjer.

24068 - MTT 24,44 | Guds avsluttende time

Matt 24, 44 Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Avslutningen på denne tids husholdning skal komme brått og uventet. Det gjelder å ikke vente med å forsone seg med Gud, det kan være for sent! Vi vet heller ikke hvor lenge vi skal leve, så la oss gjøre vårt for å finne sannheten og å leve i den mens vi har sjansen!

Jeg har imidlertid det håp, at før Jesus kommer igjen, skal verden få se en vekkelse som den aldri før har sett. Bibelen forespeiler en stor forfølgelse i de siste tider. Det må bety at det er mange som aktivt lever i og utbrer sannheten, ellers ville ikke åndsmaktene bry seg med å forfølge noen. Men om dette sier Jesus: "Akt det for bare glede når dere blir spottet og hånet, for stor er deres lønn i himmelen".

24088 - MTT 25,13 | Brudepikene

Matt 25, 1-13 Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige (foolish), og fem var kloke . 3 For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4 De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. 5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. 6 Men ved midnatt lød et rop: "Brudgommen kommer! Gå og møt ham!" 7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: "La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner." 9 "Nei," svarte de kloke, "det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!" 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. 11 Senere kom de andre brudepikene og sa: "Herre, herre, lukk opp for oss!" 12 Men han svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke." 13 Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.

Hva betyr det at alle sovnet? Skal det komme en tid, ja kanskje vi er inne i den tiden nå, da alle har sovnet, både de gode og dårlige? Men når brudgommen kommer, skal det likevel avsløres hvem som har kjærlighet og ikke, hvem som skal få komme inn, og hvem som blir stengt ute. For en skjebne å oppleve at porten er stengt for godt! Må vi få nåde til å gjøre noe alvorlig med den saken før det er for sent!

Det kan virke merkelig at de som hadde olje ikke ville gi bort til dem som ikke hadde noe. Normalt ville det være kjærlighet å dele med seg. Oljen er her et symbol på kjærligheten. Uten at vi har ekte kjærlighet, vil vi ikke komme til himmelen. Det hjelper ikke at andre deler med seg av sin kjærlighet, hvis det ikke fører til at kjærligheten fødes i eget hjerte, og at det dannes et "overskuddslager" av kjærlighet (olje). Det kan kun skje ved å holde seg nær til Gud, ved å holde budene og ikke synde.

24104 - MTT 25,29 | Den som har skal få

Matt 25, 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Den som er villig til å forsake alt i denne verden, skal også få alt. Livet i Gud er alt. Når dette livet har første prioritet, når budene holdes, spesielt det første. Når en ikke har noen avguder, men alt er underlagt Guds vilje, da har en alt en trenger.

Men de som samler seg gods, og har det som avgud i sitt hjerte, vil bli fratatt det de har, samt helse og velferd, og til sist det evige livet.

24121 - MTT 25,46 | Skille sauene fra geitene

Matt 25, 34-46 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." 37 Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" 40 Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg." 41 Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg." 44 Da skal de svare: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?" 45 Men han skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg." 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

Disse versene forteller noe avgjørende viktig om hva saken dreier seg om på den siste dag. Det er ikke spørsmål om vi har bedt, lest Guds ord, hørt forkynnelse eller vært medlem i en "rettroende" menighet. Det er hva vi har gjort, og om det er gjort med kjærlighet og et rett motiv som er det avgjørende. Det er med andre ord spørsmål om vi har omsatt i praksis i vårt liv, det vi har hørt og lært. Om vi har levd rett - rettferdig, ikke bare stoler på at Jesus levde rett, var rettferdig, og så skal det være nok også for oss. Jesus sier ingen ting om det.

Dette viser at dersom ikke troen viser seg i gode gjerninger, gagner ikke troen oss det minste, og vi mister det evige livet. 

Matt 7, 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

De gode gjerningene skal heller ikke gjøres først og fremst der de vises, og der det er muligheter til å få egen ære, men i det stille. Kanskje små og ubetydelige gjerninger i menneskers øyne. Men først og fremst dreier det seg om å leve i renhet for Gud uten synd, slik at fellesskap med Ham blir muliggjort.

Uten dette fellesskapet blir alt gjort i egen kraft, og det er himmelvid forskjell. Fordi den ekte åndens kraft er bortimot fraværende, tar de fleste utgangspunkt i sin egen og andres sviktende kraft, og tilpasser sin religion i forhold til det. Da kan ikke kjærligheten til vår neste vokse, og vi vil ikke kunne gå i ferdiglagte gjerninger, og alt blir krampaktig gjerningstro, gjerne krydret med Antikrist sin kopi av åndens kraft!

24162 - MTT 26,41 | Våk og be

Matt 26, 41 Våk (keep watch) og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.

Dette er en bønn vi alle trenger å be. Dersom vi gir opp kampen mot synden, og aksepterer at synden skal herske i våre liv, da er det ute med oss. Men selv om vi leser i Bibelen at vi skal være uten synd, og prøver etter beste evne å leve opp til det, så merker vi alle denne svakheten i vår natur.

Den store forskjellen ligger i det å si at slik er det dessverre, ferdig med det, eller å gjøre som Bibelen sier, å kjempe og vinne seier over fristelsene. Jeg tror det er nærmest et ukjent begrep, selv hos kristne i dag, å vinne seier over synd. Men nettopp her ligger hemmeligheten til all kristen vekst! Paulus taler flere ganger om å bestå prøven. Det er når denne prøven er bestått, å vinne seier i fristelsene over tid, at det virkelige livet i Gud tar til!

Det er ikke lett å få øye på at dette fungerer i dag. Men det betyr ikke at vi må gå hen å lage en egen religion på grunnlag av egnes og andres erfaringer, og legge vekk det som Bibelen taler om disse tingene! Da blir det som Jesus sier til fariseerne: " Dere har tatt bort Guds bud og følger egne forskrifter".

Akkurat slik er det blitt også i våre dager, Guds bud er tatt bort, og egne forskrifter basert på egnes og andres erfaringer er blitt "sannhet". Det vitner om at vi er i de siste tider, for da skal lovløsheten ta overhånd, og kjærligheten bli kald hos de fleste. Lovløshet er å leve uten lov, uten å ta hensyn til offentlig lov og rett, eller verst av alt, ikke ta hensyn til Guds bud. I begge tilfelle forsvinner kjærligheten, og det er det vi ser i dag. Kjærligheten er blitt borte både i det offentlige rom, og i det kristne rom. I sistnevnte sammenhenger kan det nok være et skinn av kjærlighet, men den ekte varen eksisterer knapt, den som til og med elsker sine fiender.

24173 - MTT 26,52 | Den som griper til sverd

Matt 26, 52 "Stikk sverdet på plass igjen," sa Jesus til ham. "For den som griper til sverd, skal falle for sverd.

Da Hans Nielsen Hauge en gang ble angrepet, sa han: "Jeg har også to sterke hender, men jeg ønsker å bruke dem til å gjøre noe godt".

Om dette betyr at vi aldri skal forsvare oss, er neppe rett. Blir vi overfalt på gata, kan det neppe være riktig at vi ikke skal prøve å berge livet. Men teorien: "angrep er beste forsvar" holder ikke overfor denne uttalelsen fra Jesus.

Den sanne troende har et mye sterkere forsvar enn det menneskelige muskler og våpen kan gi oss. Han kan nemmelig hindre at vi blir angrepet, eller at angriperne når sine mål.

Å gå inn i militæret har vært vanskelig for mange kristne, også for meg. Vi lærte blant annet at det er et mål at vi skal like å drepe! Hvordan kan det forsvares overfor budet: Du skal ikke drepe?

Jeg vet ikke om det finnes noe patentsvar på dette spørsmålet. Men en ting er klart: så sant det er mulig, skal vi unngå å bruke makt, men sette vår lit til Jesus i alle situasjoner. "La alle få merke at dere er vennlige av sinn" står det et annet sted. Det er den rette holdningen, den som kan gjøre denne verden til et bedre sted å være, om du og jeg er et slikt lite lys på den plassen vi er satt!

24242 - MTT 27,46 | Hvorfor har du forlatt meg

Matt 27, 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Elí, Elí, lemá sabaktáni?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Jesus skulle prøves i alt, også det å kjenne seg forlatt av Gud! Det underlige er at det er når Jesus henger på korset han får denne opplevelsen, da han var i ferd med å fullføre den vanskeligste oppgaven som Hans far hadde pålagt ham. Han hadde både fortjent og trengt all den støtte Han kunne få nettopp i denne situasjonen!

På samme måte som Jesus roper: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?", bør også vi rope når vi opplever oss forlatt av Ham.

Som regel er det slik at årsaken er synd, som har sneket seg inn i livet. David sa det på denne måten: "Ransak meg Herre, se om jeg er på rettferdighetens vei, og led meg på evighetens vei".

Det er utrolig hvor flinke vi er til å bagatellisere og bortforklare synd for oss selv. I "verdens" øyne kan det også være bagateller, men for den som helhjertet ønsker å følge Gud, er det av avgjørende betydning at disse "bagatellene"  blir ryddet av veien. Da er det viktig at vi ikke ser på vår egen sviktende kraft når vi skal bekjempe synd, men regner med Guds kraft. Men da gjelder det at vi legger ALT fram, ikke prøver å bagatellisere tingene. Holder vi noe tilbake, er vi ikke helhjertet, og da får vi heller ikke den kraften vi trenger til å bekjempe synd.

Den rike unge mannen som kom til Jesus for å spørre om hva som skulle til for å bli frelst, fikk et enkelt men likevel vanskelig svar: "Hold budene". Videre konkretiserer Jesus hva det dreier seg om og sier: "Vil du være HELHJERTET, gå da bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige."

Er vi helhjertet i vår søken etter Gud, og er villig til å slippe Ham inn i alle mørke kroker i vårt liv, har vi en venn ved vår side som aldri svikter. Også det følbare nærværet vil være til stede, unntatt når Han vil prøve vår tro, om det er følelsene vi bygger på, eller realiteter.

Men Jesus hadde ikke gjort synd, og likevel opplevde Han at Faderen hadde forlatt Ham. Jesus skulle prøves i alt, også dette. Det er ikke sikkert vi heller får den følbare nærheten til Gud umiddelbart, selv om vi har gjort det rette. Også her er det en såtid og en høstetid. Heldigvis er tiden fra vi sår til vi høster fred og glede i denne sammenhengen vanligvis kort, dersom vi er helhjertet i vår overgivelse. Denne gleden er det beste et menneske kan eie.

Jeg har kommet til at det vi mennesker i bunn og grunn er opptatt av, er "jakten på den gode følelsen". Kall det gjerne lykke. Denne følelsen kan ikke kjøpes for penger, selv om de fleste tror det. Den beste følelsen, opplevelsen av trygghet og velvære skjer i Guds nærhet. Men skal vi få del i dette, må vi også være villige til å oppgi alt - selge alt vi eier og kjøpe den kostelige perlen som Jesus uttrykker det. Denne følelsen kan ikke gå hånd i hånd med synd. Syndig aktivitet kan også gi noen gode følelser i øyeblikket, men straffen for synd som følger etterpå, gir en meget dårlig følelse. Det er denne dårlige følelsen svært mange prøver å drukne i rusmidler, og å få oppleve kortvarige gode følelser ved å begå ny synd. Dette er den verste av alle onde sirkler, og det er den Jesus kom for å frelse oss fra! Den dårlige følelsen blir ikke borte ved å legge lokk på den, kun når vi får tilgivelse for synden ved å vende oss helhjertet til Jesus.

Paulus sier: Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si, gled dere. Dette er den gode følelsen over alle andre gode følelser, "den fred som overgår all forstand". Skal vi da bygge på følelser? Nei grunnlaget er ikke bygd på følelser, men fred og glede følger med når grunnlaget er i orden, og det kan alene oppfattes i våre følelser. Så følelser i denne sammenhengen er ikke farlig, men en Guds gave til oss. De vitner om at vi er på rett vei, veien til Himmelen.

24282 - MTT 28,20 | Gjør alle til disipler

Matt 28, 19-20 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Teaching them to keep all the rules which I have given you: and see, I am ever with you, even to the end of the world.)

Jesus døpte ingen, og Paulus sier han bare har døpt noen få. Men de forkynte evangeliet, og satte mennesker i frihet på alle områder. Det spørs om ikke dette er den dype meningen med dåpen, å knytte mennesker til Jesus så de kan få sin frihet? Den ytre dåpen er bare en bekreftelse på at denne frigjøringen har skjedd, som en slags takk til Gud, og som et minnesmerke for seg selv og menneskene rundt.

I siste verset sier Jesus at vi skal lære dem å holde alle de regler som Han har gitt oss. (Eng. overs.) Da hjelper det ikke at Han selv har holdt dem, det er vi som skal holde dem.

Til slutt sier Han at Han alltid vil være med sine, selv til verdens ende. Det er godt å vite, spesielt i en tid som det kan være vanskelig å se at Han er med. Men vi må se hele verset i sammenheng, det er de som holder Hans regler som han er med helt til slutt. Så spørs det om vi er med blant dem?

24304 - MRK 1,22 | Lære med myndighet

Mark 1, 22 De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

Heller ikke i dag ser det ut til at vi har forkynnere som lærer med myndighet. Som har den sanne Åndens kraft i sin forkynnelse og gjerning. Det nytter ikke å lære en ting, og leve i noe annet.

Det nytter heller ikke bare å påpeke sannheten og hva som er galt, og ikke leve i det som er rett selv. Først når vi lever i det selv, og over tid kjemper og vinner seier over den vonde, kan vi få del i den Hellige Ånd, og fortelle andre hva som er sannhet. Da kan også vi, og bare da, lære med myndighet.

Likevel kan det vel være slik at selv om vi har kommet et stykke på denne veien, så vil det fortsatt oppleves slik i vårt indre at det er så mye som står igjen. Dess lengre vi kommer, dess mer blir det avdekket av det som skulle vært bedre.

Det avgjørende er at vi går helhjertet på denne veien, og kjemper med Guds kraft mot det onde. Men selv om vi opplever at det står mye igjen hos oss selv, må vi ikke falle for fristelsen til å justere kravene i Bibelen etter det vi selv opplever fungerer. Da vil utviklingen stoppe opp, og vi har lagd egne forskrifter og vår egen "bibel", og satt begrensninger for det Gud ønsker å gjøre i oss og med oss. Å leve i tro, er å gi de Bibelske sannhetene høyeste autoritet, selv om vi ikke ennå ser det realisert i eget liv.

24338 - MRK 2,11 | Synd og sykdom

Mark 2, 9-11 Hva er lettest å si til den lamme which is simpler, to say to a man who is ill), enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp, ta båren din og gå? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder" - og nå vender han seg til den lamme: 11 "Jeg sier deg, stå opp, ta båren din og gå hjem!"

Svært mange vil ikke høre om at det er noen sammenheng mellom synd og sykdom. Men Jesus sier i Joh 5, 14  "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg."

Sykdom er en selvpålagt lidelse på grunn av synd. Det er en straff for ulydighet, som skal lede oss inn på den rette vei, få oss til å slutte med det gale og gjøre det rette. Guds straff er ikke noe negativt, det er en del av oppdragelsen, for å føre oss på rett vei! Den som ikke opplever å få straff, er ikke ekte barn sier skriften. Men det bør ikke være slik at Gud må slå oss halvt i hjel for at vi skal forstå. Et kort fravær av Hans fred bør være nok til at vi ransaker oss selv om vi har gjort noe galt, og eventuelt vender om fra det onde!

Det ligger helbredelse i syndstilgivelse, og det ligger tilgivelse i helbredelse. I Jesu nærhet er begge deler til stede. Som følge av helbredelse må det følge syndserkjennelse og tilgivelse, ellers har det ingen hensikt. Det hjelper ikke om legemet er friskt, dersom sjelen fortsatt er syk. Men for de som ikke helhjertet vender seg til Jesus og bort fra sin synd, uteblir begge deler.

24349 - MRK 2,22 | Ny vin i nye skinnsekker

Mark 2, 21 - 22 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre. 22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!"

Det ikke er mulig å helle ny vin i gamle skinnsekker. Kirkehistorien viser også at det eksisterende systemet eller kirkesamfunn ikke tar imot sannhetens apostler, men heller blir deres motstandere.

Jeg tror disse versene betyr at vi ikke skal bruke tid og krefter på å få sannheten inn i gamle tilstivnede former. På samme måte som Jesus avviste fariseerne på det sterkeste, og ikke gav dem noe som helst håp, er disse gamle tilstivnede menighetene også utilgjengelige for å ta imot sannheten. Det må til en ny bevegelse hver gang ny vin skal deles ut, ellers vil vinen renne ut.

24354 - MRK 2,27 | Sabbaten

Mark 2,27 Og Jesus sa til dem: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld."

Jesus viser her noe vesentlig som ikke bare kan brukes på sabbaten, men i mange spørsmål som skiller troende. Alle forhold som Bibelen instruerer om, enten det er sabbat eller søndag, ekteskap eller skilsmisse og gjengifte, barnedåp eller voksendåp eller dåp i det hele tatt, nadverd m.m. Alt dette er innsatt for å hjelpe menneskene, ikke for at det skal skille mennesker og skape splid!

Det er mye mulig at det er mest rett at det er lørdagen som skulle være hviledag. Men å vektlegge dette så sterkt som noen gjør, er en avsporing. Guds hensikt er at vi skal ha en hviledag fordi det er godt for oss, uavhengig av hvilken ukedag som blir valgt til dette. Selv om Gud hvilte på en lørdag, er det stor sannsynelighet for at vi ned gjennom årtusene har "kommet ut av det". Kanskje Guds hviledag egentlig er en onsdag? Det gjelder å få tak i intensjonen med Guds forordninger, ikke at det skal være en tvangstrøye og et grunnlag for splittelse. Det er stikk i strid med Guds tanke. Alle Hans forordninger er til for å hjelpe oss til å få det bedre, til å komme nærmere Ham.

24385 - MRK 3,30 | Synd mot Den Hellige Ånd

Mark 3,28-30 Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; 29 men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd." 30 Dette sa han fordi de hadde sagt: "Han er besatt av en uren ånd."

Det råder uklarhet om hva det betyr å synde mot Den Hellige Ånd, men her gjør Jesus det helt klart. Den som ikke erkjenner Guds storhet når Ånden åpenbarer seg klart å tydelig, kanskje gjennom under og tegn, den er det ikke håp for! Den har satt seg selv utenfor Guds rike! Det er det største alvor, og like aktuelt i vår tid som på Jesu tid.

24415 - MRK 4,25 | Den som har, skal få

Mark 4, 24 - 25 Og han sa til dem: "Legg merke til det dere hører! (Take care what you give ear to) Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere. 25 For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har."

Dersom vi selv er rause, vil Gud være raus med oss, både med å gi oss sin Hellige Ånd, og med å gi oss materielle goder, dersom vi bruker det rett. Job er et eksempel på det. Han ble fratatt alt han hadde, ja nesten livet, likevel holdt han ut og gav Gud ære. Han ble også spottet av sin kone, som sa: spott Gud og dø! Etter at han på denne måten var prøvd så kraftig, fikk han mer tilbake enn det han hadde fra før.

De som er villige til å gi til andre, og først og fremst gaver og tjenester som ikke vises så godt, de vil få del i Guds fulle velsignelse.

Dersom vår munn er full av negative uttalelser om andre mennesker, slår det tilbake på oss selv. Gud vil bruke det samme målet som vi bruker, når han skal øse opp til oss. Men sprer vi glede, fred og velsignelser der vi går, er det dette målet Gud bruker når han øser opp til oss. Det er en ufravikelig lov i Guds rike. Hva velger vi?

24465 - MRK 5,34 | Din tro

Mark 5, 34 Da sa han til henne: "Datter, din tro har frelst deg (made you well). Gå bort med fred; du skal være fri for din plage."

Jesus henviser stadig til "din tro" når han helbreder mennesker. Han sier ikke: "Jeg helbreder deg" eller "Gud helbreder deg", men han sier at det skal bli som du tror. Det er klart at det er Jesus som helbreder, men det er vår tro som utløser helbredelsen, eller mangel på tro som gjør at helbredelsen uteblir. Tro og lydighet er to sider av samme sak.

I dette verset ser vi også sammenhengen mellom frelse, fred i sjelen og helbredelse. De tre tingene hører uløselig sammen, og blir i den engelske oversettelsen kalt "make well" om alle tre deler. Det merkelige er altså at det er grunnlagt på vår egen tro, ikke bare på Jesus, som vi ofte hører. Kanskje det er en av grunnene til at vi ser så få overbevisende helbredelser, når det er tro/lydighet som utløser helbredelsen.

24530 - MRK 6,56 | Helbredelse

Mark 6, 56 Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske (made well).

Alle som rørte ved Ham, ble helbredet. Det var sikkert mange som ikke ble helbredet, de som ikke kom til Ham, slik at de fikk røre ved Ham. Nøkkelen ligger i det å komme til Jesus, i tro og lydighet, og ikke bare søke helbredelse for kropp, men også for sjel og ånd.

24536 - MRK 7,6 | Hyklere

Mark 7, 6 Da sa Jesus: "Jesaja profeterte rett om dere hyklere - slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.

Også i dag er det slik som på Jesu og Jesaia's tid, mange fine ord, men hjertet er langt borte. Alt virke som ikke springer ut av kjærlighet til Jesus, er falskt, og kan ikke bære frukt. Kjærlighet til Jesus vises ved å holde budene og ikke synde. Gjør vi det helhjertet, vil Jesus komme oss til hjelp, slik at vi virkelig kan vinne seier. Når dette får prege livet, vil Jesus betro oss sin ånd, og da først kan vi ha noe fra Gud å gi videre til andre. Da vil vi også ha kjærlighet til våre medmennesker.

Noen vil kalle dette lovtrelldom, og hevde at det er forskjell på lov og evangelium. Loven hørte den gamle pakt til, mens evangeliet hører til den nye, blir det forkynt. Men begge deler hører med i en sann tro, også etter at Jesus kom. Det viser han selv mange ganger når han snakker om å holde budene. Alle andre bud og regler fra den gamle pakt er vi løst fra, men ikke de 10 bud. Det går igjen som en rød tråd gjennom alle evangeliene og brevene i det nye testamentet.

Noen mener at det ikke er behov for Jesus lengre når en bestreber seg på holde budene. Sannheten er at uten Jesus har vi ikke den minste sjanse, vi er helt og holdent avhengige av Ham for å komme en millimeter på helliggjørelsens vei, som er å rett å slett bli et bedre menneske, d.v.s. å ikke synde. Satan er mye sterkere enn oss, og har vi ikke Jesus med oss, er vi dømt til å tape.

24537 - MRK 7,7 | Menneskebud

Mark 7, 7 De dyrker meg forgjeves (their worship is to no purpose), for det de lærer, er menneskebud.

Det nytter ikke om visse ting står aldri så klart i Bibelen, egen og andres erfaring, og skrifter fra mennesker blir satt over Bibelens ord. 

Det står kanskje hundre ganger at vi ikke skal synde, og holde Guds bud, og en eller to ganger noe som kanskje kan trekke dette i tvil. Men disse få bibelversene som med ytterste grad av vrangvilje kan tolkes slik at det er normalt for en kristen å synde, er blitt såkalt "sannhet" i så og si alle kristne kretser. Det normale har blitt å være en stor synder, og stadig be om tilgivelse for dette. Dess større synder, dess bedre. 

Dette er stikk i strid med Guds ord. Dette er menneskebud og menneskelige forskrifter. Det er en opphevelse av Guds bud, for å kunne følge egne, egoistiske forskrifter, så menneskene fortsatt kan gå uforstyrret på den brede vei, og beholde sine kjæreste synder.

24539 - MRK 7,9 | Egne forskrifter

Mark 7, 8 - 9 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker" (the rules of men). 9 Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter."

Hadde våre menigheter og forkynnere brydd seg med å lese Guds ord i sammenheng, og være villig til å prøve sine egne teorier (forskrifter) på det de leste, ville det sett helt annerledes ut. Men det er mye viktigere å rette seg etter det Luther, Rosenius, Hallesby eller biskopen, pastoren eller presten har sagt, enn å praktisere det Bibelen sier. Og det viser seg dessverre alt for ofte at det er stor forskjell på Bibelens lære, og på menneskenes lære, selv om de har et kjent navn, ja kanskje nettopp da.

Vi ser det igjen og igjen, Guds bud blir opphevet, slik at vi kan følge en enklere vei, basert på egen og andres erfaring, og ikke på Guds ord. Etter hvert blir dette innarbeidet som viktigere enn Guds lov. Men vær på vakt, dette er fortapelsens vei!

I begge disse versene står det at vi skal holde Guds bud. Likevel blir det forkynt at vi er frigjort fra loven, inklusive budene. Men her og over alt i nytestamentet blir det poengtert gang på gang at budene i høyeste grad har gyldighet også etter at Jesus kom.

Er det noe som trengs mer enn noe annet i vår tid, så er det å pusse støvet av budene og holde dem, ikke minst det første, "du skal ikke ha andre guder enn meg". Alt som har styring over oss av ting, lyster eller mennesker er en avgud, og stenger himmelriket for oss.

24552 - MRK 7,22 | Synd

Mark 7, 21 - 22 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd (broken faith between husband and wife), pengejag (the desire of wealth), ondskap, svik, utskeielser (sins of the flesh), misunnelse, spott (angry words), hovmod, vettløshet.

Den engelske oversettelsen er ofte mer presis enn den norske. Den starter også med en setning som er utelatt i den norske oversettelsen: "The taking of goods and of life", å stjele ting og ta liv.

Lysten til velstand er mer dekkende enn pengejag, kjødets synder sier mer enn utskeielser, og sinte ord er mer klargjørende enn spott.

Alt dette kommer fra et hjerte som ikke har bøyd seg for Gud, som lever etter sine lysters lov og ikke etter Guds lov. Det går igjen som en rød tråd overalt, til og med i bibeloversettelsene! Det er om å gjøre å omskrive og snu og vende på de grunnleggende bibelske sannhetene slik at vi kan leve mest mulig fritt etter våre lyster, og likevel innbille oss at vi har Gud med oss! Slik blir mange mennesker lurt inn i lunkenhet og forherdelse, og himmelriket blir stengt for dem.

24600 - MRK 8,33 | Satan

Mark 8, 33 Men Jesus snudde seg og så på disiplene og sa strengt til Peter: "Vik bak meg (get out of my way), Satan! Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil."

Peter hadde gode forsett med å prøve å hindre Jesus i å dø på korset. Både ønsket han dette for seg selv, og for den frelsesplan som han trodde Jesus var en del av.  Men selv disse gode tankene fra Peter kom fra Satan selv, fordi de prøvde å hindre Guds plan i Jesu liv. Dette så Jesus klart, og sa fra. Likevel ble Peter en nøkkelperson i den kommende vekkelsen. Jesus så nok at Peter ønsket det aller beste, men at han ikke forsto seg på Guds vei, ikke ennå. Han fornektet jo Jesus også, og bannet på at han ikke kjente Ham.

Mange tar dette som et tegn på at Gud bærer også over med oss, om det ikke står så bra til alltid. Det var denne tanken Judas hadde i sitt hode, han hadde hørt Jesu ord om tilgivelse og nåde, og trodde nok at Jesus ville tilgi ham også.

Vi må huske på at Peter i dette avsnittet levde i "før-hellig-ånd-tid". Etter at Peter fikk den Hellige Ånd, ser vi en helt annen Peter. Det er denne Peter vi skulle sammenligne oss med og som skulle være vårt forbilde, i og med at vi lever etter at den Hellige Ånd er kommet.

Peter tok feil fordi han ikke visste bedre, og handlet etter sin intuisjon. Men han handlet ikke i ondskap. Han fikk nåde og tilgivelse. Men Judas handlet etter kald og kynisk overveielse, og kalkulerte med Jesu tilgivelse. Han fant ingen nåde. Vi vil også dele Judas sin skjebne om vi synder på nåden, at vi vil ha med oss både synden og det evige livet!

Beklageligvis er det blitt slik at så og all forkynnelse følger Judas sitt eksempel. Tilgivelsen blir forkynt sent og tidlig, men betingelsen for tilgivelsen blir ikke forkynt. Nåde og tilgivelse "klør i øret", mens betingelsene i kristenlivet "stikker i hjertet". Forkynnerne serverer det tilhørerne vil ha, det som ikke fører til kamp og oppgjør. Dette er Antikrist sitt budskap, og alle som følger dette budskapet, følger Judas og hans skjebne. Det er det dypeste alvor.

24602 - MRK 8,35 | Å følge etter Jesus

Mark 8, 34 - 35 Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv (let him give up all other desires) og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv (gives up his life) for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

Den som vil følge etter Jesus, må være villig til å oppgi alt, alle andre lyster og ønsker, ja sitt eget liv. Må være villig til hver dag å gå til kamp mot det som reiser seg mot en. Da skal vi berge livet, både her i tiden og siden i evigheten.

Å miste sitt liv betyr å gi opp kontrollen og gi den til en annen, til Jesus. Gjør vi det, vil vi høste de aller beste frukter, dersom vi ikke gir opp.

24603 - MRK 8,36 | Tape sin sjel

Mark 8, 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel (with the loss of his life)?

Dersom vi ikke lever et avgjort liv med Herren, vil vi raskt komme til å tape vår sjel. Det verste som kan skje, er at en snur kappen etter vinden, og prøver både å tilpasse seg de mer eller mindre lyssky krav i denne verden, og samtidig vil leve et liv som kristen. Det fører til lunkenhet, og har den største straffen.

Har vi valget mellom å følge sannhet og rettferdighet, og å miste forfremmelse, penger og anseelse, må vi være villige til å velge rettferdighetens vei, koste hva det koste vil. Den kortvarige gevinsten ved å "se gjennom fingrene" med ting, er for ingen ting å regne mot å miste det evige livet, velsignelsen og freden med Gud.

24605 - MRK 8,38 | Skamme seg over troen

Mark 8, 38 Den som skammer seg  over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler."

Vi ser av Jesu og apostlenes virke at de ikke var pågående med sine gaver. Nei, menneskene rundt så deres gode gjerninger og liv, og kom for å høre og bli satt i frihet. Og når de ble satt i fengsel og torturert for sin tro, da nølte de fortsatt ikke med å bekjenne hva de trodde på.

Sann evangelisering skal ikke fungere ved at forkynnere trenger seg på. Menneskene skal fortrinnsvis komme av seg selv, fordi de skjønner at her er det noe ekstraordinært som de gjerne vil ha tak i. Da skal vi ikke skamme oss, hvem det så er vi står overfor. Men da gjelder det at vi virkelig har noe å formidle, et budskap om frihet. Dette budskapet kan kun formidles dersom vi selv lever i friheten, i ånd, sjel og kropp, og at overnaturlige hendelser følger i våre fotspor slik Bibelen sier.

Slik forkynnelsen er blitt, og kristenlivet leves, er det ikke mye å være stolt over, det er en skam. For det er Antikrist eller falskekrist sin religion. Men dersom vi har fått del i himmelrikets krefter, da har vi virkelig noe å formidle. Da har tilhørerne ingenting å miste, men alt å vinne. Men de må se det i funksjon hos den som formidler budskapet! Ord uten den rette kraften og de rette fruktene gir ingen velsignelse, verken til tilhørerne eller den som formidler budskapet.

24628 - MRK 9,23 | Alt er mulig

Mark 9, 23 "Om jeg kan?" (if YOU are able!) svarte Jesus. "Alt er mulig for den som tror."

Det er bemerkelsesverdig at den engelske Bibelen sier: "om DU kan" i stedet for den norske hvor Jesus sier: "om JEG kan". Det er merkelig at det er mulig å oversette så forskjellig, men det viser igjen at oversetterne mange ganger faller for fristelsen til å tolke skriften når de oversetter.

Det låter mye mer "kristelig" at Jesus kan enn at vi kan! Men dette skjuler en sannhet som er forsøkt underslått, ikke minst i vår tid. Jesus sier ofte: det skal bli som DU tror. Det er nemmelig slik at det er VI som kan, slik den engelske oversettelsen viser, men vi kan bare ved Guds nåde og Hans kraft!

For den som tror/er lydig/gjør det rette er ingen ting umulig. Denne tro må også vi strekke oss etter og leve i. Er vi ikke der, må vi gå helhjertet til verks for å finne ut om vi er ført bak lyset av falske disipler, som sier at det er å be om tilgivelse saken gjelder, ikke å kjempe helhjertet mot synden og vinne seier over den. For det er kun den som blir ved å vinne seier over synden, som kan bli betrodd himmelrikets krefter.

24634 - MRK 9,29 |

Mark 9,29 Han svarte: "Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste." (Nothing will make this sort come out but prayer.)

I paralellstedene i de andre evangeliene er dette med faste utelatt, og det viser seg altså at den engelske Bibelen ikke har det med her heller. Verdien og nødvendigheten av faste er uklar i Bibelen, og det er kanskje slik at heller ikke i dette tilfelle forordner Jesus faste for å kunne drive ut denne ånden.

24647 - MRK 9,42 | Forførelse

Mark 9, 42 Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein (great stone) om halsen.

Det er dødsens alvorlig å formidle Guds ord, hvis det ikke gjøres rett. Jeg står også skjelvende overfor den utfordringen når jeg her prøver å forklare Ordet.

Forkynnelsen må hele tiden være fundamentert i Guds ord, og HELE Guds ord. I tillegg må en alvorlig prøve seg selv, og leve i det en forkynner. Det nytter ikke bare å fortelle hvordan det burde være, dersom det ikke gjenspeiles i eget liv.

Den som plukker ut det som "passer" og som gir trøst til synderen slik at han skal fortsette på syndens vei, han går en meget mørk framtid i møte, både her i verden og i den kommende. Ikke nok med det, men han formørker livet og framtiden også for sine tilhørere, og stenger himmelriket for dem. Dessverre er det her de fleste forkynnere og menigheter har havnet.

24648 - MRK 9,43 | Kamp mot synden

Mark 9, 43 Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slokner,

Det er bedre å miste et lem, enn å havne i Helvete. Men det er neppe til noen hjelp å hugge av hender eller rive ut øyne. Det Jesus mener er at dersom det var det som skulle til, så var det bedre å gjøre det. Fristeren ville komme like sterkt tilbake likevel.

Det som er budskapet, er at vi ikke skal sky noen anstrengelse for å stå imot synden, få oss til å se hvor alvorlig det er. All guddommelig velsignelse og kraft blir stengt, og også det evige livet, hvis vi ikke blir frigjort fra synden.

Men i dag vet ikke folk engang hva synd er, når til og med homofili blir tillatt av kirkens ledere. Mange viktige ting i Bibelen har fått langt mindre omtale enn dette tema, og er heller ikke så klart skrevet. Hvordan går det an å ta så feil! Det viser at Bibelens klare ord fullstendig har mistet sin autoritet, og "troen" blir bygd på menneskelige, syndige vurderinger, og fragmenter av skriften som passer til dette.

24655 - MRK 9,50 | Salt og kraft

Mark 9, 49 - 50 For hver og en skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. 50 Salt er nyttig (salt is good), men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!"

Det er mange ord i Bibelen som kan være vanskelig å forstå. Av den grunn er det mange som ikke bryr seg med dem, men holder seg til det de mener de har forstått, og tar det til seg enten det er grunn til det eller ikke.

Dette er et av ordene som er vanskelig å forstå. Hva betyr det at vi skal saltes med ild? Vi ser av andre bibelvers at vi ikke skal være forundret over den ildprøve vi må gjennom. Vi ser også at vår gjerning skal prøves med ild, det som er bygd av høy og halm brenner, men det som er bygd av edle steiner blir stående.

Salt ble brukt til å konservere mat. Saltet svir og det renser sår. Jesus sier også at vi skal være jordens salt. Hva skal saltet være et symbol på? Det må være noe som svir og renser.

Vi skal ha salt i oss selv, vi skal være renset selv, og vi skal selv være salt i verden som er med å rense opp der det er forurensning, og å ta vare på det som er friskt og godt. Jesus sier også at dersom saltet mister sin kraft, duger det ikke til annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Det tyder på at det ikke er mulig å få tilbake saltets kraft dersom en først har mistet det.

Jesus, gi oss saltets kraft i våre liv!

24667 - MRK 10,12 | Skilsmisse

Mark 10, 11-12 Han sa til dem: "Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første (And he said to them, Whoever puts away his wife and takes another, is false to his wife). 12 Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet."

Er det grunn til å ta Jesu ord her helt bokstavelig? Kan det være slik å forstå at det er hvis en blir glad i en annen, og skiller seg fra sin kone og gifter seg med den andre at det er ekteskapsbrudd?  Er det f. eks. riktig at den som ikke forårsaket skilsmisse skal behandles på samme måte som den "skyldige"?

Jesus sier om sabbaten at den er til for menneskets skyld, ikke omvendt. Mye kan tyde på at dette er Jesu holdning også til ekteskap og skilsmisse?

Gud er i stand til å fylle de fleste behov, også behovet for nærhet. Behovet for seksuell nærhet for den som ikke lever i ekteskap er et unntak. Men dette er ikke et nødvendig behov, slik som mediene, psykologer og sexologer forteller oss. Dersom Jesus kommer så nær oss som han gjerne vil, betyr dette så mye at alt annet blir av liten betydning i forhold, seksuell kjærlighet innbefattet. Paulus mener at dersom vi lever ugift, har vi bedre mulighet til å tjene Gud.

I vår tid kan det nesten virke som om det eneste som kan gi livet mening er seksuell tilfredsstillelse. Synd avler synd sier skriften. Lever vi i synd på et område, oppstår bare et stadig større tomrom, som vi får trang til å fylle med mer synd. Tillater vi synden å røre seg i vårt liv, har vi heller ingen kraft til å motstå andre synder. Da er vi inne i en ond sirkel. Vi går bare fra vondt til verre.

Det Jesus tilbyr oss er den gode sirkel. Der er vi frigjort fra synden, og mottar stadig større kjærlighet, fred, glede, kraft og velsignelse. Hvilken sirkel ønsker du å være i?

24670 - MRK 10,15 | Dåp

Mark 10, 14 - 15 Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til (for of such is the kingdom of God). 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det."

Dette verset brukes som et forsvar for barnedåpen, men det har ingen ting med dåp å gjøre. Det som menes er at vi skal ta imot Jesus uten forbehold, med forventning og tillit, med enkle spørsmål, og med hjertet, ikke med mange om og men. Vi skal ta imot Guds rike som et lite barn henvender seg til sin far eller mor, full av tillit og hengivenhet. Barnets oppførsel skal være vårt forbilde.

Dåpen derimot er: "en god samvittighets pakt med Gud". Det skjer ikke noe hokuspokus i dåpen. Dåpen er en lydighetshandling for den som allerede har tatt imot troen, og kan følgelig ikke skje før et menneske er blitt voksen nok til å ta et eget standpunkt.

Barnedåp kan ikke forsvares ut fra Bibelen, men er en måte å skape falske forhåpninger til en religiøs øvelse. Dåpen gir ingen ting igjen til den som ikke tror selv, nei den virker negativt som alt annet i Guds rike som ikke gjøres med et helt og rent hjerte.

Dåpen er lagt inn som en snublestein, slik at de som ikke har forstått hva det dreier seg om skal bli opphengt i dette, i stedet for det viktigste. Det står veldig lite om dåpen i Bibelen, og følgelig må det også ha relativt liten betydning. Til sammenligning står det mye mer, og mye klarere om homofili og dens følger.

Uansett er det hjerteforholdet som teller, ikke ytre øvelser som dåp eller nadverd. Det dreier seg om å elske Jesus. Det skjer ved å ikke synde - holde Hans bud. Da, og bare da vil også en sann og ekte kjærlighet til våre medmennesker tennes.

I Bibelen har vi bare et sikkert eksempel på en person som fikk komme til Himmelen, og det er røveren på korset. Jesus sa: "i dag skal du få være med meg i himmelrike". Denne mannen møtte Jesus der på korset, og han var neppe døpt med en kristen dåp. Jesus sa ikke: "la oss stige ned av korset og døpe deg, og så skal du få være med meg til himmelrike". Dette viser at Jesus ikke er avhengig av dåpen, men at dåpen er gitt oss som en hjelp dersom den brukes rett.

Dåpen brukes på samme måte som omskjærelsen i den gamle pakt. Paulus sier at det ikke kommer an på hvem som er omskåret eller ikke omskåret, men at vi er ett i Kristus. Det samme kan sies om dåpen i den nye pakt: det kommer ikke an på hvem som er døpt eller ikke døpt, men hvem som er ett med Kristus. Den som er ett i Kristus gjør ikke synd, kan ikke gjøre onde ting, bærer god frukt.

24677 - MRK 10,22 | Jesus krever alt

Mark 10, 17 - 22 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?" 18 Men Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god - det er Gud. 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet (do not be untrue in married life), du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen (do not take what is not yours), du skal hedre din far og din mor." 20 Men han svarte: "Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung." 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: "Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier (get money for your goods), og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.

Den mannen vi møter her er en prektig mann. Han mener han har holdt alle budene siden han var liten. Det er godt!

Men Jesus så likevel at det var et bud han syndet i mot, nemmelig det første, "Du skal ikke ha andre guder enn meg". Han trodde nok det budet gjaldt bare gudebilder og fremmede guder, men det gjelder i høyeste grad om vi har vårt hjerteforhold i noe eller noen på denne jord som er mer dyrebart for oss enn Jesus. Noe eller noen som vi ikke vil skille oss fra om det blir krevd av oss.

Det er på det første budet de fleste mennesker lider "skipbrudd" på sin tro. Når det kommer til en kamp om hvem/hva som har makten over oss i livet, da blir det for vanskelig. Det er seks områder vi har å kjempe mot her. Det er: mat, sex, maktbegjær, penger og velstand, tobakk og rusmidler og til slutt lidenskaper av alle slag.

De tre første er et instinkt som vi har felles med dyrene. De tre siste skiller oss fra dyrene. Men det som også burde skille menneskene fra dyrene, er at vi skulle ha full kontroll over disse forholdene, at det ikke lystene som kontrollerer oss. Den som vil følge Jesus, må kjempe en daglig kamp mot lystene, og vinne seier. Uten det vil kristenlivet stoppe opp, og Bibelens løfter vil være stengt, ja hele Guds rike blir stengt for oss.

Alle mennesker har i utgangspunktet et tomrom i livet. Men den som tar imot Jesus, vil ikke lengre ha dette tomrommet, dersom Jesus får være Herre i alle ting i livet. Er dette tomrommet fortsatt til stede, er det noe galt med vårt gudsforhold, og vi får trang til å fylle det med noe, noe som våre lyster begjærer, og som er relatert til disse seks områdene.

1 Mos 4, 7 Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, MEN DU SKAL VÆRE HERRE OVER DEN."

En engelskspråkelig populærmelodi sier det slik: "Freedom is another word for nothing left to loose". Frihet er et annet ord for å ikke ha mer å miste. Forfatteren av denne sangen har grepet et guddommelig prinsipp som de aller fleste "troende" hopper alt for lettvindt over, med katastrofale følger.

Jesu budskap til denne mannen, er også budskapet til oss, og det er så enkelt at det nesten er banalt: "Vil du gå inn til livet, så hold budene". Hvorfor skal vi gjøre tingene så innviklet?

24682 - MRK 10,27 | Hvem kan bli frelst

Mark 10, 23 - 27 Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: "Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye (have wealth), å komme inn i Guds rike." 24 Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: "Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik (a man of wealth) å komme inn i Guds rike." 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: "Hvem kan da bli frelst?" 27 Jesus så på dem og sa: "For mennesker er det umulig, men ikke for Gud (with God). Alt er mulig for Gud."

Jesus viser her at det er umulig å bli frelst ved egen kraft og anstrengelse. Især er det vanskelig for oss som lever i stor grad av velstand. I global sammenheng er vi alle rike (så og si) i vårt land, vi lever i et velferdssamfunn. For å bli frelst må det et under til! Og det er kun mulig for Gud, eller MED Gud som den engelske oversettelsen sier. Det viser på nytt at ansvaret er vårt, det er umulig for mennesker å nå dette uten å ta Gud med. Men Gud styrer ikke oss som en dukke i et dukketeater! Det er VI som har regien og tar bestemmelsene, også hvor vi velger å hente kraften hen slik at resultatet blir godt eller dårlig.

Jesus sier at det er vanskelig å komme inn i Guds rike. Det skjer ikke gjennom en ytre handling som barnedåpen, som den det gjelder ikke har noe bevisst forhold til. Det skjer ikke ved ytre "fromme" handlinger i det hele tatt. Det skjer inne i det hjerte som overlater ALT til Gud, og lar han styre i livet, og lar det være overordnet alle våre mer eller mindre nødvendige jordiske og kjødelige behov.

For oss som har alle ting vi trenger og lever i velstand, vil det være vanskelig å bli frelst. Mange forkynnere legger vekt på hvor lett det er å bli frelst, at det må være stor takhøyde i våre forsamlinger etc. Men det å bli frelst betyr å hver dag ta opp sitt kors og følge Jesus, hver dag gå i kamp mot våre skadelige lyster som vil styre oss og som vil hindre oss i å holde budene, og fremfor alt å holde det første budet.

Det har vært spekulert på om Jesus snakket om et nåløye i en nål, eller om Han tenkte på en port i muren til Jerusalem som kaltes nåløyet. Det hevdes at denne porten var så liten, at kamelene måtte gå ned på knærne for å komme gjennom.

Jeg er overbevist om at Jesus tenkte på et vanlig nåløye, og at det var slik disiplene også oppfattet det, ellers hadde de ikke blitt helt forskrekket, og lurt på om noen i det hele tatt da kunne bli frelst. Jesus bekrefter at det i utgangspunktet er umulig. Det må et Guds under til svarer Han, men alt er mulig for Gud. Å få en kamel gjennom et nåløye er en umulighet på lik linje med at et menneske blir frelst. Begge deler krever et under fra Gud.

24686 - MRK 10,31 | De første skal bli de siste

Mark 10, 29 - 31 Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - men også forfølgelser - og i den kommende verden evig liv. 31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første."

Dersom vi er villige til å forlate alt og alle og følge Jesus, skal vi få mange fold igjen. Ikke bare i evigheten, men også her i livet. Et annet sted står det: "Den som har skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har". Dette betyr ikke at vi nødvendigvis skal forlate alt og alle, for all del! Men vi må ha den innstillingen, at hvis det kreves av oss - og det vil vi også bli prøvd på - så må vi være villige til å forlate det eller dem det gjelder. Forfølgelser vil også følge i fotsporet til den som lever slik.

Den som lever rett sammen med Jesus, og ikke har sin gud i noe eller noen her i verden, han får rik velsignelse både nå og siden, men også forfølgelser vil komme. Og forfølgelsene vil først og fremst komme fra vår tids fariseere og skriftlærde, som ikke står noe tilbake for dem som var på Jesu tid.

24699 - MRK 10,44 | Alles tjener

Mark 10,43-44 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, 44 og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell.

Luk 16,15 Da sa han til dem: Dere vil ha folk til å tro at alt står rett til med dere, men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort blant mennesker, er avskyelig for Gud.

Jesus gikk gjennom sin lidelse og død på en måte som var forkastelig og uforståelig for den menneskelige tanke. Han vasket disiplenes føtter, som var jobben til den laveste tjener. Han - den største av alle gjorde seg liten i menneskers øyne. Slik vil han også at Hans tjenere skal være i dag.

Prestene søker gjerne de beste og mest attraktive stillingene, gjerne som prost eller biskop. De ser ikke ut til å være opptatt av å finne ut hvor Gud trenger dem best, hvor de kan være som den minste tjener.

Som næringsdrivende møter jeg ofte på problematikken om jeg kan gjøre en jobb "svart". Senest i dag skjedde det, og da jeg sa nei, var svaret: "Har du ikke næringsvett". Det er komplett umulig og det virker tåpelig for det "normale" menneske å ikke utnytte de "mulighetene" som fins, ikke minst for å få økonomisk vinning. Men Guds velsignelse er så mye mer verd enn lettjente penger på uærlig vis.

Velsignelsen er helse, glede, fred, trygghet, tilstrekkelig med penger, nok mat, et godt liv etc. Og dette rokkes ikke om det er aldri så mye ufred og motstand rundt en, eller om livssituasjonen synes aldri så kummerlig fra utsiden.

Å oppføre seg på en annen måte enn det som er vanlig, og særlig å la være å skaffe seg fordeler og status om en har mulighet til det, gjør menneskene urolige. Det passer ikke inn i deres forventning og mønster. Det vil i neste omgang føre til forfølgelse og motstand, for det blir betraktet som farlig. Eller det vil vekke positiv oppmerksomhet fra sjeler som ønsker å finne den samme tryggheten.

Det å følge Jesus, er ofte å gjøre negative og dumme ting menneskelig sett, men som blir lagt merke til i Himmelen, fordi det er stort i Guds øyne. Denne livsstilen har svært trange kår i vår velstandsverden.

24707 - MRK 10,52 | Din tro

Mark 10, 51 - 52 "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" spurte Jesus. Den blinde svarte: "Rabbuni, la meg få synet!" 52 Da sa Jesus til ham: "Gå du! Din tro har frelst deg (made you well)." Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.

På nytt viser Jesus at helbredelse og frelse henger sammen. På nytt viser han at både frelse og helse er avhengig av tro, ikke bare av Jesus. Den blinde spurte ikke om frelse, men fikk både frelse og helse. De to tingene henger uløselig sammen.

Den engelske oversettelsen bruker uttrykket "made you well", både om frelse og helbredelse om hverandre. Det må ha skapt store problemer for oversetterne, som ønsker å atskille disse to tingene. Når det til alt overmål også er vår tro som Jesus spør etter for å utløse frelse og helbredelse, bryter det så til de grader med tradisjonell oppfatning, at oversetterne ofte legger inn en tolkning, som ikke er forenelig med det som egentlig er sagt og skrevet.

Jesus har en annen prioritet enn oss: 1. frelse, 2. å bli bevart, 3. helse/helbredelse. I Jesu virke skjedde frelse og helbredelse alltid samtidig. Han brydde seg om både ånd, sjel og legeme. Når Jesus hjalp menneskene med sin allmakt, så han helheten, og satte hele mennesket i stand. Han tilgav synder, helbredet fysiske og psykiske skader og gav dem frelse og evig liv. Slik skulle det være også i dag.

Dersom det er nødvendig for at vi skal søke Ham, så lar han oss være syke. Men Han ønsker mer enn noe at vi skal være friske på både ånd, sjel og legeme. Så snart Han ser at vi ikke trenger sykdom eller plager for at vi skal søke Ham, er jeg overbevist om at Han tar det bort. Det han ønsker er at vi skal søke Ham av kjærlighet, ikke av tvang.

Paulus hadde en torn i kjødet for at han ikke skulle bli hovmodig. Jeg er sikker på at Gud tok bort denne tornen når eller om han så at Paulus ikke trengte den lengre for å holde seg helhjertet til Gud. Vi ønsker det aller beste for våre barn. Hvor mye mer ønsker ikke Gud det beste for sine barn? Han er også i stand til å gi sine barn alt Han ser er til det beste for dem, i motsetning til jordiske foreldre.

24733 - MRK 11,26 | Tilgivelse

Mark 11,25 - 26 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. (And whenever you make a prayer, let there be forgiveness in your hearts, if you have anything against anyone; so that you may have forgiveness for your sins from your Father who is in heaven.) 26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt (your sins).

At vi skal mota Guds tilgivelse er helt og holdent avhengig av at vi selv har et tilgivende hjerte. Det viser også Fader vår. (Forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere)

Bitterhet er definert som manglende vilje til å tilgi.  Bitterhet stenger dermed for Guds tilgivelse til oss. Hvis vi ikke får tilgivelse, kan vi heller ikke bli Guds barn. Det er ikke mulig for et sant Guds barn å leve med bitterhet i sitt hjerte.

All velsignelse og hjelp fra Gud er avhengig av at vi har fått tilgivelse for våre synder, og at vi hver dag lever i kamp mot alt som vil ta kontroll over oss på en negativ måte.

Noe av det viktigste er å definere for seg selv i lys av Guds ord hva som er synd og ikke synd. Vi er så flinke til å bagatellisere og minimalisere vår egne svakheter og synd. Men det fører bare til elendighet. Hvis vi virkelig visste hva vi stenger ute av velsignelser med denne holdningen! Til sist stenger vi også ute det evige livet i himmelen.

24771 - MRK 12,31 | Du skal elske

Mark 12, 30 - 31 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. 31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to." (There is no other law greater than these.)

Dette er evangeliets kjerne!

Kjærligheten til Gud er hele livets mål og mening. Uten denne kjærligheten har vi ingen ting. Alt "åndelig" virke som ikke springer ut av dette, er falskt. Og den som elsker Gud, er den som holder Hans bud, som ikke synder. Og den som ikke synder, han elsker Gud. Ut fra dette kjærlighetsforholdet til Gud fødes også kjærligheten til våre medmennesker. Kun dersom vi elsker Gud, kan sann og ekte kjærlighet til menneskene fødes. Ikke bare til de snille og gode, men til de urettferdige, til dem som står oss imot, til dem som hater og forfølger oss!

Budene begynner med: "Du skal". Det høres hardt ut. Du skal gjøre ditt, du skal gjøre datt. I tillegg står det: "Vær alltid glade" etc.  Det kan virke som det hele tiden er krav til oss.

Dette forteller at initiativet ligger hos oss. Det var dem som tok initiativ og kom til Jesus som fikk del i Hans gaver. Vi må ta initiativet, vi må gjøre det Han sier, ikke se på vår manglende kraft til å få det til, men søke Hans kraft i tro. Da vil det skje at Han står ved vår side og hjelper oss med det som synes umulig. Men vi må gå i tro! Og tro er synonymt med lydighet! Og lydighet er synonymt med å holde budene. Og å holde budene er synonymt med å ikke synde. Alt må fram i lyset, bekjennes og renses. Da først er vi i den stilling at vi kan ta imot Guds velsignelser og kraft.

Djevelen og Antikrist har gjennom hele kirkehistorien, og ikke minst i vår tid fått snudd det på hodet, slik at det ikke er snakk om lydighet og ikke å synde som det normale for en kristen, men å få tilgivelse for syndene. Tilgivelse for synd er inngangsporten til Guds rike, men så skulle det være slik at synden ikke skulle være aktiv lengre i vårt liv.  Heldigvis står det at: "men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Gud". 

Det fins altså en advokat som taler vår sak dersom vi helhjertet vender om og ber om tilgivelse. Men dette er unntaket, ikke regelen for en sann kristen. Vi skal ikke sky noen anstrengelse for å la være å synde, det viser Jesus oss når han snakker om å rive ut øyne eller hugge av hender, heller enn å synde. Så alvorlig er det. Den virkelige velsignelsen kommer ikke før vi helhjertet og alvorlig kjemper i tro av hele vår kraft i mot det onde, og er villig til å legge av alt som skulle bli avdekket, hvor dumt eller ufornuftig det kan virke menneskelig sett.

Når det er blitt en livsstil å ikke synde, da er Guds rike nær. Dette er fredens vei, den indre, salige fred som alle kristne skulle kjenne i sitt indre. Da Jesus tre ganger avviste Satans fristelser, står det at "Da forlot Djevelen Ham, og engler kom og tjente Ham". Det samme vil vi oppleve når vi holder ut i fristelsens stunder - Guds tjenere vil omgi oss med fred og glede.

1 Joh 5, 18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder; for han som er født av Gud, bevarer ham, og den onde rører ham ikke.

Når vi kompromissløst står i mot synden, "tar enhver tanke til fange" og "legger Satan som skammel under Hans føtter",  da vil Guds fulle velsignelse og fred fylle oss med en salighet som ikke kan beskrives med ord. Det er den nye vin. Det er det levende bevis på at vi hører Ham til, nå og i evighet. Det er den fred som Gud gir, ikke den fred som verden gir. Verden kan gi en slags fred også, bl. a. gjennom rusmidler. Det er en kortvarig og farlig fred, en fred som fører mer ufred med seg i etterkant. Jesus tilbyr noe helt annet. Helt gratis, likevel koster det alt! 

Den som har smakt den nye vinen, vil aldri ha den gamle, for den nye er så mye, mye bedre. Dessuten har den en virkning som aldri går over!

24790 - MRK 13,6 | Villedning

Mark 13, 5 - 6 Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill! 6 For mange skal komme i mitt navn og si: "Det er meg." Og de skal villede mange (a number will be turned from the true way).

Mot slutten skal forvirringen bli stor, og veldig mange skal bli villedet, det advarer Bibelen stadig mot. Vi må passe på!

Det er mange villedende sekter og religioner. De er ikke de farligste, for de er som regel ikke så vanskelig å avsløre. Verst er det at villedingen skjer sterkest der en minst skulle vente det, der hvor det er allmenn oppfatning at de har rett tro, rett forkynnelse, der hvor de ligger så tett opp til sannheten at det er vanskelig å se forskjell. Men de mangler kraften, det er bare ord. De mangler fruktene, det er bare et system som fungerer i kraft av seg selv og for seg selv, ikke for Gud.

De fleste av våre kirker og menigheter faller dessverre inn under denne kategorien, uavhengig av om formen kan variere. Det er fordi sannheten og kjernen i evangeliet blir for voldsomt. De vil ha Gud, og de vil ha et ferniss av åndelighet gjennom møter og gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Noen setter sin lit til at de er døpt, eller det noen kaller "åndsdåp", som et bevis på at de er på rett vei. Men den sanne tro og etterfølgelse vil de ikke ha.

Å være villig til å ofre alt om så skulle være nødvendig, det vil de ikke. Å få tilgivelse for syndene er nødvendig, men å kjempe mot synden av alle krefter, det blir for vanskelig. Og det er for vanskelig, dersom ikke Gud er med. Og det er Han ikke, dersom vi ikke helhjertet går på den smale vei, og hver dag tar vårt kors opp og følger Ham. Her er det alt eller ingen ting.

Så faller de fleste for fristelsen til å finne en lettere vei. De plukker ut det som passer i skriften, det som stemmer med deres kjødelige liv, og hopper veldig lettvint over resten, eller tolker seg bort fra sannheten.

Slik var det også Djevelen gjorde da han leste skriften for Jesus da han ble fristet i ødemarken. Men slik Jesus ikke lot seg overbevise, selv om det var skriftens ord som ble lest, slik skal heller ikke vi la oss overbevise, om Bibelen blir brukt falskt. Det gjelder om å få tak i intensjonen BAK ordene. Da er det en helhet og en sammenheng gjennom hele Bibelen. Denne helheten får en IKKE tak i ved kun å lese tekstrekkene og bibelleseplanen som brukes i statskirken.

Bibelen er enkel og klar for den som helhjertet går inn for å finne sannheten, og ikke lar seg lede av menneskelige oppfatninger og forskrifter. Det kan være en god regel å ta Bibelen mest mulig bokstavelig. En teoretisering av åndelige spørsmål er som regel villedning og ikke veiledning.

Et eksempel på dette er forkynnelsen om at Jesus var rettferdig - levde rett (hadde rett ferd), derfor er også vi rettferdige - d.v.s. lever rett dersom vi tror på Ham. Den eneste måten å bli rettferdig på, er at VI lever rett, ikke i egen kraft men i Jesu kraft. Da går vi i de gjerningene Han har lagt ferdige for oss.

Vi må først og fremst å holde oss nær til Ham, slik at vi får den rette kraften til å stå synden i mot i vårt liv. Da vil Hans kjærlighet smitte over på oss, slik at vi helt naturlig gjør gode gjerninger, først og fremst ved å stå synden imot, og dernest gjøre gode gjerninger mot våre medmennesker.

Alle de som har gått Guds ærend her på jord, har i sin tid blitt sett på som falske profeter, oppviglere og svikere. I ettertid har de gjerne blitt opphøyet og respektert. Men så går det ikke så lenge før den menneskelige natur igjen får dominere menigheter og forkynnelse, og lunkenheten tar overhånd.

Det er å håpe at Gud på nytt vil oppreise mennesker som tør å føre sannheten fram i lyset. Som tør å ta den belastningen og den forfølgelsen som det vil medføre. Kanskje vil det bli den siste og største vekkelsen Han vil sende over oss. Vil vi være med da, eller vil vi stå utenfor og kritisere i all vår "rettroenhet"?

24792 - MRK 13,8 | Fødselsveene

Mark 13, 7 - 8 Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. 8 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsveene (the first of the troubles).

Ut fra dette er vi kanskje kommet midtveis i fødselsveene. Men det skal ikke skremme oss, det må skje slik skriften har sagt. La det heller bli en anledning til omvendelse, og til å søke det som er der oppe. Men det gjelder at sannheten får lyse klart, at ikke de skriftlærde og fariseerne får "hindre dem som vil å komme inn".

Fra tid til annen kommer det rystende rapporter om jordens tilstand, og mulighetene for en snarlig forandring. Kan klimamøter og klimatiltak gjøre noe fra eller til? Nei. Det er Gud som har regien, han styrer sin lille klode som Han vil, og setter sluttstrek når Han vil.

Men vi ser her at vi skal ikke la oss skremme av dette, bare glede oss over at Han kommer snart for å hente sine. Vi må bare sørge for å være vel forberedt!

24797 - MRK 13,13 | Holde ut til slutt

Mark 13, 12 - 13 Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. 13 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.

Den som lever rett med Gud, vil oppleve motstand og forfølgelse, ikke minst fra de nære relasjoner. Og det er det som sårer mest. Men vi skal ikke frykte for det, men det gjelder at vi holder ut helt til slutt, og bare de som gjør det skal bli frelst.

Til og med Jesus måtte sette sin nærmeste venn på plass med ordene: "Vik bak meg Satan, for du har ikke sans for det som hører Gud til, bare det som hører mennesker til". Peter tok dette til seg, angret bittert og fikk tilgivelse.

Velmenende "gode" mennesker kan også i dag være den vanskeligste utfordringen m.h.t. å følge sannhetens vei. De har så "gode" argumenter, men de leter bare i sitt eget hjerte, og glemmer å undersøke om det stemmer med Guds vei.

"Det gode er det bestes fiende" heter det i et ordtak. Det som kan kjennes godt og riktig ut, kan ofte være den farligste forførelsen bort fra den sanne vei. Det er Peter et godt eksempel på.

Vi som ønsker å fortelle Bibelens sannheter har et stort problem. De fleste synes vi har et svært dårlig tilbud: "Kom til Jesus, og bli forfulgt og hatet av alle". Hva er det med Jesus som gjør at vi frivillig vil gå inne i denne tilværelsen?

Det dreier seg om å elske sannheten, elske Gud og å gjøre det Bibelen sier, det som vi innerst inne vet er rett. Gjør vi ikke det, forsvinner det som betyr alt for oss både i nåtid og framtid, Guds fred og glede i hjertet. Vi mister målet, mister det evige livet, mister himmelen.

Dette er grunnen til at de fleste bekjennende kristne hopper over de "negative" sidene ved kristenlivet. De sier: "Det er så enkelt å bli frelst, bare be troens bønn om tilgivelse og frelse, så er alt i orden for tid og evighet". De forteller ikke om det Jesus krever av sine etterfølgere. De forteller ikke om betingelsen for at Guds løfter til oss skal bli virkelighet. Det er dårlige "salgsargumenter", og blir derfor utelatt. De som "kjøper" denne troen, møter en ubehagelig åndelig blåmandag. De var ikke gjort kjent med realitetene da de skrev "kontrakten".

24805 - MRK 13,21 | De siste dager

Mark 13,13-21 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst. 14 Men når dere ser «den ødeleggende styggedom» stå der den ikke skulle stå (But when you see the unclean thing which makes destruction, in the place where it has no right to be)  – forstå det, den som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 15 Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe, 16 og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 17 Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! 18 Men be om at det ikke må hende om vinteren! 19 For i de dager skal det bli slike trengsler som det ikke har vært siden Gud i begynnelsen skapte verden, og som det heller aldri mer vil bli. 20 Om ikke Herren forkortet den tiden, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet den tiden. 21 Om noen sier til dere: «Se her er Messias» eller: «Se der er han», så tro det ikke!

Dette handler om de siste tider. Er vi snart der nå, eller er det langt igjen? Vanskelig å si. Mennesker har til alle tider spådd at slutten er meget nær. Paulus gjorde det, og til og med Jesus sier at denne slekten skal ikke forgå før alt dette har skjedd. Han legger riktignok noe annet i sitt utsagn enn det som Hans samtid tolket det som.

Hva er denne "ødeleggende styggedom" som det her er tale om? Den engelske oversettelsen fører oss kanskje nærmere svaret: "Men når dere ser den urene tingen som fører til ødeleggelse på et sted som det ikke har noen rett til å være".

Jeg tror "den urene tingen eller saken" er mer klargjørende enn "den ødeleggende styggedommen". Jeg tror det dreier seg om sex adskilt fra skaperens mening, nemlig i kjærlighet mellom mann og kvinne som er gift med hverandre. Når denne urene praksisen blir mer og mer rendyrket, ikke minst ved homofili, og sammenblandet med såkalt gudsdyrkelse, begynner vi å nærme oss hva dette dreier seg om. Det ser ut som denne urene praksisen kanskje skal praktiseres på et bestemt sted - et sted som det er helt forkastelig at det skal bli utført.

Vi har nå vedtatt en ny ekteskapslov her i landet (jan. 09) hvor homofile "ekteskap" blir sidestilt med heterofile ekteskap. Dette er kirken med på å velsigne.

For 50 år siden var dette helt uhørt, jeg tror ingen kunne forestille seg at det var mulig. Om noen år er det kanskje ikke uvanlig å praktisere sex i kirken, og kanskje homofil sex som en del av det kirkelige ritualet?

Vi har allerede sett eksempler på hvordan sex har en sentral plass i menigheter. I Sverige ble det for noen år siden rullet opp en sak hvor sex og sexslaver var vanlig blant menighetens medlemmer, med sjalusi og mord i kjølevannet. Her var pastoren den viktigste aktøren!

Vi har "kristne" menn i vårt land i dag som hevder at de har rett til å ha flere koner - og praktiserer det, de kan ikke se at Bibelen gir noe forbud mot det. Jeg har selv vært vitne til dette på nært hold.

Kanskje skal slik uren praksis utføres på et bestemt religiøst sted, kanskje i Jerusalem? Vi får følge med og være våkne og rede når det skjer!

24806 - MRK 13,22 | Falske profeter

Mark 13, 22 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte (the saints) vill.

Det er all grunn til å være på vakt, både overfor de bestående menigheter, og overfor nye og provoserende retninger. Alt må prøves på Guds ord, og på deres gjerninger.

Her ser vi også at tegn og under ikke nødvendigvis er noe sikkert kjennetegn på at virksomheten er fra Gud. Paulus snakker om falske tegn og under. Det ser ut som under, men det er noe juks, kanskje et resultat av suggesjon? Jesus sier at falske profeter skal gjøre store tegn og under.

Det er noe som ikke følger med i Satans fotspor. Det er ekte fred og glede. Stol ikke på om du ser tegn og under. Det kan også de falske profetene gjøre. Men i deres spor følger angst og uro. De kan ikke gi fred og glede! Følger det ikke fred og glede med en virksomhet, er det ikke fra Gud, samme hva det er og hva som skjer!

Et lovsangskor med unge, pene mennesker som strekker hendene opp og som smiler og ser glade ut. Er det et sikkert kjennetegn på glede? Nei, oftest tvert imot. Det er suggesjon og underholdning på menneskelig vis.

Jeg så nylig et intervju med en "kristen" artist, som nylig hadde "sluppet" ei ny "skive". Disse artistene har funnet en nisje for å tjene penger og underholde mennesker, ikke for å tjene Gud! "For intet har du fått det, for intet skal du gi det". Det forteller Jesus oss i Matt. 10,8.

24807 - MRK 13,23 | Vær på vakt

Mark 13, 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt (made all things clear to you) på forhånd.

Vi har fått vite alt på forhånd gjennom Bibelen. Ingen ting skulle kunne overraske oss dersom vi kjenner og bruker Guds ord. Ikke minst må vi være på vakt. Men det nye trenger ikke være det farligste, men det som har gått seg til gjennom 10-år etter 10-år, og blitt akseptert som "sannhet". Det er utrolig hvilke løgner som aksepteres, hvis de bare er blitt servert lenge nok, og det er mange nok som tror på dem.

I dag ser vi ikke minst hvilket trykk de homofile øver på myndigheter og media, for at deres misforståtte og demoniserte livsførsel skal aksepteres og legaliseres. Nå kan en risikere å bli uthengt som menneskefiendtlig eller en som undertrykker mennesker om en står fast på Bibelens grunn i dette spørsmålet.

Om 50 år er det gjerne slik at også pedofile får lov til å praktisere sine seksuelle behov fritt. Alle må jo ha rett til å leve ut sitt sexliv for å være et fritt menneske? For 50 år siden var det like utenkelig at homofile kunne gifte seg i kirken som at pedofile skal kunne leve ut sitt sexliv er i dag.

24817 - MRK 13,33 | Endetiden

Mark 13,24-33 Men i de dager, etter denne trengselstid, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. 25 Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. 26 Og de skal se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ytterste grense. 28 Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. 29 Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. 30 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. 31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 32 Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen. 33 Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.

Dette tyder på at det verken er atombomber eller klimaproblemer som vil sette en sluttstrek for vår tilværelse her på jord. Samme hva vi finner på, er vi ikke i stand til å rokke ved himmelrommets krefter på den måten det her er beskrevet.

Gud i sin allmakt vil på et bestemt tidspunkt si at nok er nok, nå er tiden inne for å sette sluttstrek for den kloden han skapte så såre vel. Nå har menneskene så til de grader ødelagt både kloden, hverandre og sitt eget sinn at det er på tide å sette sluttstrek. Og for de helliges skyld, skal den tiden dette skal foregå forkortes. Er vi forberedt på at den dagen snart kan komme?

24859 - MRK 14,38 | Våk og be

Mark 13,31-33, 36, 14/38 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 32 Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen. 33 Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne. 36 Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende. 14/38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.

Vi skal ikke kjenne dagen og timen, men vi skal "akte på tidens tegn", og vi skal være våkne, d.v.s. være forberedt på at enden kan komme når som helst. Om det ikke er verdens ende, så har vi ingen garanti når vårt eget liv kan ende.

Vår egen natur er svak, det gjelder at vi ikke blir funnet sovende, at vi ikke faller i fristelse. Ja her står det faktisk i den engelske oversettelsen at vi ikke skal komme i fristelse hvis vi våker og ber! (Keep watch with prayer, so that you may not be put to the test). Å vinne seier over fristelsene er nøkkelen til all åndelig velsignelse.

Først må vi ha tilgivelse for vårt tidligere liv, deretter må vi  stå i mot synden, ved hver dag å ta vårt kors opp og følge Jesus. Om vi likevel skulle falle på denne veien, er det muligheter for tilgivelse for den som helhjertet vender seg til Gud og fra synden. Men vi blir satt tilbake i vår utvikling, slik vi også ser av Davids liv.

Den som inngår et hemmelig kompaniskap med synden, om den kan virke å være aldri så liten, den synder på nåde og går på forherdelsens vei, selv om de prøver å lure både seg selv og andre med at alt står rett til. Det er slik at hvis vi tillater en synd å få plass hos oss, får vi heller ingen styrke til å stå i mot andre synder. Denne situasjonen er nok mye mer utbredt i kristne kretser enn vi aner, og har sin rot i feilaktig forkynnelse omkring synd og tilgivelse. "De fører vill og farer vill."

24898 - MRK 15,5 |

Mark 15,4-5 Da spurte Pilatus: "Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for. (See how much evil they say you have done). 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.

Det er typisk at mennesker som forfølger de sanne troende kommer med falske anklager, eller mener den sanne troende har gjort onde gjerninger, slik den engelske oversettelsen sier. Sannheten blir snudd opp ned. Psykologien kaller dette projisering. Sannheten om dem som forfølger blir overført til det menneske som har avslørt deres falskhet.

Men Jesus svarte ikke igjen med samme mynt, han svarte ikke i det hele tatt. Dette er et godt forbilde om vi også blir forfulgt. En kommer ikke noen vei ved å svare dem. Jesus selv sier: Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Forfølgelse er et tegn på at vi er i sannheten. Men det må være forfølgelse fordi vi ikke viker til side for å si sannheten, ikke fordi vi har gjort gale ting.

Forfølgelsen og til sist henrettelsen av Jesus kom fra datidens kirkeledere. Slik er det også i dag. Motstand og forfølgelse kommer fra dem som føler seg tråkket på når sannheten om dem selv og den menighetssammenheng de står i blir avslørt. Det passet ikke på Jesu tid, og det passer heller ikke i dag.

24956 - MRK 16,16 | Tror og blir døpt

Mark 16, 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Dette dreier seg ikke først og fremst om den fysiske dåpen, men om det å helhjertet følge Jesus, å overgi alt til Jesus. Den fysiske dåpen er bare en hjelp for oss og våre omgivelser for at vi skal ha en ytre ting å relatere dette til. Samtidig har dåpen blitt en kilde til å skille falske og sanne etterfølgere. De som setter sin lit til den ytre gjerningen som kalles dåp, og de som setter sin lit til det indre livet med Jesus.

I første avsnitt står det om tro og dåp som fører til frelse, i andre avsnitt er det bare tro som skal til for ikke å bli fordømt.

Dåpen er veldig dårlig beskrevet i Bibelen. Hadde den vært så viktig som det ofte blir forkynt, ville den vært forklart mye klarere.

Når dåp skal følge som et resultat av tro, faller barnedåpen ut av seg selv.

Vi skal bringe barna til Jesus, først og fremst ved å være et godt forbilde, dernest ved å fortelle dem sannheten. Men det står ingen steder at vi skal døpe dem. Det må de finne ut selv, når de er blitt så store at de vet hvilken vei de vil følge. Jesus setter valgfriheten veldig høyt, vi må alle velge vår vei, den skal ikke bli trædd ned over hodet på oss!

Røveren på korset er en av de få om ikke den eneste som har fått klar beskjed fra Jesus om at han skulle få komme til himmelen. Men Jesus steg ikke ned av korset for å døpe ham først!

Jesus døpte rett og slett ingen! Han brukte tiden sin på andre og mer nødvendige ting, Han satte mennesker i frihet på ånd, sjel og legeme, men Han brukte ikke dåpen for å nå dette målet. Riktignok står det at disiplene Hans døpte.

I 1. kor 1,14 ff. forteller Paulus at han takker Gud for at han bare har døpt noen få. Det er merkelig at ikke dåp var en viktig del av verken Jesus eller Paulus' virke hvis den ytre dåpen er så viktig.

24958 - MRK 16,18 | Disse tegn skal følge

Mark 16, 17 - 18 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift (if there is poison in their drink), skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske."

Her har Jesus lagt malen for de troendes forsamling. De skal ledsages av overnaturlige hendelser, som i hovedsak går ut på å sette mennesker i frihet, slik Jesus selv brukte det meste av sin tid til.

I mange forsamlinger blir det forsøkt å lage etterligninger av dette. Det er Antikrists ånd som er virksom. Går en etter i sømmene, viser det seg at de "helbredelser" som oftest skjer, ikke er virkelige, men bare et "spill for galleriet". Det er bare egnet til å føre mennesker enda lengre ut i fortvilelse og forvirring, og på sikt å gjøre dem enda sykere. Når helbredelse blir løsrevet fra frelse og full og hel overgivelse til Gud, blir det helt galt.

Djevelen kan også gjøre under, eller falske under og tegn som det står et sted. Det er derfor grunn til å være på vakt også her, og prøve åndene. Men dersom vi selv har Antikrists ånd, er vi ikke i stand til å komme til rett konklusjon. Da blir forvirringen komplett, slik vi også kan se at det har blitt i dag.

24997 - LUK 1,37 | Ingenting umulig

Luk 1,37 For ingen ting er umulig for Gud." (For there is nothing which God is not able to do.)

Det er ingenting som Gud ikke er i stand til å gjøre! Det er godt å holde fast på når noe synes vanskelig. Men Gud er ikke en tjener for oss som vi bare kan påkalle for at han skal fylle alle våre mer eller mindre nødvendige behov. Vi kan be, men Gud ser hva som er tjenlig, og på hvilken måte Han kan gi oss hjelp som er mest tjenlig for oss.

Veldig ofte er Guds metoder stikk i strid med det vi synes er det beste. Men i ettertid kan vi ofte se (hvis vi vil innrømme det) at hvis vi hadde fått vår vilje gjennom, ville det vært skadelig for oss. Eller så kan vi se i at det som ikke gikk slik som vi hadde trodd, bedt om og forventet, det var godt for oss at fikk et annet utfall.

Det er veldig viktig at vi ber slik Jesus selv ba rett før Han ble korsfestet: "Skje ikke min vilje, men din". Den bønnepraksisen som ofte blir brukt i karismatiske miljø er ikke etter Guds vilje, hvor det høres ut som Gud skal presses til å gi bønnesvar. Nei, en stille, fortrolig bønn hvor en gir Gud full tillit til å gjøre det som er til det beste, det er etter Guds vilje. Men det er fullt lov å legge fram sine ønsker, men overlate alt i Guds hender og hvile i det.

25095 - LUK 3,3 | Dåpens egentlige mening

Luk 3,3 Og han drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder. (And he came into all the country round about Jordan, preaching baptism as a sign of forgiveness of sin for those whose hearts were changed.)

Det er ikke så lett å forså dåpens mening, i hvert fall hvis en bare leser de norske oversettelsene. Den engelske oversettelsen gjør dåpens mening og innhold klinkende klar: Johannes forkynte dåp som ET TEGN PÅ TILGIVELSE FOR SYND FOR DEM SOM HAR ET FORVANDLET HJERTE. De norske oversettelsene har fjernet sannheten omkring dette, med katastrofale følger.

Jesus selv sier at Johannes var den største som er født av mennesker. Han hadde forstått hva dette dreide seg om. Dåpen er til for dem som HAR et forvandlet hjerte og vil følge Jesus, og den er et tegn på tilgivelse for dem som HAR omvendt seg. Vår tids forkynnelse tar en besnærende snarvei, og forkynner at du blir frelst og til og med får Den Hellige Ånd i dåpen, og det til og med før du er i stand til å tenke selv! Det er jo så "koselig" med barnedåp, med en kirkelig ramme rundt - og så en skikkelig fest etterpå for å feire begivenheten!

Jes 1,14 Jeg hater nymånedagene og festene dere feirer. De er blitt en byrde for meg, og den er jeg trett av å bære.

Dette var og er Guds svar på religiøse tradisjoner og fester uten det rette innholdet. Det fører oss ikke nærmere Gud, men lengre vekk! Så langt vekk at jeg av og til lurer på om Gud har forlatt vårt land for godt. Men "religiøsiteten" har gode går selv om Gud ikke er tilstede.

25148 - LUK 4,18 | Sette mennesker i frihet

Luk 4,18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri  (he has sent me to make well those who are broken-hearted; to say that the prisoners will be let go, and the blind will see, and to make the wounded free from their chains)

Den engelske oversettelsen får her med to viktige ting som den norske oversettelsen ikke har med. 1. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et nedbrutt hjerte (helt utelatt i den norske overs.) 2. Han skal gjøre de skadede fri fra sine lenker.

Ikke uvesentlig å få med denne presiseringen, som viser enda klarere hva det er Jesus gjør for oss.

25206 - LUK 5,32 | Omvendelse

Luk 5,32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere." (I have come, not to get the upright, but sinners, so that they may be turned from their sins.)

Som vi ser her, omvendelse betyr å vende seg bort fra sine synder - ikke la dem ha noen plass lengre i livet.

25232 - LUK 6,19 | Helbredelse

Luk 6, 19 Og alle i mengden prøvde å få røre ved ham; for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle (made them all well).

Det er klart at det var de som kom til Jesus, de som prøvde å røre ved Ham som fikk del i helbredelsen. Jesu mål er å sette mennesker i frihet på ånd, sjel og legeme, i den rekkefølgen. Men ofte ble mennesker helbredet før de fikk del i frelsen, men det var til ingen nytte, dersom de ikke omvendte seg, d.v.s. vendte seg bort fra sitt syndeliv og fulgte etter Jesus.

Joh 5, 14 Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg."

Joh 8, 11 Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"

Jesus formaner at vi ikke skal synde. Fortsetter vi med det, vil ikke helbredelse være til noe nytte, for noe verre vil hende i stedet.

Sykdom, og særlig alvorlig sykdom er Guds oppdragelse når vi er på avveie, for å føre oss tilbake til Ham. Han som har telt våre hodehår, og mater fuglene under himmelen, lar oss ikke være syke dersom det ikke tjener en god hensikt, nemlig å bli frelst, og bli værende i troen.

Paulus fikk en torn i kjødet på grunn av de store åpenbaringene han hadde fått. Han måtte ha det for ikke å bli hovmodig, og dermed falle fra troen. Men jeg er overbevist om at i det øyeblikk Gud så at Paulus ikke trengte denne tornen for å bli bevart som en ydmyk tjener, så tok Han den vekk. Det står ingen ting om hva denne tornen er for noe, heller ikke hvor lenge han måtte ha den.

Vi liker ikke å se at våre barn lider, men av og til må vi sette grenser fordi vi ser at det er nødvendig for dem. Hvor mye mer lider ikke Gud over at han blir nødt til å sette grenser for oss bl.a. gjennom sykdom, når han ser at vi er i ferd med å gå oss bort, og miste vår sjel!

Det er så mye sykdom blant bekjennende kristne. Men så lenge sannheten omkring dette blir skjult, fører heller ikke sykdommen til omvendelse og frelse. For den som mener at en er frelst (men fortsetter å synde) tror heller ikke det er behov for frelse. Slik utvikles forherdelse, og påfølgende sykdommer og elendighet, og veien ut av det blir vanskeligere og vanskeligere, inntil det er synd mot den Hellige Ånd og det ikke er noen vei tilbake.

Dette er sannheten for utrolig mange som kaller seg kristne. Men få er villige til å gå drastisk nok til verks for å finne ut hvordan det hele henger sammen. Det står klart i Bibelen, men det passer ikke inn i vår forestilling om trosliv. Det som ikke passer inn i vår oppfatning, blir forkastet, i stedet for at vår oppfatning blir forkastet, om den ikke stemmer med Bibelen.

Er det noe som skaper motstand, så er det om det blir rokket ved troen hos et menneske som er på avveier. Det var dette som også gjorde fariseerne på Jesu tid så opprørte. Jesus sa klart og tydelig fra, og det tålte de ikke. Det tåles heller ikke i dag, når det blir sagt klart og tydelig fra.

Et menneske som lever i sannheten, er hele tiden opptatt av om eget liv og oppfatning stemmer med sannheten i Bibelen. Alt som er med på å korrigere kursen i rett retning blir tatt vel imot, om det enn skulle bryte ned noe av det som er bygd opp. Selv om det blir gjort forsøk på å lede bort fra den rette vei, fører ikke dette til uro hos den som lever i sannheten, men alt blir prøvd, og blir tatt i mot eller avvist ut fra Bibelens ord. Den som går i forsvar når det blir stilt spørsmål ved troen, demonstrerer bare at eget trosgrunnlag ikke holder.

25248 - LUK 6,35 | Elsk deres fiender

Luk 6, 27 - 29, 32, 35 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere (who are cruel to you). 29 Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen (give them your money, not giving up hope). Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde (for he is kind to evil men, and to those who have hard hearts).

Her har vi noe å bryne oss på! Dette er vanskelig. Jesus elsket Peter da han fornektet Ham, og da han måtte si til ham: "Vik bak meg Satan, for du har ingen sans for det som hører Gud til, bare det som hører mennesker til". Jesus elsket også Judas og sa da han forrådte Ham: "Venn, hvorfor er du her?". Da Peter tok sitt sverd og hogg øret av yppersteprestens tjener, satte Jesus det på igjen, enda denne tjeneren var kommet for å fange Jesus.

Jesus elsket også fariseerne og de skriftlærde. Han sa: "Hvor ofte ville jeg ikke samle dere som en høne samler kyllingene under sine vinger, men dere ville ikke". Fariseerne og de skriftlærde tok ikke imot Jesu kjærlighet. De opplevde ham kun som en motstander, en rival. Jesus fortalte dem sannheten, kun på den måten hadde de sjanse til å vende om. Jeg synes å merke en utrolig skuffelse og sårhet når Han sier til fariseerne: "men dere ville ikke!".

Vi har mulighet til å velge det gode, mens det onde trenger seg på. Velger vi ikke bevisst det gode, vil det onde automatisk ta overhånd. Tenk for en ulykke å få høre av Jesus på den siste dag at han ville så gjerne gi oss alt det vi trengte, MEN VI VILLE IKKE! Da er det også beklageligvis for sent.

Hvis vi får en telefon som forteller at vi har vunnet toppgevinsten i Lotto, er det neppe noen som ville si nei takk! Evangeliet er noe mye mer enn en Lottogevinst, her er det snakk om det evige livet - men de aller fleste sier nei takk! De vil ha en light-versjon som ikke fører fram. Den som ikke vil slippe Jesus inn i livet for å styre ALLE ting, sier nei takk til toppgevinsten for tid og evighet.

Det er de skriftlærde som det er vanskeligst å nå inn hos også i dag. Når sannheten avslører dem, stenger de ute kjærligheten heller enn å la seg avsløre. Da kan det hende vi må følge Jesu ord: "Bry dere ikke om dem, de er blinde veiledere for blinde". Det kan hende vi heller må bruke våre krefter der hvor det kan bære frukt, enn å tappes i møte med slike mennesker. Da kan det hende vi blir både menighetsløse og venneløse - for en periode.

Hvis vi gransker oss selv, og det bør vi gjøre, hvordan står det til med kjærligheten? Og hvis svaret blir at det ikke er så bra, hva kan vi gjøre for å få den?

Det gjelder her som i alle andre spørsmål: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal du få ALT det andre i tillegg. "Her er også kjærligheten inkludert. Det står også: "Hold dere nær til Ham, så skal Han holde seg nær til dere." Gud er kjærlighet, og hvis vi holder oss nær til Ham, blir vi preget av det som preger Ham.

Jesus sier også: "Den som elsker meg, holder mine bud". Det er den eneste måten vi kan vise at vi elsker Ham, å holde budene og ikke synde. Vi kan ikke holde oss nær til Ham og samtidig ha synd i vårt liv. Vi må avlegge synden aktivt for å få denne nærheten. Når denne nærheten er tilstede, fødes også kjærligheten til vår neste. Men det er vi som må ta initiativet, Gud har gitt oss en fri vilje til å velge hva vi skal gjøre. Likevel er det ikke vår fortjeneste, det er en Guds gave som resultat av at vi lever i Hans nærhet over tid.

Kanskje er det ikke sikkert at vi vil oppdage at vi har denne kjærligheten selv.

Matt 25, 37 Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? "

De som fikk bli med inn i himmelen så ikke selv at de hadde gjort noe godt, men de hadde vist kjærlighet til sine medmennesker, kanskje først og fremst i det stille.

Vi kan ikke leve i Guds nærhet over tid uten at det fødes en sann og ekte kjærlighet til vår neste. Men her er det en såtid og en høstetid. Det er tid for unnfangelse, fødsel og vekst. Mangler vi kjærlighet, må vi først og fremst sørge for å være sammen med Ham. Da blir treet godt, og frukten vil bli god - når tiden er inne!

25257 - LUK 6,44 | Det gode tre

Luk 6, 43 - 44 Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. 44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornebusker.

Den som lever et liv i kjærlighet til Jesus, kan ikke bære dårlig frukt, ja han kan ikke synde står det. Ondskap kan ikke gå ut fra en sann kristen. Det er når vi blir presset at vi ser hvilken frukt som blir produsert i våre liv. Det er da vi kan avsløre hvem som er Guds barn og ikke.

Men dette blir for vanskelig for de fleste, for da en ser så overveldende mye råtten frukt, kommer behovet for å overse eller bortforklare dette ordet. At det fins både god og dårlig frukt om hverandre blir det sett på som det normale og rette, og dermed blir utgangspunktet helt feil. Nei, det rette grunnlaget må på plass, om det så skal koste oss alt. Ja skal vi få lagt en rett grunnvoll, må vi være villige til å oppgi alt, ikke bare i teorien, men i det virkelige livet.

25309 - LUK 7,47 | Tilgivelse for synd

Luk 7,47 Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet (She will have forgiveness for her sins which are great in number, because of her great love). Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»

Her sier den engelske oversettelsen at hun skal få tilgivelse for sine synder FORDI hun viser så stor kjærlighet, mens den norske sier at hun viser denne kjærligheten fordi hun er tilgitt! Det er stor forskjell på det. Skal tro om ikke den engelske er mest rett? Men det låter ikke godt i Lutherske ører.

25392 - LUK 9,24 | Fornekte seg selv

Luk 9, 23 - 24 Så sa han til alle: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv (let him give up all) og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

Livet med Gud er en daglig kamp. Det kommer ikke av seg selv. "Kjemp for å komme gjennom den trange port" sier Jesus. Gud har gitt oss valgfrihet til å følge etter Ham eller la være. Men Djevelen forsøker å presse oss den veien han ønsker. Derfor er vi prisgitt Djevelen dersom vi ikke kjemper den daglige kampen mot synden og mot det som vil ta kontroll over oss.

Men denne kampen er ikke vanskelig dersom vi helt overgir oss til Ham. Det er når vi halter litt hit og litt dit at det blir vanskelig. Da får vi ingen drahjelp. Det er da Gud må legge praktiske, fysiske og psykiske problemer i vår vei for at vi skal stanse opp. Hvis vi overser dette, og ikke tar vårt liv opp til revurdering når slike ting oppstår, er vi på vei inn i forherdelsen, og en dag er det ingen vei tilbake.

Skal vi gå helhjertet inn i denne kampen, må vi også ha en formening om at det er verd bryet! Lønnen er det evige livet, som starter her, og er ikke begrenset av døden, men går over i en ny og enda bedre fase. Men også her i livet er det en overveldende god lønn for den som tar sitt kors opp hver dag. "Min sjel er urolig inntil den finner hvile hos deg" sier David. Lønnen er fred og glede i hjertet, og ingen bekymring for noen ting verken i liv eller død.

Sal 139, 23 - 24 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.

25393 - LUK 9,25 | Miste seg selv

Luk 9, 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?

Det gagner oss ingen ting om vi vinner jordisk rikdom og anseelse, dersom det går på bekostning av ærlighet, sannhet og kjærlighet til vår neste. Ofte står disse tingene i motsetning til hverandre: fristelsen til å skaffe seg jordiske goder på uærlig vis er stor, ja for mange er det å betrakte som direkte dumhet å ikke utnytte de "mulighetene" som fins.

Det er et uttrykk som det knapt er tale om lenger, og det er velsignelse. Som du sår skal du også høste. Sår du i din syndige natur, skal du høste forbannelse av den, og sår du i ånden skal du høste velsignelse av det. Den største forbannelsen får du dersom du kaller deg kristen, men fortsetter å så i din syndige natur.

Dersom det en har skaffet seg ikke har skjedd på ærlig vis, vil forbannelsen ligge på lur, og det blir ingen nytte eller glede av det.

Velsignelsen er: Fred, evig liv, kjærlighet, helse, trygghet, tillit, tålmodighet, det vi trenger av jordiske goder m.m.

For den som har fått del i noen av velsignelsens frukter, er det absurd å skulle bytte det med forbannelsens frukter, velsignelsen er så mye, mye mer verd.

25458 - LUK 10,28 | Elske Gud og sin neste

Luk 10, 27 - 28 Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." 28 Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve."

Vi kommer ikke til himmelen ved å surfe på en bølge gjennom livet, og snu kappen etter vinden. Heller ikke får vi del i den velsignelse i dette livet som Gud tilbyr oss. Dette er ingen fritidsbeskjeftigelse. Vi må være villige til å oppgi alt, men da får vi også alt. "Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg".  Det andre - betyr alt det vi trenger og mer til, både her i livet og siden i evigheten. Framfor alt gjelder det fred i hjertet, som er den dyrebareste skatt som fins. Den som virkelig har fått oppleve denne freden, vil ikke gi slipp på den for noen pris. Den er villig til å selge alt en eier for å kjøpe denne "perlen".

Til og med en fariseer eller lovkyndig visste at det er kjærligheten til Gud og mennesker som er det avgjørende her i livet, slik det står om i denne teksten.

Det ene er å vite hva som er rett, noe annet er å GJØRE det vi vet er rett! Jesus setter fokus på dette. Vi må gjøre det rette, ellers hjelper vår teori oss ingen ting.

I dag ser det ut til at både å vite hva som er rett og å gjøre etter det er fraværende, også i kristne kretser.

En fremstående eldre mann i vårt land sa det slik: "Da vi var små gjorde vi mye som ikke var rett, men vi visste i det minste at det var galt. I dag ser det ut til at de unge ikke en gang vet om at de gjør gale ting!"

En såkalt "fri" oppdragelse, hvor barna ikke får vite hva som er rett og galt, er ikke etter Guds vilje. Når heller ikke samfunnet kan vise vei i moralske spørsmål, bærer det galt av sted. Aller verst er det når heller ikke menighetene er i stand til å vise vei, verken i liv eller lære! Hvem skal da rettlede oss?

25485 - LUK 11,13 | Gode gaver

Luk 11, 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!"

Mange mener at dersom du er døpt, bærer kristennavnet, går i kirken og ber en liten bønn i ny og ne, da har du automatisk den Hellige Ånd. Megafeil! Den Hellige Ånd flytter bare inn der det er feid og pyntet for den, og den trenger seg ikke på. Den lister seg stille ut bakdøra om andre krefter blir gitt plass. Den kan ikke bli værende sammen med synd som ikke legges av. Resultatet er angst og ufred, sykdom og plager, og liten eller ingen glede i livet.

Men for den som fortsetter å be om å bli fylt med Ånden, og samtidig helhjertet søker å leve et liv etter Guds vilje, den vil få del i Ånden.

Den mest forkastelige teorien er at ånden tar bolig i et menneske gjennom barnedåpen. Dette budskapet inngår i dåpsritualet i statskirken i dag.

25524 - LUK 11,52 | Kunnskapens nøkkel

Luk 11, 39, 52 Men Herren sa til ham: "Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet (thieves) og ondskap. 52 Ve (curse is on you) dere lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret."

Det er et typisk tegn for en fariseer å sørge for å se ærbar og god ut for omverden. Gjerne gjøre gode gjerninger for øynene på folk, gå i kirken og ta på seg verv i menigheten. Men ved det minste press, kommer det sanne jeg for dagen, fullt av griskhet og ondskap.

Det er disse menneskene som også mener seg å være formidlere av det rette budskapet, men sannheten er at de har tatt bort nøkkelen til sannheten både for seg selv og andre. Luk 12, 1b : Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!

Jak 1, 12 Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

Det er først og fremst forkynnelsen omkring det å synde som dagens fariseere har tatt bort. Det er lettere å forkynne tilgivelse og nåde, enn at en skal motstå fristelser. Men det fører ikke til målet, men til den verste av alle tilstander - forherdelse! Det er realiteten for alle som lar seg lure til å tro på dette budskapet, og leve i det over tid. Dette er årsaken til at det står så elendig til hos bekjennende kristne, sammenlignet med "fasiten" som Bibelen gir oss.

25527 - LUK 12,1 | Ta deg i vare

Luk 12, 1 Imens strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet! (deceit)

Det er ikke mindre surdeig i dag enn på Jesu tid. Det er heller ikke færre fariseere. Fariseerne finnes blant den etablerte elite av bekjennende kristne. Det er her vi i første rekke må være på vakt for surdeigen! I dag har surdeigen blitt det "normale" og rette, mens sannheten blir stemplet som farlig og som falsk lære.

Ta dere i vare sier Jesus. Bibelen advarer i sterke ordlag om forførelsen i de siste tider. Men at den farligste forførelsen skulle komme fra de som tror de står på trygg, evangelisk grunn, er det få som tenker på, i hvert fall innenfor rekken av bekjennende kristne.

25538 - LUK 12,12 | Den Hellige ånd skal lære oss

Luk 12,11 - 12 Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller hva dere skal si. For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.

Dette skulle være utgangspunktet for enhver tale, enten det er for å forsvare sitt standpunkt, eller det er å tale i en forsamling - Den Hellige Ånd skal vise oss det i samme stund! Det er da ordene få liv, og det er da tilhørerne har muligheten til å få et møte med Gud! Men dette kan alene skje når forkynneren selv lever et pulserende liv med Gud, når synden er lagt bak, og Gud har førsteplassen i livet. Av den grunn er det så sjelden vi får oppleve dette, selv om det blir forsøkt å lage kopier.

Ord, ord og atter ord! Det er en flom av ord, i kirker og bedehus og i "kristne" TV og radioprogram. "Guds rike består ikke i ord, men i kraft" sier skriften. Hvis ikke denne kraften er tilstede, vil alle ord falle tomt til jorden. Men når kraften er til stede, blir ordene en bærer av kraften. Det er forkynnelsens hemmelighet. En god taler i kristen sammenheng er ikke en person som er flink med ord, men som lever et pulserende liv med Gud, og har "online" kontakt med Den Hellige Ånd.

"Påskepreik" het et program som gikk på TV i påsken, og bar sitt navn med rette. Forkynnelsen av Guds rike er blitt forvandlet til "preik".

25547 - LUK 12,21 | Skatter på jorden

Luk 12,19-21 Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! (You foolish one) I natt kreves ditt liv tilbake (I will take your soul from you). Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud."

Det er gjort undersøkelser på om velstand gir økt lykke. Det viser seg at opplevelsen av lykke knyttet til velstand kuliminerer når en har nok til å dekke de nødvendigste behov, når en ikke trenger å bekymre seg for hvordan en skal få endene til å møtes. Hvis velstanden øker ut over det, skaper velstanden mer problemer enn den gir lykke.

Å samle seg unødvendige ting for seg selv gir ingen lykke. Ofte ser en at folk gladelig "selger sjela si" for å skaffe seg mer velstand. Det fører til straff, ofte i form av sykdom og plager. Når helsa svikter, ser en hvor lite det en har samlet betyr. Og når en person dør, river og sliter kanskje arvingene i det som avdøde kan ha brukt hele livet sitt på å bygge opp, og det kan oppstå varig fiendskap mellom nære slektninger.

Dette er hva som skjer med den mann som skaffer seg velstand for seg selv, men ikke har rikdom i Guds øyne. (v. 21 overs. fra eng.)

25646 - LUK 14,26 | Krav til en disippel

Luk 14, 26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel.

Det er et overordnet prinsipp i Bibelen: ingen eller ingen ting må komme mellom oss og Gud! Å sørge for en fri og uhindret vei til Gud må settes høyere enn alt annet. Vi må være villige til å skille oss fra alt og alle, dersom det stenger mellom oss og Gud, inklusive vår ektefelle. Men først må vi sette alle krefter inn på å løse en fastlåst konflikt. Men dersom det viser seg at det ikke er mulig, kan vi bli nødt til å skille oss, også fra våre aller kjæreste.

Dette påbud står over alle andre påbud i Bibelen, også dem som omhandler skilsmisse, hvor våre norske oversettelser kan være mer eller mindre misvisende. Det handler om det første budet, inngangsporten til alt godt og all velsignelse. Setter vi noe høyere enn Gud, eller tillater at noe eller noen hindrer oss i å gjøre Guds vilje, må vi være villige til å skilles fra det, hva eller hvem det skulle være.

25647 - LUK 14,27 | Bære sitt kors

Luk 14, 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

Det å følge Jesus er ikke å flyte på en bølge. Det er å ta korset opp hver dag. Det er å kjempe mot avgudene, lystene som vil ta kontrollen over oss hver dag. Disse avgudene eller lystene er: Rusmidler og tobakk, mat, penger, lidenskaper, maktbegjær, og sex.

Her har vi noe å ta tak i noen hver. Det er når vi får kontroll over disse tingene at vi holder det viktigste av alle budene: "Du skal ikke ha andre guder enn meg". Det er først da at vi kan forvente at de løftene vi leser om i Bibelen vil virke. Det er først da vi vil se virkelig framgang, og at vi vil erfare hva troen virkelig betyr. Det er da først at vi kan bli løftet inn i en annen dimensjon, bli født på ny.

Erfaringene viser at den vanskeligste kampen for oss alle er å få kontroll over lystene. Svært mange faller for fristelsen til å lage en enklere vei (klyve over et annet sted som det står), og mener også å finne bibelske argumenter for det. Men nettopp det er årsaken til at det står så elendig til med den "kristne kirke" på jord.

Den eneste farbare veien, er å holde fast på Bibelens ord og løfter, selv om det kan se umulig ut. Da må vi følge Jesu ord: "for mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig". Det er en vesentlig del av troen, å ikke se på vår egen begrensning, men på Jesu forbilde og hente kraft hos Ham.

25700 - LUK 16,13 | Gud og mammon

Luk 16, 9 - 13 Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner (Make friends for yourselves through the wealth of this life) som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. 11 Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved (if, then you have not been true in your use of the wealth of this life), hvem vil da betro dere de virkelige verdier? 12 Og dersom dere ikke viser troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til eget eie? 13 En trell kan ikke tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (wealth).

Penger hefter det urett ved, det er lett å falle i grøften når det gjelder ærlighet i forhold til penger.

Riktignok har vi fått et samfunn som er blitt så komplisert at det skal mye til å ikke bli en lovbryter på noen måte, selv uten å vite det. Men dersom vi bevisst utnytter systemet, selv om det er små beløp, vil velsignelsen utebli, og vi vil ikke bli betrodd større ting. I tillegg ser vi at dersom vi ikke er redelige i de små tingene, vil vi i neste omgang heller ikke ta det så alvorlig med de store.

Her må vi be Gud om visdom og styrke til å gjøre rett, ellers har vi en avgud i vårt liv som heter penger, eiendom og velstand, og all velsignelse fra oven vil forsvinne. Vi kan ikke ha to herrer, vi kan ikke tjene både Gud og velstand (eng. overs.).

25702 - LUK 16,15 | Gud kjenner hjertene

Luk 16, 15 Da sa han til dem: Dere vil ha folk til å tro at alt står rett til med dere, men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort (important) blant mennesker, er avskyelig (evil) for Gud.

Det som betyr noe i Guds rike, er ofte forkastelig i menneskenes øyne, og omvendt. Som sanne etterfølgere kommer vi ikke utenom å være som "kjerringa mot strømmen", vi må se etter det som ikke blir verdsatt av mennesker. Det gjelder dessverre også innenfor menighetene. De vil gjerne at folk skal tro at alt står rett til, men Gud kjenner hjertene, og vet om falskheten og hykleriet.

Det har blitt en trend i mange menigheter, at skal en nå fram til menneskene, må formen endres i retning av det som er stort og viktig i denne verden. Kan en gi evangeliet en form som gjør at tilhørerne ikke savner at de gjerne skulle vært et annet sted, tror de at evangeliet vil nå inn.

Det er ikke formen som hindrer evangeliet å nå fram, men mangel på sannhetens ånd og ekte kraft. Det var ikke formen som gjorde at Hans Nielsen Hauge nådde fram, da han steg opp på en stol i en enkel husmannsstue, og fremførte sitt enkle budskap. Men han hadde en kraft og en myndighet som ikke var fra ham selv, i likhet med de første apostler.

I mangel på denne ekte varen lages det kopier i egen kraft, gjerne ikledd en form som "fenger". Men er ikke den ekte kraften til stede, blir det sørgelige resultater, især om en går nærmere etter i sømmene, og leter etter frukt som varer.

25705 - LUK 16,18 | Ekteskapsbrudd

Luk 16, 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet. (Everyone who puts away his wife and takes another, is a false husband: and he who is married to a woman whose husband has put her away, is no true husband to her.

Den engelske oversettelsen er klarere: Alle som sender bort sin hustru og tar en annen, er en falsk ektemann, og den som tar en kvinne til kone som er sendt bort, er ikke hennes ekte mann.

Dette avsnittet kan tolkes slik at det er den som skiller seg fra sin hustru fordi han er blitt glad i en annen, og tar henne som sin kone, som bryter ekteskapet. Det samme gjelder for begge kjønn.

Det kan være grunner som rettferdiggjør skilsmisse. Alt og alle som kommer mellom oss og Gud, må vi være villig til å skille oss fra, dersom det ikke er mulig å rette på forholdet. Hvis dette er realiteten, er det ikke feil å skille seg, men en nødvendighet for å følge Guds vilje. Men vi må være på vakt, det er lett å definere vår egen vilje som Guds vilje.

Det er neppe slik heller, at den som er skilt ikke kan gifte seg igjen. Det avgjørende er at skilsmissen ikke skjer fordi en er blitt glad i en annen som en heller vil ha. Det er synd. Samboerskap løser heller ikke dette problemet, tvert i mot. Men all synd er det tilgivelse for, dersom en har et angrende hjerte.

25763 - LUK 18,8 | Vil han finne troen på jorden

Luk 18, 2 - 8 I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett (Give me my right against the man who has done me wrong)." 4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: "Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg (I will be completely tierd out by her frequent coming)." 6 Og Herren sa: "Hør hva denne uhederlige (evil) dommeren sier! 7 Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? 8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart (quickly). Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?"

Det fins flere steder i Bibelen som forteller det samme som her: det gjelder å stå fast i sitt forsett, og komme fram for Gud igjen og igjen, ikke gi opp om en ikke har følelsen av å nå fram.

Det viser at initiativet ligger hos oss, dersom vi skal få del i Hans velsignelser. Dette må ikke misforståes slik at vi kan klare oss uten Jesus, for uten Ham kan vi ingen ting gjøre. Det kan sammenlignes med om vi prøver å starte en båtmotor. Vi drar og drar i snora, men kommer ikke av flekken dersom vi ikke har  bensin på tanken. Får vi ikke startet etter at vi har fylt på bensin, kan det være rusk i forgasseren. Det kan sammenlignes at vi har synd i vårt liv. Det er forunderlig hvor lite rusk som skal til for at bensinen ikke kommer til forgasseren. Like forunderlig er det hvor "liten" synd som kan stenge for flyten av Den Hellige Ånd.

Like lite som vi får flyttet båten bare med å dra i startsnora, like lite får vi flyttet på åndelige ting alene uten Guds kraft. Men i begge tilfelle må vi ta initiativet, i begge tilfelle må vi ha fylt på den rette kraften for at det hele skal "starte".

Får vi ikke del i Guds løfter, må vi gjøre to ting:

1. Ransake oss selv, og se om vi har synd i vårt liv. Særlig må vi se om vi har syndet mot det første budet, om noen lyster har makt over oss. Da må vi gå aktivt til verks for å avlive disse "gudene" som har tatt styringen.

2. Være pågående med å be, og forvente svar, selv om det drar ut. Guds løfter står fast. Får vi ikke del i løftene, er det alltid vi som ikke har oppfylt betingelsene.

Jesus sier om noen av dem som kom til Jesus, at de hadde stor tro. Lydighet hører nøye sammen med troen, ja er en del av samme sak. Vi kan derfor ikke forvente noe fra Gud dersom vi ikke er lydige, holder budene og ikke synder.

Det er på grunn av disse to punktene at Jesus er i tvil om Han vil finne troen på jorden når han kommer. Noen av oss tror at det ikke kan vare så veldig lenge før Han kommer tilbake. Dersom det ikke skjer en dramatisk endring, er det et stort spørsmål om Jesus vil finne noe av den sanne, ekte, rene, lydige og pågående troen! Hva med oss?

25901 - LUK 21,8 | Villfarelse

Luk 21, 8 Han svarte: Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: "Det er meg", og "Tiden er nær". Men følg dem ikke!

Jesus advarer ofte mot villfarelse, ikke minst i de siste tider. Mange tror at en finner den farligste villfarelsen i New age, og mer eller mindre fremmede religioner.

Nei, i den vestlige verden finner vi den farligste villfarelsen i de såkalte kristne menighetene. Sannheten er blitt erstattet av "egne forskrifter" som Jesus sier, basert på løsrevne bibelsitater og ikke minst på egne og andres erfaringer.

Den ekte og sanne lære blir for voldsom, for utfordrende, for altomfattende og for enkel for det opplyste og moderne menneske. Derfor har fariseerne til enhver tid funnet en "lettere" vei, menneskelig sett. Problemet er bare at det er ingen hjelp å få i denne "light" versjonen av troen. Det er rett og slett Djevelens og Antikrist sin religion. En religion som består av ord uten kraft, uten frukt som varer. Mens den sanne tro består "ikke i ord, men i kraft".

Djevelen brukte bibelsitater da han fristet Jesus. Det trenger ikke være rett lære selv om det er Bibelen som blir sitert. Det må komme fra en som har skjønt den rette sammenhengen, og som lever i det selv.

26122 - JOH 1,11 | Hans egne tok ikke i mot ham

Joh 1, 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham (his people did not take him to their hearts).

Hans egne tok ikke imot Ham! De tok Ham ikke til sitt hjerte sier den engelske oversettelsen. Det er hva det dreier seg om, ta Jesus til sitt hjerte eller ikke. Jeg er redd det samme skjer i dag.

Hvis Jesus hadde kommet inn i en av våre forsamlinger, ville Han neppe blitt kjent igjen, og ikke bli tatt i mot! For den praksisen som har utviklet seg, er stikk i strid med det som var utgangspunktet. "Lovløsheten har tatt overhånd, og kjærligheten er blitt kald hos de fleste". Det er tilfelle i samfunnet, færre og færre bryr seg om å være oppriktige og ærlige. Enda verre er det med dem som kaller seg kristne. De har forkastet loven, Guds lov, Guds bud.

Vi er frigjort fra alle lover og påbud som Israelsfolket hadde,  unntatt budene, de står fortsatt fast! Det bekrefter Jesus mange ganger når han sier: "Hold budene". Bestreber vi oss ikke oppriktig på det, tar vi ikke mot Ham, vi ville ikke kjenne Ham om Han kom, og Han ville ikke kjenne oss! Det er sannheten.

Vi har kalt oss en kristen nasjon. Det kan vi like godt slutte med. Vi er hedninger, ja verre enn det. For det er verre fatt med det menneske eller nasjon som har sett lyset og tatt imot lyset, men så vender seg fra det igjen, enn for dem som aldri har fått høre om Jesus.

26124 - JOH 1,13 | Rett til å bli Guds barn

Joh 1, 12 - 13 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud (Whose birth was from God and not from blood, or from an impulse of the flesh and man's desire).

Stadig hører jeg forkynt: "Det er så enkelt å bli kristen, alle som tar imot Ham, gir han rett til å bli Guds barn".

Jesus sier: "Hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i himmelens rike".

Det er ikke enkelt, især for oss i Norge som en rik nasjon, det sier heller ikke dette verset fra Johannes. Det står ikke at den som tar imot Ham og tror på Ham ER Guds barn, det står at de har RETT TIL Å BLI Guds barn! Det er forskjell på det! For den som tar imot Ham og tror på Ham, begynner en vandring som skal føre fram til det å bli frelst, dersom det går rett for seg, og han holder ut helt til slutt.

Skal dette skje, må vi følge Gal 5, 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.

Og: Gal 5, 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.

Når vi har kommet dit som disse versene viser til, da er vi Guds rette barn. Da har vi livet i Gud. Da har vi fred og glede. Da holder vi budene, ikke av tvang, men fordi vi elsker Gud og blir elsket av Ham. Da blir vi lys i en verden i mørke.

Denne sannheten er blitt tatt fra oss av vår tids forkynnere og fariseere som sier: "Bare tro at Jesus lever, og at når Han levde rettferdig, da er også du rettferdig, da er du et Guds barn".

Det er vi som skal være rettferdige - leve rett. Det er en vei vi skal gå etter at vi har kommet til tro. Den tales det ikke om. Det er på denne veien det skal avgjøres om vi lar retten til å bli Guds barn gå fra oss, eller om vi virkelig blir Guds barn.

Dette er vår tids store villfarelse, som også Bibelen advarer så sterkt imot. Vi har laget våre egne forskrifter og systemer, og ser fullstendig bort fra den veien Bibelen viser oss. Vi har justert ned Bibelens krav til et nivå som vi i vårt eget kjød kan mestre, og som samstemmer med det vi ser i oss og rundt oss, i stedet for å justere opp vår tro og vårt liv til det som Bibelen forteller, og som Guds kraft kan gjøre oss i stand til å mestre.

Om vi ikke ser at Bibelens norm er virkeliggjort i vårt liv, må vi strekke oss etter det i tro, ja det er det som ER tro. Paulus sa: "Jeg formår alt i Ham som gjør meg sterk".

26128 - JOH 1,17 | Lov og evangelium

Joh 1, 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (grace and the true way of life are ours through Jesus Christ).

Dette ordet forteller at det kom et skille da Jesus kom til jord. Men i det gamle testamentet fortelles det flere steder at Kristus var med også der! Og mennesker ble frelst og hadde Guds kraft også før Jesus kom. Hva er da forskjellen?

Det forkynnes at vi må skille mellom lov og evangelium, at etter at Jesus kom, trenger vi ikke lengre å anstrenge oss, det er bare å tro at Jesus levde og be om tilgivelse, så er alt i orden!

På grunn av denne forkynnelsen har vi kommet fullstendig på avveie. Vi er blitt bedradd av synden og blitt forherdet som det står i Hebrerne 3,13. Vi er blitt bedradd av en forkynnelse som gjør veien til himmelen bred og enkel, som fremhever tilgivelsen uavhengig av bot og bedring og kamp mot synden. Det fører til intet annet enn forherdelse, d.v.s. at vi ikke lengre er åpen for Guds ledelse, og himmelen er stengt for oss! Luk 13,24 Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.

Nei, forskjellen før og etter Jesus er at VI skal vise nåde i vår omgang med menneskene, slik også Jesus gjorde det. Før Jesus var det "øye for øye og tann for tann", men Jesus fortalte oss at vi skal vise nåde og tilgi, i stedet for å ta hevn. Israel lever fortsatt i den gamle pakt, og praktiserer dermed ikke nåden i sitt forhold til naboene.

Gud har vist menneskene nåde og gitt sin tilgivelse både før og etter Jesus kom. Det ser vi blant annet når David syndet. "Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Og du tok bort min syndeskyld" sier David i Salme 32,5. Den Jesus som har vært til ved Guds side fra begynnelsen av, har frelst menneskene både før og etter at Han gikk rundt i en menneskeskikkelse. I Joh 14,6 sier Jesus: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Men Han sier også i Matt 7,21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Den som har Kristi sinnelag og gjør det som er rett og godt for menneskene, kommer til himmelen enten han kaller seg kristen eller muslim. Men den som stoler på Jesu nåde og Hans rettferdighet, og ikke selv bestreber seg på å leve rett, synder på nåden, og vil dele skjebne med Judas om han ikke omvender seg i tide.

26129 - JOH 1,18 | Jesus har gjort det klart

Joh 1,18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er (He has made clear what God is).

Det er nærliggende å tenke slik: Hvorfor har Gud gjort det så vanskelig å finne en sann og rett tro? Jeg har også tenkt slik fra tid til annen. Alt hadde vært så mye enklere om vi kunne slå opp i et "troens leksikon" sendt fra Gud, hvor det sto listet opp fra A til Å hva vi skulle gjøre og ikke gjøre?

Jeg tror ikke det hadde gjort saken enklere. Troens grunnprinsipper står i skarp kontrast til våre menneskelige tanker. Bibelen er klar nok, hvis vi bare stiller oss åpne for dens ledelse. Her sier den engelske oversettelsen at Jesus har gjort det klart for oss hvem Gud er. Det er egentlig ingen grunn til å lure på det. Naturen som Han har skapt og holder i sin hånd, og Bibelens rettledning skulle være mer enn nok til at vi skulle forstå.

Men nei, vi kludrer det til for oss selv. Vi er så kloke og egenrådige. Vi vil av naturen ikke ha noen Gud til å styre over oss, våre gjerninger, tanker og lyster. Vi vil bestemme selv. Det begynte i Edens hage, da fristeren sa: "Har Gud virkelig sagt".

Vi har gjort det så enkelt og lettvindt at det er ikke til å tro: Tro bare at Jesus døde for deg, så er alt i orden! Ikke et spørsmål om det er slik etter Bibelen?

Jesus har gjort det klart hvem Gud er og hva han forlanger av oss, men menneskene bruker enhver mulighet til å vri seg unna det som krever oppgjør og endring av livsstil. Og går det an å finne bibelord som en synes passer til, da er alt ok, om det strir mot aldri så mye mot andre bibelord, og helheten i Bibelen!

26158 - JOH 1,47 | Kan det komme noe godt fra Nasaret?

Joh 1,45-47 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»

Mitt største ønske er at vi også kan svare mennesker som er skeptiske til Jesus: Kom og se!

Men hva har vi å vise fram? Menigheter i splittelse, og prester som lever i homofilt samliv? En kirke som mer og mer prøver å etterligne verdens måter å skaffe oppmerksomhet, men som fullstendig mangler Guds anerkjennelse og velsignelse? Prester og forkynnere som velter ut en masse ord, ord uten kraft?

Natanael mente ikke det kunne komme noe godt fra Nasaret. Nasaret var en liten by som ikke hadde noe spesielt å vise til. Likevel var det her Guds sønn tok bolig.

Når Gud (forhåpentlig snart) åpenbarer seg på nytt, vil han heller ikke komme slik folk har tenkt, eller finner naturlig. Han vil bruke mennesker som er sett ned på, foraktet og spottet. Dermed vil de fleste ha god grunn til å avvise budskapet, for de vet jo hvor det kommer fra.

Umerkelig tar Guds rike plass i mennesker som er villige til å følge Ham. Umerkelig gjør Han sin gjerning innenfra. Når dette mennesket har bestått sin prøve som Paulus taler om, som betyr at han har sluttet å synde og lever etter Guds vilje, da kommer kraften, undergjerningene og forkynnelsen med myndighet.

Natanael var skeptisk, men likevel ble han Jesu disippel. Han fikk til og med en vandelsattest fra Jesus selv: "Se der er en sann israelitt, en mann uten svik".

I dag går Jesus gjennom vårt land og leter etter menn og kvinner uten svik, men Han finner få eller ingen. Alle har vi sveket Ham, også Natanael. Rom 3,23 for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.

Det store spørsmålet er hva vi gjør med vårt svik, om vi ber om tilgivelse, gjør opp vårt svik om mulig, og vender om - d.v.s. endrer livsstil og praksis ved at vi vender ryggen til sviket og tar lærdom av det.

Er du en av disse, er det håp om at du blir en av dem Jesus finner uten svik, og som Han vil bruke i sitt arbeid for å frelse verden.

Men er du en av dem som tar snarveien, som stoler på Jesu nåde og IKKE vender deg bort fra synden, da kan du ikke brukes i Guds rike, og heller ikke venter det en himmel på deg.

Valget er ditt!

26187 - JOH 2,25 | Jesus viste dem ikke fortrolighet

Joh 2, 24 - 25 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet (did not have faith in them), for han kjente dem alle. 25 Han trengte ikke andres vitnesbyrd om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i mennesket.

Matt 7, 6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin; de vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.

Disse menneskene er bare ute etter å ta fra oss det aller viktigste, og uten å blunke rive ut det som bor i vårt hjerte, om mulig. Jesus sier: "Vend dere bort fra slike mennesker." Likevel skal vi skape fred, så sant det står til oss. Men vi skal ikke gå av veien for å ta en konfrontasjon, dersom alternativet er å skjule sannheten og ikke stå for det vi mener.

Det er utrolig hvor lite mottagelige bekjennende kristne er for å studere dype åndelige spørsmål. Hvis det settes spørsmålstegn ved "vedtatte" læresetninger, er piggene ute med en gang, selv om Bibelens klare ord burde få en til å tenke på nytt.

Den "nye vin" trenger "nye skinnsekker", men hvem er disse "nye skinnsekkene"? Det sanne evangelium passer visst dårlig både for den etablerte "kristne", og for det moderne menneske som selv skal ha kontrollen over sitt liv, og som skal realisere seg selv.

Er det rart at Jesus lurer på om Han finner troen på jorden når han kommer tilbake?

26190 - JOH 3,3 | Født på ny

Joh 3, 3 Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny."

Å bli født på ny, og bli værende i den tilstanden livet ut, er ingen lettvindt sak. Jesus sier at det er like vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket som for en kamel å gå gjennom et nåløye - altså det må et under til.

Den nye fødsel skjer ikke i den fysiske dåpen. Den skjer i hjertet hos den som helhjertet vender om og hver dag tar sitt kors opp og følger Jesus, d.v.s. legger av synden og blir i Guds kjærlighet. Det er den nye fødsel, det er livets mening.

26192 - JOH 3,5 | Den nye fødsel

Joh 3,5 Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Dette verset kan mistolkes slik at å bli født av vann, er det samme som å bli døpt! Det er feil. Jødene brukte dette uttrykket om den som blir født på menneskelig vis, d.v.s. fostervann. Den som skal komme inn i Guds rike må altså først bli født på normalt vis, og så den nye fødsel ved Den Hellige Ånd.

Dåpen er ingen nødvendighet for å bli frelst, og gir slett ikke Den Hellige Ånd slik det blir forkynt.

26195 - JOH 3,8 | Født av ånden

Joh 3, 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden."

Ånden er uberegnelig, uforutsigbar, og den som lever i ånden er også uforutsigbar, for den må gjøre det ånden leder til. Ånden er lett å forstyrre, og trekker seg stille tilbake dersom den ikke blir lukket inn i et rent hjerte.

Derfor blir vår tids gudstjenester og møter et alvorlig hinder for at Ånden kan virke. Med en fast bestemt tekst og faste ritualer, som ikke skulle gjøre at noen behøver å uroe seg eller kjenne at det "stikker" i hjertet, stenges sannhetens ånd ute. Guds ånd kan kun fungere i et miljø som vi ikke vet hvordan begynner og ikke hvordan ender. Dette er et miljø hvor mennesker ikke lengre har kontrollen, og det blir for farlig for de fleste. Men obs obs! Vær på vakt for falske etterligninger!

Men Paulus har da formant til orden i menigheten! Men slik det er blitt har de også klart å "kaste barnet ut med badevannet", eller kastet Ånden ut med dåpsvannet!

26203 - JOH 3,16 | Den lille Bibel

Joh 3, 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Dette verset har blitt en sovepute for mange mennesker. Vi tror jo på Jesus! Men tro er noe mye mer enn å tro at han levde, og fortsatt lever. Tro er å lyde Ham, følge Ham, ikke synde og holde budene. Først når det skjer, er vi lovt et evig liv.

Det nytter ikke å ta ut enkeltvers som dette, og trøste seg med det, uten å ta med andre vers som også belyser samme sak. Men hele skriften er bygd opp slik at de som vil ha en lettvint trøst uten å gå på den smale vei, de kan finne den. Det triste er at det er stor fare for at dette feilgrepet ikke blir oppdaget før på den siste dagen, og da er det dessverre ingen mulighet til å gjøre noe med det.

Dessverre er det også slik at de fleste som kaller seg kristne tilegner seg denne lettvinte trøsten, og får god oppbacking av sine prester og menigheter.

26205 - JOH 3,18 | Ingen dom

Joh 3, 17 - 18 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Dette er enda et eksempel på et bibelvers som gir enkel og lettvindt falsk trøst for den som "tror". Så lenge ikke trosbegrepet blir ordentlig definert og etterlevd, ser en at det går an å gå "fem på".

Bibelen er full av slike eksempler, og de er lagt der med vilje, både for å gi trøst til den sanne troende, men også for å villede dem som "ikke går gjennom porten, men klyver over et annet sted". Det er ikke uten grunn at disse versene er blant de mest brukte!

Den falske troende klarer seg lenge med en håndfull av slike ord: "Den som tror blir ikke dømt". Punktum. Jeg tror og blir ikke dømt. Punktum. Alle andre ord som skulle rokke ved dette faktum avviser jeg. Punktum.

Dersom dette var sannheten, ville det være ganske greit, og de fleste ville komme til himmelen, for de fleste tror på Gud og Jesus! Men Bibelen viser at dette ikke er sannheten, det kan være det motsatte av sannheten, hvis det ikke blir sett i sammenheng med andre bibelord.

Djevelens strategi i dag er å gjøre evangeliet så lettvindt og "spiselig" som mulig for det moderne mennesket. Evangeliet skal være "kult", og Jesus skal være "kul". Helst skal vel Jesus også være homofil!

26207 - JOH 3,20 | Mørket og lyset

Joh 3, 19 - 20 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Mange trøster seg med gode ord fra Bibelen, men uten å gå veien om oppgjør og å legge vekk synden.

De nekter å studere hele skriften, for at ikke lyset skulle trenge for kraftig inn og avsløre ubehagelige ting. De fleste tekstrekker, bibelnøkler og bibelleseplaner hopper lettvindt over de områder som avslører og er egnet til å lyse opp i mørke kroker hos falske sjeler, og så tvil om deres frelse. Men så blir resultatet og frukten deretter også.

Menneskene elsker mørket høyere enn lyset, fordi de ønsker å beholde sine onde gjerninger, og ikke bli avslørt. Derfor er det blitt lagd en religion på fragmenter av den religion som Jesus brakte med seg, som i dag kalles kristendom, men som er den største og farligste forførelse i vår tid, fordi den ligger så tett opp til sannheten og den sanne tro. Denne religion står Antikrist bak, og er den regjerende i de aller fleste kirker og bedehus!

26208 - JOH 3,21 | Følge sannheten

Joh 3, 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud (by the help of God)."

Den som helhjertet ønsker å følge Gud, gransker skriften for å se om alt stemmer med eget liv, og avsløre eventuelle bortgjemte mørke kroker som fungerer som hemsko eller surdeig i kristenlivet.

Den som ikke er helhjertet er ikke interessert i å granske skriften, men bare ta til seg noen ord som ikke forstyrrer og skaper tvil om ens egen salighet. Han tar til seg det som passer i skriften, og avviser eller omtolker det som ikke passer.

Dette er forskjellen på dem som følger Guds vei, og dem som går i Antikrist sine fotspor mot forherdelsen.

26221 - JOH 3,34 | Ånden i fullt mål

Joh 3, 34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud (says God's words), for Gud gir Ånden i fullt mål.

Mitt ønske og bønn er at vi må få Ånden i fullt mål. Det betyr at vi taler ord fra Gud, ja sier Guds ord, og kunne gjøre de samme gjerninger som Jesus gjorde, ja større enn dem sier Jesus til og med. Er betingelsene oppfylt i våre liv, kan vi forvente åndens kraft slik vi ser den i funksjon hos de første disiplene og hos Jesus.

Men vi må være klar over at et liv i Ånden også medfører et liv i forfølgelse og motstand. I særlig grad viser denne motstanden seg i de nære relasjoner.

Om noe eller noen stenger Guds rike for oss, må vi være villige til å forlate alt og alle dersom det virkelig kreves av oss. Dette er en av de viktigste "kjørereglene" på Guds vei. Her er det ingen unntak, her gjelder regelen om alt eller ingenting!

26223 - JOH 3,36 | Tro og lydighet

Joh 3, 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen,  skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham."

De forskjellige oversettelsene viser at vantro og ulydighet blir brukt om hverandre.

Dette er et kjerneord i forståelsen av trosbegrepet. Det viser at tro og ulydighet er motpoler, altså må tro og lydighet være tilnærmet det samme, i det minste uløselig knyttet sammen.