Hans Nielsen Hauge 2

Flere uttalelser fra Hauge

1. Engang jeg arbeidet under åpen himmel sang jeg salmen: Jesus din søte forening å smake. Da jeg hadde sunget annet vers:
Meg og hva mitt er
jeg gjerne vil miste,
når du alene i sjelen kan bo
- så ble mitt sinn så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan si hva som foregikk i min sjel, for jeg var utenfor meg selv. Nå syntes jeg at intet i verden var noe å akte, og angret på at jeg ikke mer hadde tjent den over alle ting gode Gud. Min sjel følte noe overnaturlig, guddommelig og salig. Det var en herlighet som ingen tunge kan forklare. Ingen kan ta fra meg dette, for jeg vet at fra denne stund var min ånd full av alt godt. Især kjente jeg en inderlig og brennende kjærlighet til Gud og min neste. Mitt sinn var nytt, jeg sørget over alle synder og kjente en sterk trang til at menneskene skulle få del med meg i samme nåde. En inderlig lyst fylte meg etter å lese Bibelen og Jesu egen lære. Jeg merket et nytt lys for å forstå den og å kunne sammenbinde alle Guds menns lærdommer til det ene målet: Kristus er kommet som vår frelser, og vi skulle ved hans Ånd fødes på nytt, omvende oss, helliges mer og mer etter Guds egenskaper til å tjene den treenige Gud alene og foredle og berede vår sjel til den evige salighet.

2. Da var det liksom jeg så verden ligge nedsunket i det onde, noe jeg ble grepet av sorg over. Jeg ba Gud å vente med straffen så noen kunne omvende seg. Nå ville jeg gjerne tjene Gud. Jeg ba han fortelle meg hva jeg skulle gjøre? Da lød det i mitt indre: DU SKAL BEKJENNE MITT NAVN FOR MENNESKENE, FORMANE DEM TIL Å OMVENDE SEG OG SØKE MEG MENS JEG FINNES, KALLE PÅ MEG NÅR JEG ER NÆR OG RØRER VED DERES HJERTER, SÅ DE KAN OMVENDE SEG FRA MØRKET TIL LYSET".

3. På et tidspunkt syntes oppgaven meg så stor at jeg ba Herren om å få dø. "Men da lød det meget tydelig i mitt indre: Vil du dø nå, så har du for framtiden tjent synden. Du skal isteden bringe meg salighets frukt. Du har jo lovet å tjene meg, og vit at jeg ofte har brukt de små i verden til å utbre mitt rike. Jeg har kalt hyrder, fiskere og tollere til å følge min plog (1. Kong 19, Amos 1 og 7, 14-15, Matt 4, 18-19 og 9, 9). JEG SKAL Gl DEG KRAFT OG VISDOM SOM DINE FIENDER IKKE SKAL KUNNE STÅ IMOT. BLI DU KUN FAST I DITT KALL OG FORTSETT I TÅLMODIGHET. Jeg sa: Ja, når du min Gud vil styrke meg så er jeg villig. Siden denne gang har jeg verken bedt om å bli kvitt mitt kall eller dø uten når det behager Herren!".

4. Når du taler med noen, så skal du forkynne dem evangeliet - det glade budskap om de evige goder som Gud vil gi. - Spør så om de vil motta dette. Svarer de ja så overbevis dem om at de må avlegge all urettferdighet, forakte verden og iføre seg Guds hellige og rettferdige kledning ... Sier de at de ikke kan fordi de er så fulle av synd, så spør om de vil. Vis dem så til Jesus hvor det er kraft å få for hver den som vil fornekte seg selv og alt som er i verden ... Sier de at de må være i verden og arbeide, så svar at vi først skal arbeide på vår salighet med frykt og beven for vår skatt er i himmelen, og at vår gjerning skal være å arbeide til Guds ære. Be dem at de ikke rådslår med kjøtt og blod, men gir Ånden rom. Han lærer oss og minner oss på alle ting som er gagnlig til evig liv ... Gud gi oss alle kraft til dette og stå oss bi med sin sannhets Ånd. Det bes det om for hver av Jesu elskere.

5. Jeg fant at det forunderlige skjedde at når jeg talte med noen og var hjerteglad så gråt de som hørte på. De sa at de ønsket å bli som meg for jeg syntes å være så enkel. Jeg fant at det måtte være en Guds kraft i det enkle forkynnerord som Paulus sier i 1. Kor. 1, 31. Men når mennesker spottet og foraktet Guds ord og ikke ville forbedre seg, da gråt jeg. Det såret mitt hjerte hver gang jeg hørte bannskap, misbruk av Guds navn, unyttig tale, trette og drukkenskap, løgn, bedraget osv.

6. Dere ransaker skriften og mener at dere har evig liv i dem, og derfor skal dere få dess strengere dom i helvedes pine fordi dere er lik den mann som vet Herrens vilje, men ikke gjør etter den ... Når en går til kirken for å høre Guds ord slik det fortolkes av lærerne, gjøres veien til himmelen bred. Det sies at Kristus har gjenløst oss, men følgene tales det ikke om.

7. Det ligger ingen makt på følelsene, Gud ser på hjertene.

8. La oss tenke på hvordan vi skal være rede så Guds Ånds gave kan falle på våre hjerter. Vi leser at på pinsefestens dag var de alle samlet. Altså må vi være et fellesskap samlet i Jesu navn som ber Faderen om Helligåndens gave og forbereder våre hjerter som disiplene gjorde. De trodde Jesu ord, elsket han oppriktig og fulgte hans kall. Derfor ble de renset og utvalgt til hans tjenere etter Faderens løfte om at de skulle få kraft fra det høye og ikke vike fra Jerusalem før det skjedde. Og Guds løfter feiler ikke. De hørte en lyd fra himmelen som et veldig vær som fylte hele huset de var samlet i. Tunger likesom av ild satte seg på hver av dem. Her ser vi den ild som Jesus ønsket å tenne på jorden. Den falt nå over Jesu vitner slik at hans løfte om at de skulle døpes med Helligånden ble oppfylt. Dette skjedde så mektig at det også skjedde tegn og mirakler noe som kanskje kunne skje fremdeles - ja Guds makt kunne gjøre det ... Men det er de usynlige, indre mirakler i Ånden som er klarest for oss. Hvorledes dette skjer, kan de som har mottatt og fått bevist dem fortelle. Det var bedre å erfare dette enn det kan uttrykkes med ord.

9. De som er forberedt ved troen på Ordet, kalt til Herrens tjenere og har fått lengsel, ønsker og kjærlighetens brann til Gud, de blir av Helligånden salvet og overveldet av det veldige vær som trenger inn i deres hjertes hus. De blir oppfylt av Guds kraft, og den setter seg som ild på tungen. Den blir ny ved kjærlighetens flamme som ikke bare fortærer og tar bort alle syndige og unyttige ord, men også lar tungen bli drevet av Åndens gave som gis den uten grenser. Tungen gis i overflod å tale Ordet og alle åndelige tungemål eller forskjellige uttrykk. De kan forklare skriften, overbevise om Guds rettferdige vrede over synden og Guds nåde imot dem som omvender seg. Disiplene ble alle fylt av Helligånden og begynte å tale i andre tungemål ettersom Ånden ga dem. Denne gave blir skjenket i overflod av Guds Ånd når Herren ser at menneskene kan tåle å bære den.

10. I vårt vennesamfunn bør vi gjøre som disse apostlene som kom ned for å be for dem at de måtte få Helligånden, for den var ennå ikke falt på dem for de var bare døpt i Herren Jesu navn. Da la apostlene hendene på dem, og de fikk Helligånden. Det bør da være vår første og høyeste gjerning å forene oss med Herren i bønnen om Helligåndens opplysning, salvelse og kraft. For vi kan se av disse ord at en både kan motta ordet og bli døpt uten å få Helligånden. Ja, her hos oss i vår tid blir alle døpt og får Kristi navn.
Men salvelsens ånd jager de fra seg. Ikke bare står de imot hans kraft i hjertet, men også ordets sannheter i det ytre fornekter de slik at intet får opplyse og lede dem. Ordet er det middel hvorved Guds ånd bereder sted i menneskets hjerte og vil ta bolig i det. Ordet renser ut det onde og er som det skarpe sverd som trenger igjennom marg og bein og dømmer hjertets tanker og skiller ondt fra godt. Dette kan enhver erfare så snart han tror og mottar ordet. Da blir det onde noe en hater, en bedrøves og sørger over sin urenhet. Nå blir han døpt innvortes til sjelens renselse likesom vannet renser utvortes.

11. De stilte meg forskjellige spørsmål. Blant annet spurte den ene hvorfor Gud ikke sendte sin Ånd over våre forfedre så vel som over meg og mine medtroende? Jeg spurte tilbake om hvem som var Guds rådgivere eller hvem ga han noe slik at han kunne kreve det igjen? Da presten tidde, kom en klokker og ytret sin harme og sa at jeg rev ned alt hva han hadde bygget opp på år. Jeg spurte hvorledes han da hadde bygget siden det kunne falle så fort? Deres bygning kunne såvisst ikke stå på klippen.

12. Falskhet skal vi kjenne på fruktene, og de løgnaktige er det nok av i disse siste tider. For disse har forkastet Herrens ord da det sjelden eller aldri nevnes. Hva sannhet kan disse ha? Å prøve åndene er ikke å fengsle dem. Vi ble kalt opp til Dem og så fanget. Det skjer nå som før. Vi leser om de kristnes strid og Jesu ord om at han ikke er kommet for å sende fred, selv om han har fredens budskap, men fienden står imot og vil ikke motta det og forlike seg med Gud. Herren bevare meg og alle som søker hans vilje fra å vike til side. Det kunne vel ha sett slik ut at jeg var trossig i mine svar til min overmann biskopen, men Herren var over alle og anser ikke personer. Vi leser om Jesu samtaler med sine frender i Joh 8 og Matt 23. Han søkte og forsvarte ikke sin egen ære for da var den intet, men han førte Guds sak.

13. Aldri har jeg bedt noen elske meg, for den innbyrdes kjærlighet følger visst med når den til Gud går foran. De rørte mitt hjerte ved Deres saktmodige og sørgelige tale, kanskje De i Deres alder henger fastere ved Guds ord enn mange unge som er selvkloke og forlater det. De har vel med noe av troens grunnvoll i at dette syndeliv her fører til den evige død hvis ikke omvendelsen skjer? Ja, kunne De bare få en forsmak på det evige gode og bli oppløftet i Ånden til å elske Gud.

14. Jeg er 52 år gammel og har smakt kristendommens glede og styrke til å forlate min fars hus, ofret mitt legemes ro og gods, satt mitt liv i mange dødsfarer, vandret alene gjennom mange ville skoger og fjell, andre ganger blant ukjente folk, prøvd hva det er å mangle og å ha overflod, sett syndens mange avskyelige skikkelser. - Men i alt dette har intet kunnet forstyrre min fred og den salige lykke ved kristendommens lære, forent med min bevissthet, i at jeg kun ville leve etter dens bud. Dette alene har mitt hjerte holdt seg til. Jeg har trygt overgitt meg til Guds ledelse og beskyttelse, og han har vært mitt trygge tilfluktssted. Ja, jeg kan forsikre dere mine kjære medmennesker, at jeg i de mørkeste fengsler, hvor jeg har sittet for mitt vitnesbyrds skyld, just her har jeg hatt de åndelige gleder som overgår all verdens herlighet og glede. Jeg vitner altså for dere ved den allvitende Gud, at intet, aldeles intet har gitt menneskene sann lykke og fred, med styrke til å leve rent, som den tro Jesus forkynte. På en underfull måte meddeles kraft til alle de som mottar den i sitt indre, slik at deres sjel blir helliggjort ved hans forsoning. Fra dette flyter den renhet og det vennskap som langt overgår all annen moral og vennskap i verden. La oss ile etter denne nåde og forenes i sann tro, først da er vi lykkelige. Det skje!