Mye er skrevet om Hans Nielsen Hauge, men få kjenner til hans egne skrifter. For mange år siden var jeg så heldig å få tak i hans samlede verker, som har vært til stor oppbyggelse. Hans bøker kan være svært vanskelig tilgjengelig. Han er veldig sparsom med tegnsetting, setningene kan være lange, lite sammenhengende og vanskelig å forstå. Bøkene er også skrevet på et gammelt dansk/norsk språk, som ikke gjør det lettere.
I en viss grad kan en kanskje si det samme om Bibelen, den er heller ikke pedagogisk lagt opp. Av dette kan en vel slutte at det ikke er dette som er det viktigste, men at ordene inneholder sannhet, salt og kraft.
På tross av mange svakheter fikk bøkene hans en enorm utbredelse, tiden tatt i betraktning. Også i dag mener jeg han har svært mye å fortelle oss som vi er i ferd med å miste.
Hans Nielsen Hauge ble født i Østfold i 1771, og døde i 1824. Hans egentlige virke startet da han var 25 år, og varte bare 7 - 8 år før han ble satt i mangeårig fengsel. De fleste som har hørt om Hauge, vet at han hadde en stor åndelig opplevelse ute på jordet hjemme på farsgården. Dette skjedde i 1796, og det var da han fikk sitt endelige klarsignal eller kall til å starte sin virksomhet.
På tross av sin unge alder, hadde han en imponerende innsikt i Bibelen og livet. Han arbeidet utrolig mye disse årene, satte i gang mange bedrifter samtidig med at han reiste på kryss og tvers i Norge, for det meste til fots for å forkynne evangeliet. Det er helt uforståelig hva han klarte å oppnå disse få årene, tatt i betraktning datidens mangel på massemedia og kommunikasjonsmidler.
Likevel klarte han å evangelisere det meste av Norge og også noe i Danmark. Når vi ser på dagens muligheter, ser en at det er tente hjerter som er mangelvare, ikke massemedier og teknologi. Han hadde salt og kraft i sine ord. Han levde det han forkynte. Hans forkynnelse "stakk i hjertet" som det også står om Peter.
Nå skal det sies at det også var mørke skyer over Hauges liv. Like før han ble satt i langvarig fengsel, begynte han å så tvil om noe av det han tidligere hadde forkynt, noe som skapte usikkerhet hos hans tilhengere. Om dette betydde at han var på ville veier er usikkert, eller om han kom til en større forståelse i sin tro. Hvis du leser hans sitater, kan du selv bedømme om han kanskje gikk for langt på visse områder, at han var for pietistisk. Kanskje var det dette han fikk en større frihet i forhold til, som ikke hans tilhengere syntes så godt om.
Martyrer har alltid vært en drivkraft for enhver bevegelse. Hans tilhengere var nå så mange og sto så sterkt at Gud tillot at han ble sittende i fengsel i 10 år.
Da Hauge slapp ut av fengslet, var han nedbrutt fysisk og psykisk. Han hadde også mistet mye av sin åndelige kraft. Han giftet seg flere ganger, arrangerte store selskap for prester og øvrighet, som han tidligere hadde stått i et skarpt motsetningsforhold til.
Likevel tyder det på at Hauge på slutten av sitt liv fant tilbake til noe av det livet han hadde tidligere. Han forteller om at han hadde en opplevelse som lignet den han hadde på jordet i 1796. Det gjorde ham godt å kjenne at han ikke var forkastet av Gud.
Noe av det jeg anser som det viktigste Hauge har sagt i sine bøker, er gjengitt her, men i et mer moderne språk. Det er ikke gjort noe forsøk på å organisere uttalelsene.
Forkynnelsen går i særlig grad ut på to ting: advarsel mot falske lærere og hyklere, og helhjertet overgivelse til Gud. Kjærlighet til Gud vil vise seg i kjærlighet til alle mennesker, også våre fiender eller motstandere, gjennom gode gjerninger.
Har Hauge noe å si oss i dag? Situasjonen er neppe bedre nå. I følge skriften skal forførelsene bare tilta i styrke. Hadde Hauge sett det som foregår i dag, med tv og video, internett, aviser, ukeblad og alle andre ting som stjeler vår oppmerksomhet, ville han neppe gått mildere til verks enn for 200 år siden.
Hauge krever en radikal forsakelse av alle verdslige ting. Det kan hende at Hauge gikk for langt i dette. Det er viktig å bruke Bibelen som korrektiv også på hans forkynnelse, som sier at: til frihet har Kristus frigjort dere, stå derfor fast, og la dere ikke på nytt tvinge under trelldoms åk. Paulus sier også: Dere har lov til alt, men ikke alt gagner, dere har lov til alt, men ikke alt bygger opp.
Jeg håper og tror at det er mulig for oss i dag å finne Guds vei, også i det 21. århundre, og samtidig være en del av samfunnet. Når det er sagt, er det ingen tvil i min sjel om at vi må være desto mer på vakt, så ingen synd får makt over oss. Vi har mye å lære av Hauges selvransaking, og også hans evne til å se seg selv og sine omgivelser i det rette åndens lys, og forkynnernes hykleri og forvrenging av sannheten.
Det kan såes tvil om alle sitatene fra Hauge er korrekt gjengitt, i og med at språket og tankerekken hans er såpass vanskelig å følge. Men ved Guds nåde håper jeg å ha kommet så nær som mulig.
Etter siste krig vedtok den Norske kirke at den skulle stå på Haugiansk grunn. Når du har lest hva Hauge skriver, kan du selv bedømme om den har lykkes med det.
"Å fornekte alle ting, villig til å ofre hva det skulle være når Guds ord krever det, men bruke og benytte verden og vandre uten anstøt i alle ting - det er den rette smale vei."
Dette utsagnet fra Hauge kan også gjelde som en programerklæring for Det gjelder livet.