Home

Oppdatert 27/8 - 11

27054 - APO 2,38 | La hjertet bli forandret

Apg 2, 38 Peter svarte dem: "Vend om (let your hearts be changed) og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

Her ser vi enda en gang at faktorenes rekkefølge ikke er tilfeldig: Først omvendelse (change of heart), så dåp og tilgivelse for syndene, og så få del i den Hellige Ånd.

Dersom de to første delene blir gjort med rett sinn og ut fra en bevisst handling fra vår side, vil den Hellige Ånd følge på automatisk. Et spedbarn har ikke behov for at hjertet skal bli forandret, har ikke gjort noen synd, og kan heller ikke ta noen beslutning om omvendelse. Barnedåpen er derfor bare med på å fremme Antikrist sin vei, som villeder mennesker til å tro at ytre religiøse øvelser fører fram, uten en endring som berører hjertet! Aller verst blir det når ikketroende foreldre døper sine barn for tradisjon eller "for sikkerhets skyld". Disse barna får med seg en negativ ballast, som gjør det enda vanskeligere å komme til sann gudstro.

27060 - APO 2,44 | Tegn og under

Apg 2, 43-44 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn (all sorts of wonders and signs) ble gjort av apostlene. 44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles.

Her har vi malen for de troendes forsamling! "Under og tegn skal følge dem som tror" står det et annet sted. Alle hadde en ånd, og de delte alt og hadde alle ting felles.

Det eneste som kan snu den negative trenden de troende er inne i nå, er at dette igjen blir "normalt". Da vil en del mennesker få åpnet sine øyne og slutte seg til, andre vil forherde sitt hjerte og bli bitre motstandere. Er det ikke på tide at vi kommer tilbake til den normen Gud har lagt for oss?

27158 - APO 5,32 | Lydige vitner

Apg 5, 32 Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham (keep his laws).

Her sier Peter helt klart, at de som får den Hellige Ånd, det er de som lyder Ham, eller holder Hans lov eller bud som den engelske oversettelsen sier. Det nytter ikke å innbille seg at en får Ånden på noen annen måte. Ikke gjennom dåp eller åndsdåp, bare gjennom å lyde Ham.

Det veksles mellom å bruke uttrykket "tro på Ham" og "lyde Ham" i Bibelen. Begge deler betyr det samme. Det går ikke an å tro på Ham uten å lyde Ham. "En tro uten gjerninger er en død tro". Å lyde Ham, er først og fremst å holde budene, elske Gud og vår neste som oss selv.

Den eneste veien til å få kontakt med Gud, tilgivelse for syndene og få den Hellige Ånd, går gjennom lydighet/tro! Ikke rart at det er nettopp her Antikrist har satt mest inn på å forkludre sannheten, og han har klart det nesten til det fullkomne!

27263 - APO 8,20 | Kjøpe Guds gave for penger

Apg 8, 20 Men Peter sa til ham: "Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! (what is freely given by God may be got for a price)

Den samme dom som denne mannen fikk, har også de kristelige organisasjonene og menighetene i vår tid fått. De tror de kan kjøpe Guds gave for penger! Det er et mas om penger og dårlig økonomi sent og tidlig.

Den minste kunst for Gud er å skaffe penger, de kommer helt av seg selv, dersom virksomheten er rett. Er det dårlig økonomi i et "kristelig" prosjekt, er det prosjektet det er noe galt med. Men ingen? er villige til å gå radikalt nok til verks for å finne feilen.

Da kan det nok hende at alt må snus på hodet. Å erkjenne at en har tatt feil, er noe av det vanskeligste som fins, i sær for en menighet eller organisasjon. Derfor blir det som det blir - en masse ord uten kraft, og mas om penger.

27280 - APO 8,37 | Dåp

Apg 8, 36-37 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: "Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?" 37 Filip svarte: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Da sa han: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn."

Slik skal dåpen fungere! Den som tror av hele sitt hjerte, kan bli døpt, ikke andre. Dette er mennesker som allerede har kommet til tro, og som selv ønsker å bli døpt for å stadfeste sin tro.

Det var den etiopiske hoffmannen det står skrevet om her. Han satt å leste i Bibelen! Han var på leting etter sannheten, men skjønte ikke det han leste. Filip ble av ånden varslet om at han skulle snakke med ham, og det førte til en åpenbaring av Jesus, og deretter til dåp. Dette gir oss malen for hvordan både evangelisering og dåp skal fungere!

27299 - APO 9,16 | Lide for Kristus

Apg 9, 15-16 Men Herren sa til ham: "Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk. 16 Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld."

Gud kalte disippelen Ananias gjennom et syn at han skulle gå til Saul (Paulus), etter at Saul hadde møtt Jesus ved et kraftig lys på veien. Ananias vegret seg for dette, da han hadde hørt hvordan Saul gikk fram mot de kristne. Men Gud sa: "Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap". Og Annanias gikk.

Når forkynnere i dag prøver å overbevise mennesker om at de må følge Jesus, får de ofte høre at alt er så enkelt. Det er bare å be en "troens bønn", så er alt i orden for tid og evighet. "Hvor vanskelig det er å komme inn i himlenes rike" sier Jesus, og Paulus sier det samme andre steder.

Her vender altså Jesus seg til en mann som Han ønsker skal følge ham. Men han lokker sannelig ikke med et godt og trygt liv! Han sier: "Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld"! Dette er altså invitasjonen Saul får: "Vil du følge etter meg, skal jeg vise deg alt du må lide for mitt navns skyld"! Her lokkes det ikke med en enkel vei, her legges realitetene på bordet med en gang.

Mennesker som er blitt "kristne" på en lettvindt måte, møter en realitet etterpå som de ikke var forberedt på, som det ikke var snakket om. Det dreier seg om å ofre alt om nødvendig. Det dreier seg om å ta korset opp hver dag og kjempe mot synden som om det gjelder livet. Det dreier seg om å lide for Kristus, heller enn å ta enkle snarveier.

Forkynnere som på denne måten "lokker" mennesker til å bli "kristne", er selv ledet av Antikrist, og leder mennesker inn i Antikrist sin religion, m.a.o. et solid tilbakeskritt i stedet for frelse og evig liv!

27373 - APO 10,47 | Dåp

Apg 10, 44-47 Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. 46 For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: 47 "Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?"

Det var en helt forkastelig tanke, at andre enn jødene skulle få del i frelsen. Men Gud viste Peter gjennom et syn, at Gud ikke gjør forskjell på folk. Peter gikk derfor villig inn i Kornelius sitt hus.

Det er tydelig at denne romerske offiseren og hele hans hus hadde en oppriktig og sann tro. "Gud har hørt dine bønner, og er blitt minnet om dine almisser" står det. De var godt forberedt. Så når Peter talte Ordet, kom den Hellige Ånd over dem, og deretter ble de døpt.

Dette var mennesker som passer inn i det som Jesus sier, at den som ber, skal få, den som leter skal finne, og den som banker på skal det bli lukket opp for! Dette var mennesker som holdt budene og var på rettferdighetens vei. Men de manglet den Hellige Ånd. Peter formidlet ånden til dem, og som en bekreftelse på at alt var i orden, lot de seg døpe.

Faktorenes orden er ikke likegyldig! Når dåpen utføres før vi i det hele tatt rekker å tenke, blir vi samtidig innpodet med at vi både er frelst og har fått den Hellige Ånd. Lettvindt? Ja. Bibelsk og rett? Så galt som det går an å bli. Bare Djevelen selv kunne være så utspekulert at han kunne klare å frata oss livet på denne måten. Våkn opp du som sover!

27490 - APO 14,9 | Tro til å bli helbredet

Apg 14, 9 Denne mannen hørte Paulus forkynne. Paulus så nøye på ham, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet.....

Jesus så også ofte etter troen hos et menneske før det kunne helbredes. Det samme gjør Paulus her!

Hva kan det bety? Tro og lydighet er samme sak. Den som tror, kan ikke samtidig være en synder. Den må være et helstøpt menneske som lever rett, og søker Gud av et helt hjerte. Det er ganske oppsiktsvekkende, men det kan hende det er dette som skal til for at helbredelse kan skje. I tillegg må også helbrederen være rettferdig - leve rett, og virkelig ha fått del i Guds gave til å formidle helbredelsen.

27503 - APO 14,22 | Trengsler

Apg 14, 22 De styrket disiplene, oppfordret dem til å holde fast ved troen og sa: "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler."

Det nytter ikke å surfe på en bølge gjennom livet, og komme til Himmelen ved det. Skal vi ha evig liv i vente, må vi være i en stadig kamp mot oss selv og de skadelige krefter som vil ta overhånd, og mot de negative krefter som åpenbarer seg gjennom andre mennesker. Det er helt normalt for den som "er født av ånden".

Men den som ikke utgjør noen trussel for Djevelen og hans åndehær, vil ikke oppleve noen motstand. Denne kampen skal vi vinne seier i, men ikke uten at vi har Jesus med oss. Ellers er vi maktesløse og et lett bytte. "Uten Ham kan dere ingen ting gjøre".

27658 - APO 19,6 | Den hellige ånd

Apg 19, 6 Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte (and acting like prophets).

Å oppføre seg som profeter er noe mye mer enn å profetere. Det er å eie profetens kraft, blant annet til å gjøre under og tegn. 1 Kor 14, 1 Go after love; still desiring to have the things which the Spirit gives, but most of all that you may have the prophet's power.

Det er profetens kraft vi trenger. Både til å se inn i fremtiden, og å gjøre under og tegn. Men pass på: se opp for falske etterligninger! På fruktene skal treet kjennes.

27860 - APO 24,25 | Avholdenhet

Apg 24,25 Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt og sa: "Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen."

Landshøvdingen Feliks hadde interessante samtaler med Paulus. På et punkt sier Feliks: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen". Men så kom Paulus til det som kreves for at vi ikke skal bli dømt. Feliks ble skremt da han fikk høre at han måtte gjøre det som er rett og være avholdende.

Nå viste det seg også at Feliks hadde en baktanke med å snakke med Paulus. Han trodde han skulle få penger av ham. Han hadde et uredelig motiv. Da som nå gjør menneskene hva som helst hvis de bare kan få økonomiske fordeler av det. Ofte kan det se ut som motivene er gode, men bak ligger egoismen og lurer.

Det samme skjer i dag. Når vi kommer til det som kreves av oss, blir de fleste skremt. Det passer så mye bedre at Jesus har gjort alt, og vi trenger ikke gjøre noe!

Vi vil jo så nødig støte noe noen bort, især hvis det er noen som er villige til å høre evangeliet. Derfor faller de fleste for fristelsen til å skjule deler av sannheten. Ofte er dette forhold som forkynneren selv heller ikke ønsker å befatte seg med.

Hvis vi skal kjøpe en bil, vil vi gjerne vite mest mulig om bilen, slik at vi kan gjøre oss opp en mening om dette er et godt kjøp eller ikke. Vi ønsker ikke å få oss ubehagelige overraskelser i etterkant. Blant annet må vi sjekke om det fins heftelser. Dersom det dukker opp ting som vi burde fått vite på forhånd, blir vi skuffet. Vi er blitt lurt!

På samme måte må vi legge fram alle deler av troen for søkende mennesker. Vi må ikke prøve å "lure" noen inn i himmelen, ved å utelate "ubehagelige" emner. Det er falskhet. Den som presenterer bare det som "klør i øret", driver med lureri på samme måte som en uredelig bilselger, ja mye verre, for både "selger" og "kjøper" havner i fortapelsen.

28014 - RMR 1,18 | Guds vrede

Rom 1, 18 Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett (against all the wrongdoing and evil thoughts of men who keep down what is true by wrongdoing).

Det er ikke populært å snakke om Guds vrede og Guds straff. Og især hvis vi forteller hvordan denne straffen arter seg. For Guds straff rammer dem hardest som mener å leve med Gud, men som bærer dårlig frukt.

Når Gud sier at han har talt våre hodehår, og at han gir føde til fuglene under himmelen, da er det helt utenkelig at vonde ting rammer helt vilkårlig. Vi ønsker våre barn det aller beste, og sto det i vår makt, ville vi hindret at de f. eks. ble syke. Guds kjærlighet til sine barn er så mye større enn menneskelig kjærlighet, og det står i Hans makt å forhindre at onde ting skjer.

Sykdom, ulykke, nød, brann, konkurs og katastrofer er eksempler på slik straff. Ingen ting hjelper av trafikksikkerhetstiltak, holde seg i form, forsikring etc. Selv om det kanskje kan se ut som det virker, vil Gud bare finne andre måter å straffe på.

Guds straff har to mål: Han tåler ikke urett, og Han vil at vi skal søke Ham og bli bevart i Ham. Straffen fra Gud er dermed ikke noe negativt, det er for å hjelpe oss på den rette vei, den vei som er den aller beste for oss!

Det fins knapt mer sykdom og plager noe sted enn hos bekjennende kristne. Men å forkynne sannheten om dette, det blir for kraftig kost, det tåles ikke på linje med de fleste andre viktige sannheter. Så blir det heller ingen forandring.

Folk fortsetter å gå ut og inn av møter og gudstjenester med alle sine plager og sykdommer, som er et tegn på ugudelighet og urett, og at Gud prøver å korrigere kursen. Men sannheten kommer ikke fram slik at de kan bli fri!

28016 - RMR 1,20 | Gud har åpenbart seg for alle

Rom 1, 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning (so that men have no reason for wrongdoing).

De som tror at alt er blitt til av seg selv, eller ved et stort "big bang" trenger i sannhet å få åpnet sine øyne.

Detaljene i naturen burde være nok til at alle burde forstå at det står en allmektig skaper bak det hele, ikke en tilfeldig utvikling i naturen.

Nå er det et problem for mange å forstå Bibelens skapelsesberetning i forhold til den evolusjonslære som vitenskapen har kommet fram til.

Til det er å si, at Gud står utenfor tid, rom og sted, akkurat som evigheten også er frigjort fra disse forholdene som vi er så bevisste på. For Gud er "en dag som tusen år, og tusen år som en dag".

Hvordan skulle Gud få forklart menneskene på en lettfattelig måte til alle tider om sitt skaperverk? Det viktige er ikke om han gjorde det akkurat slik det står i skapelsesberetningen, men AT Han gjorde det og at Han står bak alle ting.

De som utelukker Gud fra tilværelsen og fra sitt liv, har endt i tomhet med tankene sine, og fått mørket inn i sitt sinn. De sier de er kloke, men endte i dårskap! Det ser vi igjen på alle plan i samfunnet, menneskene tror de er kloke, men det er mørkt i deres uforstandige hjerter. De har mistet dømmekraften som det står et sted. Både den åndelige dømmekraften, og evnen til å ta rette beslutninger i de jordiske ting.

Så lenge de gjør onde ting, tillater Gud at de tar feil beslutninger, og resultatet blir elendig. Velsignelsen som følger av et rett(ferdig) liv uteblir, og forbannelse blir resultatet. Det kan vi blant annet se i vårt land i dag. Aldri har vi vært så rike, men aldri har vi vært så fattige heller. Rike på penger, men fattige på omsorg og kjærlighet. Rikdommen blir ikke til velsignelse, den bare forsvinner mellom hendene våre.

28024 - RMR 1,28 | Homofili m.m.

Rom 1, 21 - 28 De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet (their minds were full of foolish things), og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter (hearts without sense). 22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap (foolish), 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige (eternal) Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor gav Gud dem urenheten (evil desires of their hearts) i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. 25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier (and getting in their bodies the righet reward of their evil-doing). 28 Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg (God gave them up to an evil mind, to do those things which are not right).

De endte i tomhet med sine tanker, og det ble mørkt i hjertene, de sier de er kloke, men endte i dårskap.

Dette er en god beskrivelse på hvordan det står til i kirken i dag. De tror de er kloke, men tomheten og mørke preger liv og virksomhet til de grader.

De dyrker bilder (her er TV og Internet de viktigste faktorer).

På grunn av disse forholdene, gav Gud dem urenheten i vold, de har dyrket det som hører denne verden til i stedet for Skaperen. Denne urenheten er blant annet homofili. Altså: homofili er en Guds straff for en kirke som har kommet på avveie. Det er skriftens klare ord.

Skriften sier at seksuell adferd kun er tillatt i ekteskapet. Alle utenomekteskapelige seksuelle forbindelser er synd, inklusive homofili. I dag er det blitt til at det ikke går an å leve et fullverdig liv uten sex. Det er helt feil. Et liv i Gud har tusen ganger mer å by på enn hva et sexliv kan gi, og spesielt et utenomekteskapelig eller urent sexliv.

I dag er det også noe som heter å ha sex med seg selv eller onani. Dette kan heller aldri velsignes av Gud. Det er heller ikke nødvendig for å leve et fullverdig liv.

Det eneste fullverdige livet er å leve i konstant kamp mot synden, og vinne seier over den i Guds kraft.

Jak 1, 12 Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

Det å holde ut i fristelser, og her står de seksuelle fristelsene i fremste rekke, er inngangsporten til det virkelige livet i Gud, det er de som skal få "livets krone". Det er de som har for vane å vinne seier i fristelser som elsker Gud.

Forkynnelsen i dag går ut på at vi er og blir syndere, og at vi stadig skal be om tilgivelse, at dette er normalt for en kristen. Det skulle være unormalt for en kristen å måtte be om tilgivelse. Det skulle være unntaket og ikke regelen. Tilgivelsen er først og fremst for den som kommer til Gud og vender seg fra sitt tidligere liv.

På grunn av dette falske budskapet er hele bunnen i forkynnelsen falt ut. Dette er Djevelens måte å lese skriften på. Dette er Antikrist sin religion.

På samme måte som Bibelen ikke aksepterer seksuell adferd hos ikke gifte, aksepteres heller ikke seksuell adferd hos folk med homofil legning. Men vi er like forpliktet til å elske alle mennesker, uansett legning og stand. Men vi må fremholde hva som er Bibelens syn på seksuell praksis! Det kan virke hardt, men er helt nødvendig for å komme videre på livets vei, som har så mye, mye mer å by på enn all mulig seksuell tilfredsstillelse!

Sexlivet har en av og på knapp. Skriften krever at alle seksuelle tanker og handlinger må kontrolleres, både hos den homofile og heterofile, og er kun tillatt brukt mellom mann og kvinne som er gift med hverandre.

Gud overlater de menneskene til sin egen sviktende dømmekraft, som ikke bryr seg om å finne sannheten, den virkelige sannheten som Bibelen taler om.

Vi ser det går igjen i hele vårt samfunn i dag. Dømmekraften svikter i menighetene, i politikken, samfunnsliv og bedriftene. Menneskene tenker bare på seg selv og på økonomisk vinning, og på selv og på å nyte mest mulig. De gjør slikt som ikke sømmer seg uten å blunke!

Den engelske oversettelsen går også her rett på sak: de som driver med homofil praksis, får den rette belønningen for deres onde handlinger I DERES EGEN KROPP! Den norske oversettelsen sier: og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier. Her ser vi at praktisering av homofili, (men det gjelder også synd generelt) fører til straff, ja at sykdom er en straff for syndige handlinger! Dette faktum blir forsøkt bortforklart i forkynnelsen, men her står det rett ut!

Et liv i kamp mot synden og i seier over den, er et helbredende fellesskap med Gud på både ånd, sjel og legeme, og setter opp et effektivt vern mot psykisk og fysisk sykdom, og mot skade og ulykke.

28028 - RMR 1,32 | Homofili m.m.

Rom 1, 29-32 De er fulle av all slags urett (all wrongdoing), umoral (evil), pengejag (desire for the goods of others) og ondskap (hate), av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. 30 De farer med sladder og baktalelse, hater (hated by God) Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, 31 uforstandige (without knowledge), upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Vi ser akkurat dette i dag, de som tillater homofili blir hedret, mens de som taler skriftens ord om dette, blir sett ned på. Jeg hørte akkurat i dag på radioen at det er fire prester i den Norske kirke som lever åpent i homofilt samliv! Og dette blir nå velsignet av halvparten av Norges biskoper!

Dette taler sitt tydelige språk om hvor kirken står i dag. Dette blir ønsket velkommen av dem som ikke er interessert i den Bibelske sannheten, men bare det som passer inn i den kjødelige natur.

De er fulle av umoral, pengejag og ondskap, strid og falskhet. Ikke bare at dette preger verdens mennesker, men det er i ferd med å overta menigheter og kristelige organisasjoner.

Ikke minst er pengejag blitt et karakteristisk trekk i "kristelige" virksomheten. Der det er mas om penger, der er det helt åpenbart at virksomheten ikke er av Gud. Gud mangler ikke penger, men lydige hjerter, "ny vin i nye skinnsekker"

28033 - RMR 2,5 | Dømme

Rom 2, 1 - 5 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt. 3 Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom? 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

Dersom vi dømmer mennesker med en ond hensikt, dersom det er vårt harde og ubotferdige sinn som rår, da er det helt feil for Gud. Men vi skal og må dømme eller bedømme menigheten og dens tjenere, prøve åndene, for å se om de er på rett vei.

På grunn av kravet om ikke å dømme, blir vi også nektet å bedømme virksomheten i menighetene. Men da er det jo fritt fram for falskhet og bedrag, det er ingen korrektiv, ingen som sier i mot.

1 Kor 5, 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme?

Paulus viser her at vi skal bedømme det som skjer i menigheten. Men da gjelder det at vi har dradd bjelken ut av vårt eget øye først. Da først kan vi se klart, og dra flisen ut av vår brors øye.

Det er avgjørende viktig for oss å holde disse to tingene fra hverandre. Vi skal ikke dømme mennesker av ondskap eller for å hevde oss selv. Men vi skal bedømme mennesker og deres arbeid i god hensikt og i kjærlighet, for å forhindre at vi selv og andre blir forført, og om mulig føre de som er kommet på feil spor inn på den smale vei!

28038 - RMR 2,10 | Gjerningenes lov

Rom 2, 6 - 10 Han skal lønne enhver etter det han har gjort: 7 De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. 8 Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. 9 Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.

Her står det klart at vi skal dømmes etter våre gjerninger, hva vi har gjort, ikke hva Jesus har gjort. Onde gjerninger fører til trengsel og angst. Mennesker som plages av angst, har uoppgjorte ting som de ikke vil gjøre opp og legge av. Utenpå kan de være prektige og kristelige som bare det, men innvendig er de fulle av urett. Dette er hard tale, men det er i tråd med Guds ord, og det er sannhet.

På den andre siden skal de som utrettelig gjør det gode få fred, herlighet og ære.

Det er våre gjerninger som avgjør om vi havner i den ene eller andre gruppen. Det er fruktene av vårt liv, eller våre gjerninger som viser om vårt livs tre er godt eller dårlig. Disse fruktene vil også føre oss enten til Himmelen eller Helvete. Det er disse fruktene vi skal se etter når vi skal bedømme våre medmennesker. Det er dessverre slik at det er så overveldende mye dårlig frukt, og så sjelden å få smake den gode frukten.

28041 - RMR 2,13 | Gjerningenes lov

Rom 2, 13 For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.

Det hjelper ikke om vi har fått tak i aldri så mye av sannheten, gjør vi ikke etter det, vil vi ikke bli godtatt. Gjøre det som loven sier, det er å holde budene og ikke synde. Det er umulig for et menneske som ikke er gjenfødt, det er bare mulig med Guds kraft - men det er mulig! Å tro er tillit til at det umulige, unormale og unaturlige kan skje, også i mitt liv. Men da gjelder at vi virkelig har gått inn gjennom "døren".

28051 - RMR 2,23 | Leve rett

Rom 2, 21-23 Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv? 22 Du sier at en ikke skal bryte ekteskapet, men gjør du det selv (You who say that a man may not be untrue to his wife, are you true to yours)? Du avskyr avgudene, men plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.

Det må være samhørighet mellom liv og lære, ellers er gudsdyrkelsen ingen ting verd. Lovtrelldom er ikke rett: "du skal gjøre ditt og du skal ikke gjøre datt". Men å bestrebe seg på å holde budene, som også dreier seg om at du skal, og skal ikke, det er av den største viktighet! Men det skal ikke være en trelldom, det skal være i frihet og ved hjelp av Guds kraft.

"Vi skal ta enhver tanke til fange under Kristi lydighet" står det skrevet. Alle gjerninger fødes i tanken, både de gode og onde. Jesus inviterer oss til å sette opp et "filter" foran tankene våre, hvor vi filtrerer ut det som ikke er rett og godt, og slipper inn det gode. Hvis ikke Jesu lys får skinne i vårt liv, blir dette trelldom. Men har Jesus fått hjertet vårt, blir dette den største frihet en kan tenke seg! "Får Kristus frigjort dere, blir dere virkelig fri!"

28052 - RMR 2,24 | Spott blant hedningene

Rom 2, 24 Det står skrevet: På grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene.

På grunn av mennesker som har skinn av gudsfrykt, men ikke er helhjertet i sin tro og etterfølgelse, blir Guds navn spottet. Verden ser våre gjerninger, og hvis de er onde, tror verden at det er slik Gud er. Da får de også et helt feil bilde av hva som er sannhet.

Falskheten blir fort gjennomskuet, først og fremst av dem som står utenfor. Det er utrolig at det går an å holde på med en virksomhet som bærer dårlig frukt i tiår etter tiår uten at det ringer en bjelle om at her må det være noe fundamentalt feil!

28057 - RMR 2,29 | Dåp  omskåret på hjertet

Rom 2, 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.

Dette ordet kan anvendes direkte på dåpspraksisen. Omskjærelsen ble brukt i den gamle pakt. I den nye pakten, ble den skiftet ut med den kristne dåpen.

Den er en sann kristen, som er døpt i sitt hjerte, d.v.s. overlatt hele sitt liv og vilje i Guds hender og fått del i Den Hellige Ånd, ikke den som først og fremst har fått en utvendig, synlig dåp. Aller dårligst stilt er den som er blitt barnedøpt fordi det er "vanlig", og setter sin lit til det som frelsesgrunnlag. Den vil få en ubehagelig overraskelse. Problemet er at denne overraskelsen kan komme på et tidspunkt som det er for sent å gjøre noe med det!

28085 - RMR 3,28 | Tro uten gjerninger

Rom 3, 28 For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.

I skriften er tro og lydighet to sider av samme sak. Er vi lydige, har vi også gode gjerninger. Det Paulus mener her er at vi ikke skal bli lovtreller slik som fariseerne, men leve vårt liv i frihet. Paulus sier jo like før dette avsnittet at:

Rom 2, 13 For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.

Og Jakob sier:

Jak 2, 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

Likevel er det blitt en akseptert "sannhet" i forkynnelsen at gjerninger er en farlig ting.

Vi blir frelst av nåde alene, men det er frukten av frelsen - våre gjerninger som skal føre oss til himmelen. Men også det er nåde, for uten Ham kan vi ikke gjøre noe godt. Har vårt livs tre båret gode frukter, er det et tegn på at Jesus bor i vårt hjerte, ja det er kanskje det eneste tegnet.

28088 - RMR 3,31 | Loven er viktig

Rom 3,31 Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven. (but we make it clear that the law is important.)

Loven er viktig sier Paulus her i den engelske oversettelsen. Mange mener at loven ikke har noen betydning lengre i den nye pakt - etter at Jesus kom. Men mange steder bekreftes det at dette er feil, ikke minst gjør Jesus det selv mange ganger. Men det er ikke hele loven, alle lover og forskrifter vi kan lese om i det gamle testamentet som gjelder. Det er de ti bud som fortsatt gjelder, og er minst like viktig nå som noen gang før.

Men budene blir i det nye testamentet også sammenfattet i dette: Du skal elske Herren din Gud, og din neste som deg selv. Er kjærligheten brennende i vårt hjerte, er det utenkelig å bryte noen av budene, både dem som handler om forholdet til Gud, og til vår neste.

28114 - RMR 5,1 | Rettferdige ved tro

Rom 5, 1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Nok et vers som noen tar til sitt hjerte, uten at det er grunnlag for det. Rettferdiggjort ved tro. Jesus var rettferdig, dermed er vi også det når vi tror på Ham sies det. Det er ikke det som står.

Vi er rettferdige ved tro, vi skal være rettferdige, leve rett, det holder ikke for oss at Jesus gjorde det. Vi kan ene og alene leve rettferdig hvis vi tror på Jesus og henter kraften til et rett liv hos Ham. Og tro er synonymt med lydighet - holde budene - leve rett.

28118 - RMR 5,5 | Prøvelser

Rom 5, 3 - 5 Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, 4 utholdenheten gir et prøvet sinn (experience), og det prøvede sinn får håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.

Vi blir rettferdige ved tro, og tro betyr også lydighet - holde budene og ikke synde - kontrollere våre lyster. Det er da vi har fred med Gud i vårt indre, og bare da. Da har vi bestått prøven som Paulus snakker om. "Salig er den som holder ut i fristelser, for når han har bestått prøven, skal han få livets krone".

Det gjelder å holde ut i fristelser, å ha en avgjort holdning til det som vil lokke oss til fall. Vi kan føle oss svake, men "Gud kommer vår svakhet til hjelp". Men initiativet ligger hos oss. Den som helhjertet forsøker å motstå synden i tro, vil også få hjelp til å vinne over den. Da må vi ikke se på vår egen skrøpelighet og mestringsevne, men stole på Guds ord som sier: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk".

Vi skal også takke for våre trengsler, for det gir utholdenhet. Når vi begynner å takke for de mennesker Gud har sendt i vår vei som har skaffet oss mange problemer, da skjer det noe både med oss og kanskje også med dem. Når vi innser at vi kanskje hadde vært på en helt annen vei dersom dette ikke hadde hendt oss, da har vi rett sinn. Gjennom å vente tålmodig, får vi erfaring med Guds vei og vilje, og vi får håp.

Problemene vi møter er ofte til mer velsignelse enn de gode tingene, vel og merke når vi inkluderer Gud i alle ting. Når vi lærer å takke for alt, og holde oss nær Jesus samme hva som skjer, da blir vi også forskånet for mange problemer, for Gud ser at vi ikke trenger dem for å holde oss nær til Ham. Da vil han i stedet la velsignelsene strømme ned over oss.

Og det er nettopp det Han ønsker mest av alt, at han skal kunne øse ut over oss alt det gode Han som en kjærlig far vil gi oss. Men dersom Han ser at gavene fører til at vi går vekk fra Ham, da må Han i stedet sende vanskeligheter og problemer.

Vi skal ikke ta det for gitt at vi har den Hellige Ånd. En ting er å bli påvirket av den Hellige Ånd, en annen ting er at Han har flyttet inn i våre liv slik som vi ser hos de første disiplene. Det er en helt annen dimensjon, som vi ikke ser i dag, men som vi i sannhet bør streve etter mer enn noe annet. Men den Hellige Ånd flytter ikke inn uten at det er pyntet og rent, at synden ikke får plass i livet, og at dette har etablert seg som en livsstil over tid.

Menneskelig sett kan dette se umulig ut, men det er mulig, dersom vi går helhjertet inn for det, og Gud får slippe til med sitt frelses under. Det er nemmelig like vanskelig for en rik å bli frelst som for en kamel å gå gjennom et nåløye. Det må et under til! Alt for mange tar for lett på dette. Her gjelder loven om alt eller ingen ting, hel overgivelse eller "utspydd av Guds munn".

28136 - RMR 6,2 | Synd og nåde

Rom 6,1-2 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?

Her gjør Paulus det helt klart: Vi som er døde fra synden, skal ikke fortsette å synde, hvordan kan vi fremdeles leve i den? spør han.

Kampen mot synden er det arbeidet Gud ber oss om å gjøre, det er vårt ansvar, men Han gir oss kraften vi trenger. Først når vi har lagt synden bak oss, kan Gud bruke oss i sin tjeneste, og det er Hans ansvar. Da kan vi gå i "ferdiglagte gjerninger" som det står. Da først vil vi bære frukt, frukt som varer.

28141 - RMR 6,7 |

Rom 6,6-7 Vi vet (be conscius) at vårt gamle menneske ble korsfestet (put to death) med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet (so that the body of sin might be put away), og vi ikke lenger være slaver under synden. 7 For synden har ikke lenger noen rett over den som er død (Because he who is dead is free from sin).

Her gjør den engelske oversettelsen saken enda klarere: Den som tror skal være fri fra synd, og den kropp som er under synden skal være lagt vekk. Dette er ikke en teoretisk sak, det må være slik i virkeligheten! Å være en kristen, er IKKE å halte til begge sider, IKKE å hente det denne verden har å by på av syndige nytelser, og samtidig prøve å leve et liv i Gud!

Men er dette mulig? Ser vi dette livet i dag? Nei, denne tenkemåten er nærmest fraværende i vårt samfunn, også i kristne kretser. Men derfor er det også så elendige resultater og frukter. "Kirken" blir redusert til en kulturfaktor, og en instans for å kaste glans over viktige begivenheter i livet. Kirkens mål og mening er derfor å tilsløre menneskenes øyne, så de ikke oppdager at de går på den brede vei, i stedet for å føre menneskene inn på den smale vei!

28163 - RMR 7,6 | Synden

Rom 5, 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.

Rom 5, 21 Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Rom 6, 6 - 7 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden. 7 For synden har ikke lenger noen rett over den som er død (Because he who is dead is free from sin).

Rom 6, 11 - 14 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. 12 La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster. 13 Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett. Men still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen for det som er rett. Dere var jo døde og har fått liv. 14 Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.

Rom 6, 16 - 18 Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet. 17 Men Gud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere. 18 Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt -

Rom 6, 20 - 22 Den gang dere var slaver under synden, var dere ikke bundet av det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere av det? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv.

Rom 7, 5 - 6 Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. 6 Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.

Rom 8, 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

Rom 8, 4 - 9 Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. 5 De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. 7 Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. 8 Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje. 9 Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.

Rom 8, 12 - 13 Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. 13 For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.

Alle disse ordene fra Romerne viser klart at vi skal være frigjort fra synden, vi skal ikke leve etter den onde natur. Nå kan det se ut som om Paulus slår dette i hjel med det han sier fra kap. 7,14 ff. Der sier han blant annet at "det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg."  Dette passer vårt menneskelige ego på en utmerket måte, og det har blitt "sann" forkynnelse i de fleste menigheter. Men dette er eneste stedet i Bibelen som kan trekke i tvil de uendelige mange bibelordene som sier at vi ikke skal synde, holde budene.

Her ligger nøkkelen til all sann kristendom, og også nøkkelen til all falskhet og hykleri. Jeg tror Paulus har lagt dette inn som en snublestein, slik at de som ikke oppriktig søker Ham, skal finne noe å holde fast ved. Men det Paulus forteller om fra 7,14, er det uforløste menneske, tilstanden før frelsen, eller i det minste hos en kristen som har kommet svært kort på veien. Dersom en leser romerne kap. 5-8 i sammenheng, er det helt utrolig at det går an å overse dette. Men grunnen er nok at dette passer vårt kjød som hånd i hanske.

Når dette ikke blir forkynt rett, faller hele bunnen ut av forkynnelsen. Da er det faktisk en annen religion. Da er det Antikrist sin religion, en kopi som ligger nær opp til sannheten, men som på ingen måte er sannhet. Det viser også fruktene med all mulig tydelighet.

Dette er kunnskapens nøkkel som fariseerne og de skriftlærde har tatt bort til alle tider. Det fører til at "de selv ikke går inn, og de hindrer dem som vil å komme inn."

Tiden er inne til å bringe denne livgivende sannheten tilbake, til å bringe selve evangeliets kjerne tilbake. Vi har god greie på Jesu død på korset, som er inngangsporten til livet. Men det holder ikke dersom vi ikke vet hvordan vi skal vandre etter at vi har kommet gjennom porten! Det er det som er avgjørende.

Når vi tar sertifikat, er vi opptatt av å bestå prøven. Men prøven er bare et middel for å nå et mål, nemmelig å kunne bruke bilen til komme seg omkring. Forkynnelsen har utelukkende konsentrert seg om førerprøven, men unnlater å fortelle oss hvor vi skal kjøre hen for å nå målet.

Paulus bruker fortid om synden: Da vi VAR syndere, og da vi VAR i vår syndige natur. Mens han bruker nåtid når han sier: nå ER dere frigjort fra synden.

Før frelsen VAR vi syndere, etter frelsen ER vi frigjort fra synden. Paulus tok ikke feil i dette, men det har forkynnelsen i vår tid gjort. Ja det er den største feil og den største forførelse som noen gang er skjedd! Dersom dette ikke blir rett forkynt og etterlevd, blir alt galt, og det er nettopp det vi ser at det har blitt.

Hvis vi ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal vi leve. Gjør vi ikke det til en vane, vil vi ikke få det evige livet.

28182 - RMR 7,25 | Syndens og dødens lov

Rom 7, 14-15 Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er et avmektig menneske, solgt til synden (i am of the flesh, given into the power of sin). 15 For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Rom 7, 17-25 Så er det i virkeligheten ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde (though I have a mind to do good, evil is present in me). 22 Mitt indre menneske (in my heart) sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.

Dette avsnittet har blitt "rett lære" i de fleste menigheter. Dersom en ureflektert tar dette som Bibelens og Paulus sitt budskap, så er det egnet til å føre på avveie. Og det er akkurat det som har skjedd. Men Paulus sier ting både før og etter dette avsnittet som viser at det må være noe annet han mener, ja faktisk det stikk motsatte!

Paulus viser her kampen mot synden i egen kraft. Det er den kampen vi opplever som ikke gjenfødte kristne, før vi har lagt alle ting i Guds hender, før Jesus får være herre i våre liv. Sannheten er at vi alle har opplevd det slik, men det burde være et stadium i kristenlivet som vi raskt kom over! Det er syndens og dødens lov Paulus her beskriver. Men som sanne kristne skal vi være FRIGJORT fra denne loven, det sier Paulus selv i vers 8, 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

Mye av begynnelsen i Romerbrevet handler om akkurat dette, å være frigjort fra syndens og dødens lov. Men for å vite hva vi skal være frigjort fra, tar han med de versene som viser hva dette er.

Hvis det ikke var mulig å vinne seier over synd, hva var da kristenlivet verd? En evig vandring i en negativ sirkel som det ikke går an å komme ut av? Vi synder, ber om tilgivelse, får tilgivelse, og synder igjen. Så starter vi på nytt om og om igjen. Hva slags evangelium er det? Er det noe å tilby menneskene? Er det noe å leve for? Nei, Bibelen viser med all mulig tydelighet at dette er den loven som de ikke troende er bundet av, mens vi som kaller oss kristne skulle være frigjort fra det. Vi skal leve et liv i seier over synd. "Uten helliggjørelse skal ingen se Herren".

Helliggjørelse er fremgang, seier over synd og stadig større tro og lydighet. Det er når dette preger livet, at vi overhodet kan begynne å tenke på at noe av det Bibelen taler om skal begynne å virke. Det er først da at vi kan tenke at det fins et evig liv i vente for oss. Det er først da freden og gleden kan fylle oss, den fred som overgår all forstand.

Rett forståelse av dette er helt fundamentalt i et kristenliv. Feil forkynnelse i dette har ført de fleste kristne ut i en ulykksalig situasjon, ja hele landet vårt og kanskje hele verden er ført ut i denne ulykksalige tilstanden.

Det er fordi det "falske" evangeliet som blir forkynt på grunnlag av dette avsnittet er et "evangelium" uten kraft, uten mulighet for å vinne fram. Det er en utopi, et eventyr. Det er et "evangelium" som fører mennesker ut på forherdelsens vei, til synd mot Den Hellige Ånd, uten mulighet til å vende tilbake.

De som står utenfor ser denne elendigheten, og tar avstand. "Kristendommen" blir ikke et aktuelt alternativ for de som søker sannheten, fordi de ser hvordan det fungerer, eller rettere sagt ikke fungerer hos oss som kaller oss kristne.

Et møte med de kristne, med en kirke, menighet eller forsamling skaper oftest flere spørsmål og frustrasjon enn svar og befrielse. Spørsmål som de ikke kan få svar på, fordi de "kristne" ikke har svaret selv. De tror de har svaret, men dette svaret stemmer ikke med Guds ord. Det viser at Jesu ord til fariseerne har minst like stor aktualitet i dag som før: "Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv går dere ikke inn, og dere hindrer dem som vil å komme inn".

Nettopp dette er nøkkelen til kunnskap om de viktigste og mest avgjørende sannheter i et menneskes liv. Dette står om liv og død, det dreier seg om Antikrist (falskekrist) sitt evangelium, eller det står om det evangelium Jesus brakte til oss. Djevelen er en mester til å lese Bibelen for oss, det viser han da han fristet Jesus med bibelord. Da må vi som Jesus vise til Bibelens nerve, intensjonen bak ordene, helheten i evangeliet - ikke bare holde oss til løsrevne sitater i hytt og vær.

28184 - RMR 8,2 | Fri fra syndens og dødens lov

Rom 8, 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

Paulus beskriver i versene foran hvordan det menneske har det som ikke er gjenfødt. Det er solgt til synden. Det står i sterk kontrast til livet i Kristus, som har gjort oss fri fra syndens og dødens lov. Det er det som er sannheten for en sann Kristen! 

Men det er ikke en teoretisk sannhet, det er en sannhet som må fungere slik hver dag, som går ut på å ta opp vårt kors og følge Jesus hver dag!  Som har som første oppgave å bekjempe synden som prøver å få overtaket på oss. Dette er en kamp på liv og og død, og som vi ikke har en sjanse til å vinne, om ikke "Ånden kom vår svakhet til hjelp". Men det er en åndelig lov at vi helhjertet må starte selv i egen kraft, så vil vi få den hjelpen vi trenger til å seire.

Vedvarende seier over synden er kunnskapens nøkkel, som Jesus sier fariseerne har tatt bort. Det er stikk i mot vår natur å prøve å bekjempe synden, men snarere å forsvare den og dulle med den. Men da vil vi heller aldri komme inn i det samfunnet som Jesus lover sine barn. Da vil ingen ting fungere, bare det ytre systemet vil fungere, ord uten kraft.

28188 - RMR 8,6 | Leve i ånden

Rom 8, 4-6 Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. 5  De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred.

Som gjenfødte kristne skal vi ikke la oss lede av den onde natur. De som gjør det er bare opptatt av det som hører mennesker til, og det fører til død. Men den som lever etter ånden, vil få liv og fred.

Den som har smakt om enn bare en liten flik av denne freden, vil oppdage at dette er det mest verdifulle et menneske kan eie.

Å få oppleve at alle byrder blir løftet av, og få komme inn i en tilstand hvor en merker at Gud er tilstede i livet, det er selve livet. Da er kortvarige syndige nytelser for ingen ting å regne i forhold.

Guds fred er lønnen, både her på jord og i himmelen. Det er ikke en teori, det er virkelighet. Antikrist har gjort det til en teori som ikke fungerer i praksis, en teori som passer det moderne menneske mye bedre enn sannheten gjør. Forsakelse er ikke "in". Jesus er ikke "kul". Evangeliet er ikke populært.

28191 - RMR 8,9 | Ha Kristi ånd

Rom 8, 9 Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.

Som sanne kristne har vi lagt bak oss den syndige natur, og fått del i Ånden. Dersom vi ikke legger bak oss synden, får vi heller ikke Ånden. Disse to kan ikke leve side om side i et menneske. Velger vi synden, vil ånden trekke seg tilbake. Og den som ikke har Ånden, hører heller ikke Jesus til!  Så enkelt er det, og så vanskelig.

Her nytter det ikke å "klyve over et annet sted" for å komme inn. Det finnes bare en vei inn, og det er gjennom den trange porten. De fleste har skjønt at det er korset. Men å gå den smale vei etterpå, er det få som har sans for. Men det er der Jesus befinner seg, ja det Han som ER veien. Det er en vei som strider mot det meste av det som mennesker betrakter som sannhet. Men det er en vei i fred, "en fred som overgår all forstand".  Salig er den som får tak i dette, og blir værende i det!

28195 - RMR 8,13 | Den onde natur

Rom 8, 12 - 13 Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. 13 For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.

Dette er klar tale om hva vi skal gjøre med synden, her kalt den onde natur. Gjør vi ikke dette, skal vi heller ikke leve.

Vi er ute av stand til selv å drepe kroppens onde gjerninger. Skjer det ikke ved Ånden, er vi maktesløse. Aksepterer vi at synden skal få ha plass hos oss, forsvinner Ånden, og vi står alene i egen kraft i kampen.

Dette er situasjonen menighetene har tatt utgangspunkt i som det normale, og har funnet et "evangelium" som passer inn. Da er hele grunnlaget borte. Da er huset bygd på sand, og kan ikke bli stående. Det er forherdelsens vei, trær uten frukt, og "øksen ligger allerede ved roten", klar til å hugge ned treet og kaste det på ilden.

28198 - RMR 8,16 |

Rom 8, 14, 16 Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.

Den som drives av Guds Ånd er i stadig kamp mot synden, mot lystene som fører krig i lemmene våre, og tar den fulle rustning på for å bli stående i denne kampen.

Da får vi også en enestående kraft tilbake til å kjempe med. Det er den gode sirkel, som fører oss videre i livet, i motsetning til syndens lov som bare fører til undergang. Syndens lov skal vi være frigjort fra, mens Åndens lov skal være vår drivkraft og vår glede og fred. Da vil vi også merke dette, og andre vil merke det. Da vet vi at vi er Guds barn, da vet vi at vi er på rett vei, da vet vi at vi går mot Himmelen!

28210 - RMR 8,28 | Alle ting tjener den til gode

Rom 8, 28  Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Dette er et vers å ta med seg: Alle ting er til fordel for den som elsker Gud! Alt mørkt og trist som møter oss, skal også virke til noe positivt i våre liv, dersom vi virkelig går på Hans vei. Da må vi også takke for det mørke og triste, kanskje er det det som først og fremst har brakt oss til tro og holder oss på den rette veien?

28214 - RMR 8,32 | Er Gud for oss?

Rom 8, 31-32  Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?

Er Gud for oss, kan han ikke gjøre annet enn å gi oss alle ting med Ham. M.a.o: er ikke Gud for oss, får vi ikke alle ting med Ham. Har vi Ham på vår side, vil det heller ikke være fiender som kan klare å overvinne oss, for Han er den største og sterkeste av alt og alle som har makt i denne verden.

Den eneste veien til å få en slik stilling hos Gud, går gjennom full overgivelse av alle ting, og å vinne seier over syndene. For å klare det, er vi avhengige av Guds kraft.

Dette er den gode sirkel, i motsetning til "den onde sirkel" som jeg mener de fleste bekjennende kristne er inne i. Denne sirkelen går ut på å bekjenne synd, synde igjen, be om tilgivelse, gjerne som et felles rituale i en gudstjeneste uten egentlig oppgjør med synden, og så synde igjen. Ikke nok med at dette er helt feil, men det fører til intet annet enn forherdelse og synd mot Den Hellige Ånd! Resultatene av denne onde sirkelen ser vi klart i vår tid.

28216 - RMR 8,34 | Jesus går i forbønn for oss

Rom 8, 34 hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss (taking our part).

Det kan være godt å vite at Jesus selv ber for oss, især når vi føler oss alene. Hans bønn er mer virksom enn noen annen forbønn. Men jeg tror først og fremst at Han ber om at vi må få renset ut det som ikke er av Ham i vårt liv, og få grunnlaget i orden. Dette grunnlaget ønsker vi alle skal være i orden, men det viser seg oftest at vi tar det alt for lett.

28219 - RMR 8,37 | Full seier

Rom 8, 37 Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. (But we are able to overcome all these things and more through his love.)

Vi har ingen ting å stille opp med i oss selv. Men "ved Ham", har vi full seier over synden og det vonde. Vi skal ikke ligge under for synden, vi skal seire over den, vi skal kontrollere vår natur og våre lyster, "ta enhver tanke til fange", slippe til det gode og avvise det onde.

Hvilket kjedelig liv, vil mange si. Nei, dette er ikke et kjedelig liv. Det er et godt liv. Ingen ting kan erstatte den dype fred i hjertet som dette livet gir. Men ikke minst i vår tid er det så mange krefter som vil trekke oss bort fra dette livet, så vær på vakt!

28221 - RMR 8,39 | Ingenting kan skille oss fra Kristus

Rom 8, 38-39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Dette er godt å vite, vel og merke for den sanne troende. Men dette verset er et av de mest bruke, også av dem som søker falsk trøst. Derfor er det nødvendig å sammenholde dette med alle Bibelens sannheter, og la det få avgjørende innvirkning på livet. Da først kan vi ta ordet til oss, og erfare at det stemmer.

28241 - RMR 9,20 | Forherdelse og nåde

Rom 9, 16, 18-20 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn. 18 Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil. 19  Da vil du vel innvende: "Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan da stå imot hans vilje?" 20 Men hvem er du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: "Hvorfor gjorde du meg slik?"

Disse versene kan være vanskelig å forstå. Vil ikke Gud at alle skal bli frelst? Selvfølgelig gjør Han det. Men Han ser hjertene, og Han ser hvem det nytter å vise nåde og hvem det ikke nytter. Hvordan Han tenker og velger ut er ikke gitt mennesker å forstå, og vi skal heller ikke bry hodene våre med det, men akseptere at Han, skaperen av alle ting har den store oversikten.

Det kommer heller ikke an på hvem som anstrenger seg, men kun på Gud som viser nåde. Men når Gud først har vist oss sin nåde, da skal vi anstrenge oss, gjøre det gode og arbeide på vår frelse. Men det er ikke det som "imponerer" Gud til å vise nåde, men det er helt nødvendig hvis vi skal "bevare troen og fullføre løpet".

28256 - RMR 10,2 | Uten forstand

Rom 10, 2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand (not with knowledge).

Det er ikke så veldig mange som brenner for Guds sak, selv ikke innenfor de såkalte kristne kirker. Men selv dem som ser ut til å være brennende, er ikke nødvendigvis på rett vei. Men disse er det håp for, dersom de søker i Bibelen etter sannheten, for å få forstand, ikke bare blindt akseptere vedtatte læresetninger.

I lange perioder i kirkeshistorien, og for det store flertall av mennesker opp gjennom tidene har ikke Bibelen vært tilgjengelig. Dette gjelder ikke bare i områder som ikke er nådd med evangeliet, nei det gjelder også der hvor de mener å bygge på evangelisk grunn. Det å lese Bibelen, og tolke den, var ikke ansett å være noe for den jevne troende, men bare for prester og lærde. Så var det deres oppgave å tolke det slik at det ble forstått "rett". Slik var det også her i landet.

Det som mange ikke er oppmerksom på, er at det fortsatt er slik - på en måte. Riktignok har alle i vårt land tilgang på Bibelen, nå kan en også lese den på Internet. Men veldig mange tror at det holder å lese kirketekstene eller en bibelleseplan. Det at det i det hele tatt eksisterer faste tekster, viser at kirken prøver å begrense tilgangen på Bibelen, og forsøker å presse tilhørerne inn i sitt eget mønster og forståelse.

Dersom tekstene likevel er egnet til å skape tvil, blir sannheten bortforklart så det stemmer med rådende oppfatning, i stedet for å gjøre det motsatte, nemlig å korrigere oppfatningen på Bibelen. Dette er Djevelens måte å bruke Bibelen på, dette er Antikrist sin ånd og Antikrist eller falskekrist sin religion. Denne religion er den største forførelse og trussel mot sannheten i dag, fordi den "hindrer dem som vil å komme inn".

28264 - RMR 10,10 |

Rom 10, 9-10 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud (for with the heart man has faith to get righteousness), med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Dette verset er også egnet til å gi lettvint trøst for mange. Det hjelper ikke å bekjenne at Jesus er Herre og tro at Han døde på korset. Vi må bekjenne at Han er herre I VÅRT LIV, og leve etter det, da skal vi bli frelst.

28267 - RMR 10,13 | Påkalle Herrens navn

Rom 10, 13 Hver den som påkaller (give worship) Herrens navn, skal bli frelst.

Dette ordet er et av mange som må sees i sammenheng med andre bibelord. Du blir ikke frelst bare ved å be til Gud en sjelden gang, men det kan være begynnelsen. Den som helhjertet vender seg til Gud, og er villig til å gi Ham livet sitt og å avstå fra synden, den skal bli frelst.

28271 - RMR 10,17 | Troen kommer av budskapet

Rom 10, 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Noen bruker dette ordet for å påvirke mennesker til å gå på møter og gudstjenester, selv om det er aldri så dødt og ødeleggende for den sanne tro. Det har blitt slik nå, at det er større sjanse for å få ødelagt sin tro ved å gå i kirke og på møte, enn å få den styrket!

Heldigvis gjelder dette ordet også, og ikke minst da, når en leser Bibelen. Da kan en i alle fall være sikker på at det en "hører" er rett. Likevel er det mange muligheter til å komme på avveie, Bibelen kan brukes på mange måter. Ordet må bli ett med den som hører som det står, en må ikke bare høre, men gjøre det som Bibelen sier. Da først blir troen virksom og til noen nytte, ja den aller største nytte! Men det gjelder at det rette grunnlaget er i orden. Først da kan en gå i "ferdiglagte gjerninger". Da blir det ikke et stress og krav, men en naturlig livsstil.

28275 - RMR 10,21 | Ulydig og gjenstridig

Rom 10, 21 Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut til et ulydig og gjenstridig folk (a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word).

Israel har vært og fortsatt er et ulydig og gjenstridig folk. Men det er de ikke alene om. Vårt land kommer like dårlig ut. Tro og lydighet er ikke "in". Likevel fortsetter Gud å rekke hendene ut mot oss, og velsigne oss med rike gaver, ofte uten å få noen som helst takk igjen. Men disse hendene er også der for at vi skal gripe fatt i dem, at vi skal få direkte hjelp i vår hverdag.

Jeg blir stadig overrasket over hvor elendige forhold det ofte er mellom mennesker - i familiene, på arbeidsplassen, menigheten og i samfunnet ellers. Maktkamp, hat og misunnelse rår. I denne situasjonen strekker Gud ut sine hender og tilbyr sin nåde og hjelp, både til å få løst konflikter, men også til å bære en vanskelig livssituasjon. Likevel er det ikke mange som tar i mot.

Trenger du denne hjelpen, så er den tilgjengelig i dag! Men det nytter ikke å klyve over et annet sted, å ikke gå veien gjennom porten. Da vil vi bli betraktet som tyver og røvere og ikke bli gjenkjent som ekte barn.

28283 - RMR 11,8 | Hvor er den siste rest?

Rom 11, 3-8 Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet. 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba'al. 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde. 7 Hva så? Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet:  Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Profeten følte seg helt alene som troende i Israel. Alle de andre hadde bøyd kne for Ba'al. Samme problemstilling opplever jeg, er det noen som er interessert i den sanne og rette tro i vårt land i dag? Eller har alle bøyd kne for vår tids Ba'al, som er pengene, kapitalismen, markedskreftene? De kristelige organisasjonene viser med all mulig tydelighet hvem de har bøyd kne for, det viser alt pengemaset fra den kanten. Gud er villig til å stille all verdens ressurser til rådighet om nødvendig, dersom Han bare så at det var noen som var villige til å følge sannheten, slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Det står også i dette avsnittet at "de andre er blitt forherdet". Forherdelse eller synd mot Den Hellige Ånd er mye mer utbredt enn vi tror. Det er innenfor rekkene av bekjennende kristne at vi finner disse. De har en sløvet ånd, de ser ikke med øynene og hører ikke med ørene. De tror de er på rett vei, og bekymrer seg ikke det minste om at kanskje ikke alt er som det skulle.

Jeg håper for vårt lands skyld at det er en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde. Det er i så fall ikke fordi de har gjort seg fortjent til det, heller ikke er det slik at Gud skalter og valter med menneskene etter eget forgodtbefinnende, nesten som "russisk rullett".

Når Jesus helbredet, sa Han veldig ofte: "din tro har frelst deg". Han så etter en kvalitet hos dem han henvendte seg til, nemmelig tro/lydighet. Likevel er ikke troen vår fortjeneste eller en gjerning vi kan rose oss av. Troen er gitt oss av nåde.

Landet vårt har ikke oppnådd lykke og glede på grunn av gode økonomiske vilkår. Men de få utvalgte har oppnådd det, en lykke og glede som er grunnlagt utenfor oss, ja på Gud selv. De andre har fått en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører. Skal det snart bli forandring på det?

28313 - RMR 12,2 | La dere forvandle

Rom 12, 2 Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden (let not your behavior be like that of this world), men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere (by experience) kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.

Som sanne kristne må vi være som "kjerringa mot strømmen". Hvis vi ikke skal la oss prege av verden med all dens påvirkning, må det bli slik. Aldri har presset utenfra vært så massivt som nå, med alle slags media og påvirkning. Ikke bare det som er direkte skadelig, men alt annet mer eller mindre nødvendig som tar fokus og tankene bort fra det ene nødvendige!

Vi må la sinnet vårt fornyes slik at vi kan se hva Gud vil - i vår eget liv og i vårt land.

28332 - RMR 12,21 | Oppskrift på et godt liv

Rom 12, 9-12, 14-21 Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. (Let love be without deceit. Be haters of what is evil; keep your minds fixed on what is good.) 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! (Be not slow in your work, but be quick in spirit, as the Lord's servants) 12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen (at all times given to prayer). 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. 15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Vis enighet (be in harmony with one another), streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave (be in agreement with common people), og vær ikke selvkloke (do not give yourselves an air of wisdom). 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett (your business be well ordered)  for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men det står også: Er din uvenn (one who has hate for you) sulten, så la ham få mat, er han tørst, så la ham få drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

Her har vi noe å arbeide med! Ta ikke hevn, overlat straffen til Gud, overvinn det onde med det gode, vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde.

Dersom ikke dette får prege oss som kristne, er det bedre å tie stille med det vi tror på. "Hva hjelper det når ditt liv slår ihjel dine ord?". Evangelisering i Bibelen skjedde ikke først og fremst ved at evangelisten oppsøkte menneskene, men fordi menneskene oppsøkte evangelisten på grunn av at de så at han hadde noe ekstraordinært. Slik må det også være i dag.

28342 - RMR 13,10 | Kjærligheten

Rom 13, 8-10 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven (has kept all the law). 9 For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet (be untrue in married life), Du skal ikke slå i hjel, Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv (is covered by this word, Have love for your neighbour as for yourself). 10 Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven. (Love does no wrong to his neighbour, so love makes the law complete.)

Jesus sier at budene kan sammenfattes i dette: Du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv.

Skal vi ha den rette kjærligheten til vår neste, ja også til våre fiender, kan vi bare få den fra Gud gjennom fellesskap med Ham. Da må vi også elske Gud og komme til ham. "Den som elsker Gud, holder Hans bud".

Det er med andre ord en helhet og sammenheng i dette. Målet er kjærlighet til alle mennesker, midlet er kjærlighet til Gud. Sann og ekte kjærlighet kan kun oppstå i fellesskap med Gud.

28346 - RMR 13,14 | Natten er snart slutt?

Rom 13, 11-14 Dere vet hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen. 13 La oss leve sømmelig som ved høylys dag; ikke i festing og fyll (pleasure-making and drinking), hor og utskeielser (not in bad company and unclean behaviour), i strid og misunnelse. 14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekkes begjær.

Tiden er inne for oss også til å våkne opp av søvnen. Frelsen er oss nærmere enn da vi kom til tro, står det. Bibelen er ikke konsekvent når det gjelder bruk av begrepet "komme til tro" og "frelse". Blir vi frelst når vi kommer til tro, eller når vi kommer til himmelen? Det er ikke helt klart, men jeg har sans for Paulus' formulering her, som tyder på at vi blir frelst når vi dør (forhåpentligvis), og at det å komme til tro er et riktigere begrep for det vi ofte kaller frelse.

Uansett, det er tid for å våkne, legge av mørkets gjerninger og ta på lysets våpen. Vi skal leve sømmelig og kle oss i Herren. Hvis alle bekjennende kristne gjorde det, ville det bli "vei i vellinga". Da ville "alle" se at vi hadde noe ekstraordinært, mange ville søke mot samme kilde, andre ville bli forarget og utløse forfølgelse.

Men for å komme dit, må falskheten og hykleriet avsløres, og sannheten må på plass. Der er det en stor jobb å gjøre. Er du med?

28359 - RMR 14,13 | Dømme vår bror

Rom 14, 10, 12-13 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol. 12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. 13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle (that no man is to make it hard for his brother, or give him cause for doubting).

Vår oppgave er å medvirke til at andre mennesker fungerer bedre, ikke minst våre søsken i troen. Men Bibelen har mange eksempler på at vi skal irettesette og veilede, ikke "stryke hunden med hårene", ikke legge bandasje på et forurenset sår og håpe det beste. Paulus sier også at "det er dem som er innenfor vi skal dømme".

Det er avgjørende viktig å holde disse to tingene fra hverandre. Vi skal ikke godta alt mulig fra menighetsledere og mennesker som går for å være kristne, fordi det står at vi ikke skal dømme! Nei, tvert i mot må åndene prøves og falskhet avsløres. Problemet oppstår når det falske er blitt "normalt", og det sanne unormalt og betraktet som falskhet. Da er hele saken snudd på holdet.

Det er viktigere enn noen gang å avsløre denne falskheten. Men det skjer ikke fordi vi ønsker å heve oss over noen, eller se ned på noen. "En liten surdeig syrer hele deigen". Å dømme i denne hensikt er en god og nødvendig gjerning. Men å dømme mennesker i ond hensikt og med skjulte motiver, det er galt ut fra Bibelen.

Fordi denne forskjellen ikke er blitt forkynt og etterlevd, har falskheten og hykleriet "fritt leide" - vi har ikke rett til å dømme, derfor blir de heller ikke avslørt. Det er stikk i strid med Bibelens hensikt, men alt skal skje i kjærlighet og med rett motiv!

28366 - RMR 14,20 | Mat og drikke

Rom 14, 17, 20 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. 20 Ødelegg ikke Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det blir noe ondt for den som spiser og kjenner det som et fall.

Det har blitt mer og mer vanlig å servere noe på kristelige møter og sammenkomster. Mye strev og arbeid legges ned for å "fore" møtedeltagerne, slik at de skal føle seg mer hjemme. Dette på tross av at de fleste eter mye mer enn de har godt av fra før.

Av alle lyster som vi som kristne må arbeide hardt for å kontrollere, er kanskje lysten til noe å putte i munnen den aller vanskeligste!

Det er ikke lett å slutte med tobakk og rusmidler, men det har den fordelen at du trenger ikke nødvendigvis forholde deg til det for å leve. Mat må alle ha for å leve, alle må forholde seg til det. Jeg er blitt overrasket både i eget og andres liv hvor vanskelig det å ha et balansert og riktig forhold til mat!

Den første synden her på jord dreide seg om mat - en frukt i Edens hage som det ikke var lov å spise. Den første synden som Djevelen fristet Jesus med da Han ble ført ut i ørkenen hadde også med mat å gjøre: "Er du Guds sønn, kan du gjøre disse steinene om til brød". Jesus vant seier over denne og alle andre fristelser, i motsetning til de første menneskene. Holder vi oss nær til Jesus, skal vi også vinne seier over matsynden og alle andre synder, men uten Ham kan vi ikke klare det. Å spise mer enn det er behov for er ofte å fylle et tomrom i vårt indre. Det gjelder også de andre syndige lystene. Får Jesus rett plass hos, er det ikke igjen noe tomrom å fylle. Det er den største lykke og glede et menneske kan ha.

Det har blitt "kristelig" i mange miljøer å være pågående for å få folk til å spise. Det ligger dessverre ikke noe kjærlighet i en slik handling. På samme måte som det er drikkepress i mange miljøer, er det etepress i de kristelige miljøene. Det er en slags trøst i det at en ser at andre har samme problemene med måtehold som dem selv. Så blir det en ond sirkel.

Nei - vi skulle heller dele sjenerøst ut av åndens frukter, som er rettferdighet (rett ferd - leve rett), fred og glede i den Hellige ånd. Men det kan ikke skje hvis vi ikke har tatt i mot dette. Så får vi se til at vi lever så nær Ham at disse fruktene kommer til syne i våre liv!

28376 - RMR 15,7 | Vis enighet

Rom 15, 5-7 Måtte Gud selv, som er kilden til tålmod og trøst, hjelpe dere til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje (Now may the God who gives comfort and strength in waiting make you of the same mind with one another in harmony with Christ Jesus:). 6 Da kan dere enig og samstemmig (with one mouth) prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta derfor imot hverandre (take one another to your hearts), slik Kristus har tatt imot oss, til Guds ære.

1 Kor 1, 10 Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.

Jeg lengter etter et fellesskap som dette, der det er enighet fordi det er Ånden som virkelig får lede fellesskapet, ikke bare en ånd som mennesker har skapt eller provosert fram. Paulus sier at det må være partier, så det skal bli klart hvem som holder mål. I dag er det snart like mange meninger som det er kristne. Så lenge egne og andres oppfatninger og forskrifter blir satt foran Bibelen, må det bli slik, og sannheten er at få eller ingen holder mål.

Paulus sier at alt må komme i rett stand, slik at vi har samme syn og tanke. Vi er vel så langt borte fra en slik enhet som det går an å komme!

Satan ser dette, og fryder seg, han har fått det som han vil! Er det ikke snart på tide å gjøre noe med det?

28437 - 1KO 1,8 | Uangripelige

1 Kor 1, 8 Han skal også befeste dere (give you strength) inntil enden kommer, så dere kan stå uangripelige (to be free from all sin) på vår Herre Jesu Kristi dag.

Han skal gjøre oss faste i troen, slik at det ikke er noe å utsette på oss på den siste dag, og vi skal få komme til Himmelen. Ja den engelske oversettelsen sier at vi skal være fri fra synd! Det er en helt annen holdning enn at vi er og blir syndere til vår siste dag!

Dette er ikke noe vi kan klare i egen kraft, er ikke Jesus med i denne prosessen, har vi tapt. Men vi må gjøre det lille vi kan, det krever Jesus, og så vil Han legge til sin kraft til den sanne troendes gjerning, slik at resultatet blir godt.

En kan av og til bli forundret over hvor mye det skal til for at Jesus blir med, selv om en er sikker på at en gjør det rette! Mange bibelord forteller om dette.

Jesus vil prøve troen vår. Er det et blaff? Er bønnen vår bare flyktige tanker, eller er det konsistens i vår tilnærmelse til Ham? Dessuten er det ikke slik at vi bare kan knipse i fingrene, så er Han der på vår kommando. Han ser vårt hjerte over tid, og er vi på rett vei, legger Han sin velsignelse til smått om senn.

Det er en såtid og en høstetid. Vi har slik hastverk, og vil gjerne ha resultater med det samme. Gud arbeider som regel ikke slik. Det er en tid for å pløye, for å så, for å vanne og for å høste. Å lære tålmodighet er noe av det vanskeligste for oss. Vi vil gjerne ha ting gjort, men ofte synes det som om Gud har all verden av tid. Grunnen til det er at Gud venter på at vi skal komme til det stadium at Han kan bruke oss, og ikke bare dit at vi tror selv at Han kan bruke oss. Men kommer vi først til dette punktet, eller består prøven som Paulus sier, da kan vi plutselig oppleve at Gud ikke har god tid lengre. Da kan det bli travelt.

Det var bare noen få av Israelsfolket som kom inn i det lovede landet, av dem som startet vandringen i ørkenen. I 40 år gikk de rundt omkring tilsynelatende uten mål og mening. De så Guds verk, men det fikk ikke noen gjennomgripende virkning for de fleste av dem.

På samme måte går de fleste som mener de har begynt på sannhetens vei rundt uten åndelig mål og mening. Likevel forandrer de ikke på livet sitt, selv om Gud strekker sine hender ut mot dem hele dagen som det står. Skal vi også bli en av disse, eller skal vi nå det lovede landet?

28450 - 1KO 1,21 | Samme syn og tanke

1 Kor 1,10, 18-19, 21 Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet (say the same thing). La det ikke være splittelse (no divisions) blant dere, men la alt komme i rett stand (be in complete agreement), så dere har samme syn og samme tanke. 18-19 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt (on the way to destructon), men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge (put an end to) de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner (by so foolish a thing as preaching).

Dersom vi har grepet sannheten, er det ikke slik at det er flere forskjellige oppfatninger om hva som er rett og galt som mer eller mindre kan sidestilles. Paulus sier et annet sted at det må være partier, så det kan bli klart hvem som holder mål!

Det at det er forskjellige meninger om samme ting, viser at noen, ja kanskje oftest alle, har kommet på avveie. Vi skal ha samme syn og tanke, står det her.

Den sanne bibelske lære har til alle tider vært en dårskap, eller tåpelig tale i menneskenes øyne som ikke har latt seg forme av den bibelske sannheten. Det kan se ut som om vi i vår vestlige verden har ennå vanskeligere for å fatte det, og at sannheten ser enda dummere ut enn den noensinne før har gjort. Men det er nettopp gjennom denne "dumheten" at den største visdom fins. Det er gjennom dette at veien til frelse, indre frihet og himmelen går.

Menneskenes fristelse er å gjøre denne "dumheten" mindre "dum", gjennom å omskrive og omtolke det som ikke passer inn i den menneskelige tanke, slik at vi kan gripe det med vårt hode, og ikke med hjertet. Problemet er at da forsvinner kraften, kjærnen i troen, ja Gud selv. Da har vi skapt en annen religion, som Satan står bak, og som er den største fiende for den virkelige sannheten.

28458 - 1KO 1,29 | De svake i verden

1 Kor 1, 27-29 Men det som går for å være uforstandig (the foolish things) i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.

Kirkehistorien viser at den som tror en er noe, ikke har fått utrettet noe i Guds rike. De som har fått betydning, er mennesker som enten er født i fattige kår, eller som har vært villige til å fornedre seg selv og tåle spott og forfølgelse for Guds sak.

En bibelsk film fremstiller Judas som en person som prøver å overbevise Jesus om at han er en mann som Jesus virkelig vil få stor nytte av i sin gjerning. I egne øyne hadde han så mange gode egenskaper, som ikke bevegelsen som Jesus skapte kunne klare seg uten. Det endte med et av historiens største menneskelige tragedier.

Nei, "den som seg selv fornedrer, skal opphøyes, og den som seg selv opphøyer, skal fornedres". Eller: "hovmod står for fall".

Det er nok ikke alle med såkalt misjonskall som ville ha passert denne prøven med "bestått". Det viser fruktene. Gud kan ikke bruke oss dersom ikke motivet er rent.

28465 - 1KO 2,5 | Ånds og krafts bevis

1 Kor 2, 4-5 Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. (And in my preaching there were no honeyed words of wisdom, but I was dependent on the power of the Spirit to make it clear to you:) 5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Dette er hva noen av oss lengter etter - ånds og krafts bevis. Den forkynnelse vi hører er bygget på menneskelig visdom, men det holder ikke i Guds rike. Dersom ikke vår forkynnelse er bygd på ånd og kraft, er den intet verd. Skal denne ånden være tilstede i vår forkynnelse, så må den også være tilstede i livet.

Det fins ikke spesielle nådegaver som Gud strør ut på måfå. Gud gir sine nådegaver til dem som lever i Bibelens budskap selv! Er det ikke slik at forkynneren lever rett, så er det heller ikke slik at han har ånd og kraft fra Gud, og motsatt. Han kan ha noe som ligner, men det stammer fra Antikrist, fra Djevelen selv, som er ute etter å forføre og lure mennesker.

Det er dessverre det siste vi ser i dag, og som forfører en mengde mennesker. Det vi trenger er forkynnere som lever rett og lærer rett, og som har sin kraft fra Gud og ikke fra en blek kopi! Slike forkynnere vil ha svært trange kår hos de etablerte menighetene. Nei, "ny vin i nye skinnsekker".

28467 - 1KO 2,7 | Guds visdom

1 Kor 2, 6-7 Likevel forkynner også vi en visdom, for dem som er modne (complete in knowledge). Det er en visdom som ikke hører denne verden og denne verdens herskere til, de som går til grunne. 7 Nei, vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten.

Guds visdom er en hemmelighet, som fariseerne til alle tider har klart å skjule ganske så godt. Denne verdens menighetsledere og prester forstår den ikke, selv om de påberoper seg å ha studert Bibelen aldri så mye. Deres frukt eller mangel på frukt forteller det. Denne visdommen er så grensesprengende at den ligger utenfor vår forstand, vårt intellekt. Men å få tak i denne visdommen er helt avgjørende dersom vi skal ha noe håp om å nå fram til herligheten. Skal vi gå sammen om å finne ut denne hemmeligheten?

28472 - 1KO 2,12 | Gud har gjort det ferdig

1 Kor 2,9, 12 Men det står skrevet: Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke (into the heart of man), alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss (which are freely given to us by God).

Dette er hva vi skal få lov å stole på: Gud har lagt alt ferdig for oss! Men det er den som har gått gjennom porten, som får del i dette. Fordi de aller fleste "klyver over et annet sted" enn å gå gjennom den rette porten, blir denne gaven liggende ubrukt. Det er den største av alle tragedier.

Men å gå gjennom porten, og fortsette vandringen på den smale vei, det ligger utenfor den menneskelige visdom - utenfor det som den menneskelige natur verdsetter. Dette kom ikke opp i noe menneskes tanke står det her. Derfor vil det naturlige menneske tro at den som går på den rette veien, mene at det er det reneste vannvidd, og fullstendig tøv.

Av den grunn blir det laget utallige "snarveier" til Guds rike. Alle disse veiene har til felles at de ikke aksepterer Guds visdom, men lager en mix av Guds visdom og menneskelig visdom. De vil bare akseptere det de forstår og kan godta på menneskelig vis. Det som ligger utenfor, blir avvist, neglisjert eller omtolket.

Resultatet av dette blir splittelse, menighetsdannelser i hopetall og arbeid i egen kraft. De kommer aldri inn i det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker Ham. For de elsker Ham ikke! Det står skrevet at det er dem som holder Hans bud, og holder fast på Hans ord som elsker Ham. Hvis ikke Guds ord blir etterfulgt, og har høyeste prioritet hos oss, da er vår gudsdyrkelse uten verdi.

Bibelen advarer på det sterkeste om forførelsen i de siste tider, men få tar det alvorlig nok. Det er forføreriske retninger som klart viser at de er på avveier. Men at de som mener de står på bibelsk, trygg grunn er de mest forføreriske, det er det ikke så mange som tenker på. Men slik er det i dag.

28474 - 1KO 2,14 | Åndelig forstand og menneskelig uforstand

1 Kor 2, 13-14 Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Men slik et menneske er i seg selv (the natural man), tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand (foolish), og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis (because such knowledge comes only through the Spirit).

Er vi ikke under påvirkning av Ånden, har vi ingen mulighet til å forstå åndelige spørsmål eller å forstå Bibelen.

Mennesker som lever på menneskelig vis har dermed ingen mulighet til å forstå det budskapet Bibelen gir. Det trengs en tolk, og det er Ånden. Uten den Hellige Ånd, ingen forståelse.

Derfor er det avgjørende viktig at vi får del i Ånden, og at Ånden får virke gjennom det vi sier. Er ikke vår forkynnelse drevet at Den Hellige Ånd, vil det vi sier falle dødt til jorden, det har ingen positiv virkning, men høyst sannsynelig en negativ virkning. Ånden gis ikke gjennom barnedåpen, den såkalte åndsdåpen eller noen annen form for dåp. Den gis kun til den som helhjertet prøver å innrette livet sitt etter Guds vilje, og vinner seier i det ved Guds kraft.

Den beste strategi som tenkes kan for å hindre oss i å få Ånden, er å få oss til å tro at vi allerede har fått del i den, uten at det er tilfelle. Dette har Djevelen lykkes godt med, både i de tradisjonelle kristne miljøer, og gjennom karismatiske miljøer. Noen mener at tungetalen er et tegn på at de har fått Ånden. Niks. Det fins tungetale som kommer fra Den Hellige Ånd. Men all tungetale jeg har hørt er det ikke mye åndelighet over, og stammer fra menneskenes egen ånd, og ønske om å tilegne seg ånden på lettvindt vis.

28479 - 1KO 3,3 | Fast føde

1 Kor 3, 1-3 Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden (who have the spirit). Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne (to those who are still in the flesh, even to children in Christ). 2 Melk gav jeg dere, ikke fast føde (not meat), for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke, 3 for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere (you are still in the flesh). Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de (are you not still walking after the way of the flesh, even as natural men)?

Paulus sier her at dersom vår egen (syndige) natur rår i oss, da er vi umodne kristne. Dette er de som Paulus taler om i romerbrevet om at "det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg, og det gode jeg vil gjøre, gjør jeg ikke". Et tegn på denne umodenheten er at det hersker misunnelse og strid. Det går grenser for hvor lenge det kan aksepteres at en slik umodenhet skal kunne vare. I vår tid har denne "umodenheten" blitt norm for modenhet og normalt kristenliv. Det unormale er blitt normalt, og det som skulle være normalt er blitt unormalt og uakseptabelt. Det er som om vi sa at det er normalt at et spedbarn skal slutte å vokse og utvikle seg etter tre måneders alderen!

En nyfødt kristen som slutter å vokse etter tre måneder, vil dø etter en stund. Men i motsetning til et menneskelig liv, går det an å innbille både seg selv og andre at en er i åndelig live, men egentlig er åndelig død.

28496 - 1KO 3,20 | Verdens visdom og uforstand

1 Kor 3, 19-20 For denne verdens visdom er uforstand (foolish) i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres egen list, 20 og: Herren kjenner de vises tanker og vet at de er intet verd.

Guds visdom og verdens visdom vil alltid være på kollisjonskurs. Den som vil være verdens venn, kan ikke samtidig være Guds venn og omvendt. En sann Guds tjener kan aldri være populær i verdens øyne. Jesus så det som en alvorlig trussel da de ville gjøre Ham til jordisk konge.

Det er så mange i dag som kaller seg kristne, og som opphøyer seg over Bibelens budskap, og mener de har funnet løsninger på åndelige spørsmål som står stikk i strid med det Gud selv har formidlet oss. De er vise i egne øyne, men Gud kjenner deres tanker og vet at de er ingen ting verd. "Uten at dere blir som barn, kan dere ikke ta imot Guds rike."

Vår visdom og klokskap er et alvorlig hinder for å ta mot sannheten, fordi vi opphøyer oss selv til å dømme om hva som er sannhet og ikke. Et barn med full tillit til sine foreldre tar det for gitt at det de sier er sannhet, selv om det kanskje ikke er grunn til det.

Som Guds barn kan vi trygt stole på at det Bibelske budskapet er sannheten, da vil vi aldri komme på avveie. Gud vokter over oss som en god far, og passer på at vi kommer inn på den rette veien igjen om vi er i ferd med å gå oss bort.

28519 - 1KO 4,20 | Ikke ord, men kraft

1 Kor 4, 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Aldri har det blitt spredd så mye ord som i dag. Forkynnerne har også "kastet" seg på bølgen av medienes muligheter. Men aldri har det vært så lite resultat av de ordene som blir spredd! Dette bibelverset er blitt snudd på hodet, i dag får en et inntrykk av at Guds rike består i ord og ikke i kraft. Da blir også resultatet deretter. Frukten uteblir. Menneskene blir overlatt til seg selv uten å få egentlig hjelp. Resultatet er en enorm tomhet og indre ensomhet. I kjølevannet av dette ser vi de mest utenkelige ting skje, også i "kristelige" miljø.

"Verden" har sine metoder for å bearbeide tomheten. Den tomheten som oppstår hos den som kaller seg kristen, men hvor kristenlivet ikke fører til noen reell forandring i livet, er den verste av alle tomheter. Bibelen kaller det lunkenhet, og har den dårligste prognosen på dommens dag, dårligere enn den "kalde".

Noen forkynnere tilegner seg en form som ser ut som de eier kraften. Men det er slett ikke sikkert at den "kraften" de omgir seg med er fra Gud. Det kan vi finne ut ved å se på fruktene. Vi er inne i en tid hvor forførelsene og forvirringen er blitt nærmest komplett!

"Strev etter nådegavene, men mest av alt etter å tale profetisk" står det skrevet. Den engelske oversettelsen  sier at det er profetens kraft vi skal streve etter. Er det noe vi trenger mer enn noe annet, så er det profetens kraft til å forkynne med myndighet, ledsaget av under og tegn, med helbredelse og frigjøring på ånd, sjel og kropp!

Herre, gi oss profetens kraft!

28533 - 1KO 5,13 | Surdeig som syrer hele deigen

1 Kor 5, 6-7, 12-13 Dere har sannelig ikke noe å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen? 7 Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 13 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme (those who are among you)? 13 De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Her sier Paulus at vi skal dømme dem som er innenfor, mens Jesus sier at vi ikke skal dømme! Men Jesu eksempel viser at han dømte de som mente de var "innenfor" på det aller sterkeste.

Det er ikke noen motsetning mellom disse to tingene, men avslører en sannhet som er blitt helt borte i dag. Det Paulus her snakker om, er å dømme eller bedømme ånder, og ikke tillate at mennesker som ikke har rett hensikt skal få lov å dominere i forsamlingen. Dette fører til at hele forsamlingen blir ødelagt. Disse menneskene må lukes ut og evt. stenges ute dersom det ikke går an å få dem på bedre veier.

I vår tid er det ofte lederen eller presten som er den viktigste "surdeigen". Men på grunn av at de har forkynt at vi ikke skal dømme, har de fritt leide, de er som ulver i en sauegård, de kan fare fram akkurat som de vil, uten at noen er i stand til å stoppe dem.

Det er ille at ulven skal få lov å herje i sauebesetningene her i landet, men det er for ingen ting å regne mot den herjingen de "åndelige ulvene" utfører. En saueflokk som har vært utsatt for ulveangrep er et stygt syn. Enda verre ser det ut i den "åndelige sauegården" hvor det har vært "ulv" og herjet. "Selv går de ikke inn, og de hindrer dem som vil å komme inn."

28545 - 1KO 6,12 | Hvem skal ikke arve Guds rike?

1 Kor 6, 9-12 Vet dere ikke at de som gjør urett (evil-doers), ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor (goes after the desires of the flesh), avgudsdyrkere (gives worship to images), ekteskapsbrytere (is untrue when married) eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, 10 verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike (Or is a thief, or the worse for drink, or makes use of strong language, or takes by force what is not his, will have any part in the kingdom of God). 11 Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. 12 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner (are wise). Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.

Her står det en del eksempler på hvem som ikke skal arve Guds rike. Helt klart. Svart på hvitt. Så står det at slik VAR noen av dere. Det betyr at de som har begynt et nytt liv ikke ER slik lengre, de er vasket rene, helliget og blitt rettferdige. Det kan ikke skje uten ved Jesus Kristus og ved Guds ånd.

Dagens forkynnelse går ut på at vi er vasket rene på grunn av at Jesus var rettferdig. Han er vår rettferdighet. Og så fortsetter vi vår skjeve vei som syndere, det kommer vi ikke ut av likevel! Men her står det at ingen som gjør slikt skal arve Guds rike, og at det er et tilbakelagt stadium i den kristnes liv! Også homofil praksis er en av de tingene som her blir ramset opp.

Bibelen setter friheten til å velge svært høyt. Der det er press er den Hellige Ånd forsvunnet for lengst. Paulus gir oss også frihet til å velge, men formaner at vi skal velge rett. Ingen ting skal ha makt over oss som vi ikke kontrollerer og styrer. Et menneske som ikke har denne kontrollen (ved Guds kraft), kan heller ikke Ånden bo hos og virke i. Det er på dette nivået kampen først og fremst står for oss alle. Det er denne kampen det er så viktig å vinne seier i. Skjer ikke det, vil heller ikke Guds løfter virke i våre liv, vi kan ikke brukes i Guds tjeneste, og det evige livet står i ytterste fare.

28546 - 1KO 6,13 | Maten er til for magen

1. Kor 6,13 Maten er til for magen, og magen for maten. Ja, men Gud skal gjøre slutt på dem begge! Legemet er ikke til for hor (for the desires of the flesh); det er for Herren, og Herren er for legemet.

Det er ikke for ingen ting at Paulus tar fram mat som maktfaktor, rett etter at han sier at ingen ting skal få makt over oss. Deretter tar han fram hor eller seksuelle synder.

Jeg tror at maten er den vanskeligste faktor å kontrollere for de fleste mennesker. Som en god nr. 2 kommer seksuallivet. Maten var den første fristelsen mennesket ble stilt overfor, med katastrofalt utfall. Mat var også den første fristelsen Djevelen prøvde seg på overfor Jesus.

Alle andre ting som prøver å få makt over oss kan vi avstå fra, inkl. sexliv. Men mat kan vi ikke avstå fra i lengden. Å spise passe mye i forhold til arbeid og forbrenning er kanskje den vanskeligste utfordringen vi står ovenfor. Derfor kan det ofte være den siste og avgjørende porten i hinderløypa som fører til om vi får "bestått" eller "ikke bestått".

Først når vi har bestått prøven som Paulus snakker om, kan den Hellige Ånd ta bolig i oss, og vi kan vente overnaturlige ting kan skje i oss og ved oss! Djevelen er utrolig interessert i å hindre oss i å komme dit!

28562 - 1KO 7,9 | Avholdenhet

1 Kor 7, 9 Men dersom de ikke kan være avholdende (have not self-control), bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Her slår Paulus fast at seksuelt samvær utenom ekteskapet ikke er akseptabelt for en kristen. Det gjelder all seksuell aktivitet utenom ekteskapet, både for den homofile og heterofile.

Det er uhørt i dag at mennesker ikke skal kunne ha et sexliv. Det er verdens visdom, som også har invadert kirker og bedehus, og som er på fullstendig kollisjonskurs med Guds visdom.

Både for den heterofile og homofile er det en usynlig av og påknapp som styrer seksuallivet. Lever vi ikke i et ekteskap mellom mann og kvinne, krever Bibelen at vi har skrudd av seksuallivet. Gjør vi ikke det, vil vi aldri komme inn i det livet Gud har tenkt for oss, og stenge effektivt for Hans vilje i vårt liv.

Seksuell adferd er ikke nødvendig for å ha et fullverdig liv, tvert imot fører seksuell adferd utenom ekteskapet til et liv i synd og utestengelse fra Guds rike!

28572 - 1KO 7,19 | Dåp og omskjærelse

1 Kor 7, 19 For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud.

Før Kristus ble omskjærelsen brukt i stedet for dåpen. Dåpens betydning er dårlig forklart i Bibelen, og kan derfor ikke ha den avgjørende betydning den har fått i dag. Især gjelder dette barnedåpen. Jeg er fristet til å omskrive dette verset, og jeg mener også å ha bibelsk belegg for å gjøre det: "For det som betyr noe, er ikke om en er døpt eller ikke døpt, men at en holder Guds bud."

Det hele går ut på å holde Guds bud. Den som elsker Gud, er den som holder Hans bud står det. Det står også at den som elsker Ham, elsker også sin neste.

Hvis vi lurer på hvordan vi kan få mer kjærlighet, er svaret at vi må holde budene. Hans bud er ikke tunge står det også, d.v.s. dersom en helhjertet går inn for å følge dem. Det som er tungt, er å "halte til begge sider". Det å ikke være helhjertet.

Det er avgjørende viktig å holde fram Bibelens budskap om å ikke synde, holde budene. Men fram til vi kommer dit, vil vi nok alle oppleve det samme som Paulus skriver om: "Det gode som jeg vil gjøre, det gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg". Men forkynnerne har fortalt oss at dette skulle være det normale!

Det er ikke det normale for en gjenfødt kristen i.h.h. til Bibelen. Det normale skulle være å holde budene. Først når det skjer, vil løftene i Bibelen begynne å virke for alvor, først når vi lever i det, kan vi forvente at Den Hellige Ånd tar bolig i oss, og under og tegn skjer i oss og rundt oss.

Men noen av oss har et godt stykke vei å gå for å komme dit! Men vi må jobbe aktivt for å få del i dette. Dersom vi prøver å ta en lettere vei, er vi ikke på samme vei som Jesus har lagt foran oss. Da er vi på den brede vei!

Til syvende og sist er det Gud som skal bestemme hvem som blir godtatt eller ikke. Men Han har gitt oss noen retningslinjer å holde oss til.

Minimum som han krever for å komme inn i himmelens rike både her og i evigheten, er at vi kjemper aktivt mot synden som prøver å trenge seg på oss på alle kanter, og lar Jesus være Herre i alle ting - akter alt annet for "skrap" som det står, i forhold til dette.

Dersom vi i stedet unnskylder synden og inngår et kompaniskap med den, da er vi på fortapelsens vei.

Dersom vi slår oss til ro med at "alle er syndere", da går vi ikke på Guds vei. Da har vi klatret over et annet sted, og vil få Gud som en motstander og ikke som en medhjelper og velsigner. Hvem ønsker vel at det skal være slik? Men alt for få gjør de grep som er nødvendig for å forhindre det.

28576 - 1KO 7,23 | Treller av mennesker

1 Kor 7,23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker.

Et annet sted står det: Får Kristus frigjort dere, blir dere virkelig fri.

Jesus kom for å sette menneskene fri, på ånd sjel og kropp. Som sanne troende skal vi ikke være bundet på en negativ måte, verken til andre mennesker, eller i oss selv (til våre lyster).

Dersom vi opplever at andre mennesker binder oss på en negativ måte, at vi blir deres treller, må vi bryte disse båndene. Først og fremst må vi ta et oppgjør med dem, for å prøve å endre på situasjonen. Om ikke det lykkes, må vi være villige til å skille oss fra den eller disse, hvem det så skal være.

"Du skal hedre din far og din mor" står det i budene. Det står også sterke ord om å være trofast i ekteskapet.

Men dersom det virkelig er slik at mennesker binder oss på en uheldig måte, også våre aller nærmeste, så må vi være villige til å bryte disse båndene, koste hva det koste vil.

Det står ingen ting om psykiske lidelser i Bibelen. Derimot står det om onde ånder. Det er liten tvil om at det er åndsmakter som fører til psykiske lidelser. Den som ønsker å følge Jesus, men samtidig ikke er villig til å ta et oppgjør med all synd og alle bindinger i sitt liv, åpner på en spesiell måte opp for onde åndsmakter.

Det er ikke vanskelig å skjønne at behandlere av psykiske lidelser får et negativt bilde av kristendommen. Veldig ofte viser det seg at det er et sammensurium av psykiske lidelser og kristen tro.

Lidelser som i dag kalles "psykopati" og "borderline syndrom", har som kjennetegn at de prøver å få makt over andre mennesker.

Kong Saul hadde "borderline syndrom". I ene øyeblikket ville han drepe David, i neste øyeblikket kalte han ham sin kjære sønn. Han var fullstendig uforutsigbar, han formidlet en blanding av hat og kjærlighet. I møte med mennesker, er det ikke hva vi sier, men hva vi gjør som er avgjørende. Ikke minst gjelder det i møte med maktmennesker.

Ofte er ikke den som slik blir bundet av et annet menneske klar over det. Det menneske som binder, påfører den andre uberettiget skyldfølelse, slik at det i begges øyne blir "offeret" som er den skyldige.

Det er ikke Guds vilje at vi skal leve slik, enten vi er den som binder, eller som er bundet.

Jesus var meget avvisende overfor fariseerne, han gav dem ikke en sjanse. De var mennesker med psykopatiske trekk. På samme måte er det neppe håp for psykopatene i dag.

Men for den som er bundet av maktmennesker, er det håp, men han/hun må få hjelp til å se sin situasjon, og komme ut av det. Uansett om det fins bibelord som kan  tolkes motsatt, og uansett hvilken relasjon det dreier seg om, er det IKKE galt å bryte denne relasjonen, nei det er det eneste rette!

Bli ikke treller av mennesker, men tjen Gud i frihet!

28633 - 1KO 9,27 | Tvinge kroppen til å lystre

1 Kor 9, 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

Paulus forteller her om hvor viktig det er å kontrollere sine egne lyster, som er det ankerfeste synden har i våre liv. Å forkynne sannheten uten selv å leve i det en forkynner, er et slag i løse luften. Det blir ingen resultater verken for en selv eller for andre.

Paulus forteller også i dette verset at dersom han ikke vinner kampen over lystene i sin egen kropp, står han i ytterste fare for selv å bli forkastet.

Jesus sa: "Den som ikke hver dag tar sitt kors opp og følger meg, er meg ikke verd". Vi har en kamp å kjempe hver dag, kampen mot oss selv, mot våre lyster. Vinner vi ikke denne kampen, kan vi ikke brukes i Guds rike, og vi vinner neppe heller Guds rike.

Vårt ansvar eller vår jobb er å kjempe denne kampen. Først når vi har vunnet seier over oss selv, kan vi bli brukt av Gud. Det er Hans ansvar å bruke oss, men vårt ansvar å bli "brukbare". Da, og først da kan vi gå i "ferdiglagte gjerninger". Da blir det "frukt som varer" av våre liv.

28645 - 1KO 10,12 | Pass deg så du ikke faller!

1 Kor 10, 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (So let him who seems to himself to be safe go in fear of a fall.)

Det er lett å bli åndelig hovmodig. "Hovmodighet står for fall" heter det. Hans Nielsen Hauge sier at åndelig hovmodighet er en av de vanskeligste synder å vinne over for den som forkynner evangeliet. Når en ser at en kan være til hjelp for folk, kommer den tanken at vi er gode og flinke, og tror at det er i vår egen kraft vi har fått dette til.

Einar Lundeby sa at: vi vil gjerne være ydmyke, men vi vil ikke bli ydmyket. Det er bare en måte å bli ydmyk på, og det er å bli ydmyket.

Den som tror han står, og især en forkynner som tror han er et Guds redskap for menneskene, skal passe ekstra godt på. Hovmodigheten er en lumsk sak, som har tatt knekken på mang en forkynner som har begynt godt.

"Ransak meg Herre, se om jeg er på rettferdighetens vei og led meg på evighetens vei". Dette sa David, og det burde også være vår jevnlige bønn om vi ønsker å fortsette på den smale vei.

28646 - 1KO 10,13 | Friste over evne

1 Kor 10, 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse (such as is common to man). Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det (but he will make with the test a way out of it, so you may be able to go through it).

Det kan være nærliggende å tenke at denne fristelsen klarer jeg ikke å kjempe mot. Jeg har prøvd så mange ganger, men det lykkes aldri, derfor inngår jeg like godt et hemmelig kompaniskap med min synd, og slutter fred med den i stedet for å kjempe. Da går vi i så fall på forherdelsens vei.

Paulus sier her at dette er feil tanke, vi skal ikke bli fristet hardere enn at vi kan klare å stå i mot og komme gjennom det, vel og merke dersom vi lever helhjertet med Gud, og tar imot Hans kraft.

Av og til lurer jeg på om Gud samarbeider med Satan, d.v.s. Satan prøver på alle mulige måter å stikke kjepper i hjulene, men for den sanne troende snur Gud også dette til noe positivt.

Det beste eksemplet på dette er da Satan fikk hengt Jesus opp på korset. Da trodde han at han hadde vunnet en avgjørende seier. Men Gud brukte denne hendelsen til å bane vei for det aller mest positive som noen gang har hendt.

Slik kan vi også tenke når negative ting skjer i vårt liv. Har vi det rett med Gud, vil selv det mest ekle og utspekulerte Satan kan finne på, bli til vår fordel. "For vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud".

Det avgjørende her er om vi elsker Gud eller ikke. Elsker vi Gud, holder vi Hans bud og ikke synder. Gjør vi ikke det, vil vi være et lett bytte for Satans triks og villfarelsens listige kunster.

28657 - 1KO 10,24 | Søke de andres beste

1 Kor 10, 24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. (Let a man give attention not only to what is good for himself, but equally to his neighbour's good).

Betyr dette at vi aldri skal søke vårt eget beste? Neppe. Den engelske oversettelsen bekrefter det. Men der vi har valget mellom å prioritere oss selv, eller å gjøre noe godt for noen andre, der skal vi velge det siste. Her har vi antakelig mye å bryne oss på noen hver.

Men vi har også både rett og plikt til å søke vårt beste. Vi skal elske vår neste som oss selv, det betyr at vi har rett til å ta hensyn til våre egne behov. Men kommer det i konflikt med vår nestes behov, skal vi prioritere vår neste.

Står vi ikke da i fare for å bli utbrent? Vi skal ikke la oss utnytte av mennesker som vil ha makt over oss. Har vi kommet inn i det rette forholdet til Gud og elsker Ham, vil Han gi oss den kraften vi trenger til all god gjerning. Men også Jesus prioriterte seg selv framfor å hjelpe de tusener som var samlet for å høre og bli helbredet, da han trengte å være alene med Gud for å hente ny kraft og be.

28664 - 1KO 10,31 | Gjør alt til Guds ære

1 Kor 10, 31 Men enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære! (So then, if it is a question of food or drink, or any other thing, whatever you do, do all to the glory of God).

Dette må være vår mal: alt vi gjør skal være til Guds ære! Det er heller ikke uten grunn at dette er knyttet sammen med mat og drikke, som kanskje er det vanskeligste området vi har å få kontroll på i våre liv.

Blant kristne som ikkekristne er det ofte sett på som en kjærlighetsgjerning, å utøve press for å få andre til å spise mest mulig! Dette er ikke et spor bedre, og minst like skadelig som det drikkepresset som eksisterer i visse miljø. Flere enn vi tror har problemer med matinntak, enten det viser seg utenpå eller ikke. Matpress fra velmenende husmødre kan derfor være med å "legge stein til byrde".

28665 - 1KO 10,32 | Et rettferdig liv

1 Kor 10, 32 La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere!

Her formaner Paulus korintierne til å leve et rett og godt liv, at ingen skal ha noe å utsette på dem. Hvordan kan det rime med den forkynnelsen vi hører i dag, om at vi er og blir syndere, og ikke blir bedre mennesker fordi om vi er kristne?

Den forkynnelsen slår beina unna hele Bibelens grunnpilar, og har frarøvet verden sannhetens budskap, og satt inn en falsk kopi som ikke har mer kraft i seg enn Asbjørnsen og Moe's eventyr!

Nisser og troll, engler og Jesusbarnet har blitt figurer på samme nivå, og brukes om hverandre i julekrybber og dekorasjoner, for å skape en stemning. Det er Jesus sin status i vårt samfunn i dag, og det er den såkalte kristne kirke som har ansvaret for at det er blitt slik! Hvis ikke kirken går foran og viser i praksis hvem Jesus er, kan vi da forvente at noen kommer til sann tro?

28685 - 1KO 11,19 | Hvem holder mål?

1 Kor 11, 19 For det må være partier blant dere, så det kan bli klart hvem det er som holder mål (in order that those who have God's approval may be clearly seen among you).

Paulus sier at det må være partier eller grupperinger. Årsaken til at det er partier eller grupperinger, er at det skal bli klart hvem som holder mål, hvis noen holder mål, eller at de som har Guds anerkjennelse må bli klart sett mellom dere, slik den engelske oversettelsen uttrykker det! Hvis noen holder mål, er det de som viser enighet, og som bygger på Bibelen i gagnet, ikke bare i navnet.

Det kan være vanskelig å få øye på dette partiet i dag, da alle de synlige partiene (menighetene og organisasjonene) ikke ser ut til å holde mål. Men jeg håper og tror at det er noen som gjerne vil lære å kjenne Jesus, men som opplever seg fremmede i møte med enkeltkristne, menigheter og forsamlinger. De føler at troen blir tatt fra dem og ikke bygd opp i møter og gudstjenester.

Det er disse menneskene jeg først og fremst henvender meg til, og som jeg håper skal få vekstvilkår. Dersom en av disse kunne få gjødslet sin tros åker gjennom dette som her formidles, var det ikke forgjeves.

28695 - 1KO 11,29 | Nadverden

1 Kor 11, 27-29 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis (if, then, anyone takes the bread or the cup of the Lord in the wrong spirit), forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod. 28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken. 29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens legeme, spiser og drikker seg selv til dom (puts himself in danger).

Det er ikke lett å få tak på hva nadverden betyr i Bibelen. Den er dårlig forklart. De lærde har strides om betydningen av nadverden i alle år. Er det virkelig Jesu blod og Jesu legeme, eller er det et symbol?

Hadde nadverden vært så viktig som det ofte blir presentert, tror jeg den hadde vært bedre forklart i Bibelen. Jesus sier blant annet: "Gjør dette så ofte som dere spiser det, til minne om meg." Det er en uklar og vanskelig  formulering.

Det som er helt klart for meg, er at nadverden ikke er noe mystisk. Det er en symbolsk handling, og ikke mer enn det. Det skjer ikke noe spesielt i nadverden, uten det at det er en håndgripelig måte å minnes Jesus på, en måte som Han har gitt oss muligheten til å bruke.

Men grunnlaget for at nadverden skal ha noen betydning, det er lagt på forhånd. Det er den som allerede har lagt sitt liv i Jesu hånd, som allerede har gjort opp sine synder og som vil leve helt med Ham, som kan bruke nadverden rett. Den symbolske verdien ligger i det at alt vi spiser  og drikker blir tatt opp i vårt blod, og ført ut til hver minste celle i kroppen. Den som tar imot nadverden, skal minne seg selv på at Jesus skal få styre alle ting, helt ut til den minste celle. Med nadverden bekrefter en dette overfor Jesus.

Den som ikke har den innstillingen, spiser og drikker seg selv til doms. Judas gjorde det, han hadde feil innstilling da han mottok nadverden, og da skjedde det motsatte av det en skulle tro: Satan for i ham, og han gikk hen og forrådte Jesus.

Nadverden er et tilbud til oss, en håndgripelig måte å vise Jesus vår kjærlighet på. Nadverden er ikke noe pålegg eller nødvendighet for et rett liv med Gud. Det samme kan en si om dåpen.

Like fullt er disse to sakramentene som det blir kalt, gjort til hovedsak. Det viser bare hvor langt bort fra det egentlige vi har kommet!

28697 - 1KO 11,31 | Selvransakelse

1 Kor 11, 31 Men dømte vi oss selv, ble vi ikke dømt. (But if we were true judges of ourselves, punishment would not come on us.)

David sier: "Ransak meg Herre, se om jeg er på rettferdighetens vei, og led meg på evighetens vei."

Dersom vi var mer opptatt av å ransake oss selv, og finne ut om vi er på rett vei, ville det sett helt annerledes ut blant oss. Den rette veien finner vi i Bibelen, men de fleste som bekjenner troen er blitt så hjernevasket med falsk lære, at de tror alt er i skjønneste orden, om det er aldri så galt.

Når de kan lese i Bibelen at: "Jesus Kristus er den samme i går og i dag, ja til evig tid", da er de fornøyd. Når det er det samme med Jesus nå som før, er det ikke så nøye med meg! Dette er den falske lære som blir spredd.

Det hjelper meg ingen ting om Jesus er den samme, hvis også jeg er den samme som tidligere! Det å bli en troende, betyr samtidig å bli et bedre menneske, legge av synden og bli rettferdig, d.v.s. ferdes rett. Det hjelper oss ingen ting at Jesus ferdes rett eller var rettferdig, hvis ikke dette får direkte konkret betydning for hvordan vi lever våre liv!

Luther hadde mye bra for seg, og tok et alvorlig og nødvendig oppgjør med pavekirken. Men her tok han grunnleggende feil, og det har preget ettertiden til de grader! Sorry Martin!

28698 - 1KO 11,32 | Refses av Herren

1 Kor 11, 32 Når vi dømmes av Herren, blir vi refset (But if punishment does come, it is sent by the Lord), for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.

Alt som smaker av Guds straff eller refs, har ikke appell i dag. Men vi må ta med den delen også! For Gud har ingen ond hensikt med å refse eller straffe oss, nei - det er en del av Hans store kjærlighet. Det må til for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden står det.

Da gjelder det av vi er åpne for den veiledning Gud gir, og bøyer oss for det. Sannheten er at all sykdom, ulykker, plager, motgang m.m. er Guds måte å refse oss på. Ingen av oss kommer utenom det. Men så spørs det hvordan vi reagerer på denne refsen.

Skjønner vi at det er Gud som vil korrigere kursen vår, eller sier vi at det er tilfeldigheter? Tar vi hintet og endrer vår kurs og våre forsett, eller gjør vi som Farao da alle plagene ble sendt over hans folk, da han ikke ville la Israelsfolket dra. Han forherdet sitt hjerte, og ville ikke akseptere noen som skulle styre i livet sitt utenom seg selv. I dag kalles dette å realisere seg selv og sine drømmer. Ingen Gud til å blande seg inn i indre anliggender. Resultatet ser vi: en stadig stigende indre nød, trass i ytre velstand som verden aldri før har sett maken til.

Dersom vi opplever å bli refset av Gud, må vi gå alvorlig til verks og spørre hva det er Han vil. Har vi kommet ut på et sidespor? Har vi gjort noe galt? Har vi misforstått skriften? Dersom vi spør slik, og villig korrigerer kursen vår, ber om tilgivelse og gjør det rette, vil Gud vende det til det gode. Nød, vanskeligheter, ulykker etc. vil bli erstattet av velsignelser, fred og glede.

Sannheten er at vi alle hver dag skulle dømme oss selv, eller ransake oss selv, for å se om vi har slått inn på feil vei!

28726 - 1KO 12,26 | For om et lem lider

1 Kor 12, 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.

Her er det ikke mye plass til misunnelse og selvhevdelse!

Beskrivelsen av det hellige samfunn kan synes som en utopi for de fleste av oss. Det vi ser i menigheter og forsamlinger er selvhevdelse og kalde hjerter, akkurat som i samfunnet ellers.

Men jeg har et håp, eller en drøm. Denne drømmen er at det hellige samfunnet skal bli virkelighet både for meg og mange med meg, både her på jord og siden i himmelen. Det er virkelig noe å kjempe for, men da må grunnlaget være i orden og surdeigen renset ut.

Det verste som kan skje, er å prøve å lage et fellesskap uten at det rette grunnlaget er i orden. Ytre sett er det ok, men inne i fellesskapet hersker alt annet enn kjærlighet og omsorg for hverandre. Det er helt nødvendig å holde seg unna slike falske "fellesskap", det vil bare ødelegge troen og gjøre livet vanskeligere enn det allerede er.

28728 - 1KO 12,28 | Nådegaver

1 Kor 12,28 Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale.

Dessverre ser vi ikke disse nådegavene i funksjon i menighetene. D.v.s. noen menigheter mener de har dem, men det er dessverre bare falske kopier. De har lest at det skulle finnes i menigheten, og dermed er det noen som opphøyer seg selv til å tro at de har gavene.

Men nådegavene gis kun til dem som helhjertet har gitt Jesus råderetten over sitt liv. Den som er herre over alle sine lyster, og som ikke synden mer har makt over lengre. Men så lenge forkynnelsen så og si ensidig går ut på at vi er og blir syndere, også som kristne, uteblir også nådegavene.

En menighet hvor de rette gavene er i funksjon, ville være som "en by som ligger på et fjell, den kan ikke skjules" som Jesus sier. Det ville bli åpenbart for alle at her var det noe ekstraordinært. Denne menigheten ville virke som en magnet på menneskene, både de som ønsket å lære og få del i det samme, og dem som ville ødelegge og forfølge.

Mitt største ønske i denne verden, er å få se en slik menighet i funksjon, og være en del av den!

Min største sorg, er at jeg ikke kan se at det er noen slik menighet i funksjon, i hvert fall ikke i vår del av verden.

28744 - 1KO 13,13 | Kjærligheten

1 Kor 13, 1-10, 13 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig (is kind), den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe usømmelig (are ever fair), den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt (not quickly made angry) og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 13 Så blir de stående, disse tre (but now we still have): Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Dette er kjente vers for de fleste av oss. Mange av oss har pugget dem utenat i konfirmasjonsundervisningen. Men hva betyr de for oss? Er det en fjern utopi, eller er det virkelighet i våre liv?

Det er dette vi skal prøves på den siste dagen: har vi vist kjærlighet? Ikke nødvendigvis de store og flotte gjerningene, men hverdagslig omsorg i de små ting? Et glass vann, en håndsrekning, en klem, et anerkjennende blikk, en oppmuntring.

En del av dette går det også an å øve seg i menneskelig sett. Men det hjelper lite å vise til slike gjerninger, hvis vi i andre sammenhenger viser helt andre sider av oss selv. Det er dette som fører mennesker bort fra Gud: de får et blikk inn i hva som egentlig bor i dem som kaller seg kristne, de ser at det er råtten frukt. De ser at troen ikke har fått gjøre noen gjennomgripende forandring i personligheten. Da hjelper det så lite, også på den siste dag.

Hva gjør vi hvis vi må erkjenne at den sanne kjærligheten ikke har fått gripe oss? Kan vi ta oss sammen for å prøve å vise mer velvilje og omsorg? Nei - det ville virke like dårlig som å løfte oss selv etter håret.

Bibelen har svaret her også. Kjærligheten til våre medmennesker fødes sammen med kjærligheten til Gud. "Den som elsker meg, holder mine bud" sier Jesus. Det vi kan gjøre, er å holde budene, som er sammenfattet i kjærlighet til Gud og mennesker.

Men var det ikke for at vi fikk guddommelig hjelp til å holde budene, ville det ikke nytte. Men vi må begynne, vi må ta initiativet. Av og til kan det også virke som om Gud er uinteressert i å hjelpe oss. Vi får ikke del i Guds nærhet og hjelp bare ved å knipse i fingrene. Gud ønsker å se at vi har alvorlige hensikter med vår henvendelse før han gir sin tilslutning og sin kraft.

Det livet her dreier seg om for oss som ønsker å leve som sanne kristne, er å komme inn i Guds kjærlighets kraftfelt. Ikke som en fjern teori, men at det fungerer i praksis. Det er i dette kraftfeltet at kjærligheten og alt positivt fødes.

28777 - 1KO 14,33 | Profetisk tale

1 Kor 14, 1 Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk (Go after love; still desiring to have the things which the Spirit gives, but most of all that you may have the prophet's power).

1 Kor 14, 20 Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.

1 Kor 14, 29 To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier.

1 Kor 14, 32-33 Profeter har herredømme over åndene som taler i dem, 33 for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.

Profetisk tale og tungetale er utvilsomt en gave fra Gud. Den engelske oversettelsen sier at vi skal streve etter profetens kraft, ikke etter å tale profetisk som norsk oversettelse sier. Det sier mye mer.

I en del miljø er det et tegn på åndelighet at en kan be eller tale i tunger. Men de fleste som praktiserer tungetale er dessverre blitt lurt: Antikrist har vært ute igjen og lagd en falsk kopi. Det er denne falske kopien vi kan høre i karismatiske miljø. Beklager!

Disse gavene blir ikke overført ved at noen ber, og så kommer ånden feiende, og vips - så er tungetalen et faktum! Nei - gaven kan bli gitt til dem som lever rett, som har lagt av synden og lever sitt liv for Gud.

Antikrist eller falskekrist følger to retninger i vår tid. Den døde og maktesløse tro, og den karismatiske retningen hvor "ånden" blir heiet fram. Ingen av disse oppleggene fører til målet. Jesus var ikke nådig overfor fariseerne. Han sa: "Dere har Djevelen til far". De trodde selv at de sto på samme grunn som Abraham, Isak og Jakob. Men så feil kunne de ta. Jeg er redd at de rådende trosretninger i vårt land tar like feil, og vil få samme dom når Jesus kommer tilbake.

Den profetiske gave trengs mer enn noe annet i vårt land i dag. Evnen og viljen til å avsløre og si sannheten, koste hva det koste vil.

Vi er blitt opplært til å "snu kappen etter vinden" og ikke ta tingene så alvorlig. Det fører ikke frem. Det er ikke nødvendig at profetiene blir ført fram i tunger. Det er enklere og mer forståelig om de kommer i klare ord. Men en profets kraft og sannhet trenger vi mer enn noe. Men er det noen i dag som vil ta den store belastningen det er å være profet? Det er ingen dans på roser!

28788 - 1KO 15,4 | Kristus døde for våre synder

1 Kor 15, 3-4 For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag etter skriftene.

Dette er selve grunnlaget for all kristen tro, det er det liten uenighet om. "Alle har syndet og står uten ære for Gud!" Det står ikke her at alle er syndere, men alle HAR syndet.

Den store forførelsen er denne: Syndet har vi, og synder gjør vi hver dag enten vi kaller oss kristne eller ikke. Vi trenger nåde og tilgivelse hver dag uansett!

Dette er en form for helgardering. Jesus døde for oss på korset, derfor er vi på rett vei, selv om synden bor og rører seg i vårt liv. Jeg beklager: dette er forherdelsens vei, dette er synd mot den Hellige Ånd!

Jesus døde på korset for å frelse oss som skjønte at vi trengte tilgivelse for vår synd. Videre døde Han for at vi skulle få kraft til å leve for Ham uten å synde. Synder vi etter at vi har tatt imot Jesus, faller vi ut av fellesskapet med Ham. Freden, gleden og tryggheten blir borte. Velsignelsen blir borte. Lyset blir borte. Vi har ikke samfunn med Jesus lengre.

Heldigvis står det at: "vi har en som taler vår sak hos Gud". For den som helhjertet vender om og bekjenner sin synd, er det en vei tilbake. MEN DETTE SKULLE IKKE VÆRE DET NORMALE! Gjør vi dette til det normale i vårt kristenliv, er vi blitt forherdet, og vi er uimottagelige for sannheten. Dessverre er dette virkeligheten for de fleste bekjennende kristne, i hvert fall i vårt land.

Jeg blir skuffet hver eneste gang jeg prøver å legge fram denne avgjørende sannheten for "kristne". "Stakkars deg, du har ikke forstått noen ting du". Hadde det bare vært en liten snev av vilje til å studere Bibelen for å finne ut hvordan det er! Men det er bedre å ikke uroe seg på den brede vei. Vi har jo en kjærlig Gud! Slik fungerer det for de fleste "kristne".

28794 - 1KO 15,10 | Ydmykhet

1 Kor 15, 9-10 For jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Skal en bli værende i velsignelsen fra Gud, er ydmykhet en nødvendighet. Paulus var ydmyk, men samtidig så han realistisk på den gjerningen han utførte. Han visste hvilket kall han hadde, han visste hvilke gaver han hadde, og han visste hva han hadde utrettet. Han sier også at han hadde fått en torn i kjødet, hva nå det måtte være, for at han ikke skulle bli hovmodig.

Hovmodighet er en av de største farer for Guds folk. Det er lett å ta ære selv om noe lykkes, og ikke gi takken tilbake til Gud. Da har ikke Gud noen annen vei enn å ydmyke oss. Det liker vi ikke, og det kan også unngås dersom vi lar Gud få all takk og ære.

28818 - 1KO 15,34 | Synd ikke

1 Kor 15, 34 Bli nå virkelig våkne, og synd ikke!  Det er noen av dere som ikke kjenner Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det (Be awake to righteousness and keep yourselves from sin; for some have no knowledge of God: I say this to put you to shame).

Dette ordet kunne godt gjelde som en programerklæring for "Det gjelder livet". Enda klarere blir det om vi oversetter den engelske teksten: Våkn opp til et rett liv, og hold dere borte fra synd, for noen har ingen kjennskap til Gud. Jeg sier dette for at dere skal skamme dere!

Det er en skam for hele det "kristne" Norge, at sannheten om synd er blitt underkjent og bortforklart. Ja mer enn det, det har ført til forherdelse og undergang! Den som hevder at det er normalt for en kristen å synde, den har ingen kjennskap til Gud, og vil heller ikke får noen nærhet til Ham og kraft fra Ham, og han "fører vill og farer vill".

Falske krefter har villedet oss når det gjelder de mest vesentlige begreper innen troen, og gjort dem abstrakte, uforståelige og uhåndgripelige. Det gjelder f. eks. rettferdighet, helliggjørelse, åndsfylde og tro.

Rettferdighet betyr at vi skal leve rett, det holder ikke for oss at Jesus levde rett. Helliggjørelse betyr at vi skal legge av synden og bli et bedre menneske. Åndsfylde betyr at vi blir drevet av Den hellige ånd ved at vi lever i rettferdighet og helliggjørelse. Tro betyr at vi har Jesus som herre i alle ting i vårt liv, og er lydige mot Ham.

Dette kommer ikke av seg selv, men gjennom bevisst arbeid og konkrete, gjerne upopulære beslutninger i livet. Jesus tilbyr oss overnaturlig kraft til å gjøre det rette, og leve etter dette. Uten Ham kan vi ingen ting gjøre.

28842 - 1KO 15,58 | Seier ved Jesus Kristus

1 Kor 15, 57-58 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning (ever giving yourselves to the work of the Lord). Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.

Det er to trinn en kristen må vinne seier i, og som Paulus også viser til her.

For det første må vi vinne seier over oss selv, våre egne lyster og synder. Vi må kontrollere dem og ikke la de ha noen som helst makt over oss. Hvis vi ikke har seier her, kan vi glemme alt som heter kraft til tjeneste for Gud. Dette er det første og viktigste arbeidet vi har.

Deretter kan vi være til nytte i Guds rike, og vinne seier i det arbeidet. Vi kan ikke være en kanal for Guds kraft og velsignelse dersom denne kanalen er tilstoppet og uren. Uten Ånden kan vi ingen ting gjøre, og Ånden fyller bare rene, tomme kar, ikke kar som er fulle av noe annet fra før.

Noe av det som må helles ut av våre kar, er falsk lære. Det er noe av det vanskeligste. Avlæring kan vi kalle det. Det blir ikke enklere om det er kjente personer som har sagt det, ja til og med Luther tok feil på vesentlige punkter. Ikke nok med det, Paulus var nok også ute på tynn is noen få ganger. En kan ane at det kan være en liten forskjell mellom Jesus og Paulus' lære. Da må vi tillegge Jesu ord større vekt enn Paulus.

Dette viser vel at uansett hvor langt vi mennesker kan nå i Guds rike, så vil vi aldri få den hele og fulle oversikten. Det innrømmet også Paulus: "Ikke at jeg allerede har grepet det eller er fullkommen, men jeg jager etter det, om jeg kan gripe det, etter som jeg er grepet av Kristus." Når alt kommer til alt, er forskjellen så liten og ubetydelig at det ikke har noen praktisk betydning. Verre er det nok med senere etterfølgere etter Jesus, som har misforstått på til dels svært alvorlige punkt.

Dette burde minne oss på å stadig vende tilbake til Bibelen, og ikke minst til Jesu ord. Der finner vi det rette korrektivet, ikke i bøker og forskrifter som er skrevet av mennesker. Der er det mye rart, selv fra dem som har fått en høy stjerne, og til og med fått kirkesamfunn oppkalt etter seg!

28856 - 1KO 16,14 | Vær våkne

1 Kor 16, 13-14 Vær våkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke! (be strong like men) 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.

En dominerende side ved troen er lydighet, å holde budene og gjøre Guds vilje. Alle våre gjerninger skal skje i kjærlighet, og kjærlighet får vi ved å være lydige. Da vil Jesu kjærlighet smitte over på oss, og bare da.

Er vi ikke lydige, men fortsetter med å synde, vil Gud være en fiende for oss, og ikke en styrke. Da har vi ingen nytte av vår "tro", da har vi heller ingen kraft og styrke!

28868 - 2KO 1,2 | Nåde

1 Kor 16,23 Herren Jesu nåde være med dere!

2 Kor 1,2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Det står ikke mye om nåde i det nye testamentet. Som oftest blir nåden tolket som en kontinuerlig strøm at tilgivelse fra Gud til oss som syndere.

Dette er helt feil. Guds nåde flyter til den som angrer sin synd, som  kommer til Gud og får tilgivelse, og som helhjertet "tar sitt kors opp" og følger Jesus.

Den som har lagt synden bak seg, som ikke synder, og har full kontroll på sine lyster og sitt liv, vil være i et konstant livgivende forhold til Gud - og det er det som er nåde.

28888 - 2KO 1,22 | Ånden som pant

2 Kor 1,21-22 Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

Guds salvelse og Guds ånd som pant i våre hjerter - det er den største lykke! Om vi må tåle motgang og lidelse for Gud, er det for ingen ting å regne, dersom vi bare har denne "panten i våre hjerter".

Men i vår tid er dessverre dette blitt omgjort til en teoretisk sak. Vi får Ånden gjennom barnedåpen, fortelles det i Den Norske Kirke.

Det er så tragisk at et slikt falskt budskap blir innpodet i oss fra før vi er i stand til å tenke. Hvis vi allerede tror at vi har fått Ånden, da er det jo ingen grunn til å strekke seg etter den?

Noen har forstått at dette ikke holder. De har innført et annet begrep: "Åndsdåpen". Det kan i første omgang se ut som om det kan være Bibelsk. Men dessverre, også dette er en falsk kopi, og stammer fra Djevelen selv.

Den sanne Ånd tar kun bolig hos den som lever rett - rettferdig - som har lagt synden bak seg, og hvor Jesus er Herre i alle ting. Ikke som en død teori, men prøvd i praksis. Det er disse menneskene som Gud kan bruke i sin tjeneste, og som får Ånden i sitt hjerte.

Men fins det noen av dem, eller har alle bøyd kne for vår tids avguder?

28907 - 2KO 2,17 | Forfuske Guds ord

2 Kor 2, 17 Vi er iallfall ikke lik mange andre, som forfusker og driver handel med Guds ord, men med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus (For we are not like the great number who make use of the word of God for profit: but our words are true, as from God, being said as before God in Christ).

Paulus viser her at det var også mange som for fram med falsk lære, og drev handel med eller hadde fortjeneste av Guds ord på hans tid.

De fleste kristne organisasjoner har gjort penger til en hovedsak i deres arbeid. Det vitner om at dette er menneskeverk og ikke Guds verk. Penger er det minste problem for Gud. Problemet er å finne noen som er villige til å gå radikalt nok til verks, både for å avsløre seg selv og dernest å avsløre andres falskhet.

Først når det rette grunnlaget er lagt, når huset blir bygd på fjell, vil Gud kunne fylle dette huset med all mulig velsignelse, også penger, om det skulle være nødvendig. Men det er ikke så nødvendig med penger som de fleste vil ha det til.

Er Jesu brann tilstede i hjertet, er det ikke behov for store byggeprosjekter og dyre organisasjoner for å bringe det videre, nei det er helt gratis, og går helt av seg selv!

28924 - 2KO 3,17 | Frihet

2 Kor 3, 17 Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.(there the heart is free.)

Friheten til å velge selv, er et av kjennetegnene på at en virksomhet er på rett vei. Tvang eller press av noe slag er ikke av Gud.

Til å begynne med omgav Jesus seg med 80 disipler. En dag forlot de aller fleste Ham, da de sa: "Dette er hard tale, hvem kan høre på slikt". Da skulle en tro Jesus hadde et kjempeproblem. Her skulle Han evangelisere hele verden, og så går det gale veien, nesten alle forlater Ham, og det var ikke så mye å satse på av dem som var igjen heller. En Judas, en Peter og en Thomas blant andre. Jesus sa ikke da at de måtte utarbeide en kriseplan, nå må det reddes det som reddes kan. Han sa: "Vil også dere gå bort?". Han gav dem full frihet til å gjøre som de selv ville.

Jesus var fyllt av Ånden, og der Ånden er, der er frihet, eller der er hjertet fritt som den engelske oversettelsen sier. Det er den indre friheten det dreier seg om. Har vi ikke den indre friheten, har vi ingen ting, om vi enn har alt.

"Vi har alt, men det er også alt vi har" blir det sagt. Den indre friheten oppstår kun der Jesus får satt oss fri fra synd og lenker.

28929 - 2KO 4,4 | Blinde og vantro

2 Kor 4, 2-4 Vi har tatt avstand fra all fordekt (secret) og skammelig ferd, vi bruker ikke knep (not walking in false ways), og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. 3 Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. 4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

Antikrist eller falskekrist var allerede i verden på Paulus' tid. Det sier Paulus selv. Antikrist sin oppgave er å forfalske Guds ord, og hans virke skal tilta i styrke mot enden.

Det virker nå som om Antikrist har bortimot full kontroll. Ingen? legger fram sannheten, men en eller annen forfalskning som mennesker har funnet på, og som ikke stemmer med Guds ord. Denne verdens Gud har blindet de vantros sinn så de ikke ser lyset. "Dersom lyset i deg er mørke, hvor stort blir da mørket".

Paulus sier at dersom deres evangelium er skjult, er det for dem som går fortapt det er skjult.

Det er forunderlig hvor mange "troende" som evangeliets dypeste sannheter er skjult for, selv om de mener å være på rett vei. De er på vei til fortapelsen står det her.

Er du fanget av dette mørket, og innrømmer det, kan du begynne på nytt. Avlære det du har lært som ikke har gitt deg del i lyset, og ta fatt på Guds ord slik det står i Bibelen, uforfalsket av mennesker.

Det er ikke Gud som har gjort det vanskelig å forstå hva han vil med oss. Tvert i mot har Han gjort det så enkelt at det rett og slett er vår klokskap som stenger. "Det er skjult for de vise og forstandige, men åpenbart for de enfoldige" står det. Nei, det er "denne verdens gud som har blindet de vantros sinn så de ikke ser lyset".

Hvis vi bare våger å ta Bibelen på alvor og følge den i stedet for vår fornuftige tanke og vår erfaring om hva som kan nytte og ikke nytte, da er alt enkelt og greit forklart. Det er det som er tro! Det er når vi prøver å få Bibelens budskap til å stemme med vår egen fornuft, at vi får slike store problemer. Bibelen er rett og slett ikke fornuftig! "Guds tanker er ikke menneskets tanker, og menneskets tanker er ikke Guds tanker" står det. Vi må akseptere at Guds tanker er så mye høyere enn hva vi kan finne ut i vår egen hjerne, og la det få høyeste autoritet i vårt liv, enten vi skjønner hvorfor eller ikke.

Vi forventer at våre barn skal gjøre som vi vil, fordi vi vet at det er det beste for dem. Og inntil en viss alder, aksepterer barna dette, selv om de ikke forstår hvorfor. Slik må vi også stille oss overfor vår far, og tro at Han har en oversikt som vi ikke har, og akseptere at de virkemidler Han tar i bruk er til det beste for oss, selv om det ikke oppleves slik i øyeblikket!

28966 - 2KO 6,2 | Frelsens dag

2 Kor 6, 1-2 Som hans medarbeidere (working together with God) formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. 2 For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!

Jeg håper den dag skal komme snart, da hykleriet og falskheten skal avsløres, og vårt folk skal få tilbake sannhetens evangelium som et reelt alternativ. Mange går nok rundt og er oppriktig lei seg - de vil gjerne ha Jesus i sitt liv, men finner ikke næring for dette livet noe sted.

Ofte i kirkeshistorien ser vi at et stort mørke ruget over land, folk og menigheter. Folk var sløve og likegyldige for det gode. Så sendte Gud mennesker som var i stand til å avsløre mørket, og bringe lys til sannhetssøkende mennesker.

Et slikt mørke ruger også over vårt land i dag, og over store deler av verden. Skal vi ikke be om at Gud må sende mennesker som kan avsløre dette mørke, og bringe tilbake sannhet og rettferdighet? Skal vi være med når dette skjer? Se nå er rette tid, nå er frelsens dag?

28972 - 2KO 6,8 | De sier vi leder folk vill

2 Kor 6, 6-8 Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik (in a clean  heart, in knowledge, in long waiting, in being kind, in the Holy Spirit, in true love), 7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, 8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,

Slik er det når de sanne evangelister utfører sin gjerning. Alt skjer i Den Hellige Ånd, i Guds kraft, gjennom et rett og rettferdig liv, i kjærlighet, baktalt, vanæret og hedret. De vil også få det stemplet at de villeder folk, og det blant dem en kanskje skulle vente det minst av!

Der en ny og ekte vekkelse går fram, vil eksisterende menigheter og organisasjoner være i første linje for å kritisere og forfølge, selv om de selv kanskje var et friskt vekkelsens pust i sin tid. Nå har de stivnet til i sine former og i sine budsjettunderskudd, ute av stand til å se klart, og til å dømme hva som er rett og galt. De er blitt motstandere av sannheten, mens de selv mener de forsvarer den.

Når den nye (og kanskje siste) vekkelsen kommer, må vi ikke la oss hindre av slike mennesker. Det hører med. Går sannheten fram, vil det alltid føre til motstand. Det er et sunnhetstegn.

28978 - 2KO 6,14 | Trekk ikke i ulikt spann med vantro

2 Kor 6, 14 Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! (Do not keep company with those who have not faith) For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket?

Her må det gjøres klart, at en vantro er ikke nødvendigvis en som ikke tror, men en som ikke er lydig mot det sanne evangelium og den sanne Gud. En vantro kan derfor meget gjerne være både prest og predikant, er han ikke en gjenfødt kristen som lever i sannheten, er han like fullt en vantro.

Vi ser stadig eksempler på at vantro mennesker ikke klarer å trekke i samme retning. Men enda vanskeligere blir det for en gjenfødt kristen å trekke i sammen med en vantro. Det vil fort sprike i hver sin retning, og framdriften vil bli meget dårlig.

Det vil aldri bli noe positivt resultat om arbeidet i Guds rike spriker til alle kanter, slik som vi i stor grad ser i dag. Det viser med all mulig tydelighet at det ikke er Ånden som er lederen.

Hva så hvis det er en troende og en vantro som er gift? Kan det rettferdiggjøre skilsmisse? En sann troendes fremste oppgave blir å virke slik i ekteskapet at den andre ser troen virksom i kjærlighet. Vil den vantro fortsatt ikke bøye seg for Gud, kan motstanden innad i ekteskapet bli så stor over så lang tid at ekteskapet ikke står til å redde. Dette er ikke en enkel sak å avgjøre. Men: "En skal lyde Gud mer enn mennesker." Alt som hindrer oss i å følge Guds vei, som kommer mellom oss og Gud må vi være villige til å skille oss fra, til og med om det gjelder ektefellen.

28983 - 2KO 7,1 | Rense kropp og sjel

2 Kor 7, 1 Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet (evil) på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse (and become completely holy) i frykt for Gud.

En forutsetning for at løftene skal virke, er at vi lar oss rense for all urenhet, at vi legger bak oss synden og lever et rent liv. Hvordan kan teorien om at en kristen er og blir en synder bli stående i forhold til bibelord som dette? Her sier Paulus at vi skal fullføre vår helliggjørelse, andre steder sier han at vi skal bestå prøven.

Ofte ser vi at viktige detaljer i Bibelen blir oversatt med ord som har en noe annen mening enn det som var tenkt. Ordet "helliggjørelse" er et slikt ord. Hva betyr det? Det betyr ganske enkelt å bli et bedre menneske, bli hellig og ren (eng. komplett hellig), legge av synden og la Gud styre i alle ting.

Det er når dette skjer at kristenlivet "tar av", det er da løftene blir noe annet enn en fjern teori. Det er da vi kan forvente at under og overnaturlige ting kan skje i Jesu navn. Da først kan vi forvente at Den hellige Ånd vil ta bolig i oss og vi virkelig kan bli redskap i Hans hånd.

Men hvem har kommet dit? La oss strekke oss etter det, og "fullføre vår helliggjørelse" som det står.

28987 - 2KO 7,5 | Ytre strid og indre angst

2 Kor 7, 5 Heller ikke da vi kom til Makedonia, ble det lettere for oss; vi møtte bare vanskeligheter, ytre strid og indre angst.

Strid og angst hører sammen. Angsten kommer hos den som gjør eller har gjort gale ting, som synder og som ikke har gjort opp sin synd og vendt seg fra den. Angst er et resultat av at vi ikke har fått tilgivelse for synd, enten at vi ikke har bedt om det, eller at vi ikke helhjertet vender oss fra synden.

Det er ikke for ingen ting at alkohol blir kalt "angstfordriver". Rusmidler og medikamenter er den måten ikke troende kjenner for å redusere syndens virkninger. Men disse midlene gjør ikke noe med selve problemet, de bare dekker over det for en liten stund.

Jesus kan gjøre noe med selve problemet, men bare hos den som bøyer seg for Ham, og slipper Ham til i ALLE mørke kroker i livet. En lunken holdning til Jesus og en ikke helhjertet overgivelse fører bare mer angst og fortvilelse med seg.

Det er bedre å være kald enn å være lunken. Dessverre er det slik at de fleste menigheter i dag avler lunkenhet, strid og angst, og ikke hel og full overgivelse og frie mennesker. Troen er blitt redusert til en hobby, som en tyr til når en ikke har viktigere ting å gjøre.

Å tro handler om å gi fra seg kontrollen, og det er ikke det moderne mennesket særlig villig til.

29030 - 2KO 9,8 | Så og høste

2 Kor 9, 6 - 8 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.7 Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver (for God takes pleasure in a ready giver).

8 Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.

Et annet bibelord sier: "Med det samme beger som du selv øser opp med, skal det øses opp for deg".

Gud vil at vi skal være rause og dele med oss. Den engelske oversettelsen sier at Gud elsker den som er klar til å gi. Det betyr at vi ikke skal gi i øst og vest til formål som synes bra. Men vi skal alltid stå klar til å gi, om vi blir overbevist om at det vil være til nytte. For som vi selv er rause, vil Han være raus med oss.

Dette er et ord som de kristelige organisasjonene ofte bruker for å få oss til å gi penger. Dessverre er det å gi penger til svært mange "gode" formål, inklusive kristelige organisasjoner å kaste pengene ut av vinduet. 80 - 90 % kan fort gå ut til administrasjon og byrå som driver pengeinnsamling. De resterende 10 - 20 % har ofte også en svært usikker virkning.

Så lenge organisasjonene med all mulig tydelighet demonstrerer at de arbeider i egen kraft og ikke i Guds kraft, og at de går Antikrist sitt ærend i stedet for Jesu ærend, blir det enda mer tvilsomt å støtte dette.

Dersom det fantes virksomheter i dette land som åpenbart fungerte i Guds kraft, ville pengene komme inn uten at det trengtes å løftes en finger.

29042 - 2KO 10,5 | Ta tanken til fange

2 Kor 10, 4 - 5 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Det er en retning innen psykologien som kalles "Kognitiv psykologi". Det ligner mye på det som Paulus her sier, at vi skal ta enhver tanke til fange.

Dersom vi gjør det til en vane, og lar lydigheten mot Kristus være det filteret som vi siler alle våre tanker og innfall gjennom, da vil vi stå igjen med det som er rent og riktig, med det som bygger opp. Men vi har en motstander som av alle krefter prøver å få oss til å gjøre det motsatte.

Noen mener vi er dømt til å gjøre det som faller oss inn. "Lastenes sum er konstant" blir det sagt. For den som ikke har lagt sitt liv inn under Jesu styring er dette riktig. Men for den sanne troende er det annerledes. Har vi det rette forholdet til Jesus, kan vi få legge ned det som ikke er etter Hans vilje hos Ham, og gå frigjort videre. Men det fordrer at forholdet til Jesus er i orden, ellers vil det bli slik som vi så ofte ser i kristne kretser, "blide utenpå og sure inni".

Da har vi bare bedradd oss selv, og kanskje også andre. Da blir det falskhet og hykleri, og ingen frihet og sann glede. Da er vi fanget i det største bedrag: vi later som alt er i orden, men våre holdninger og gjerninger viser at den indre forvandlingen ikke har skjedd. Da har Antikrist nådd sitt mål med oss. Da er vi på forherdelsens vei, og går det lenge nok, er det ingen vei tilbake!

29055 - 2KO 10,18 | Bestå prøven

2 Kor 10, 18 Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven, men den som Herren anbefaler.

Paulus taler minst to ganger om å bestå prøven. Det er å legge synden bak seg, kontrollere sine lyster og leve for Gud. Denne "syndfrihetslæren" blir betraktet som vranglære i de fleste kristelige miljø. Det smaker så mye bedre for vårt ego at vi fortsatt er syndere selv om vi har tatt imot Jesus. Men det står IKKE i Bibelen dersom vi leser den i helhet. Her ligger vår tids største forførelse og fatale mistak, og er ikke det minste bedre enn den "avlatshandelen" som skjedde på Luther sin tid.

29074 - 2KO 11,19 | Blir vi narret?

2 Kor 11, 3, 13-15 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 13 Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler (making themselves seem like Apostles of Christ). 14 Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. 15 Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger. 19 Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden.

Paulus fikk rett, Djevelen har opp gjennom historien narret generasjonene og ført dem på avveier, bort fra den rene og oppriktige hengivenheten til Jesus. Dette bedraget er kanskje verre nå enn noen sinne. Satan skaper seg om til en lysets engel, og presenterer et budskap som ligner på sannheten, men som passer vår egoistiske natur mye bedre.

Falske apostler opptrer som om de går Guds ærend. Dess større bedraget er, dess lettere ser det ut til å passere. Merkelig.

29100 - 2KO 12,12 | Aposetelens tegn

2 Kor 12,12 En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet (in quiet strength): tegn, under og mektige gjerninger.

I dag har vi stort sett bare lærere som forkynner det som "klør i øret". Noen har riktignok med deler av sannheten som "stikker i hjertet", men hopper lettvindt over andre.

Disse lærerne har enten tatt seg til rette selv, eller blitt utnevnt til lærere av myndigheter som ikke vet hva det driver med.

Lærere som er gått ut fra Gud, skal ledsages av tegn og under. Mark 16,17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske."

Dette er en sann lærer eller apostels kjennetegn. I tillegg skal han ha stor tålmodighet, eller stille styrke som den engelske oversettelsen sier.

I dag er kraften blitt erstattet av en flom av ord.  1 Kor 4,20 For Guds rike består ikke i ord (snakking), men i kraft.

Det ser ut som at dess mindre kraft det er til stede, dess viktigere blir det å snakke. Den stille styrke ser en ikke mye til.

Dersom våre ord ikke blir ledsaget av den rette kraften med dens kjennetegn, vil det vende tomt tilbake. Ja ikke nok med det, ordene vil ha en negativ virkning, de vil støte mennesker bort fra Guds rike.

Noen fører statistikk over hvor mange "frelste" de har fått gjennom sin virksomhet, men det føres ikke statistikk over hvor mange de har skremt bort fra Guds rike! Jeg tenker her først og fremst på de religiøse TV kanalene, som kommer rett inn i stuene til oss med sine tvilsomme budskap. Rom 2,24 Det står skrevet: På grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene.

29114 - 2KO 13,5 | Bestå prøven

2 Kor 13, 5 Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven (Or are you not conscious in yourselves that Jesus Christ is in you, if you are truly Christ's?).

Paulus taler flere ganger om å bestå prøven. Skal vi kjøre bil, er det en prøve som vi må bestå, vi må ta sertifikat. Noe lignende er det i kristenlivet. Vi må bestå en prøve for at vårt trosliv virkelig skal komme i orden. Men som når vi tar sertifikat, er det et sett av regler som vi må lære og følge.

Dersom hver og en lager sine egne kjøreregler, eller tar med det vi liker og forstår, og kutter ut resten, vil det bli livsfarlig, og trafikken ville ikke flyte i det hele tatt. På samme måte er det med troslivet. Så lenge ikke "troens kjøreregler" blir lært og fulgt, enten vi liker dem og forstår dem eller ikke, er det en livsfarlig ferd vi har lagt ut på.

Paulus oppfordrer oss til å ransake oss selv, om vi er i troen. Merker vi ikke at Jesus er i oss i det daglige, da har vi ikke bestått prøven. Og prøven er bestått når vi har gjort det til en vane å vinne seier over fristelsene og lystene, når vi har lagt synden bak oss.

Dette er ikke "god latin" i de fleste kristne miljø i dag, tvert i mot ser det nesten ut til at det er om å gjøre på poengtere at vi som kristne også skal være syndere!  Senest i dag ser jeg en kjent prest annonsere for en bok han har skrevet: "Oss syndere i mellom". Når kirken kan ta så grunnleggende feil på en av troens viktigste "kjøreregler", så forteller det også hvor dypt den har falt. Ja dette er det mest avgjørende spørsmålet i kristen tro.

Det er fatalt for den "kristne" kirke at dette spørsmålet blir feiltolket. Samtidig er det ikke så vanskelig å forstå: det er et godt samarbeid mellom den menneskelige natur og Djevelen, som har lagd et evangelium som passer perfekt for den egoistiske natur. Problemet er at dette "evangeliet" fører ikke til noen frihet, verken her i livet eller siden i evigheten!

Dette er "kunnskapens nøkkel" som fariseerne har tatt bort til alle tider, og har lykkes utrolig godt, ikke minst i vår tid.

29117 - 2KO 13,8 | For sannheten

2 Kor 13,8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

"Kristi kjærlighet tvinger oss" sier Paulus et annet sted. Den som har bestått prøven, må følge sannheten. Å gå på akkord med sannheten fungerer bare i egen menneskelig kraft, men å gå for sannheten fungerer i Guds kraft. Forskjellen er som mellom lyset og mørket, som mellom myggen og kamelen, som mellom skaperen av universet og mennesket.

Det er helt avgjørende at vi får frigjort denne kraften, og det får vi bare gjennom å følge sannheten og Guds ledelse, selv om vi med vår jordiske hjerne ikke kan forstå den.

Det mest ekstreme bibelske eksempel på dette, er da Gud ba Abraham om å ofre sin egen sønn Isak. Det var komplett umulig for Abraham å forstå at dette kunne være Guds vilje, og er det også for oss. Det var da heller ikke Guds vilje, men en test på Abrahams tro.

Om Gud ikke kaller oss inn i slike "makabre" situasjoner, så prøver Han også vår tro. Er vi villige til å ofre det som betyr mest for oss? Er vi villige til å legge alt vårt eget på offerbålet?

Hvis resultatet av slike tester blir positivt, da først kan Gud bruke oss, og da er det heller ikke sikkert at Han ønsker å ta det fra oss. Uten at vi er villige til å forlate ALT i denne verden, ja også vårt eget liv, KAN ikke Gud bruke oss. Det er ikke hva vi sier med vår munn som avgjør den saken, men resultatet av de tester Gud legger i vår vei.

Men som Paulus vil også vi makte alt for sannheten, men for falskhet og bedrag, med hykleri og menneskelige, lettvinte løsninger makter vi bare det vi i vår egen kraft kan få til. Og det er ikke mye å skryte av sammenlignet med de himmelske krefter.

Da først, og bare da vil det gå slik som Jesus selv sier: Matt 5,16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

29126 - GLT 1,4 | Jesus døde for oss

Gal 1,4 han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje.

Jesus gikk i døden for at vi skulle leve. Det er et faktum som den sanne troende ikke kommer utenom. Men jeg mener at det har blitt alt for mye fokus på korset, på blodet, på Jesu lidelse. Det er greit at vi vet om det, og hvordan det skjedde. Men det vesentlige er ikke HVORDAN det skjedde, men AT det skjedde, at Gud gjorde noen grep den gangen som gjorde det mulig for oss i dag å leve i frihet, både i denne og den kommende verden.

I statskirken er det gjort et poeng av at korset er tomt. Et krusifiks med Jesus hengende på korset slik katolikkene bruker er ikke rett lære, for Jesus er ikke på korset lengre, Han er stått opp fra de døde. 

Men det skulle også bety at vi ikke skulle oppholde oss for mye ved korset, og gjøre det til en hovedsak, i og med at Jesus er ikke der lengre! Han er på veien som går ut fra korset, den smale veien som Han inviterer alle mennesker å følge etter Ham på. Det er DER vi også skulle være, og ha vårt fokus, når vi først har gått gjennom porten, og kommet til tro, for det er der Jesus er i dag.

For det er i Jesu nærhet at kraften finnes, at troen får næring og at kraften blir virkelighet. Det gjelder i første omgang kraft til å overvinne oss selv og våre lyster og synder, dernest kraft til å tjene og betjene våre medmennesker på overnaturlig vis.

29179 - GLT 3,12 | Loven og troen

Gal 3,12 I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem. (And the law is not of faith; but, He who does them will have life by them.)

Hvis det er slik som den engelske oversettelsen sier her, er det katastrofalt at de norske oversettelsene egentlig forteller noe helt annet! Dette bibelverset blir brukt som et av hovedversene i den del av teologien som kalles "rettferdiggjort av tro".

Jesus er helt klar i sin tale omkring disse tingene. Han gjentar gang på gang at vi skal holde budene, mens Paulus virker mer uklar. Men den engelske oversettelsen retter på dette, og det stemmer mye bedre med det som er Jesu lære angående budene.

Loven er avskaffet i den nye pakt, med unntak av budene. De må og skal holdes, ellers holder ikke vår tro mål.

I dette avsnittet heter det altså på norsk: I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem. Mens på engelsk heter det: Loven er ikke av tro, men den som holder dem (budene), vil ha liv ved dem.

Det kan virke som en ubetydelig forskjell, men den er helt fundamental. Den norske oversettelsen forteller at det å holde budene er for gammelt i den nye pakt, der gjelder bare tro. Men den engelske oversettelsen sier altså at den som holder budene skal ha liv ved dem!

Dette er en dramatisk oppdagelse, og viser på nytt hvordan oversetterne ved hjelp av små nyanser kan få vridd en tekst til å fortelle noe helt annet enn det som var meningen. Resultatet er blitt katastrofalt, og himmelriket og dets nøkler er blitt fjernet for en mengde mennesker. Nøkkelen til den sanne visdom er tatt bort av folk som tror de viser rett vei, men som i virkeligheten stenger sannhetens vei for de fleste.

29205 - GLT 4,9 | Trelldom

Gal 4, 8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen (desiring to be servants to them again)?

Dersom vi virkelig har fått smake de gode fruktene i Jesu nærhet, er det nærmest utenkelig å forlate det. Likevel er det en forfører som går rundt og på alle mulige måter prøver å lokke oss bort fra livet og sannheten.

Selv må jeg med skam bekjenne at jeg er blitt lokket bort fra sannhetens vei selv etter at jeg har fått del i Jesu dype fred. Denne freden som Gud gir er blitt byttet ut med verdens "gleder". Ufred og fortvilelse blir resultatet. I ettertid må jeg også spørre meg selv: hvordan kunne jeg på nytt vende tilbake til disse fattige og svake grunnkreftene i verden? Grunnkreftene er lystene og driftene som bor i menneskene. Lysten til: makt, sex, mat, tobakk og rusmidler, penger og alle slags lidenskaper, eller noe vi er "hekta" på. Heldigvis er det tilgivelse å finne for den som helhjertet vender om igjen.

Det ugjennfødte menneske søker etter en indre fred gjennom å tilfredsstille sine lyster. Men vi ser og har erfart at det ikke fungerer. Å få tilfredsstillt et ønske, fører bare til en streben etter å få mer og mer tilfredsstillelse. Noen indre fred gir det ikke.

Det er bare den som får tak i Guds dype fred i sitt hjerte, som får en full tilfredsstillelse for sine grunnleggende behov. Alle mennesker søker etter dette, men på feil sted. Hadde de bekjennende "kristne" med liv og lære vist at de eide dette i sitt eget liv, ville det føre til at andre ville bli trukket til samme kilde. Men når det ikke er tilfelle, stenger de i stedet troens vei for sine medmennesker, når de åpenbart kan se at heller ikke det gir resultater.

29212 - GLT 4,16 | Sannheten som fiende

Gal 4, 16 Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten?

Paulus opplever at han er blitt en fiende fordi han har sagt sannheten. Slik har "alle" som virkelig har båret fram sannheten blitt sett på. Den usminkede, klare tale om samtidens åndelige forfall i kirkene, og evangeliets grensesprengende sannheter har til alle tider vært en fiende. Det ser vi gjennom profetenes liv og virke, hos David, disiplene, Paulus og alle dem som har fått sitt navn skrevet inn i kirkeshistorien opp gjennom århundrene. Aller klarest ser vi det hos Jesus selv.

Det merkelige er at den kirke som tror den står på sannhetens grunn etter en tid svært ofte blir den største fiende av sannheten. Slik er det også blitt i dag. Jeg opplever også det i møte med "kristne". De graver seg raskt ned i en skyttergrav i møte med sannheten, selv om de med all tydelighet bærer preg av at deres tro er bygd på et ytterst tynt grunnlag, ja kanskje nettopp da.

Det er også viktig å merke seg at Bibelen snakker om sannheten i entall. I dag er det snart like mange sannheter som kristne, i hvert fall like mange som det er kirkesamfunn. Det er bare en sannhet om de åndelige spørsmål, og den er å finne i Bibelen, ikke i de mange forklaringer eller bortforklaringer som mennesker står bak.

Jesus sier: "dere har tatt bort Guds bud, og holder dere til egne forskrifter". Menneskelige betraktninger (forskrifter) er blitt mer betydningsfulle enn Bibelens klare ord. Forskrifter som prøver å kombinere troen på Gud og leve i den menneskelige natur. Det er dessverre ikke mulig. Alle forsøk på å kombinere dette fører til at Ånden forsvinner, og tilbake står en død og maktesløs tro. Ja verre enn det, tilbake står en annen religion, en religion som har mistet sitt egentlige innhold og kraft. Dette er Antikrist eller Falskekrist sin religion, og som har okkupert plassen for den sanne kristendom, og utgir seg for å være sannheten. Dette er vår tids største bedrag og forførelse.

Den menighet som ikke fremholder Bibelens klare budskap om å bli frigjort fra synden og holde budene, er havnet i Antikrist sin tjeneste, uansett uttrykksmåte.

29228 - GLT 5,1 | Til frihet har Kristus frigjort oss

Gal 5, 1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.

Trelldommens åk er synden og lystene som styrer oss. Kristus har frigjort oss fra dem, og vi må ikke la oss tvinge under dette på nytt, når vi først har tatt i mot Jesus! Gjør vi det, faller bunnen ut av vår tro, og vi må begynne på nytt.

Begynner vi helhjertet på nytt, er det håp. Men for det menneske eller kirke som prøver å kombinere sann tro med læren om at vi fortsatt er og blir syndere, er det dessverre ingen håp. De er på forherdelsens vei. De synder mot Den Hellige Ånd. Dette er beklageligvis den tilstand de fleste menigheter og bekjennende kristne er i i dag! Det er helt utrolig at det går an, og fortsatt hevde at de bygger på Bibelsk grunn!

29233 - GLT 5,6 | Tro, virksom i kjærlighet

Gal 5, 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.

Omskjærelsen var forløperen for dåpen. Jødene stolte på omskjærelsen, at den skulle være tegnet på at de var på rett vei.

På samme måte stoler mange på dåpen. Mange prester sier at en blir frelst i barnedåpen, ja til og med at vi får Den Hellige Ånd! Faktisk inngår dette som en del av dåpsliturgien i statskirken.

Like lite som det var grunn til å stole på omskjærelsen som frelsesgrunnlag, er det å stole på dåpen, og ikke minst barnedåpen. Det kunne være fristende å skrive om dette verset litt, jeg tror ikke det er å ta for hardt i: For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er døpt eller ikke døpt, her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.

Det er en virksom tro det kommer an på. Tro og lydighet er samme sak. Og en kjærlighet i virksomhet er et resultat av lydighet. "En tro uten gjerninger er en død tro" står det et annet sted.

Det som er avgjørende er at denne virksomheten springer ut av en kjærlighet til Gud, og et rent hjerte som er renset fra synd, og som lever et liv uten synd, eller i det minste i daglig kamp mot synden. Bare da kan virksomheten drives av virkelig kjærlighet, bare da kan den bære virkelig frukt, og bare da kan det bli en virksomhet i Guds kraft og ikke i egen, menneskelig kraft.

29236 - GLT 5,9 | Litt surdeig syrer hele deigen

Gal 5, 7-9 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? 8 Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. 9 Litt surdeig syrer hele deigen!

Det dreier seg om å være lydig mot sannheten, sannheten i entall - den sannheten vi finner i Bibelen. I vår demokratiske verden tillates alle røster å få innflytelse, også innad i menigheter og kristelige organisasjoner. Ofte blir læremessige spørsmål avgjort ved at flertallet har autoritet over Bibelens budskap, ikke omvendt. Da er det ikke til å unngå at små og store surdeiger slipper inn. Og resultatet er dermed gitt: En liten surdeig syrer hele deigen! Alt blir gjennomsyret, alt blir surt!

Demokrati er en bra ting, men ikke i læremessige spørsmål. Her må det være kun en som bestemmer, og det er Gud selv gjennom sitt ord. Det vet Djevelen også, og derfor forsøker han å snu og vende på ordet slik at det får en helt annen betydning og virkning!

Han prøvde seg da han fristet Jesus også, men ble bastant satt på plass. På samme måte må vi sette Djevelen på plass, om han kommer som "lysets engel" med bibelord, eller som "mørkets fyrste". Hans hensikt er uansett den samme. Dessverre har han ofte lykkes best som "lysets engel". På den måten har han i lange perioder klart å frata hele nasjoner, ja hele menneskeheten sannhetens alternativ.

Til og med i de norske bibeloversettelsene kan vi se at brodden i ordet ofte er tatt vekk, og at oversettelsen ofte får en tvetydig og utydelig mening, slik at det skal passe bedre med oversetternes oppfating, og at det ikke skal "uroe" leserne.

Det er som å plassere en gjøkunge i et meisrede, etter en stund vokser den seg så stor at den tar all næringen, og dytter ut de ekte barna i redet. Meisemoren tror fortsatt at hun mater sin egen unge, selv om den er dobbelt så stor som seg selv, fatter hun ingen mistanke.

Meisemoren kan her være et eksempel på kirken, som driver på med sin virksomhet og "mater" menigheten, mens resultatet blir at det er de falske barna som får "mat", og de virkelige barna blir underernærte og dyttet ut, mens kirken fatter ingen mistanke om at noe må være fundamentalt galt.

29240 - GLT 5,13 | Påskudd for den syndige natur

Gal 5, 13 Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur (only do not make use of your free condition to give the flesh its chance), men tjen hverandre i kjærlighet.

Det er en menneskelig reaksjon å tenke slik: Nå har jeg vært så flink, at nå kan jeg tillate meg at den syndige natur får boltre seg, om ikke mer enn bare en liten stund!

Denne lille "kosestunden", hva den nå enn måtte være, kan koste oss livet - livet i Gud.

For alkoholikeren kan dette være det lille begeret med alkohol. For noen kan det være onani eller en romanse utenom ekteskapet. For svært mange (ikke minst forkynnere) kan det være å ta til seg mer næring over tid enn det som er nødvendig.

Det gjelder å ta den fulle rustningen på. Det gjelder at vi er klar over at vi står i en kamp til enhver tid. Uten rett utstyr er vi sårbare, og dømt til å tape.

Det er i frihet vi skal leve. Noen tror at det er frihet til å gjøre som vi vil! Nei - virkelig frihet det er å leve i den friheten som Jesus vil gi oss. Det er å leve i frihet fra synd og alt som vil styre oss og ta makten fra oss.

Gud har gitt oss en frihet til å velge. Dessverre har menneskene en stygg tendens til å velge mørket framfor lyset, det forteller Bibelen oss, og det forteller nyhetene oss hver eneste dag.

Dersom de bekjennende kristne gikk rundt som lysende eksempler og selv levde i frihet, og fulgte frihetens budskap i Bibelen, ville det være som "en by som ligger på et fjell, den kan ikke skjules". Det ville være åpenbart for alle rundt at de har noe som alle mennesker trenger. Da ville de utgjøre et alternativ for sanne søkende, og en trussel for dem som er på feil vei.

Men i dag er det som skulle være lys, lagt i stummende mørke. "Dersom lyset i deg er mørke, hvor dypt blir da ikke mørke" sier Bibelen. Det er dette dype mørke vi er omgitt med i dag. Det er vår tids store forbannelse: det som skulle være lys er i stedet blitt mørke! "Hvis en blind leder en blind, vil de ikke begge falle i grøften?" De som tror de er seende, er blinde, men påtar seg likevel å finne den rette veien! Det har gått galt - forferdelig galt.

Vår redning er at de sanne troende (om de fins), finner fram til lyset og friheten, og lever i det. Da vil det smitte over på mennesker rundt. Når vi tenner lyset, må mørket vike. Lyset har større kraft enn mørket. Det er en fysisk lov, men også en åndelig lov.

Jesus selv undret på om han kom til å finne troen på jorden når han kommer tilbake, det sa han selv, og med god grunn.

29241 - GLT 5,14 | Du skal elske din neste som deg selv

Gal 5, 14 For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.

Det er et bud som gjelder, og det er dette: Du skal elske din neste som deg selv.

Jesus sier at hele loven hviler på to bud: du skal elske Herren din Gud, og din neste som deg selv.

Betyr det at Paulus hopper over en del? Nei. Det fins bare en vei til sann kjærlighet til vår neste, og det er gjennom å elske Gud og være sammen med Ham.

Vi skal heller ikke utslette oss selv, vi har lov til å elske oss selv, men ikke høyere enn at vi tar like mye eller mer hensyn til vår neste. Like fullt har de fleste av oss mer enn nok å jobbe med, hvis vi skal prioritere vår nestes behov like høyt som vårt eget.

Mangler vi kjærlighet kan vi ikke produsere det i vårt indre, det må gis oss fra Gud. Vi kan bare få denne kjærligheten ved å være sammen med Ham og levet et liv i renhet.

Har vi synd i vårt liv, ødelegger vi muligheten til samvær med Ham, og hele grunnlaget for troen og kjærligheten bryter sammen. Eneste mulighet er å gå helhjertet og drastisk til verks mot synden, slik Jesus også sier mange ganger, blant annet når han sier at vi heller skal rive ut øyne eller hugge av hender enn å synde. Underforstått, dersom det hadde vært noen hjelp, ville det være bedre for oss å gjøre det.

Likevel er det slik at vår motstander er sterkere enn oss. Var det ikke for at Jesus kom oss til hjelp, var vi maktesløse. Men vi må starte prosessen selv, vi må begynne kampen hvor nytteløst det enn kan virke, så vil vi få en overmenneskelig kraft til å fortsette. Det er tro i virksomhet.

Det opplevde også David da han kjempet mot filisterne:

2 Sam 5, 24 "Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du storme fram. For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filisterhæren."

Til syvende og sist blir det et spørsmål om vi har kjærlighet til Gud og mennesker. Den eneste måten å få det på er ved å forstå syndens natur, og bekjempe den i vårt liv, ellers blir det et strev i egen kraft uten Guds hjelp.

Har vi ikke forstått dette, og tatt fatt i det, er det ingen håp for oss. Den menighet eller kristelige organisasjon som ikke vil gripe dette, er det heller ikke noe håp for. De farer vill og fører vill. Det viser at villfarelsen i vårt land nærmest er komplett!

29252 - GLT 5,25 | Åndens frukt

Gal 5, 15-25 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke ødelegger hverandre! 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur (you will not come under the rule of the evil desiers of the flesh). 17 For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse (control over desires). Slike ting rammes ikke av loven. 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. 25 Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden.

Her ser vi hvordan det fungerer når IKKE Ånden har fått virke i liv og menighet. De som fortsatt lever i dette skal ikke arve Guds rike! Det er hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.

Men hvis livet i Ånden får virke, da følger vi ikke begjæret i vår syndige natur, m.a.o, vi synder ikke. Da har vi livet i Gud. Det er åndens frukter som er: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (kontroll over lystene).

Dette er stikk i strid med den forkynnelse vi hører: vi er og blir syndere, også som kristne, blir det forkynt. Her står det helt klart hva som er av den onde natur, de som gjør slikt skal heller ikke arve Guds rike.

De som hører Kristus til har  korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. Korsfestelse betyr det samme som død. Den som hører til Kristus, har drept sin onde natur og dens lyster. Den som ikke hører Kristus til, har ikke drept sin onde natur med det som hører til! Så enkelt er det, og likevel så vanskelig.

Det handler ikke om dåp, nadverd og konfirmasjon, om å gå i kirken, eller gi gaver til gode formål. Det handler om å korsfeste sin onde natur med dens lyster, eller ikke gjøre det. Har vi korsfestet vår onde natur, da lever vi også vårt liv i Ånden, og har vi først fått livet i Ånden, så la oss også leve det fullt ut! Da er det "ingen" begrensninger. Da har vi satt de himmelske krefter i bevegelse.

Da, og først da gjelder Jesu ord:" Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det". Utopi? Nei, ikke dersom vi tar betingelsen for at det skal virke på alvor, og gjør noe med det i våre liv.

29254 - GLT 6,1 | Feiltrinn

Gal 6, 1 Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.

Selv om vi har grepet de grunnleggende sannheter vedrørende kristenlivet, og jobber aktivt med å legge synden bak oss, kan det skje at vi kan bli overmannet av synden. Da er det en oppgave for det hellige samfunn å vise til rette den som har falt. Men Paulus advarer at vi skal være forsiktige, slik at ikke vi også skal falle i samme synd.

Det hadde vært betryggende å ha et slikt samfunn i ryggen. Et hellig samfunn som er på rett vei, og som har en dyp kjærlighet til brødrene og søstrene. Som ikke blander seg inn i andre menneskers liv for å hevde seg selv, eller for å grafse i andres elendighet, men som oppriktig både refser og trøster for å hjelpe inn på rett vei.

Noen mennesker har kanskje et oppriktig ønske om å hjelpe, men de ønsker oftest å "hjelpe" mennesker inn i det uføret de selv er i, men ikke ser. De har ikke selv fjernet bjelken i eget øye, og er ute av stand til å dra ut flisen av sin brors øye. Da blir det en ekstra byrde, og et ekstra problem å forholde seg til, for disse menneskene mener det gjerne godt.

Men det sanne, ekte fellesskapet skulle jeg gjerne sett i funksjon. En kjærlighet fra mennesker som er kommet lengre på veien, ikke nødvendigvis i egne øyne, men i Guds øyne. Mennesker som ikke er fanget i Antikrist sin religion, men som er grepet av Kristus. Mennesker som med liv og lære viser at de følger Jesus, og har noe å tilføre sanne søkende mennesker på livsveien. De er det ikke mange av dessverre. De fleste sitter selv fast i synden, og til og med hevder at det er rett og riktig at det skal være slik!

Det er dessverre en hel del mennesker, og særlig de som har skaffet seg en teologisk utdannelse, som tror de lever et liv i Ånden, men ikke gjør det. Disse menneskene er det største hinder for sanne søkende. "Selv går de ikke inn, og de hindrer dem som vil å komme inn" sier Jesus.

Skal vi overleve som kristne, er det nødvendig å ta bestemt avstand fra slike mennesker, miljø og menigheter. Da blir det ikke mange igjen, dessverre. Da kan det hende vi blir ensomme med vår tro og vår livsvandring, i hvert fall for en tid. Det kan være slitsomt, men mindre slitsomt enn å være i et miljø som er på feil vei, og leder på feil vei.

Det ser ut som menneskene har en tendens til å velge dårlig fellesskap fremfor ikke fellesskap. Det gjelder for kriminelle og narkomane som for bekjennende kristne. Forskjellen er bare den at den kriminelle vet om at den er i et nedbrytende miljø, mens den bekjennende kristne ikke vet om at han er lokket inn på feil vei, på forherdelsens vei. I Guds øyne er det større håp for forbryteren enn for den som er på forherdelsens vei!

29263 - GLT 6,10 | Så og høste

Gal 6, 7-10 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sin syndige natur (the seed of the flesh), skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden. 9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.

Dette er et viktig prinsipp i Guds rike. Vi høster det vi sår! Det er en tidsenhet fra såtid til høstetid. Det kan vare fra sekunder til tiår, ja kanskje enda lengre.

Gud lar seg ikke spotte, står det. Gud lar seg heller ikke dirigere. Vi kan ikke knipse med fingrene, og regne med at vips, så er Gud der og fyller hjertet med fred og glede, og dekker alle våre mer eller mindre nødvendige behov.

Nei - Gud kommer med sin fred og glede til den som utrettelig tar sitt kors opp, som kjemper mot synden og vinner seier, og søker Guds kraft hele tiden for å klare dette. Da vil heller ikke frukten utebli. Når tiden er inne, skal vi selv og andre mennesker høste rikelig, dersom vi ikke gir opp. Men vi må hele tiden ransake oss selv, om vi er på den rette vei, og være villige til å korrigere kursen.

Selv har jeg opplevd flere ganger at det jeg har prøvd å bygge har vært bygd av brennbare materialer. Vårt verk blir prøvd med ild står det, og har vi ikke bygd av varige materialer, vil det brenne opp, og vi må starte på nytt.

Det vil være situasjonen for alle som søker sannheten, inntil de finner den ene livgivende veien: Jesus som tilgir og helbreder synderen, og som forlater sin syndige vei og følger Jesus. Det er ikke plass til synd i følge med Jesus.

Jesus blir kalt synderes venn, og det er riktig. Men det er de som ikke har kommet til tro. Jesus førte synderne til tro ved å frelse dem og sette dem i frihet på ånd, sjel og kropp. Men fra den dagen var de ikke syndere mer, men rettferdige, som betyr å leve et rett liv. Jesus sier: "Gå bort og synd ikke mer, så ikke noe verre skal hende deg".

At det går an å overse denne grunnleggende sannheten i Bibelen! Det er lagd et system for å bortforklare dette, og som Augustin og Luther har stått som forkjempere for. Det har fått katastrofale følger. Rettferdiggjort av Kristus har blitt til: Rettferdiggjort i Kristus - at Kristus var rettferdig for oss, og Gud ser på oss gjennom Kristus bare vi "tror" på Ham. Det står det ikke i Bibelen. Jesus sier: "Vær også dere fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen".

Vi skal leve rett, ha rett ferd, være fullkomne. Jesus vil hjelpe oss til det, uten Ham kan vi ikke gjøre noe. Men det holder ikke at Han en gang var fullkommen og levde rett, vi skal også leve slik som Han gjorde. Det kan synes umulig i menneskelige øyne. Men så sier Jesus også at det er like vanskelig for en rik å bli frelst som å for en kamel å komme gjennom et nåløye: det må et under til.

Det ser ut som at Gud sjeldnere og sjeldnere slipper til med dette underet. Folk tar til seg en rettferdighet, "frelse" og en Ånd som ikke kommer fra Gud, men som de innbiller seg ved å "klyve over et annet sted" og lage seg et annet evangelium. Arkitekten bak dette er Antikrist, og bak ham står Djevelen selv!

Dersom vi utrettelig gjør det gode, og særlig mot våre søsken i troen, våre VIRKELIGE søsken, skal vi høste gode frukter i sin tid. En integrering med "søsken" i Antikrist sin kopi av kristendommen, fører bare elendighet med seg. Det blir surdeigen som snart gjennomsyrer hele deigen. Det er diagnosen på våre menigheter i dag! Brutalt sagt, men sant.

Jesus advarer mange ganger og i sterke ordlag om forførelsen i de siste tider. Dessverre er det ikke bare de mange villfarende retninger dette gjelder, men først og fremst de som blir holdt for å være mest rettroende, og som også selv mener de står på trygg grunn. Men se etter fruktene, det er et sikkert kjennetegn - frukt som varer!

29268 - GLT 6,15 | Omskåret eller ikke omskåret

Gal 6, 15 For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.

Det som teller, er å være en ny skapning, være født på nytt, ha den rette freden og kraften i sitt indre. Alle spørsmål om dåp og nadverd, om kirkesamfunn og rett lære ville falle på plass av seg selv, dersom dette fikk fokus, og kom i rett stand.

Er grunnlaget i orden, vil det ikke være partier og meningsforskjeller, da er det Ånden og Bibelen som leder brødrene og søstrene fram til samme tro, mening og fellesskap. Da er det ikke plass til surdeig som får gjøre sin onde gjerning i det stille, til hele fellesskapet er ødelagt.

Paulus bruker surdeigen som et eksempel på falsk lære som sniker seg inn i menighetene. Jesus bruker surdeigen som et eksempel på Guds rike, og som noe positivt. Får Jesu "surdeig" virke som den skal, vil den gjennomsyre hele deigen, d.v.s. menneskene rundt denne eller disse personene vil ikke kunne unngå å bli berørt. Jesus bruker surdeigen som et eksempel på det godes kraft til å forvandle omgivelsene. Paulus bruker surdeigen som et eksempel på hvordan det onde kan spre om seg og ødelegge.

29279 - EFE 1,8 | I ham har vi forløsningen

Ef 1, 7-8 I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde, 8 som han i rikt mål har latt oss få. Slik gav han oss all visdom og innsikt.

Det er ingen tvil om at Jesu død på korset banet vei for vår frigjørelse fra synden. Gjennom dette skulle vi få del i ALL visdom og innsikt.

For å gjenta det ennå en gang: denne frigjørelsen skulle være et engangstilfelle, eller til nød at det kan skje at vi faller i synd og ut av nåden, og på ny må søke frelse og tilgivelse. Det kan aldri være det normale i en sann kristens liv, men et unntak i sjeldne tilfelle som kunne og burde vært unngått.

Dette blir ikke forkynt i kirker og gudshus, og blir betraktet som falsk lære. Så blir også fruktene deretter, de kan ikke bli gode så lenge læren bryter så radikalt med et av Bibelens viktigste grunnprinsipp! Gud tåler ikke synd, og har vi synd i våre liv, kan vi ikke ha fellesskap med Gud. Da blir resultatet deretter, slik vi også kan se at det har blitt, om vi bare har fått åpnet våre øyne til å se virkeligheten.

29294 - EFE 1,23 | Vårt hjertes øye

Ef 1, 18-23 Måtte han gi deres hjertes øye lys (full of light), så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig (unlimited) hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over (far over) alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle (the full measure of him in whom all things are made complete).

Måtte Han gi vårt hjertes øye lys! Hvilken nydelig språkbruk Paulus bruker her. Vårt hjertes øye. Må vi få åpnet det øye som ser gjennom hjertet og ikke gjennom hjernen. Da vil vi se på en ganske annen måte. Da vil vi se vårt herlige håp, og den veldige kraft (ubegrensede kraft) som bor hos den som tror, den samme kraft som reiste Jesus opp fra de døde.

Alt har Gud gitt til kirken - også makten over det onde og den onde. Dette er ikke den fysiske kirken, men den Åndelige, universelle kirken, forsamlingen eller menigheten. Denne forsamlingen har utrolig trange kår i vår vestlige verden, og har oftest som hovedmotstander den "kirken" eller "menigheten" som med urette bærer dette navn, men som oftest er Antikrist sitt verk.

Denne kraften er ubegrenset hos oss som tror, sier den engelske oversettelsen. Men dette er blitt til en teori for de fleste. Få eller ingen opplever denne ubegrensede kraften i praksis. Det blir bare ord og ingen kraft. Det er en solid bekreftelse på at det er Antikrist som står bak og ikke Gud selv. De fleste har derfor en oppfatning av at denne kraften bare er en myte eller et eventyr, som ikke har rot i virkeligheten. Ut fra det "lager" de et "evangelium" etter menneskelig begrensning og tenkemåte, ikke ut fra Guds tanker formidlet gjennom Bibelen, og Guds mangel på begrensning. Dette er Antikrist sitt verk, og den største og farligste forførelse i vår tid.

29297 - EFE 2,3 | Følge lystene

Ef 2, 2-3 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige (In which you were living in the past, after the ways of this present world, doing the pleasure of the lord of power of the air, the spirit who is now working in those who go against the purpose of God). 3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede (the punishment of God was waiting for us), likesom de andre.

Her må vi holde klart fra hverandre fortid og nåtid. Vi levde alle EN GANG som de. Vi FULGTE lystene i vår syndige natur og LOT oss lede av dem og våre egne tanker. Slik VAR vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre (de ufrelste). ---- vi som VAR døde på grunn av våre synder ----.

Dette er en tilstand som vi har vært i, men som vi Gud skje lov er frelst fra hvis vi er sanne etterfølgere. Underforstått: den som er frelst følger IKKE lystene i vår syndige natur, og lar oss IKKE lede av våre egne tanker, men av Guds vilje, gitt oss gjennom Bibelen. Da er vi ikke lengre under Guds vrede som de andre, men vi er skilt ut som Guds folk, og er ikke under forbannelse, men under velsignelse - ved Guds miskunn.

Er vi på rett vei, er det heller ikke en teoretisk velsignelse og gave, men en følbar og høyst tilstedeværende virkelighet i våre liv. Denne virkelighet er det beste et menneske kan oppnå. Alt annet har mindre verdi enn dette, ja Paulus sier at han "akter alt for skrap" i forhold.

29304 - EFE 2,10 | Frelst av nåde

Ef 2,4-10 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem (For by his act we were given existence in Christ Jesus to do those good works which God before made ready for us so that we might do them).

Vi kan ikke frelse oss selv, det er Jesu verk og Guds gave til oss. Denne gaven ønsker Han å gi til alle mennesker. Men det er en gave som svært få vet å verdsette. For at en gave skal ha noen verdi, må det både være en giver og en mottaker. Mottakeren må være i stand til å verdsette den gaven han får, og ikke bare legge den vekk og ikke bruke den.

Gud er villig til å gi alle mennesker den dyreste av alle gaver.

En gris har ikke evne til å verdsette et diamanthalsbånd hvis dette ble lagt inn i bingen. Den ville sannsynligvis bare tråkke den ned i søla. På samme måte vil de fleste mennesker behandle Guds gode gave til oss. Jesus sier selv: "Kast ikke deres perler for svin, og gi ikke hundene det hellige ...."

Denne gaven har vi ikke fortjent på grunn av våre gjerninger, men vi skal gjøre gode gjerninger, ja vi er skapt til det, til gjerninger som Gud har lagt klare for den som vet å verdsette gaven. Ja uten at gaven vi får ledsages av gjerninger, vil gaven dø ut og tas fra oss. "Uten gjerninger er troen rett og slett død" sier skriften.

Vår gjerning er å hver dag ta vårt kors opp og følge Jesus i stedet for våre lyster. Når vi gjør det til en livsstil, vil Hans jobb være å bruke oss, i de gjerninger Han har lagt ferdige for oss. Det er ikke krampaktig gjerningskristendom, men "liv i overflod".

29336 - EFE 3,20 | Han som virker i oss med sin kraft

Ef 3, 17-20 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde (so that you may be made complete as God himself is complete). 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår (who is able to do in full measure more than all our desires or thoughts).

Disse versene trenger knapt noen nærmere forklaring. Det er en fin definisjon av Guds storhet og det hellige samfunns funksjon. Det er verd å merke seg den engelske oversettelsen som sier at vi skal bli gjort komplett eller fullkommen, slik Gud er fullkommen, mens den norske sier at vi skal bli fylt av hele Guds fylde. Det låter ikke godt i Lutherske ører at vi skal være fullkomne. Helst skal vi være store syndere. Oversetterne har derfor klart å omskrive dette verset til et ullent vissvass i stedet for den viktige sannhet som verset egentlig forteller oss.

I siste verset står det: Gud kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår. Denne Gud virker til og med i den sanne troende med denne kraften! Det er mer enn noen kan fatte! Det kan bli mer enn en død teori dersom vi går inn gjennom porten og trenger gjennom all falskhet og bedrag. Det er en livsstil som vi ser lite eller ingen ting til i dag, men som Bibelen tegner et bilde av. Da må vi holde fast på det bildet, og ikke på hva som har dannet seg i vår hjerne ut fra egne tanker, erfaringer og falsk forkynnelse.

29339 - EFE 4,2 | Ydmykhet

Ef 4, 1-2 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått (the position which God's purpose has given you). 2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet (With all gentle and quiet behaviour, taking whatever comes, putting up with one oanother in love).

Dette er ikke et liv som kan forenes med et liv som synder. Dette er et liv som er frigjort fra synden, et liv som Gud får styre med sin Ånd. Et liv hvor nærheten til Gud har skapt en ydmykhet og kjærlighet ved sitt nærvær.

"Hold dere nær til Ham, så vil Han holde seg nær til dere."

Det er vi som må ta initiativet til nærhet med Gud. Da vil Han holde seg nær til oss med alt hva det innebærer. Men dette nærværet er ikke mulig å få, samme hvor mye vi strever etter det og ønsker det, dersom vi fortsatt har synd i vårt liv. Nøkkelen til alle løfter og all Åndens virke i våre liv ligger i det å kjempe avgjort mot synden, og legge den av - for godt.

"Den som ikke hver dag tar opp sitt kors og følger meg, er meg ikke verd" sier Jesus. Dette korset er kampen mot lystene og synden som vil ta overhånd. Denne kampen er det mulig å vinne, dersom vi har den sterkeste med på vårt lag, og lar Han slippe til for å hjelpe. Men da må vi ha forstått et grunnleggende prinsipp: Guds rike handler om å gi opp kontrollen over eget liv og gi det til en annen - til Jesus. Det er den store bøygen for oss mennesker: vi vil styre i eget liv. Det er nedverdigende å erkjenne at vi ikke selv er i stand til å ta vare på vårt eget beste. Men det er en ydmykelse vi må gjennom for å komme på rett vei.

29356 - EFE 4,19 | Lev ikke som  hedningene

Ef 4, 14-19 Så skal vi ikke lenger være umodne (children), ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære (teaching), så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus (But saying true words in love, may come to full growth in him, who is the head, even Christ). 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet (Through whom all the body, being rightly formed and united together, by the full working of every part, is increased to the building up of itself in love). 17 Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, 18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet (made hard), så de ikke kjenner ham. 19 Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger (Who having no more power of feeling, have given themselves up to evil passions, to do all unclean things with overmuch desire).

Paulus formaner oss at vi skal bli modne kristne, som ikke lar oss kaste hit og dit av enhver lære, og blir bytte for villfarelsens listige kunster. Vi skal være tro mot sannheten (i entall), og vokse i enhet med Kristus.

Så skal vi ikke leve som hedningene med formørket forstand og som lever i synd med et forherdet hjerte og tomme tanker. De er blitt avstumpet, fyller livet sitt med umoral og pengejag og annen synd. De kjenner ikke Jesus. Slikt skal den sanne troende være frelst fra.

Dersom dette passer på oss, er det bare en ting å gjøre. Det er å be med David: "Ransak meg Herre, se om jeg er på rettferdighetens vei, og led meg på evighetens vei." Neste trinn blir å følge de anvisninger som da blir gitt oss i Bibelen, legge av synden og følge Jesus.

29369 - EFE 4,32 | Legge av det gamle menneske

Ef 4, 22-27, 29-32 Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene (which has become evil by love of deceit). 23 Dere må bli fornyet i sjel og sinn 24 og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. 25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer. 26 Blir dere sinte, så synd ikke (Be angry without doing wrong), og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 La ikke djevelen slippe til. 29 La ikke noe råttent snakk (evil talk) komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag. 31 Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap (Let all bitter, sharp and angry feeling, and noise, and evil words, be put away from you, with all unkind acts). 32 Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Hvordan det går an å lese dette avsnittet, og fortsatt hevde at det er det normale for en kristen å være en synder, det skjønner ikke jeg. Det går jo igjen som en rød tråd gjennom hele det nye testamentet: vi skal legge av det gamle (syndige) mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Lysten til makt, penger, tobakk og rusmidler, mat, sex og lidenskaper.

Dersom ingen ting av dette styrer oss eller har makt over oss lengre, da er vi fornyet på sjel og sinn, og vi kan begynne å erfare Guds nærvær og kraft i vårt liv. Da kan vi kle oss i det nye menneske. Da legger vi av løgnen, synder ikke dersom vi blir sinte, og lar ikke djevelen slippe til. Da taler vi gode og nyttige ord som tjener til å bygge opp der det trengs, som blir til velsignelse. Da gjør vi ikke Den Hellige Ånd sorg ved å synde, og da vil ånden bo i oss og virke i oss til vi dør. Da viser vi hverandre kjærlighet, og tilgir hverandre slik vi selv er blitt tilgitt.

Slik skulle det være i oss som kaller oss kristne, og i våre menigheter. Dette er ikke utopi eller eventyr. Dette er sannhet. Er det ikke slik i oss og mellom oss, er det med andre ord falskhet og bedrag som rår. Er det ikke på tide at vi får opp øynene og lar Bibelens egne ord få sette opp normen for oss, og ikke våre egne erfaringer og tanker? Gjør vi det, vil vi fort oppdage at tilstanden er ytterst alvorlig, ja det avgjørende spørsmålet er om det i det hele tatt fins noen med sann og ekte tro med hel og full overgivelse av alt, og som er fridd ut av syndens makt. I så fall er vi akkurat der som Jesus fryktet da han sa: "Skal tro om jeg finner troen på jorden når jeg kommer tilbake?"

29376 - EFE 5,7 | Si heller takk til Gud

Ef 5, 3-7 Hor (evil acts of the flesh), all slags urenhet og pengejag (desire for others' property) må det ikke engang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne. 4 (And let there be no low behaviour).Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende. Si heller takk til Gud! 5 .For dere skal vite at ingen som driver hor (no man who gives way to the passions of the flesh), lever i umoral eller er pengegrisk (has desire for the property of others) og altså dyrker en avgud (or who gives worship to images), skal få del i Guds og Kristi rike. 6 La ingen narre dere med tomme ord! (Do not be turned from the right way by foolish words) For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Gjør ikke felles sak med dem!

Dette er klar tale: ingen som lever i hor og annen urenhet skal komme til himmelen. Blant dette finner vi utenomekteskapelig sex, onani, seksuelle tanker og forestillinger og homofil praksis. Den engelske oversettelsen sier: "Den som gir etter for begjæret i vårt kjød". Det omfatter alt dette.  Det er faktisk slik at den som ikke lever i et ekteskap mellom mann og kvinne, ikke skal ha noe seksualliv. Følger vi våre lyster på dette området, SKAL VI IKKE ARVE GUDS RIKE, står det her. Så alvorlig er det, verken mer eller mindre!

Dersom vi anvender Bibelens klare budskap til oss på det seksuelle området, løser også problemet med homoseksualitet seg automatisk. Enten en har en heterofil eller homofil  legning, fører seksuell aktivitet utenom ekteskapet til utestengelse fra Guds rike, og kan ikke aksepteres for en sann kristen. Seksuell tilfredsstillelse er ingen nødvendighet for å leve et fullverdig liv. Tvert om ser vi hvor mye elendighet menneskenes streben etter å tilfredsstille denne lysten fører med seg. Det har ingen ting med kristen frihet å gjøre at vi skal ha en slik slavedriver hengene over oss!

Dette passer det moderne menneske svært dårlig. Men det moderne menneske er også i svært dårlig stand til å ta vare på seg selv. Så lenge Gud, Guds bud og Bibelens budskap ikke følges, går det dårlig, både her i verden, og enda verre i den kommende. Det er ikke avhengig av hva en er eller kaller seg, men hva en faktisk gjør. Matt 7,21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Mark 7,7-8 But their worship is to no purpose, while they give as their teaching the rules of men. 8 For, turning away from the law of God, you keep the rules of men. (Men deres tilbedelse har ingen hensikt, da de forkynner menneskenes regler. For de vender seg bort fra Guds bud, men holder seg til menneskelige regler eller normer).

Kol 2,20 If you were made free, by your death with Christ, from the rules of the world, why do you put yourselves under the authority of orders. (Hvis du ved Jesu død er blitt fri fra de regler eller normer som gjelder i verden, hvorfor lar du de på nytt får autoritet over deg?)

1 Kor 2,5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Så kommer det: "La ingen narre dere med tomme ord". Det er det som har skjedd: vi er blitt grundig narret med tomme ord - ord uten kraft. Vi ser at Guds vrede rammer de ulydige som gjør disse tingene. Ulydighet og vantro er synonymer i Bibelen, på samme måte som tro og lydighet er uløselig bundet sammen. De ulydige er de som ikke holder budene, men fortsetter som syndere etter at de har møtt Gud. De blir i Bibelen kalt vantro og forherdet, og har den største straffen i vente. Merk: "Gjør ikke felles sak med dem!"

29389 - EFE 5,20 | Lysets frukt

Ef 5, 9-18, 20 Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller (but make their true quality clear). 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, 16 så dere kjøper den rette tid (making good use of the time), for dagene er onde. 17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. 18 Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden. 20 Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Dette er en fortsettelse på Paulus' beskrivelse av en sann kristens liv og virke. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger.

Så kommer en setning som er vanskelig å svelge for mange: Irettesett heller! Vi skal irettesette mennesker som driver med mørkets gjerninger, og gjerninger som er uten frukt! Men da må vi ha feid for egen dør, da må vi ha dradd bjelken ut av vårt eget øye. Dette er ikke det samme som å dømme mennesker. Å dømme i Bibelsk sammenheng er å ville sette noen andre i et dårlig lys av vond vilje. Vi skal i stedet BEDØMME andre mennesker og virksomheter, og irettesette om nødvendig. Det har kanskje aldri vært mer nødvendig enn nå.

Her står det også om lysets kraft over mørket. Våkn opp du som sover, la Kristus lyse opp i hver minste krok i ditt liv. Det hjelper lite at vi synger: "Da tenner moder alle lys, så ingen krok blir mørk" hver jul. Nei, la Jesus tenne sitt lys over ditt liv så ingen krok blir mørk. Alt som der blir avslørt av lyset vil Han ta vekk.

Vi skal ikke være uforstandige, men lære å forstå hva som er Guds vilje. Vi må ikke drikke oss fulle, det fører ikke noe godt med seg. Både her og andre steder i Bibelen blir det å bli fylt av Ånden sammenstilt med å drikke seg full.

Jesus snakker om "den nye vin". Den som har smakt den nye, vil ikke ha den gamle, for den blir så ufattelig blek i forhold til den nye. Verden søker en "fred" gjennom rusmidler. Guds rette folk søker fred ved å bli fylt av Ånden. Dette er en fred som ikke går over etter noen timer, og det er ingen bakrus!

Så skal vi også takke Gud for alle ting, også de vonde og ubehagelige tingene som når oss. Vår far vet å skjerme oss for onde ting, og tillate onde ting å nå oss dersom det er til vårt eget beste og til vår vekst. En god jordisk far som er glad i sitt barn skjermer barnet mot vonde ting, til og med sitt eget liv. Hvor mye mer vil ikke Gud bevare oss fra eller gjennom onde ting! Ofte opplever vi at vi ikke blir skjermet fra onde ting, men at Han fører oss styrket gjennom det onde. Han styrer alt som skjer, uavhengig av menneskelige planer og sikringstiltak. Hans straff når fram som svar på onde gjerninger, og hans velsignelse når fram som svar på gode gjerninger.

For den sanne troende - den som elsker Gud - blir alt dette til noe positivt for oss, både de onde og det gode. Kanskje er det onde vi har kommet gjennom, det som gjør oss mest takknemmelige, og som har gitt størst vekst! Da lærer vi å takke for alle ting, både de onde og de gode. Vi trenger ikke takke for det onde som er ondt i seg selv, men for den styrke og vekst det gir å komme gjennom det onde ved Guds hjelp.

Hvor godt det er å få ha en Far som holder hele verden i sin hånd, og som har makt til å styre hver minste detalj i mitt liv, og som gjør det dersom jeg tillater det! Da kan vi også takke Gud for alt som skjer, for ingen ting skjer tilfeldig for den som tror.

29402 - EFE 5,33 | Underordning

Ef 5, 21-28 Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! 22 De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. 24 Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt. 25 Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den 26 for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. 27 Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.

Ef 5, 33 Men det gjelder også dere: Hver og en skal elske sin hustru som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Dette er også et område som har trange kår i vår tid. Underordning står i skarp kontrast til det moderne menneskes livsstil med frigjøring og selvbestemmelse over eget liv. Frykten for maktmennesker som tar kontrollen har også gjort sitt til at folk er redd for å underordne seg.

Men bibelsk underordning har ikke noe negativt i seg. Det er en ordning som gjør at svært mange problemer i ekteskap, familie og menighet kunne vært unngått.

En kvinne som underordner seg sin mann, og en mann som elsker sin hustru mer enn seg selv. Barn som underordner seg og er lydige mot sine foreldre, og en familie som er underordnet og lydige mot Kristus. Det er Bibelens bilde av en kristen familie.

Hadde denne livsstilen fått etablere seg i familiene, hadde det vært håp for vårt land og for kommende generasjoner. Men når alle skal gjøre det de selv vil, splittes denne grunnstammen i samfunnet opp, og rot og utrygghet blir resultatet.

Det går ikke an å forlange underordning av andre mennesker. Det vil bare fungere hvis de ønsker å leve etter Bibelens prinsipper, som er et resultat av Åndens virke i livet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at maktmennesker er interessert i å bruke Bibelens budskap om underordning som et redskap. Vi skal ikke la andre mennesker få en negativ makt over oss. Da gjelder følgende: "Til frihet har Kristus frigjort oss, stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge under trelldoms åk".

Det er også viktig å merke seg at Paulus først sier at kvinnen skal underordne seg mannen. Deretter står det at mannen skal elske sin hustru som seg selv. Dersom ikke kvinnen underordner seg, er det umulig for mannen å komme til med sin kjærlighet til sin hustru. Da blir det en vond sirkel. Sann kvinnefrigjøring i ekteskapet er å underordne seg mannen, og bli elsket og opphøyet av ham.

29419 - EFE 6,17 | Den fulle rustning

Ef 6, 10-17 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning (Take up God's instruments of war), og bli stående etter å ha overvunnet alt (so that you may be able to keep your position against all the deceits of the Evil One).12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.13 Ta derfor Guds fulle rustning på (take up all the arms of God), så dere kan gjøre motstand (be strong) på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.14 Stå da klar med sannheten som belte om livet (having your body clothed with the true word) og med rettferd som brynje, 15 og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Meningen er at vi skal holde stand mot Djevelens lumske angrep, altså mot synden. Denne kampen er ikke mot mennesker, men mot mørkets fyrste og ondskapens åndehær, som riktignok oftest gir seg til kjenne gjennom andre mennesker.

For å bli stående etter å ha overvunnet alt, må vi ha den fulle rustning på. Denne rustningen er: sannhet, rett ferd (et liv uten synd), kjenne Guds ord og la det få høyeste autoritet i vårt liv, men også bruke det rett for å avsløre og avvæpne fienden, tro/lydighet, og den overordnede beskyttelse som frelsen gir.

Det er først når vi har overvunnet fristelsene, at Guds velsignelse når oss med full tyngde. Det står om Jesus da han var blitt fristet av Djevelen, at "engler kom og tjente Ham." Det er også resultatet når vi vinner seier i kampen mot synden. Neppe synlig, men i form av velsignelse, kraft og styrke.

For å vinne seier, må vi leve i sannheten, vi må være lydige, troende og vi må være kjent med og bruke Guds ord rett. Djevelen brukte Guds ord falskt da han fristet Jesus. Det er en av de fristelsene vi må vokte oss mot, både å bruke det feil selv, og avsløre når andre vil bruke det falskt.

29420 - EFE 6,18 | Be til enhver tid

Ef 6, 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,(With prayers and deep desires, making requests at all times in the Spirit, and keeping watch, with strong purpose, in prayer for all the saints)

Som sanne troende har vi tilbudet om å legge alt fram for Gud. Det er det beste tilbudet som fins. Han vet aller best hva som tjener til vårt beste, og er villig til og i stand til å hjelpe oss med alle ting. Det er ikke sikkert Han vil hjelpe oss slik som vi selv mener er best, men slik Han ser er best. "Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud". Alt som når oss, vil bli til noe positivt for oss dersom vi elsker Gud. Og den som elsker Gud, det er den som holder Hans bud står det.

"Be til enhver tid", "Be uavlatelig" eller "Be under alle forhold" er forskjellige oversettelser av samme sak. Vi skal få ha en "online" tilhørighet med "bredbåndskapasitet" til Gud - alltid. Riktignok kan det skje at vi opplever at Gud ikke er nær. Da må vi gå inn for Gud i ydmyk og oppriktig bønn om vi har sluppet synd inn i våre liv, for da brytes kontakten, velsignelsen uteblir og freden forsvinner. Har det skjedd, må vi gjøre opp det både med Gud og eventuelt mennesker.

Selv om vi ikke har syndet, kan Guds nærvær likevel oppleves fjernt, men det er i så fall bare for å prøve oss. Jesus opplevde at Guds nærhet ble borte da Han hang på korset. I en situasjon hvor Han hadde gitt ALT som Hans far bad Ham om å gjøre, skjuler Gud seg for Ham når Han trengte sin fars nærhet aller best. Jesus skulle prøves i alt, også dette. Har vi den rette tryggheten i vår tro, vet vi at Guds nærhet kommer tilbake, dersom det ikke er vi som har brutt kontakten.

Det står at vi skal be i ånden. Det er ikke det samme som at det skal være tungetale, og særlig ikke den "hjemmelagde" tungetalen som er så utbredt. Nei, det betyr å be med Åndens kraft. "Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil". Er vi i Gud, og vi ikke forfalsker eller fordreier Hans ord, men får tak i livet BAK ordene og lever i det, da ber vi i Ånden, og da er det ikke grenser for hva vår bønn kan utrette.

Denne kraften skal vi også bruke til å be for våre brødre og søstre, d.v.s. dem vi kjenner vi er ett i ånden med. Vi skal også be for andre mennesker, også for våre fiender om vi har noen.

29437 - FIL 1,11 | Innsikt og dømmekraft

Flp 1, 9-11 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft (knowledge and experience), 10 slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil (without wrongdoing) på (till) Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus (which are through Jesus Christ), Gud til pris og ære.

Her ser vi en annen side av kjærligheten. Kjærlighet er ikke alltid å "stryke med hårene". Her tales det om innsikt og dømmekraft som en del av kjærligheten! Har vi den rette kjærligheten, skal vi være i stand til å dømme om hva som er rett, og da skal vi bli stående rene og uten feil på Kristi dag!

Det er noe annet enn at Jesus er ren, og at Gud ser på oss gjennom Jesus, slik som det blir forkynt! VI skal være rene og renset for synd. VI skal være fylt av rettferds frukt, ikke i egen kraft, men en rettferd, rett liv, rent liv som Jesus virker i oss til Hans ære. Dette er ikke en teoretisk, teologisk rettferdighet, men et liv som leves rett, og som gjennomsyrer den som tror/er lydig!

29455 - FIL 1,29 | Lide for Kristus

Flp 1, 29 Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.

"Ta på deg lidelse" sier Paulus til Timoteus. Dette høres merkelig ut. Vi som er så opptatt av å nyte og ha det godt i vårt samfunn. Her står det rett og slett at det er en gave å få lide for Ham!

Saken er den at dersom vi er bærere av sannheten, vil også motstanden vekkes i våre medmennesker. Har vi ikke motstand og lidelse, betyr det etter all sannsynelighet at vi ikke utgjør noen trussel for "Verdens herskere i dette mørket", og da er vi neppe på rett vei. Snur vi kappen etter vinden, vil vi ikke få motstand, men vi vil heller ikke få del i Jesu velsignelser, og til sist det evige livet.

Vi ser i vårt land at statsledere som bekjenner et ateistisk standpunkt ønsker å ta vare på statskirken! Det kan ikke bety annet enn at de begge har samme "far", ellers ville de vært motstandere. Et skinn av gudfryktighet blir ofte betraktet som noe positivt, men full overgivelse og etterfølgelse er negativt. Det blir gjerne oppfattet som svermeri eller fundamentalisme.

Det er ikke rart at folk flest har fått denne oppfatningen. For svermeri og negative utslag av og fundamentalisme er det rikelig av. Mennesker som tiltar seg en myndighet som de ikke har fått av Gud, men som de innbiller seg i sin ånd at de har.

Men fundamentalisme i ordets rette og positive forstand, det har vi alt for lite av. Mennesker som er villige til å grave dypt ned for å avsløre egen og andres grunnvoll, og finne fram til det ekte og solide fundament Gud har lagt for oss gjennom sitt ord, og bygge huset sitt på det. Er ikke grunnmuren sikker, må huset rives ned, og bygges opp igjen på et fundament som holder. Det oppleves ikke godt for noen, men er den eneste vei å gå for at huset skal bli stående.

29461 - FIL 2,5 | Vær ett i sjel og sinn

Flp 2, 1-5 Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, 2 så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn (beeing in harmony and of one mind). 3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. 4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. 5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Bibelens beskrivelse av det hellige samfunn tegner et totalt annet bilde enn det de fleste av oss har fått oppleve av fellesskap. Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær i harmoni med hverandre og ett i sjel og sinn, gjør ikke noe av selvhevdelse, vær ydmyke, sett de andre høyere enn deg selv, tenk på de andres beste, vis samme sinn som Jesus.

Dette er det vi er kalt til. Men da må grunnlaget være i orden. Da må "surdeigen" renses ut. Da må læren være uforfalsket og ren, og fellesskapets medlemmer må leve uten synd. Utopi? Nei, også i dag er dette mulig, men da må vi "ta skjeen i en annen hånd", vi må begynne på nytt, vi må fylle "ny vin i nye skinnsekker". Det nytter ikke å bygge på det gamle, især når det gamle er blitt Antikrist sitt redskap.

29469 - FIL 2,13 | Gud virker i oss

Flp 2, 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.

Var det ikke fordi det var Gud som arbeidet i oss, var det nytteløst for oss å prøve å etterleve Hans vilje. Likevel gjør ikke Han alt. Det er to ting vi må gjøre selv:

1. Vi har ansvaret for å ta et rett valg. Gud har gitt oss frihet til å velge. Enten velger vi Jesus og Hans vei, eller så er vi overlatt til Satan. For i oss selv er vi ikke i stand til å stå i mot det onde.

2. Vi må starte å gjøre det rette selv, stå i mot synden og gjøre det gode, "gå i ferdiglagte gjerninger". Selv om vi kjenner aldri så mye på at vi ikke er i stand til å makte det, må vi selv starte prosessen i tro. Gjør vi det helhjertet, vil vi oppdage at vi får den nødvendige "drahjelp" fra Gud når vi trenger det. Det er ikke sikkert vi får den på forhånd, men som det står: vi skal ikke være redd for hva vi skal si når vi blir krevd til ansvar for vår tro, det skal bli gitt oss i samme stund.

Slik er det med det meste i Guds rike, vi må gå i tro, så vil det vi trenger bli gitt oss i samme stund som vi trenger det! Men for at dette skal virke, må grunnlaget være i orden i vårt liv. Vi må ha lagt synden bak oss, Jesus må være Herre i vårt liv og vi må stole på Ham. Det må ikke være noen mørk krok som vi skjuler og ikke vil ta et oppgjør med!

29471 - FIL 2,15 | Uklanderlige og rene

Flp 2, 14-15  Gjør alt uten misnøye og innvendinger, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil (without sin), midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden.

Det vi gjør, skal vi gjøre uten misnøye og innvendinger, men helhjertet utføre Guds plan. Da kan vi være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil og synd. Da kan vi skinne i mørket! Da går vi i ferdiglagte gjerninger.

Her står det også at det er vi som skal være rene og uten feil og synd. Det holder ikke for oss at Jesus var ren uten feil, vi skal også være det. Er vi ikke det, kan vi heller ikke skinne for noen slik Gud vil.

Uten at vi selv er renset og rene, lever et rent liv uten synd, kan vi ikke være et lys for andre, og vi kan heller ikke motta Guds kraft og kjærlighet. Gud tåler ikke synd, og legger vi ikke av synden, kan vi ikke ha fellesskap med Ham. Da vil vi også sette oss utenfor Hans kraftfelt, og hele vårt liv og virke vil være basert på menneskelig kraft.

29487 - FIL 3,1 | Gleden i Herren

Flp 3, 1 For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det (writing the same things to you is no trouble to me), og det er det tryggeste for dere.

Gleden i Herren gir trygghet! Ikke bare gir denne gleden en innvendig god følelse av varme og nærhet, men den gir trygghet i alle situasjoner, også når vi står foran døden. Denne tryggheten vitner om at vi er Guds barn, at Han har tatt oss under sin beskyttelse.

På den motsatte siden står det at: "Angst og utrygghet skal komme over hver den som gjør det onde". Kan en sant Guds barn ha angst? Nei, i hvert fall ikke over tid. Da er det noe fundamentalt galt. Da er det onde gjerninger som ikke er gjort opp. Da er det alvorlige mørke kroker i livet som ikke er blitt renset opp. Da har mørkets krefter fortsatt dominans i livet. Den som har fått oppleve grunnleggende angst, vil si at det er noe av det verste som kan ramme et menneske.

Glede i Herren er motpolen til angst og utrygghet, og er minst like positivt i et menneskeliv som angsten er negativ. Det går faktisk an å bytte polaritet, gå fra angst og utrygghet til glede i Herren! Det er det glade budskap!

Et annet sted står det at vi skal glede oss i Herren alltid. Som sanne etterfølgere skal vi få ha en grunnleggende glede som ikke noe mørke eller vanskeligheter kan få ødelegge. Dette er den gleden, tryggheten og freden som alle mennesker søker, men så få søker der den er å finne.

Det sies at vi ikke skal legge vekt på følelsene. Men glede og fred er en tilstand som skal følge den troende, og kan kun erfares følelsesmessig. Blir dette borte over tid, er det all grunn til å ransake seg selv og sitt forhold til Gud, om det har sneket seg inn synd som har fått ødelegge gleden og freden. Da må vi snarest mulig be om tilgivelse, og vende oss bort fra det gale. Da vil freden og gleden komme tilbake, og skaden begrenses.

Her sier den engelske teksten at Paulus ser det ikke som noe problem at han skriver om og om igjen de samme tingene, det gir trygghet.

I disse kommentarene gjentas også om og om igjen de samme tingene, om enn med noe forskjellig vinkling, akkurat på samme måte som Bibelen gjør det. Noen synes kanskje det er unødvendig med så mange gjentakelser, men pedagogikken sier at gjentakelser gir god læring. Paulus snakker om at vi må få tak i de første, enkle regler om Guds rike. Det er disse første, viktigste og enkle reglene som gjentas her.

Evangeliet er ikke vanskelig å forstå, dersom vi har en rett tilnærming, og tar i mot det og vil følge etter helhjertet. Det er når vi i våre kloke hoder skal gjøre våre egne tilpasninger i samarbeid med vårt eget kjød og ego, at det blir vanskelig for oss. Når utgangspunktet er blitt gjort til en sak som vi skal mestre selv, ved at vi ikke stiller oss slik at Ånden kommer oss til hjelp, da blir det umulig. Da blir løftene utopi, og fruktene uteblir.

I særlig grad har prester og predikanter vært i første linje når det gjelder å gjøre tingene vanskelig.

29495 - FIL 3,9 | Rettferdighet ved tro

Flp 3, 8-9 Ja, jeg regner alt som tap (I am ready to give up all things), fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd (which is more than all). For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap (less than nothing) for at jeg kan vinne Kristus 9 og være i ham (be seen in him). Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro.

På samme måte som Paulus, må vi være villige til å gi fra oss alt dersom vi skal følge Jesus helhjertet. Har vi først lært Jesus å kjenne, vil heller ikke valget være så vanskelig. For samfunnet med Ham er så mye, mye mer verdifullt. Faktisk er det en absolutt nødvendighet å være villig til å gi fra oss alt om det kreves, d.v.s. at vi ikke har noen avgud i vårt liv i form av penger og eiendom, rusmidler, lidenskaper, sex, makt eller mat og drikke. Har noe av dette makt over oss, kan vi ikke ha fellesskap med Jesus. Vi må akte det som "skrap", eller "mindre enn ingenting" som den engelske oversettelsen sier.

Så ser vi i vers 9 noe som blir brukt som forsvar for vår tids falske lære, nemmelig at Jesus var rettferdig, og derfor er jeg rettferdig gjennom Han - bare jeg tror at han levde!

Det stemmer veldig dårlig med resten av Bibelen, ikke minst det som står like foran i Flp 2, 15 : "Så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden"

Likevel er det ingen motsetning mellom disse versene. Jeg får min rettferdighet ved tro på Jesus og i lydighet til Ham. Gjennom det får jeg hjelp til selv å bli rettferdig, d.v.s. leve rett. Den rettferdigheten jeg selv kan klare å bygge opp, holder ikke. Det er ene og alene Jesus som bor i et rent og syndefritt hjerte som kan skape den rettferdigheten i meg. MEN DET HOLDER IKKE FOR MEG AT JESUS VAR RETTFERDIG, D.V.S. LEVDE RETT, JEG MÅ OGSÅ VÆRE RETTFERDIG, LEVE RETT. FOR Å KLARE DET ER JEG 100% AVHENGIG AV JESUS.

Her ligger det største bedrag i vår tid. Det er Djevelen selv som står bak dette. Han har laget en teologi hvor vi fortsatt kan være syndere, og likevel "innbille" oss at vi har Jesu rettferdighet! Det kan aldri forenes med sann tro, og er grunnlaget til den elendige situasjonen som vi som en såkalt kristen nasjon er kommet opp i.

Til alle tider etter Jesus ser det ut til at kirken har prøvd å finne lettvinte løsninger på syndeproblemet. Luther tok et kraftig og nødvendig oppgjør med Pavekirken og dens "avlatshandel", det vil si at de fikk syndstilgivelse ved å betale penger til kirken. Men den samme Luther la også grunnlaget for vår tids "avlatshandel", da han sa at det holder at Jesus var rettferdig, så kan vi fortsatt være syndere! Dette er ikke noe mindre bedrag enn avlatshandelen, tvert imot, det er mye vanskeligere å avsløre, og har fått mye mer vidtrekkende konsekvenser.

29499 - FIL 3,13 | Grepet av Kristus

Flp 3, 12-13 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran.

Paulus hadde den rette innstillingen. Han jaget etter å gripe det som lå foran, etter å forstå mer av Guds rike, og leve i det. Det er ingen tvil om at brevene til Paulus hører med som en fullverdig del av Bibelen. Men i korte glimt kan vi få et lite innblikk i at også Paulus var et menneske, og at han ikke så den hele sammenhengen. Et eksempel på dette finner vi i:

2 Kor 11,17-18 For det jeg sier når jeg finner på å rose meg, sier jeg ikke som en Herrens tjener, men i en slags galskap. 18 Men når det er så mange som skryter av sine menneskelige fortrinn, vil jeg også gjøre det.

I de følgende versene "skryter" Paulus av det han har gjort og vært igjennom. Det er nesten så en kan bli litt flau på Paulus sine vegne. Det fins flere uttalelser av Paulus som er i samme gate.

Hvis vi sammenligner Paulus og Jesus sin forkynnelse, ser vi at Jesus aldri har slike menneskelige svakheter i sin forkynnelse, og alltid forkynner på en måte som har gyldighet til alle tider. Paulus gjør også det, men visse forhold i hans forkynnelse må sees i sammenheng med den tid han levde i, og tolkes ut fra det. Det gjelder blant annet dette at kvinnene ikke skulle be uten noe på hodet, lengde på håret etc. Paulus ønsket ikke at noen skulle skille seg ut på grunn av slike uvesentligheter, derfor påla han å følge disse reglene. Hadde Paulus levd i dag, hadde han kanskje sagt at det skulle gjøres motsatt, for ikke å skille seg ut.

Det er heller ikke så rart at det er en slik forskjell på Paulus og Jesus sin forkynnelse. Paulus visste neppe at hans brev skulle bli innlemmet i en fremtidig bibel, men trodde han skrev kun for sin tid, og for den person eller menighet som brevet var adressert til. Jesus visste at hans ord skulle få betydning for all framtid, og Hans fremstillinger er derfor gjennomsyret av det.

Det er nyttig å ha dette perspektivet på Paulus sine skrifter. Det reduserer på ingen måte verdien av det, men kan gi oss en bedre hjelp til å forstå rett. Skulle det oppstå noen som helst divergens mellom forståelsen av Jesu ord og Paulus ord, gjør en vel i å vektlegge Jesu ord sterkest. Paulus var og ble bare et menneske, på tross av sin enorme innsikt og sin overveldende tjeneste. Han innrømmer også at han ikke har grepet alt, men han jaget etter å gripe det!

29505 - FIL 3,19 | Holde fram i samme spor

Flp 3, 16, 18-19 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor! (Be guided by the same rule) 18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender (haters) av Kristi kors. 19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.

Det er ikke et hvilket som helst spor Paulus snakker om. Det er det sporet Jesus har lagt, og som Paulus bygde videre på. Han sier et annet sted at om det kom en engel fra himmelen og fortalte et annet evangelium, så skulle de ikke høre på det. Så sikker var Paulus på at han var på rett vei.

Her står det blant annet om mennesker som har kommet over på et annet spor. Jeg tror ikke Paulus her snakker om mennesker utenfor menighetene, men som er innenfor. Likevel lever de som fiender av Kristi kors og ender i fortapelsen. De har magen til gud, og er bare opptatt av jordiske og skammelige ting.

Dette går også rett inn i vår tid. Mennesker som har en tilhørighet i en kristen menighet, men likevel er Jesu fiender. Det er de jordiske tingene som går foran og styrer livet. De har magen til Gud, og er opptatt av skammelige ting (Sex,homofili?) ! 

I mange "kristne" sammenhenger har møtene utviklet seg til de reneste "etegilder". "Kan de ikke heller spise hjemme" sier Bibelen om det. Alle avguder må avsettes i våre liv dersom vi skal leve helhjertet for Gud. For svært mange er matguden den vanskeligste å avsette. De fleste andre avguder kan vi fjerne oss helt i fra, men mat er vi nødt til å forholde oss til. Samtidig er trangen til matinntak den sterkeste av selvoppholdelsesdriftene.

Det er ikke sikkert at det vises at maten er en avgud i livet. Det er forskjell på forbrenningen fra menneske til menneske. Dessuten er bullemi og anoreksi noen av de verste utslag av matgudens bindinger.

Mange mennesker er ikke oppmerksom på dette problemet. Dersom ikke også det vi putter i munnen er under kontroll i vårt liv, vil vi heller ikke komme videre, men lide samme skjebne som den rike unge mannen: han ville ikke skille seg med sin avgud.

Paulus sier her at de som har magen til gud, og de som bare er opptatt av jordiske ting ender i fortapelsen! Det er det alvoret vi er nødt til å ta inn over oss. Det er så lett å si til seg selv: "Det nytter ikke, jeg har prøvd så mange ganger". Men dette er Djevelen som sår tvil i oss. Men han har helt rett, så sant vi ikke helhjertet overgir hele vårt liv til Gud, og vender oss bort fra all synd og alle lyster som har fått styringen i livet vårt. Da, og bare da vil Gud gi oss den nødvendige kraften til å vinne seier, om det vi står ovenfor fortoner seg som fjell i vårt liv. "Jeg formår alt i Ham som gjør meg sterk" sier Paulus. Denne kraften er tilgjengelig for alle sanne etterfølgere!

29511 - FIL 4,4 | Glede i Herren

Flp 4, 4  Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Det er ikke for ingen ting at Paulus gjentar dette med gleden i Herren. Bare i dette lille verset må han si det to ganger!

Har vi den rette gleden i Herren, som har sitt grunnlag i et liv helt og fullt overlatt til Ham, så har vi det største et menneske kan oppnå, og det beste tegn på at vi er på rett vei, at det er en plass til oss i himmelen. Den gleden lar seg ikke forstyrre av at vi opplever motgang og lidelse. Den blir ikke rokket når vi møter falskhet og forførelser. Nei - Jesus sier faktisk at vi skal glede og fryde oss også når vi blir løyet på og utsatt for forfølgelser!

Glede og fred i Herren er to sider av samme sak, og er det alle mennesker søker uten å vite det. Men de aller fleste søker på feil sted. Har du fått del i det?

29514 - FIL 4,7 | Guds fred

Flp 4, 5-7 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand (which is deeper than all knowledge), skal bevare deres hjerter og tanker (minds) i Kristus Jesus.

Disse tre versene kunne vært behandlet hver for seg, men det er også en sammenheng. Dersom vi lar alle mennesker få merke at vi er vennlige, ikke lar noen bekymring eller noen synd ta makten fra oss, men legger alt fram for Gud med takk, da skal vi få del i denne freden som overgår all forstand.

Som bærere av fredens evangelium skal vi opptre vennlige i all vår ferd. Men dersom vi blir krevd til ansvar for vår tro, og det medfører konfrontasjon, skal vi ikke vike av veien. Det er Jesus det beste eksemplet på når han refser fariseerne. Paulus snakker også om at vi heller skal refse enn å trøste når grunnlaget ikke er i orden.

De som får refs, vil neppe oppleve det som vennlig. Fariseerne følte seg så tråkket på at de til sist tok Jesu liv. Samme reaksjon vil alle sanne etterfølgere få oppleve som ikke viker av veien for å fortelle den hele og fulle sannheten.

Hvor godt det er å kunne legge alle bekymringer på Ham! Slippe å bære på slike unødvendige byrder. Minst 90 % av alle bekymringer slår heller ikke til. Til og med de siste 10 % skal vi slippe å bære alene.

Guds fred, ikke den fred som verden gir gjennom rusmidler m.m, men en gjennomgripende fred som et rett liv med Gud medfører. Denne freden er det beste et menneske kan ha. Det fins ikke noe i denne verden som er mer verdifullt. Det står at denne freden skal bevare våre tanker og vårt hjerte. Da ender ikke tankene våre i tomhet som det står skrevet et annet sted. Da tenker vi gode, positive tanker. Da har vi et overskudd å øse av til våre medmennesker, også dem som står oss i mot.

Enhver handling, god eller dårlig, blir født i tankene, eller i hjertet som det også står. Når Gud får bevare hjertet, vil det resultere i at våre gjerninger også blir gode. Det er kjærligheten i praksis. Det er våre gjerninger vi en dag skal stå til regnskap for.

Det er på grunnlag av våre gjerninger vi skal frikjennes eller fordømmes. Da hjelper det ikke som det blir sagt at Gud ser på oss gjennom Jesus. Det hjelper ikke at Jesus gjorde gode gjerninger. Vi skal gjøre gode gjerninger som et resultat av at Jesus bor i oss, og Han kan ikke bo sammen med synd, men i et rent og renset hjerte. Her ligger en av de største feiltagelser i vår tids forkynnelse, og som har ført oss på fullstendig ville veier. Det er vi som skal dømmes på våre gjerninger, men uten Jesus kan vi ingen ting gjøre!

29516 - FIL 4,9 | Gjør det rette

Flp 4, 9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.

Paulus er ikke snau når han snakker om å følge etter ham. Et sted sier han: "Følg mitt eksempel slik jeg følger Kristi eksempel" og: "Om det kom en engel fra himmelen og forkynte et annet evangelium, så tro ham ikke". Han var 100% sikker i sin sak. Han visste at Den hellige Ånd bodde i ham.

Dersom vi følger Paulus' eksempel, kan vi også være trygge. Da skal fredens Gud være med oss og fylle oss.

Det er dessverre så alt for mange som TROR at de følger Paulus' eksempel, men livet vitner ikke om at fredens Gud bor hos dem, og det som skulle være naturlig for en sann kristen i følge Bibelen, er totalt fraværende. Blir de irettesatt, våkner i stedet ufredens gud som bor i dem, og det er en helt annen gud enn den Paulus snakker om. Denne "guden" har sin kraft fra Satan, og heter Antikrist.

29520 - FIL 4,13 | Alt makter jeg

Flp 4, 13 Alt makter jeg i ham (through him) som gjør meg sterk.

Igjen ser vi at Paulus smører tykt på. ALT makter jeg. Ikke i egen kraft, men i Ham eller gjennom Ham som gjør meg sterk.

Paulus hadde virkelig fått oppleve Guds kraft. Meningen var at vi også skulle få oppleve samme kraften virksom i vårt liv og tjeneste. Her står det mye igjen for de fleste av oss, men skal vi gi opp for det? Nei, det viser bare at vi må arbeide enda mer målbevisst på vår tro og helliggjørelse. Vi har sannelig noe å strekke oss etter.

Når vi kan oppleve det samme som Paulus, da vil vi bære mye frukt. Da vil vi bli som "En by som ligger på et fjell, den kan ikke skjules". Da vil det fort bli kjent at det er noe ekstraordinært til stede. Men da vil også motstand og forfølgelse øke.

29526 - FIL 4,19 | Alt vi trenger

Flp 4, 19 Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.

Har vi noe å frykte? Ja, det har vi. Vi skal frykte ham som kan forføre oss og siden kaste i Helvete står det. Og han er meget aktiv, og er forkledningens kunstner.

Men er grunnlaget i orden, da har vi ikke grunn til å frykte noe som helst. Gud vil gi oss ALT vi trenger. Ikke nødvendigvis alt vi mener vi trenger, men alt det Han ser vi trenger, og mer til. Han gir, og det i overflod står det. Har vi det ikke slik, ligger feilen i vårt grunnlag. Går vi helhjertet til Gud og ber Ham om å rette opp dette, vil Han gjøre det, og gode frukter vil vokse fram av det.

29544 - KOL 1,14 | Styrke og kraft

Kol 1, 11-14 Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige (so that you may undergo all troubles with joy). 12 Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. 14 Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.

Inngangsporten til Guds rike går gjennom tilgivelse for syndene. Men bare hvis vi samtidig tar et alvorlig og endelig oppgjør med synden. Da har han fridd oss ut fra mørkets makt. Da vil vi få den rette gleden, kraften og styrken. Da kan vi være utholdende og tålmodige.

Synder vi på nytt, forsvinner alt dette. Vender vi oss på nytt helhjertet til Gud, er det godt håp om at Han tilgir oss, men vi blir satt tilbake i vår utvikling og helliggjørelse.

Det er først når vi holder ut i fristelse, og fortsetter med det, at vi vil få del i Guds gode og velsignede gaver for alvor. Jesus opplevde at engler kom og tjente Ham da han hadde motstått Djevelens fristelser i ødemarken. Samme opplevelse kan bli vår. Ikke rart at Djevelen til alle tider har prøvd (og lykkes utrolig godt med) å frata oss denne grunnleggende sannheten! På den måten har han klart å rive grunnen unna alt som heter sann kristen tro.

Men nå er det slutt! "Nå venter Han bare på at Djevelen skal legges som skammel under Hans føtter!" står det skrevet. La oss gå sammen om å gjøre det, om du opplever at dette er veien, sannheten og livet.

29553 - KOL 1,23 | Hellige, uten feil

Kol 1, 21-23  Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger (And you, who in the past were cut off and at war with God in your minds through evil works). 22 Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige (free from all evel) ville han stille dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.

Vi VAR fiender av Gud på grunn av våre onde tanker og gjerninger. Men da vi ble forsonet med Kristus da Han døde på korset, ble fiendskapet borte ved at tilgivelsen ble tilgjengelig. Men ikke uten at det medfører et helt annet liv. Vi skal være hellige, uten synd og uten feil til og med.

Bibelen sier at det er i Kristus vi er slik. Falske sjeler tolker det slik at vi fortsatt er syndere og blir syndere, men at det er på grunn av Jesu verk at vi tilregnes denne rettferdigheten. Dette synet har ført oss alvorlig på avveier. Det er Antikrist eller falskekrist sitt evangelium. Tar vi ikke et alvorlig oppgjør med denne vranglæren, kommer vi ingen vei, og Himmelen er stengt for oss.

Det er nemmelig slik at har vi synd i vårt liv, så kan vi ikke oppnå kontakt med Gud. "Vi vet at Gud ikke hører på syndere" sier han som var født blind, som Jesus helbredet.

Synder vi likevel, etter at vi har lært Jesus å kjenne, fins det en vei tilbake for en ærlig sjel som helhjertet vender seg fra sin synd og ber om tilgivelse. Men han blir satt tilbake i utviklingen og helliggjørelsen. De dype og viktigste erfaringene med Gud kommer kun der det leves et liv fritt for synd over tid. Er det noe jeg håper mer enn noe, så er det at mange skal få øynene opp for dette og leve i det.

Hva er evangeliet verd om det ikke fører oss ut av synden? Har vi bruk for det om vi bare fortsetter å synde og ikke kommer noen vei, ikke får virkelig hjelp til de grunnleggende behov i livet vårt? Kanskje hadde det verdi om det førte oss til himmelen, men himmelen venter kun på dem som har lagt av synden og lever rett i indre frihet her på jord.

Dette er sakens kjerne, og det vet Djevelen, og han har utnyttet det til de grader ved å omtolke og feiltolke skriften slik at det fullstendig har mistet sin kraft. Og dette punktet er det avgjørende i hans strategi.

Vi har midlene for å ta fra Djevelen denne strategien, så la oss også bruke dem og bane vei for en ny og gjennomgripende vekkelse i vårt samfunn!

29559 - KOL 1,29 | Den fulle visdom

Kol 1, 28-29 Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet (be complete) i Kristus. 29 For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft (using all my strength by the help of his power), den som virker i meg med styrke.

Formålet med denne undervisningen, er at vi skal få del i, og selv kunne rettlede mennesker til den fulle visdom. Men Paulus hadde en kraft som virket i ham med styrke, en grad av kraft som vi nok ikke kan si at vi har - foreløpig. Men vi kan strekke oss etter den, og legge forholdene til rette i våre liv slik at Den Hellige Ånd virkelig kan ta bolig i oss.

Det er først når det blir klart at denne kraften er virksom, gjennom å forkynne med myndighet og ved at tjenesten ledsages av under og tegn, at vi kan forvente virkelige resultater. Uteblir dette, vil det være et slag i luften, og mennesker vil nok en gang oppleve sorg over at det hele bare var menneskeverk. Men er fundamentet solid nok, og sannheten får bo og virke i oss, da kan vi gå fremtiden lyst i møte, både her i livet og i det kommende.

Skal fundamentet bli godt nok, og skal mennesker føres fram til modenhet, må vi våge å ta et alvorlig oppgjør med vedtatte læresetninger som ikke stemmer med Guds ord. Det er tøft, for mange vil føle at deres grunnvoll rokkes. Det viser at grunnvollen ikke er holdbar, for er den lagt på fjell, vil den ikke rokkes. Men det er ingen grunn til å la være å riste i grunnvollene. Det er den eneste måten som disse menneskene kan få muligheten til å bygge på nytt, et byggverk som holder. Da får det ikke hjelpe om det blir motstand og forfølgelse.

29562 - KOL 2,3 | Den store skattekisten

Kol 2, 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

Vi har alle hørt om sjørøvere som er på leting etter den store skatten. Mange mennesker er også på jakt etter rikdom, kanskje i form av en lottogevinst eller til og med ved å begå kriminelle handlinger. De fleste som oppnår rikdom blir skuffet, for rikdommen fører til minst like mange problemer som den løser,  og gir ikke svar på menneskenes grunnleggende behov.

I Jesus fins alle visdommens og kunnskapens skatter. "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få ALT det andre i tillegg." Dette er ikke tomme ord, men realiteter, også i det 21 århundre.

Men vi må gå grundig til verks for å få tak i det, for det er en som har laget kopier som ligner, men som ikke fører til målet. Disse kopiene er mye enklere å få tak i. De ligner på reklamen som sier: "Spis alt du vil og bli slank". Det er lureri, på samme måte som Antikrist sin kopi av sann tro, som sier: "I barnedåpen får du frelse og evig liv, og du får også Den hellige ånd. Kristus har gjort alt for deg, du trenger ikke gjøre noe."

Jesus sier at vi skal se etter resultatene for å bedømme sannhet og usannhet. Det er ikke vanskelig å oppdage at disse falske kopiene av evangeliet bærer svært dårlig frukt, hvis vi bare har fått åpnet vår øyne.

Det er avgjørende viktig å skille disse to religioner: Kristendom (Antikrist sin versjon som fører til dom), og Kristenliv (Guds versjon som fører til liv). Den som ber, leter og banker på skal finne livet. Den som lar seg lure har en ublid dom i vente.

Bibelen er full av visdom angående disse to alternativene, og gir veiledning om hvordan vi kan finne den rette. Men det er så uvanlig å tenke "rett" omkring dette. Det som er rett er blitt galt, og det som blir betraktet som galt, er ofte rett. "Ve den som sier at det onde er godt og det gode er ondt."

Men "i Ham" er den rette veien å finne, og det er ikke vanskelig for den som søker ærlig og ikke gir opp. Det er mange som synes det er vanskelig å finne ut hva som er rett og galt. Jeg har brukt mange tiår på det. Gud har gjort det enkelt, men menneskene har gjort det vanskelig.

Hvis vi lærte oss å lytte til Bibelens budskap, og ikke alle forklaringer og bortforklaringer som mennesker har funnet på, så er det såre enkelt. Det er når vi blander litt av Bibelens budskap, og mye av våre egne og andres menneskelige erfaringer at det blir vanskelig. Det er når vi skal analysere og forstå alt ut fra vår klokskap at problemene oppstår. Det er når vi prøver å kombinere et liv i Gud med et liv i synd at vi ikke finner veien.

Jeg gikk meg vill i tåka i fjellet en gang, og tok opp kompasset for å sjekke retningen. Men jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg trodde nord var sør, og sør var nord. Det var helt umulig for meg å få inn i hodet at det var motsatt. Jeg kunne veddet på at kompasset var feil! Jeg kom til heldigvis til rette igjen, og da snudde alt seg rett vei.

På samme måte har det vært i det åndelige livet. Jeg hadde gått meg vill mange ganger, og det har tatt lang tid og mye smerte å få kart, kompass og terreng til å stemme overens. Har vi først gått i feil retning, så er det mye vanskeligere å finne veien igjen enn om vi aldri hadde startet på turen.

Kirker og menigheter har sendt oss ut i tåka i ukjent terreng uten kompass, og med et kart som vi følgelig ikke får til å stemme med det terrenget vi går i. Dette skjer fordi vi blir sendt i feil retning, vi vet ikke hvor vi er eller hvor vi går. De fleste blir da fristet til å forandre kartet slik at det stemmer med det terrenget de er i, men det fører forståelig nok aldri til målet. Terrenget forandrer seg ikke om vi forandrer kartet!

Den eneste muligheten er å gå tilbake til utgangspunktet, og starte helt på nytt. Da må vi også få med oss kompass, og gå bare et lite stykke om gangen, og passe på at terrenget hele tiden stemmer med kartet. Da, og bare da vil vi ikke trå feil, og komme trygt til målet. Kanskje går det seinere enn vi kunne ønske oss, men ordtaket "bedre seint enn aldri" passer neppe bedre noen gang enn i denne sammenhengen. Og kompasset er lyset fra Jesus selv. Han har gått foran, og viser oss veien!

29567 - KOL 2,8 | Pass på!

Kol 2, 6-8 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. 7 Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus (Take care that no one takes you away by force, through man's wisdom and deceit, going after the beliefs of men and the theories of the world, and not after Christ).

Stå faste i troen etter det dere har lært, sier Paulus. Det kunne han si, for det var han som hadde lært dem det. Hadde Paulus kommet til vårt land og sett vår situasjon, hadde han kanskje ha sagt det motsatte. "Avlær det dere har lært, og søk sannheten, så dere kan være rotfestet og bygd på Ham. For dere er fanget med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og som ikke stammer fra Kristus".

Den tro vi er oppdradd i hviler på visdomslære og tomt bedrag, som ikke har sitt fundament i Bibelens hele budskap, men på løsrevne deler, falsk fortolkning og menneskelige tradisjoner. Det stammer ikke fra Kristus, men fra Antikrist, ja fra Djevelen selv.

Den engelske oversettelsen bruker "verdens teorier" i stedet for "grunnkreftene i verden". Det gir en klarere mening. Vi skal ikke basere vårt liv og trakte etter verdens teorier, for "Guds visdom er ikke menneskers visdom, og menneskers visdom er ikke Guds visdom". De to ligger i strid med hverandre. Det som er stort i "verden" er lite i Guds verden, og motsatt. Det fører oss på kollisjonskurs med "verden". Den som vil være verdens venn, kan ikke være Guds venn står det skrevet.

Spørsmålet til deg er: Hvem ønsker du å følge, lysets konge eller mørkets herre, "verdens" visdom eller Guds visdom?

29574 - KOL 2,15 | Begravet med Ham

Kol 2, 11-15 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden. 12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur (the evel condition of your flesh). Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder. 14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Dette er den sanne dåp: å legge av det legeme som er under synden og bli begravet med Ham. Den synlige dåpen er bare en bekreftelse på at dette er gjort, at Jesus har fått omskåret vårt hjerte. Når den synlige dåpen blir løsrevet fra dåpens egentlige innhold og bakgrunn, blir det ingen ting igjen, men gir menneskene falsk trygghet gjennom en handling som ikke berører hjertet, men bare kroppen.

Bibelen er full av snublesteiner, hvor den som søker falsk trygghet kan finne den. Da blir troen gjort om til en teori som bygger på menneskelige forskrifter og ritualer som f. eks. dåp og nadverd, og ikke gjennom helhjertet overgivelse. Den som tror at han på denne måten har funnet sannheten, har en mye lengre vei å gå for å finne den egentlige sannheten, og på et eller annet tidspunkt er veien tilbake fullstendig stengt.

Disse versene er blant de mest brukte av dem som stoler på sin utvendige dåp, men hopper bukk over evangeliets kjerne. De tror at de har fått tilgivelse for syndene og er gjort levende med Kristus gjennom sin ytre dåp, og likevel kan leve sitt syndige liv som de vil! Dette er vår tids store svøpe. Dette er Antikrist sin religion. Denne forkynnelsen ligner til forveksling på eventyret om "keiserens nye klær". Dette er "den store skjøgen" som Åpenbaringens bok taler om. Dette er den forkynnelsen som stenger menneskene ute fra Guds rike. Dette er beklageligvis det budskapet de fleste menigheter formidler, og resultatet ser vi klart om vi bare tør åpne øynene.

29577 - KOL 2,18 | Gjøre seg til uten grunn

Kol 2, 18 La ikke seierskransen (your reward) bli røvet fra dere av disse som gir seg av med (consciously) det de kaller selvfornektelse (making little of himself), og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn (being foolishly lifted up in his natural mind).

Her går vi rett inn i situasjonen som mange menigheter er i, ikke minst fornyelses og pinsemenighetene. I mangel på ekte åndskraft, "lager" de ånd og "gjør seg til uten grunn". Denne "ånden" vil ikke Gud kjennes ved. Den stammer fra Antikrist. De vil gjerne vise at de er åndsfylt. Denne "ånden" kan gi seg utslag i "dans for Herren", falsk tungetale, falske profetier, syner, "latter i ånden", fall under "åndens påvirkning", såkalt "sønderknuselse" (som ligner veldig på: making little of himself), falske under og tegn m.m.

De holder ikke fast på ham som er hodet står det i verset etter, for denne virksomheten stammer fra han som er ute etter å forføre og lage falske kopier av sannheten. Dette er overåndelighet, falskhet og svermeri.

Vokt dere for de falske profeter! De fins kanskje der du minst venter det?

29581 - KOL 2,22 | Død fra grunnkreftene

Kol 2, 20-22 Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: 21 "Ta ikke", "smak ikke", "rør ikke"? 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne.

Kol 2, 20 If you were made free, by your death with Christ, from the rules of the world, why do you put yourselves under the authority of orders.

I den engelske oversettelsen ser vi at grunnkreftene i verden er de regler som verden følger. Det er lettere å forstå enn de norske oversettelsene. Vi er altså med Kristus dødd bort fra de reglene som verden følger, og hvordan kan vi da som om vi fortsatt levde etter disse reglene, rette oss etter slike bud ......

Jeg ønsker her å sette fokus på følgende: Er vi sanne troende, har vi dødd bort fra synden og de regler som verden lever etter. Paulus understreker enda en gang i samme vers at det er en utenkelig situasjon for en kristen å leve i verden: "Som om dere ennå levde i verden".

En som er allergisk, vet at han må holde seg borte fra det som fremkaller allergien, ellers får han det vondt. Han har ikke noe valg. På samme måte for den sanne troende, er vi først døde med Kristus, vet vi at det er en del forhold vi må kontrollere eller holde oss borte fra. Det en helt uaktuell tanke at vi skal la verdens regler, lystene og synden få styre oss. Da får vi det vondt, ja langt verre enn en allergisk reaksjon!

29599 - KOL 3,17 | La sinnet være vendt mot det der oppe

Kol 3, 1-10 12 - 17 Er dere da reist opp med Kristus (If then you have a new life with Christ), så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud (3 For your life on earth is done, and you have a secret life with Christ in God). 4 Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham. 5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse (Then put to death your bodies which are of the earth; wrong use of the flesh, unclean things, passion, evil desires and envy, which is the worship of strange gods). 6 Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige (6 Because of which the wrath of God comes on those who go against his orders). 7 Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene. 8 Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender (And more than all, have love; the only way in which you may be completely joined together). 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! (And let the peace of Christ be ruling in your hearts, as it was the purpose of God for you to be one body; and give praise to God at all times). 16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.

Her har vi mye å ta tak i, hvis vi vil leve for Jesus! Vårt sinn skal være vendt mot Jesus, og ikke mot det som er på jorden. Det betyr ikke at vi ikke skal forholde oss til de jordiske ting også, men de evige ting skal ha 1. prioritet. Hans Nielsen Hauge sa det slik: "Å fornekte alle ting, villig til å ofre hva det skulle være når Guds ord krever det, men bruke og benytte verden og vandre uten anstøt i alle ting - det er den rette smale vei."

Dere er jo døde sier Paulus. Det er vårt syndeliv som er drept, dødt. Vi skal være døde for synden, men levende for Kristus. Vi skal kjempe mot trangen til synd som så lett henger seg på oss, for det er avgudsdyrkelse, synd mot budene, og det er det som gjør at Guds vrede rammer oss.

Paulus sier at Kolosserne også hørte til disse den gang de LEVDE i disse syndene. Men det var et forlatt stadium i livet, nå var de døde fra det. Slik skal det være for alle som ønsker å følge Jesus. Den minste fristelse skal være som en rød klut for oksen i en tyrefekting - vi må som oksen være villig til å ofre alt i den kampen, ja til og med livet.

Alt dette skal legges av: sinne, hissighet, ondskap, løgn o.s.v. For en gjenfødt kristen kan det ikke være slik at vi faller i disse syndene stadig vekk. Vi skal legge det av, legge vekk det gamle menneske, og kle oss i det nye menneske, som lever et rent og hellig liv for Herren! Når vi lever slik, vil vi stadig fornyes og lærer Jesus å kjenne. Det er den sanne helliggjørelse. Det er vekst. Det gir resultater. Det gir god frukt fra et tre som er godt.

Vi skal ikke ta oss til rette, ikke delta i "de spisse albuers samfunn". Vi skal være villig til å bære over med hverandres svakheter og tilgi hverandre, slik vi selv er tilgitt. Men vi må heller ikke glemme formaningen når det er nødvendig, og det er kanskje det mest nødvendige i vår tid. Men når det rette grunnlaget er lagt, når Kristus får bo rikelig blant oss, da skal vi vise stor grad av overbærenhet med hverandres svakheter, slik at vi kan løfte hverandre og bære hverandre i et sant åndens fellesskap. Når grunnlaget er i orden, og freden får råde i hjertene og Guds ord får god plass i oss og blant oss, da er Guds rike nær, da er det hellige samfunn i funksjon. Da er det all grunn til takk og lovsang.

Det som er det store problemet i våre menigheter i dag, er at de "later" som dette fungerer, uten at det rette grunnlaget er lagt, at de ikke er døde bort fra sine synder, og til og med forkynner at slik skal det være!

Noe av det jeg ser mest fram til, er å få være med i de helliges samfunn som fungerer slik som Paulus her beskriver. Der er det godt å være, og der vil løftene virke med kraft og overbevisning. Der vil takken stå sentralt, for alt er av nåde!

29606 - KOL 3,24 | Underordning

Kol 3, 18-24 Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne.19 Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem. 20 Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje. 21 Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet (so that their spirit may not be broken). 22 Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren. 23 Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. 24 For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener.

Tenk hvilken forandring det ville blitt i vårt samfunn, om alle som bekjenner troen på Jesus hadde levd slik som det står her! Det er ikke uten grunn at Paulus begynner med at hustruen skal underordne seg. Dersom ikke det fungerer i et hjem, vil det meste komme i uorden. Men hakk i hel kommer kravet til mannen, at han skal elske sin kone. Disse to tingene må gå hånd i hånd, og faktorenes orden er ikke likegyldig.

Det er heller ikke så vanskelig for barna å være lydige hvis de opplever den rette tryggheten i samlivet mellom foreldrene. I vår tid er slike hjem sjeldne. Det føder deretter utrygghet og skilsmisse, kriminalitet og rusmisbruk, og respekten for det gode er blitt borte.

Vi skal tjene hverandre av et rent og oppriktig hjerte, som er fylt av kjærlighet fra den Gud som vi holder oss nær ved at vi er døde fra synden og lever for Ham.

29607 - KOL 3,25 | Lønn som fortjent

Kol 3,25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent (have punishment for the wrong he has done), her er det ikke forskjell på folk.

Den som gjør urett, gjør synd, skal få lønn som fortjent, d.v.s. forbannelse vil følge i hans fotspor, både her i livet og siden i evigheten. Da hjelper det ikke å vise til at en har bedt om tilgivelse hver dag!

Spørsmålet er om vi har lagt vekk synden, er døde fra den. Uten det kan vi ikke få det rette forholdet til Gud, og dermed ikke få del i alle de gode gaver Han ønsker å gi sine barn.

Ikke rart at Djevelen har satt alt inn på å forkludre denne avgjørende sannheten. Han har lykkes utrolig godt med det. Men Gud venter bare på at Djevelen skal legges som skammel under Hans føtter står det. Nå er tiden inne til å gjøre det. Det begynner med å forstå sannheten, forstå falskheten og forførelsen, og deretter å leve etter det vi har forstått. Gud gi at vi må få visdom i hjertet, og kraft til å leve rett!

29609 - KOL 4,2 | Bønn

Kol 4, 2 Vær utholdende i bønn (give yourselves to prayer at all times), våk og be, med takk til Gud!

Bønnen er selve nerven i troslivet. Hvis ikke den fungerer som den skal, vil ikke kroppen fungere.

Det er to typer bønner. Den ene typen er den hvor vi konsentrerer oss om å forme ord og setninger, og "lar alle våre begjæringer komme fram for Gud". Takken for alle ting, også det vi ikke forstår og som vi ikke oppfatter som positivt hører  med her.

Det er viktig at vi bruker noe tid en eller flere ganger om dagen til konsentrert bønn. Et minutt kan ofte være nok, bare hjertet er oppløftet til Gud det minuttet. Men det er en som er utrolig interessert i å forstyrre denne bønnen. Det kan være vanskelig å konsentrere seg, tankene kan fly hit og dit, det er ikke alltid like lett å få ro både fra utsiden og fra innsiden. Men også dette er en øvelse, og det nytter å øve seg.

Den andre formen for bønn er den kontakten vi kan og bør ha med Jesus gjennom hele dagen. At vårt sinn er vendt mot Ham, at vi former korte bønner og takk til Ham og merker at kontakten og livsnerven er der. "Be uavlatelig" eller "be stadig" står det i Bibelen. Den engelske oversettelsen sier her at vi skal gi oss selv til bønn til enhver tid.

Det er utrolig viktig å ha denne kontakten. Det gjør at vi aldri trenger å føle oss alene, men at vi har den sterkeste på vår side i alle situasjoner. Øv deg i å la sinnet på denne måten være vendt mot Ham, i stedet for at tankene flyr hit og dit og konsentrerer seg om mer eller mindre nødvendige ting. "De endte i tomhet med sine tanker" står det. Den som er opptatt av å tenke på Ordet, og være i kontakt med Jesus til stadighet, vil ikke ende i tomhet med tankene.

Men det er avgjørende at vi lever i et pulserende liv med Jesus, hvis ikke blir bønnen bare en teoretisk formulering av ord fra vår side, og ikke en toveis kommunikasjon fra hjerte til hjerte. De fleste av oss vil heller sjelden oppleve Guds stemme direkte, men som en innskytelse utenfor oss selv som er ledsaget av fred og glede. Men vær på vakt, det er fort gjort at slike innskytelser kommer fra vår egen sjel og ikke fra Gud.

Men det kan også skje at Gud taler direkte. Det skjer kanskje ikke når vi ber, men rett inn i situasjoner vi står i, for å gi veiledning, råd og formaning. Men Guds stemme kommer helst som en stille hvisking i sjelen. Gud kommer oftest ikke slik vi venter det.

Den blinde som Jesus gav synet tilbake sa noe viktig om bønn da fariseerne sa at Jesus var en synder, som gjorde under på sabbaten. Han sa: Joh 9, 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje.

Også i bønnen er det avgjørende at vi har lagt bort synden og gjør Hans vilje. Gud hører ikke på den som ikke har lagt vekk, eller er villig til å legge vekk synden. Det hjelper ikke om 1000 mennesker ber for en sak dersom de holder fast på sin synd. Men om en rettferdig (en som ikke synder) ber, da hører Gud, og det kan skje store ting. Er det flere som ikke synder som ber sammen, er det enda større grunn til å vente positivt svar på vår bønn.

Her ser vi nok et eksempel på hvilken stor seier Satan har fått ved å forkludre sannheten om synd.

29647 - 1TE 2,12 | Et verdig liv for Gud

1 Tess 2,12 vi satte mot i dere og bad dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Paulus forteller her hvor viktig det er å føre et verdig liv, d.v.s. et liv uten synd og urenhet. Hvis vi ofrer det livet som denne verden tilbyr ved å følge de syndige lystene, hva får vi så igjen? Er det verd det?

Det er Guds rike og Guds herlighet vi får tilbud om. Det er en hvile for sjelen, både i denne og den kommende verden. En alkoholiker eller narkoman ofrer alt for å få sin "hvile for sjelen". Men det er en hvile som raskt går over, og fører bare enda lengre ned i fortvilelse og undergang.

Den hvile for sjelen som Gud tilbyr sine etterfølgere går ikke over. Der er det ingen "blåmandag". Menneskene bruker mye av sin tid på dyre ferier, hytter, flotte hus, reiser m.m, gjerne kombinert med alkohol eller andre rusmidler. Alt dette er for å gi en slags hvile for sjelen. Undersøkelser viser at feriene er en av de største stressfaktorene i samfunnet! De som søker oppladning gjennom ferien, kommer ofte mer utladet tilbake!

Den som "fører et liv verdig for Gud" trenger ikke søke mot en slags hvile på menneskelig vis. Hvilen er der kontinuerlig både i arbeid og fritid. Dette er en verdi som ikke blir påaktet i vår tid, fordi den ikke kan måles i kroner og øre, men som likevel er mer verd enn alt annet.

Dette er den beste "livsforsikring", for den gir god helse i aller videste forstand, og gjelder både før og etter døden. Den er til og med gratis, men koster likevel alt.  Men vær på vakt for de som ønsker å få deg til å tegne falske forsikringer som de utgir for å være ekte. "Forsikringsvilkårene" står i Bibelen, og en gjør vel i å lese dem nøye, slik at en vet både hva det koster, og hva en får igjen. Har vi "råd" til å la være å tegne denne forsikringen?

29676 - 1TE 4,8 | Sanselig begjær

1 Tess 4, 3-8 For dette er Guds vilje - deres helliggjørelse (that you may be holy, and may keep yourselves from the desires of the flesh): Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære (So that every one of you may keep his body holy and in honour), 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting (And that no man may make attempts to get the better of his brother in business). Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Vårt samfunn er så gjennomsyret av utroskap og hor at det er utrolig. Mediene er fulle av det, både i film, reklame og nyheter. Det har blitt "normalt", og dermed er det nærmest blitt riktig.

Bibelen sier noe annet. Alt sexliv før ekteskapet er synd. Vi skal vinne vår ektemake i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær. Det er viktig å være klar over at: "Herren straffer alt slikt". Den som går på akkord med dette, avviser både Gud og Den hellige Ånd står det her. Det er "dødsens" alvorlig. Vi kan ikke leve i slike synder og samtidig regne med fellesskap med Gud og hjelp fra Ham.

For vår helliggjørelse, det å rett og slett bli et bedre menneske, kontrollere våre lyster, ikke minst kjødets lyster som den engelske oversettelsen sier, dette er Guds vilje med oss står det her. Selv om det står helt klart at den som avviser dette, ikke avviser mennesker, men Gud, så har lystene fått fritt spillerom, også hos bekjennende kristne.

Det er tilgivelsen som står i sentrum, ikke å vinne seier over fristelsene og lystene. Det er stikk i strid med Guds ord, ikke minst det som står her. Likevel får menneskene vridd det til slik de ønsker, og satt Guds eget ord ut av kraft. Det er ingen annen enn Djevelen som står bak det, med god hjelp av sin tjener Antikrist. Ikke rart at det står så elendig til blant "kristne", når det er slik det fungerer. Ordet har fullstendig mistet sin autoritet, og hver og en konstruerer sin egen "tro" akkurat som det passer en selv.

Det virker like dårlig som om vi alle ville lage oss våre egne trafikkregler og følge dem. Hvis vi f. eks. ville kjøre på venstre siden av veien, ha vikeplikt fra venstre etc, ville det bli fullt kaos i trafikken. Enda mer alvorlig er det når vi lager våre egne "kjøreregler" i Guds rike. Da blir det også kaos, men på en annen og minst like alvorlig måte. Det blir kollisjon med Gud og Hans verdier, og vi fraskriver oss Hans fred, glede, velsignelse og det evige liv. Da hjelper ikke tilgivelsen oss det aller minste. Da er Guds rike stengt for oss. Da er alt håp ute!

29708 - 1TE 5,22 | Glede, bønn og takk

1 Tess 5, 15-22 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev etter å gjøre godt mot hverandre, ja, mot alle. 16 Vær alltid glade, 17 be stadig (keep on with your prayers), 18 takk Gud (give praise) under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. 19 Slokk ikke Ånden, 20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode, 22 og hold dere borte fra ondskap av alle slag.

Som Guds sanne barn skal vi arbeide mot å vise alle mennesker vennlighet. Det gjorde også Jesus, med et unntak - fariseerne og de skriftlærde. De opplevde ikke Jesus som særlig vennlig!

Det ser ut til at den gruppen mennesker som "stenger himmelriket" for andre, får en spesialbehandling fra Jesus. Han sier bl.a.: fortsett med deres synd til målet er fullt. Hensikten med Jesu holdning til disse, var å advare andre mot å bli smittet av deres "surdeig". Men det var også å vise at Jesus ikke bærer over med dem som tror de har grepet det, men ikke har skjønt noen ting, og som også formidler falskheten videre til andre. Han så at de var forherdet, og ikke hadde noen vei tilbake til Gud.

"Gleden i Herren er deres styrke" står det et annet sted. Det kan virke underlig at vi alltid skal være glade. Men den rette gleden i Herren, den er så grunnleggende dyp for en sann etterfølger, at ingen ting i denne verden kan rokke ved den. Men da må alle ting være underlagt Gud, og synden lagt vekk.

Be stadig, eller be uavlatelig som det sto før, og takk Gud under alle forhold. Å ha dette forholdet til Jesus er av fundamental betydning. Når vi kan takke også når noe går galt - ikke fordi det går galt, men fordi vi vet at Jesus har oversikten, han vil oss det beste. Da kan vi i stedet ha forventning til hva Han vil bruke denne situasjonen til! Da blir livets viderverdigheter forandret til noe positivt og nødvendig, i stedet for å formørke og ødelegge livet.

Vi må sørge for at Ånden blir boende i oss. Det skal så lite til før den blir forstyrret. Derfor går det ikke an å beholde en eller annen "liten" synd for seg selv, og legge av noe. Alt må fram i lyset og legges av, hvis ikke slukner Ånden. Faller vi i synd, blir vi satt tilbake i vår helliggjørelse og tjeneste, slik vi også ser det hos David da han syndet. Tar vi et umiddelbart oppgjør med synden, ber om tilgivelse og vender oss fra den, kan skaden begrenses.

Har vi Åndens lys over vårt liv, da er vi også i stand til å prøve alt, og holde fast på det som er godt. Vi skal sette opp et slags filter foran livet vårt, hvor vi kan filtrere vekk det som ikke er bra. "Vi skal ta enhver tanke til fange under Kristi lydighet" står det et sted.

I særlig grad skal vi holde fast på profetord fra Gud, også formidlet gjennom mennesker. Men er det et menneske som opphøyer seg selv til profet eller forkynner, og ikke har et budskap fra Gud, da skal vi ikke holde fast på det, for det er av det onde, det er forførelse og har sitt utspring hos Antikrist. Men det er ingen lett sak å skille hva som kommer fra Gud og hva som kommer fra mennesker.

Dersom vi er født på ny, bærer vårt livs tre god frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt sier Jesus. Det betyr at ondskap ikke kan oppstå hos en sann kristen. Skjer det, da er det noe fundamentalt i veien med grunnlaget, som er å legge vekk alle syndige lyster, og overgi alt i livet til Jesus. Kun den som gjør det til en vane, vil Ånden ta bolig i og bli hos.

29709 - 1TE 5,23 | Ånd, sjel og legeme skal bevares uskadd

1 Tess 5, 23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige (and may your spirit and soul and body be free from all sin) når vår Herre Jesus Kristus kommer.

Dette er et godt ord å ta med seg. Det er Guds vilje at vi skal bli bevart uskadd (eng. uten synd) både på ånd, sjel og kropp. Jesus bruke det meste av sin tid til å stelle med alle tre deler hos dem som kom til Ham. Sannheten er nok at det står like dårlig til med frelsen som det gjør med helsen hos et menneske. Det hører uløselig sammen.

Dersom vi kommer inn i det rette samfunnet med Ham, så han får helliget oss helt igjennom som det står, da vil vi bli bevart uskadd på både ånd, sjel og kropp. De hører uløselig sammen, og Gud tar seg av alle dersom vi er født på ny og står i det rette forholdet til Ham. Hvordan kan han annet, han som har slik en enorm omsorg for oss? Han som holder spurvene på jorden i sin hånd, han har omsorg for den minste detalj i våre liv.

Men Djevelen bruker alle slags tvangsmidler for å føre oss bort fra sannheten. Når han får bedradd oss, må Gud bruke forskjellige virkemidler for å dra oss inn i samfunnet med Ham igjen, som f. eks. sykdom og skade. Opplever vi noe av dette, må det få oss til å tenke på hva vi kan ha gjort galt, og hvordan vi på nytt kan komme inn i det rette samfunnet med Gud, slik at vi kan få del i Hans uendelige omsorg og grenseløse beskyttelse.

Alt for mange faller i den fristelsen at dersom ikke Bibelens ord stemmer med eget liv, så forandrer eller tolker de Bibelen slik at den stemmer med egen erfaring og tolkning. Her går prester og forkynnere i første rekke, og innpoder et falskt evangelium hos sine tilhørere.

Nei! stemmer ikke eget liv med Bibelens ord, har vi ikke annet å gjøre enn å gå aktivt til verks for å finne ut hva som er feil i vårt liv, vår menighet og vår tid. Vi må bestrebe oss alt vi kan på å korrigere oss etter Bibelen og ikke lage våre egne forskrifter og sette Guds bud ut av spill som det står.

Dersom vi mener at det er Jesus vi vil tilhøre, er det bare en måte han har gitt oss å finne ut den hele og fulle sannheten på, og det er gjennom Bibelen. Mange sier at en kjærlig Gud ikke kan sende noen til Helvete. Men han er både en kjærlig og rettferdig Gud. Så lenge det står i Bibelen, er det også sant.

Det er ingen som kan nektes å danne seg sine egne meninger om ting, men det er Djevelens store list at det blir kalt kristendom. Antikrist eller falskekrist, som er Djevelens store tjener i de siste tider, har som hovedmål å skape seg om til en lysets engel, og gi inntrykk av at han er i sannheten, men hans budskap er falskt og ikke fører fram.

Millioner blir i dag bedradd, nettopp fordi Antikrist sin store plan er å legge seg så tett opp til sannheten som mulig, at det ser greit ut på utsiden, men innvendig er det ikke mye å skryte av. Dette evangelium passer utmerket til det moderne menneske, som både vil ha i pose og sekk, de vil leve i synd, men de vil til himmelen og ha Gud med seg på den veien.

Dette nytter ikke. "Kjemp for å komme inn gjennom den trange port!" sier Jesus.  Han sier også at det er "få som finner den". Han sier til og med at: "skal tro om jeg finner troen på jorden når jeg kommer tilbake?" Skal ikke vi være med å sørge for at Han finner troen på jorden? Den tro som har lydighet som viktigste kjennetegn.

29723 - 2TE 1,9 | Guds straff

2 Tess 1, 6-9 For dette er rettferdig i Guds øyne: Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld, 7 og dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med oss (rest with us). Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. 8 Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.

Den store lønnen er å få komme til himmelen en dag. Men Gud lønner også her på jord dem som lever rett. På samme måte er den største straff å skulle leve en evighet i helvete, der Gud har trukket seg tilbake, og menneskene er overlatt til sin egen ondskap. Det blir ikke en gang mulig å dø derfra. Men de som gjør det onde, vil også bli straffet her i livet.

Lever vi rett med Gud, er vi fritatt fra syndens negative følger, fra straffen. Jesus viser også med sitt virke at frihet fra sykdom henger nøye sammen med frelsen, ja er en del av samme sak. "Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg." Et rett liv drar ned de himmelske velsignelser, mens et liv i synd drar ned det motsatte, og til sist mister de himmelen.

Paulus sier her: "og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er LYDIGE mot vår Herre Jesu evangelium". Det hjelper oss ikke det grann på den siste dag om vi sier at vi tror på Jesus, eller at vi er rettferdige fordi Han var rettferdig. Det som det er spørsmål om er om vi har vært lydige mot vår Herre Jesu evangelium eller ikke! Ikke bare høre, men gjøre hva Bibelen forteller oss at vi skal gjøre. Det er dette som avgjør vår livskvalitet her i livet, og hvor vi skal tilbringe evigheten.

29725 - 2TE 1,11 | Hel og full vilje til det gode

2 Tess 1, 11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere. (For this reason, you are ever in our prayers, that you may seem to our God such as may have a part in his purpose and that by his power he will make all his good purpose, and the work of faith, complete)

Er det noe vi trenger, så er det en hel og full vilje til det gode! Da blir det ikke plass til lunkenhet. Er det noe som slår meg i møte med bekjennende kristne, så er det mangel på hel og full vilje til det gode, et helhjertet liv i kamp mot synden, og å ta sitt kors opp hver dag.

Paulus ber om at Gud må hjelpe Tessalonikerne til dette, at de kan bli verdige sitt kall. Det som skiller oss i stor grad fra Tessalonikerne, er at de hadde fått lagt et rett grunnlag. Paulus hadde lagt det selv, og da visste han hva han snakket om. Problemet hos oss er oftest at grunnlaget er feil, forkynnelsen er feil og de fleste ser ikke forskjell på Jesus og Antikrist. Ja de tror at den religion som Antikrist representerer er den rette, den som aksepterer synden og ikke tar tingene så alvorlig.

Derfor er det som trengs mest av alt formaning. Det skal også gis trøst og oppmuntring, men ikke på feil grunnlag. Dersom ikke grunnlaget er i orden, blir alt feil, og ingen ting fungerer. Må Gud gi at vårt grunnlag er i orden, slik at troens gode gjerning kan bli fullført!

29738 - 2TE 2,12 | Antikrist

2 Tess 2, 3-4, 7 - 12 La ingen bedra dere på noe vis! (give no belief to false words) For først må frafallet komme og Den Lovløse (the man of sin) komme til syne, han som ender i fortapelse. 4 Han er den som står imot og opphøyer seg (against all authority) mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud. 7 Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjen, må først bli tatt bort (For the secret of evil is even now at work: but there is one who is keeping back the evil till he is taken out of the way). 8 Da skal Den Lovløse (that evil one) komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham. 9 Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett (deceit of wrongdoing) forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen (And for this cause, God will give them up to the power of deceit and they will put their faith in what is false). 12 Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde på sannheten, men hadde sin glede i uretten (evil).

Her har Antikrist fått navnet "Den lovløse". Det vil si den som ikke er interessert i å rette seg etter og holde loven, verken offentlig lov, eller verst av alt Guds lov, Guds bud. Det er også verd å merke seg at andre oversettelser kaller ham for "Syndens menneske".

2 Tess 2, 3 La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske* åpenbares, fortapelsens sønn.

Antikrist, Falskekrist, Kopikristus, Den lovløse, Syndens menneske. Kjært barn har mange navn. For han er virkelig kjær for de aller fleste. Han tilbyr et visst åndelig lys over livet, samtidig som du kan leve som du vil. Det passer det moderne menneske som hånd i hanske. Gud er kjærlighet og synderens venn. En kjærlig gud kan heller ikke kaste noen i helvete ....!

Denne Kristuskopien har sin kraft fra Satan, og kan også opptre med makt, under og tegn. Her står det riktignok at det er falske tegn. Det kan tenkes at det er noe bedrag med disse undrene.

Sannheten er at det er denne "Guden" de aller fleste kirker og menigheter tilber. Og de gjør det uten den minste mistanke om at de blir lurt! Fordi menneskene ikke tok imot og elsket sannheten, sendte Gud over dem en villfarelse slik at de skulle tro på løgneren.

Sannheten finner en ved å lese Bibelen. Men den må leses uten "mørke briller". De fleste har fått en negativ ballast gjennom dåp, konfirmasjon, vielse og andre møter med villfarelsen. Ut fra den erfaringen leses også Bibelen. En tar til seg de ord som passer inn i sitt eget liv, og avviser de ord som er egnet til å skape uro og oppgjør.

Slik er f. eks. tekstrekkene i statskirken bygd opp. Og er det noe som skulle skape uro, så blir det tolket bort og forvrengt av mennesker som ikke elsker sannheten, og som stenger himmelriket både for seg selv og tilhørerne.

Det er meg en gåte hvordan en hel forsamling kan sitte å høre på "vissvass" fra en talerstol, og ingen ser ut til å reagere! Det kan til og med forkynnes rett og riktig om forfallet i verden og om alt det forferdelige som skjer. Men "vi" er dem som skal "ri på hvite hester" en gang i himmelen. Ikke et spørsmål om "vi" er på rett vei. Riktig nok blir det snakket om egen synd og utilstrekkelighet, som om det var et åndelig tegn! Men et virkelig oppgjør, en helomvendelse, en radikal ransakelse på om eget grunnlag holder, det er ikke aktuelt. "Vi" er jo kristne, Jesus døde for oss, og vi kan tilregne oss Hans rettferdighet" på tross av vår synd.

Dette er Antikrist sitt budskap, men det holder ikke. Djevelen kan Bibelen utenat, der er han på hjemmebane. Men han kommer til kort overfor den som har grepet livet BAK bibelordene, som lever i det, som tror på sannheten og hater uretten. Det er bare så sjelden han møter noen motstand på det området.

Hebr 10, 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.

Jesus venter på at vi skal se dette bedraget, og da tilbyr Han oss en kraft som er mye sterkere enn den "Syndens menneske" har. Det er ikke for ingenting at Antikrist har fått dette navnet. Det er ved å forvrenge sannheten omkring synden at han kunne gjøre mest skade, og har klart det til gangs!

Jesus venter på oss, at vi skal ta den kraften han tilbyr til å vinne seier over "Syndens menneske" i bruk!

29741 - 2TE 2,15 | Stå fast!

2 Tess 2, 15 Så stå da fast, brødre, og ta vare på det som dere har mottatt og lært av oss, enten muntlig eller i brev.

Paulus ba om at Tessalonikerne måtte stå fast i det de hadde lært. Dessverre kan vi ikke si det samme i dag. Det er snarere riktig å si: stå IKKE fast i det dere har lært! Paulus hadde selv lært dem det, derfor visste han at grunnlaget var rett.

Men for oss som til de grader er blitt innpodet med feil grunnlag, gjelder en annen formaning: "Ransak meg Herre, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei". Først når det rette grunnlaget er lagt, når vi kontrollerer våre egne lyster og ikke omvendt, da kan vi ta til oss ordene i dette verset, og de fleste andre gode ord i Bibelen.

Det er en betingelse for å kunne tilegne seg løftene og trøsten i Bibelen, og den hoppes det stort sett over fordi det blir for vanskelig. Gjør en det, er det like greit å hoppe over alt som har med Guds rike å gjøre, en kommer ikke noen vei verken i dette livet eller i evigheten.

Det fins riktig nok en kjærlig Gud, men Han er også rettferdig. Det Han har sagt i sitt ord, det følger Han også opp. Ordet har han gitt oss, og lese kan vi. Derfor er vi uten unnskyldning på den siste dag, det er ingen grunn til å misforstå. Det nytter ikke å si som Adam: "Eva lokket meg".

29756 - 2TE 3,13 | Gjøre det rette

2 Tess 3, 13 Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det som er rett (well-doing).

I alle mennesker er det nedlagt et instrument som har evnen til å registrere hva som er rett og galt. Det er samvittigheten. Men som alle andre følsomme instrument, kan det bli ødelagt av feilaktig bruk.

For den som har fått lagt en grunnvoll i livet som holder, vil også evnen og viljen til å gjøre det rette være til stede. Det blir en uunngåelig livsstil, ikke et krampaktig forsøk i egen kraft, men et liv i "ferdiglagte gjerninger". Den som lever slik blir heller ikke så lett trøtt eller utbrent. For det er ikke egen kraft en tærer på, men en henter kontinuerlig kraft ovenfra.

29758 - 2TE 3,15 | Utestengelse

2 Tess 3, 14-15 Og hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan gå i seg selv (so that he may be shamed). 15 Se bare ikke på ham som en fiende (have no feeling of hate for him), men vis ham til rette som en bror.

Paulus sier et annet sted at vi skal ikke holde oss borte fra enhver som ikke lever rett, da måtte vi gå ut av verden. Men den som går for å være en kristen bror, men ikke lever rett, og heller ikke vil ta til seg formaning og veiledning, skal vi ikke omgås mer enn høyst nødvendig. Hvis vi pleier et fellesskap med ham eller henne, vil det kunne trekke oss bort fra Gud. Det kan ikke bli noe sant åndelig fellesskap, når det ikke er mulig å dele de viktigste sannhetene, og gå helhjertet inn for å følge dem.

Såkalt sosial omgang mellom bekjennende "kristne" har ingen verdi. Når samtalen bare dreier seg om jordiske ting, skravling eller baksnakkelse, er det bare egnet til å rive ned. Slikt "fellesskap" gir oss ingen ting, og det er heller ikke mulig å gi noen ting, for det vil oftest være behov for formaning og å bli vist til rette, og det vil ødelegge "idyllen", og det er som regel ikke disse menneskene interessert i. Men vi skal ikke se på dem som en fiende!

29759 - 2TE 3,16 | Fredens Herre

2 Tess 3, 16 Må han, fredens Herre, gi dere sin fred, alltid og på alle måter. Herren være med dere alle!

Det er den indre freden det snakkes om her. Jesu eksempel viser et liv i ufred. Han sier også at han ikke er kommet for å skape fred, men strid.

Et liv i Jesus er et liv i ytre strid og indre fred. Striden er relatert til konfrontasjon mellom åndsmakter, oftest synliggjort gjennom mennesker.

Bekjennende kristne har vært alt for sløve til å ta opp denne striden. De tror at å vise kjærlighet er alltid å "stryke hunden med hårene". Alltid prøve å mekle og oppklare "misforståelser". Jesus sa: "Ti stille og far ut!". Jesu liv var et liv i konfrontasjon, og han gikk aldri av veien for det når åndskreftene tørnet sammen, og det gjorde de svært ofte i Hans nærhet. Han visste at når det rette grunnlaget ikke er lagt, når det er andre åndskrefter som ligger bak, da nytter det ikke med trøst og oppmuntring. Først konfrontasjon, dernest frigjøring på ånd, sjel og kropp om det er åpning for det, og til slutt trøst og oppmuntring.

Bare med denne fremgangsmåten kan fredens Herre få fylle flere hjerter med det beste som fins. Når alt kommer til alt, er det denne freden alle mennesker søker, men så alt for få finner. Den eneste muligheten til å bringe denne gaven videre, er at vi har tatt mot den selv og lever i den. Da blir vi som "en by som ligger på et fjell, den kan ikke skjules". Da vil omgivelsene rundt se det og undres, eller forarges. Da er også kraften til stede for frigjøring og frelse, for dem som er villige til å ta imot. Er du villig?

29768 - 1TI 1,7 | Tomt snakk

1 Tim 1, 5-7 Men målet for dette påbud (the effect of the order) er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet (a knowledge of what is right) og en oppriktig tro. 6 Noen har forvillet seg bort fra dette mål og har havnet i tomt snakk (foolish talking). 7 De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om.

Det står om Jesus at han forkynte med myndighet, og ikke som deres skriftlærde. Det er så mye tomt snakk! Dette gjelder både mennesker mellom, på TV, i politikken, på arbeidsplassen og verst av alt - i kirker og bedehus.

Det verste er de som vil være lovlærere, og som ikke forstår det de uttaler seg så selvsikkert om. Jeg klarer rett og slett ikke lengre å høre på det. Det vrenger seg innvendig! Jeg må bare ut! Jeg blir så fortvilet når evangeliets kraft blir redusert til tomt snakk.

Typisk er at disse likevel snakker varmt om "vi som har grepet det", men med all mulig tydelighet formidler de at de ikke har grepet noen ting. Sannhetens ånd er langt borte, mens Antikrist sin ånd er blitt dominerende. "Gud gir dem en villfarelse så de tror løgnen" står det i skriften. Hvilken katastrofe vi er vitne til! Hvilken elendighet! Hvilken forførelse!

29771 - 1TI 1,10 | Lovens hensikt

1 Tim 1,9-10 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, 10 menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

Loven og budene blir brukt om hverandre i det nye testamentet i de forskjellige oversettelsene. Det som er helt klart, er at når det vises til loven i NT, er det budene det er snakk om. Loven fra GT er foreldet etter Jesus, med unntak av budene. Det bekrefter Jesus selv mange ganger. Budene er der for at de som bryter dem skal ha et korrektiv som de kan rette livet sitt inn etter.

Men den rettferdige, den som ferdes rett, gjør det rette og ikke synder, har ikke bruk for budene lengre. Han kan ikke synde lengre sier skriften. Han har bestått prøven som Paulus snakker om.

Det er disse menneskene som Gud kan bruke og vil bruke, om det fortsatt fins noen av dem. All oppdragelse, motgang og straff fra Gud har dette siktemålet, at vi skal bli fri fra all synd, rettferdige, for å bli brukbare redskaper i Hans hånd. Vi kan bare nå dit ved hjelp av Hans kraft. Men forkynnelsen har blitt til at vi er rettferdige fordi Han var rettferdig - levde rett! Det er juks!

Det kan sammenlignes med at vi skal delta i et mesterskap i seiling. Men etter at vi har kommet i mål som vinner, blir vi disket fordi vi brukte motor!

Her har vi en liste over hvem budene gjelder for, og som vil gå fortapt dersom de ikke retter livet sitt etter dem. Blant disse er de som driver hor eller lever i homofili. Begge deler er like ille i bibelsk sammenheng. Både den heterofile og homofile må legge vekk sin seksualitet, unntatt de som lever i ekteskap mellom mann og kvinne.

De fleste mener dette må være den største av alle lidelser. Men det motsatte er faktisk tilfelle. Hvor mye skade og ulykke har ikke seksualdriften ført over mennesker? Og det er bare toppen av isfjellet. Hvor mange blir ikke stengt ute fra Guds rike på grunn av at de ikke følger Guds vilje med hensyn til seksualdriften?

I tillegg til seksualdriften, skal vi kontrollere alle våre drifter og lyster, ellers blir vi stengt ute fra Guds rike. Er det rart at det er få igjen på den smale vei? Er det rart at Jesus lurer på om Han finner troen på jorden når Han kommer tilbake?

En idrettsmann må forsake veldig mange ting, og disiplinere seg selv for å nå til topps i sin idrett. Hvor mye større grunn har ikke vi til å disiplinere oss, når målet er Guds rike? Idrettsfolkene har et godt støtteapparat rundt seg. Hvis ikke er de ikke i stand til å nå sitt mål. Vi tilbys det aller beste støtteapparat som fins for å nå vårt mål. Vi kan ikke miste målet om vi bare tar imot den hjelp og veiledning vi tilbys. Men det er like fullt VI som må fullføre løpet, det holder ikke at støtteapparatet er fullkomment!

29776 - 1TI 1,15 | Den største av alle syndere

1 Tim 1, 13-15 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største (of whom I am the chief).

Her har Antikrist et godt ord å trøste falske sjeler med: Paulus så på seg selv som den største av alle syndere! Men vi må på nytt sette det inn i den rette sammenhengen. Et annet sted sier han at det er fordi han har forfulgt Guds kirke at han er slik en stor synder. Av sammenhengen ser vi at det er fortid! Jeg som TIDLIGERE spottet, FORFULGTE og BRUKTE vold, jeg VISSTE ikke hva jeg GJORDE sier han. Men Kristus forbarmet seg over ham og har gitt ham tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Underforstått også syndenes forlatelse, og et liv i seier over synd. Det sier Paulus mange andre steder.

Så det er ingen grunn til å tenke slik: når Paulus var slik en stor synder, da må det være håp for meg også, selv om jeg ikke tar kampen mot synden så alvorlig. Det er håp for alle som gjør som Paulus, vender seg helhjertet fra sin synd om den er aldri så stor, til et liv i Jesus, til et liv "frigjort fra syndens og dødens makt".

29791 - 1TI 2,10 | Et gudfryktig liv

1 Tim 2, 9-10 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.

Jeg tror vi med trygghet kan si at disse formaningene gjelder både menn og kvinner. I vår tid er det snart like vanlig å pynte seg for menn som for kvinner.

Gode gjerninger skal være vår pryd, enten det er mann eller kvinne. Dette avsnittet forteller neppe at vi aldri skal ta på oss finere klær eller ordne håret litt ekstra. Nei vi skal være på vakt slik at ikke disse tingene får en usunn plass i vårt liv. At ikke disse tingene skygger for eller kommer i veien for den renhet og gode samvittighet som i stedet skal pryde den som vil følge Jesus.

Det ser ut til å være en uskreven regel: Den som lever et liv i synd, får et ekstra behov for å pynte på sitt utseende og holde det ekstra rent og ryddig rundt seg. Jesus sa det slik til fariseerne: "Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere glupske ulver".

Det er vondt å se at vakre mennesker ødelegger sin skjønnhet med sminke og utfordrende klær. De tror de skal gjøre det bedre enn det skaperen har gjort, men blir fanget i Djevelens garn ved å prøve å "pynte" på skaperverket.

Ingen ting er så vakkert som å se inn i øynene på et menneske som lever i renhet med sitt liv, mann eller kvinne. Ingen jordisk pynt, pene klær, makeup eller smykker kan komme opp mot det. Det er bare så altfor sjelden å få oppleve det.

29814 - 1TI 4,2 | Løgnaktige hyklere

1 Tim 4, 1-2 Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet.

Det gjentas mange ganger at i de siste tider skal det bli vanskelig. Her står det at noen faller fra troen og holder seg til ånder som fører vill og stammer fra onde makter. De er løgnaktige hyklere, brennemerket i sin samvittighet.

Det er ikke de som lever i "verden" Paulus taler om her. Men det er de som har tatt imot troen, som på et eller annet punkt har "sklidd ut", og henfalt til hykleri. Dette hykleriet stammer fra den onde. De holder seg til ånder som fører vill!

Det står også klart at de er brennemerket i sin samvittighet. Hva betyr det? Jo det betyr at de lever i synd, og ikke vil gjøre opp synden og forlate den. De er blitt forherdet. I den tilstand kan ikke sannheten fungere, men ytre sett ønsker de å beholde et skinn av gudstro. Derfor lever de et dobbeltliv. Kristelig på usiden, men innvendig får ikke troen noen mulighet til å skape forvandling. De blir ikke født på ny, men forblir i sin ubotferdige tilstand. Riktignok snakker de mye om tilgivelse for synd, men at det å være en kristen er å forbli en synder, og at vi trenger tilgivelse til stadighet. I tillegg forteller de andre at det er slik det skal være, men at Jesus var rettferdig, derfor er de også rettferdige!

Dette er Antikrist (også i noen oversettelser kalt "Syndens menneske") sitt verk, og lærdom som stammer fra onde makter, d.v.s. Djevelen. Dette er det store bedraget i vår tid, i de siste tider. Dette er det som hindrer menneskene i å finne fram til sann gudstro. Dette er det som  hindrer mennesker i å bli født på ny og leve i sannheten. Dette er også dessverre et resultat av Luthers lære, som ble videreført av Pontoppidan og Rosenius.

Ettertiden har til de grader vist at denne lære ikke fører til målet, men tvert i mot fører bort fra den evangeliske sannhets grunnpillar, og over i Antikrist sin religion. Dette har rammet alle trosretninger som mener å bygge på Bibelsk grunn, også de mest "respektable"!

29848 - 1TI 5,20 | Dem som synder

1 Tim 5, 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til skrekk og advarsel for andre.

Her formaner Paulus at Timoteus skal irettesette synderne til skrekk og advarsel for de andre. Det går helt klart fram at dette er mennesker som har slått inn på en gal vei, som ikke er villig til å forlate sin synd. Det er også klart at dette er mennesker som har hørt evangeliet, og sluttet seg til menigheten. Dette vil ikke Paulus ha noe av. Enten må de da vende seg bort fra sin synd, eller vende seg bort fra forsamlingen.

Hvis synderne skal forbli i menigheten, ville de ødelegge den! Hvordan er dette forenelig med et "evangelium" om at vi er og blir syndere, selv etter omvendelsen?

29859 - 1TI 6,6 | Gudsfrykt med nøysomhet

1 Tim 6, 3-6 Om noen farer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, 4 da er han hovmodig og skjønner ingen ting. Han er bare syk etter diskusjoner og strid, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker 5 og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften (being evil in mind) og er kommet bort fra sannheten (dead to what is true); de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.

Paulus hadde til fulle forstått faren som lå i tiden om at evangeliet kunne bli forfalsket, og at sannheten kunne komme på "avveie".

Det er i særlig grad sannheten omkring synd og syndsforlatelse som har kommet på "avveie". Det er i menneskenes eget "kjøds" interesse at dette skjer, og det har skjedd på forskjellige vis opp gjennom historien.

Den største og mest "intrikate" avsporingen har skjedd fra og med Luther, da han og hans etterfølgere har mistolket sannheten omkring rettferdighet. Jesus er vår rettferdighet sier de, og dermed er vi rettferdige. Bibelen sier at vi skal være rettferdige (leve rett), og det kan vi ikke klare uten Jesus. Det holder ikke for oss at Jesus var rettferdig om vi "tror" aldri så mye. Lydighet er en uløselig del av troen, derfor går det ikke an å tro, uten at dette for konsekvenser for vårt liv og våre gjerninger.

Denne læren - rettferdiggjort ved tro - er nå blitt prøvd i flere århundrer, med elendig resultat. Den har ikke ført oss en millimeter nærmere Gud, men derimot ført oss over i forherdelse og synd mot Den Hellige Ånd. Når det ikke lengre er nødvendig å kjempe mot fristelsene i vårt "kjød", fordi vi likevel er og blir syndere, faller bunnen ut av hele vår tro. Vi kan ikke ha fellesskap med Gud dersom vi forblir syndere, og ikke "hver dag tar vårt kors opp og følger Jesus". De som følger denne læren, og det gjør det store flertall av bekjennende kristne, har som det står mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten.

Så et lite avsnitt om gudsfrykt med nøysomhet. Dette er blitt omtrent borte i vår tid. De troende er like opptatt av å bruke og forbruke som alle andre som er offer for kapitalismen og markedskreftene.

Gud vil gi oss alt vi trenger, og mer til, men den frådsing og det overforbruket som vi nå er vitne til, gjør ikke annet enn å oppfordre oss til å la denne verdens ting styre oss og ha makt over oss. Det kan ikke forenes med et liv i kamp mot synden og det å ta vårt kors opp daglig.

1 Tim 6, 9 De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.

29863 - 1TI 6,10 | Pengebegjær

1 Tim 6, 9-10 De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser (been wounded with unnumbered sorrows).

Allerede på Paulus' tid var kjærlighet til penger et stort problem. Hvor mye mer kan vi ikke si det i dag? "Alt" dreier deg om penger: statsbudsjett, kommuneøkonomi, helsevesen, kristne organisasjoner, pengespill, privatøkonomi. "Har vi bare penger nok, blir alt bra". Det er gjennomgangstonen. Akkurat som vi ikke har nok penger her i det kanskje rikeste landet i verden!

Nei! når trangen til penger får råde, gripes menneskene av tåpelige og skadelige begjær, som styrter dem ned i fortapelse. Ja kjærligheten til penger er en rot til ALT ondt står det her! Hvorfor? Jo, fordi har vi nok penger, kan vi nøre opp under våre lyster og la de styre livet vårt. Da kan vi leve ut våre lyster. Men skriften sier det motsatte: "Drevet av pengebegjær er mange ført vill, og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser". Dette er det motsatte av "Kristi lidelser". Dette er selvpåførte lidelser, ikke minst i form av livsstilssykdommer, et liv i synd som er kontrollert av våre lyster.

Et liv med Jesus er å bryte med dette mønsteret. Vi kan ikke tjene to herrer, Gud og mammon, eller velstand som den engelske oversettelsen sier.

29865 - 1TI 6,12 | Jag etter rettferdighet

1 Tim 6, 11-12 Men du, Guds mann, hold deg borte fra alt dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet (a quiet mind) og tålsomhet. 12 Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner.

Hvis det var nok for oss at Jesus var rettferdig, hvorfor formaner Paulus at vi skal jage etter rettferdighet? Og i tillegg til dette også gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet? Hvorfor skal vi stride troens gode strid hvis Jesus har gjort det for oss en gang for alle?

Nei, alt dette skal VI jage etter. Det er helliggjørelse eller vekst. Det er det vi er kalt til. Men tar vi ikke Jesus med oss i denne kampen, har vi ingen seier, vi kan ingen ting gjøre i oss selv. Men gjør vi det rett, vil Bibelens sannheter og løfter begynne å virke i våre liv. Da vil "den fred som overgår all forstand" flytte inn i vårt hjerte. Da vil vi "dra bjelken ut av vårt eget øye, og kan dra splinten ut av vår brors øye". Da kan vi forvente at vi får svar på vår bønn. Da kan vi også forvente at "onde ånder er oss lydige", og at sykdommer må vike plassen for frelse, helse, tro og lydighet. Da, og bare da har vi grepet det evige liv slik som Paulus oppfordrer til. Da er vi på rett vei, på frelsens og frihetens vei.

29872 - 1TI 6,19 | Usikker rikdom

1 Tim 6, 17-19 Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem (all things for our use). 18 De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre (taking part with one another). 19 På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.

Gud gir oss rikdom for at vi skal nyte det, eller ha nytte av det, sier Paulus. Gud gir den som lever rett, og det i overmål. Vi har lov å glede oss over at vi får rikelig med gaver fra Ham. Men vi formanes til å først og fremst være rike på gode gjerninger, og at vi har å dele med oss. Gjør vi ikke det, vil vi heller ikke ha noen glede av vår rikdom. På denne måten legger vi en god grunnvoll for den kommende tid, og er i stand til å gripe det virkelige livet!

Dette er den måten vi skal forholde oss til vår rikdom på: Ikke la den styre oss, ikke nyte den på den måten at syndige lyster får makt over oss, men at vi kan glede oss over små ting, og gjerne dele med oss og gjøre godt for andre. "Den største gleda du kan ha, er å gjera andre glad".

29881 - 2TI 1,7 | Motløshets ånd

2 Tim 1, 7 For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet (self-control).

Det er mange som bekjenner troen som går rundt og er deprimerte og motløse. Det er i så fall et tegn på at vi ikke har grepet det sanne livet. For Gud gir kraft, kjærlighet og sindighets ånd!

Går vi rundt og er motløse, er det all grunn til sette spørsmålstegn ved grunnlaget for vår tro. Er det synd i vårt liv? Har Antikrist fått bedradd oss med sitt falske budskap? Tar vi hver dag vårt kors opp og følger Jesus? Kjemper vi en daglig kamp mot synden og vinner seier i fristelse, eller er vi "henfalt" til stadig å måtte be om tilgivelse for synd? Aller verst har vi det dersom vi tror at dette er rett, og at det er slik det skal være for en "sann" troende.

Det forundrer meg hvor lite bekjennende kristne er opptatt av å spørre seg selv og Gud om de er på rett vei, selv om sykdom, depresjon, motløshet og alskens plager ødelegger livskvaliteten. Er det slik, da har de ikke fått den ånd som Gud gir, for det er det stikk motsatte! Da er det all grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget. Dessverre er dette ødeleggende grunnlaget som regel lagt gjennom den forkynnelsen som er rådende i de fleste menigheter. Og dessverre går de aller fleste "fem på".

Dersom du har det slik, vil jeg råde til å gå alvorlig inn i skriften, avlære det du har lært som ikke stemmer, og ta ordet som det står, ikke basere deg på "forskrifter overtatt fra mennesker". Da skal du se at du vil bli fylt av frihetens evangelium og bli et nytt menneske, en ny skapning, ja født på ny!

29899 - 2TI 2,7 | Innsikt i alt

2 Tim 2, 7 Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt (give you wisdom in all things).

Selv sier Paulus at: "Ikke at jeg alt har grepet det, men jeg jager etter det, om jeg kan gripe det".

Hele livet vil være en læreprosess, dersom vi er villige til å gå Hans vei, da er det stadig nye ting å lære. Gud vil gi oss visdom i alt, men det betyr ikke at vi noen gang vil bli utlært!

Dessverre er det slik for mange av oss at vi må jobbe dobbelt så mye med falsk kunnskap som vi må "avlære", enn for å tilegne oss ny kunnskap som hører til sannheten.

Det er aldri godt når grunnvollen i våre liv rystes. Men har vi bygd på falsk grunnvoll, er det bare en ting å gjøre: rive den gamle, og bygge en ny på fjell. Jo før jo heller!

29910 - 2TI 2,18 | Sannhetens ord uten å bøye av

2 Tim 2, 14-18 Dette skal du minne om! For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. 15 Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av (in the right way). 16 Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket (wrong and foolish talk). For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, 17 og deres ord vil spre seg som koldbrann. Til dem hører Hymeneus og Filetus. 18 De har forlatt sannheten og er kommet på avveier, for de sier at oppstandelsen allerede har funnet sted, og de bryter ned troen hos folk.

Her snakker Paulus også om en prøve framfor Gud som vi må bestå. Vi skal anstrenge oss for å bestå denne prøven. Prøven er om vi har lagt synden bak oss, og lever i rettferdigheten, lever rett. Det kreves av oss at vi gjør dette, det er ikke nok at Jesus levde i det. Men uten Jesus er vi maktesløse.

På Paulus' tid var det også fristende å legge fram et budskap som ikke var sant, eller bare inneholdt deler av sannheten. Etter hvert som tiden har gått, og Antikrist har fått mer makt, er dette blitt mer og mer aktuelt. Sannheten blir ikke lagt fram, men en blek kopi som verken har salt eller kraft, og som ikke stammer fra Gud.

Vi hører her om et ugudelig og tomt snakk, som sprer om seg som en ko