og Nt med kommentarer - brevene

  75 - 1MO 3,19 | 'Synd og seksualitet 

1 Mos 2,9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt. 1 Mos 2,17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø."
1 Mos 3,1 Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"
1 Mos 3,3-13 Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!" 4 Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt." 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. 7 Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. 8 Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?" 10 Han svarte: "Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg." 11 Da sa han: "Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?" 12 Adam svarte: "Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste." 13 Herren Gud sa til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen lokket meg, og jeg spiste."
1 Mos 3,16-19 Til kvinnen sa han: "Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg." 17 Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli."
 
Dette er begynnelsen på menneskenes historie på jorden. Den forteller oss noen svært viktige ting som er vel verd å studere nærmere.

Hvorfor skulle Gud sette dette treet midt i hagen som det ikke var lov å spise av, og heller ikke å røre? Det er en gåte, men skal tro om det ikke går an å finne meningen med det? Adam og Eva levde i fullkommen lykke uten synd og død før de spiste av treet. De hadde alt de trengte, men lot seg altså friste av noe som de trodde kunne behage dem enda bedre. Da de hadde gjort synd, ble de kastet ut av Edens hage, og død, slit og smerte ble en realitet.

Vers 2,9 taler om to trær i hagen, treet som gir kunnskap om godt og ondt, og livets tre. Disse var plantet midt i hagen. Mye taler for at disse versene kan settes inn i en symbolsk sammenheng: Edens hage symboliserer menneskekroppen - fullkomment skapt. Trærne midt i hagen som Adam og Eva ikke fikk spise av og heller ikke røre er kjønnsorganene, plassert midt i "hagen". Livets tre ble det kvinnelige kjønnsorganet kalt, for her blir nye menneskeliv til. Eva spiste av frukten og oppdaget sin seksualitet og syntes det var godt. Hun så på Adam, og syntes "det var godt å spise av, og herlig å se på". Deretter hadde de sex. Etterpå kom skyldfølelsen, som er resultatet når en gjør mot Guds vilje. De oppdaget deretter sin nakenhet, og skjulte seg med fikenblad.

Treet som gir kunnskap om godt og ondt blir det mannlige kjønnsorganet kalt. Dette ble det kalt fordi seksuell tilfredsstillelse oppleves som godt, men feil bruk i forhold til Guds vilje fører til noe ondt - veldig ondt. Slangen representerte også (betegnende nok) det mannlige kjønnsorganet, og er det listigste "dyret" Herren har skapt. Typisk er det at slangen sier: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av treet midt i hagen?". Har Gud virkelig ment at vi ikke kan leve ut vårt sexliv? Har han virkelig ment at homofil praksis er synd? Og - "det går ikke an å leve et fullverdig liv uten sex". Slangen sår tvil om hva som er Guds vilje og ikke, og bruker tilsynelatende fornuftige resonnementer i sin argumentasjon. Dessuten kan vi jo trøste oss med at Gud er kjærlighet, og dette handler jo om kjærlighetsliv?

Søken etter å tilfredsstille seksualdrifen har gjort enorm skade for menneskeheten. All seksuell adferd utenom mellom mann og kvinne som er gift, er synd. 1 Mos 2,24 "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett". Det er ille nok med voldtekter og den slags. Men det verste er at alle som ikke etterlever Guds bud på dette området, blir stengt ute fra Guds rike!

I edens hage var det himmelske tilstander. Men det var en ting Gud ikke tillot. Slik er det også i dag. Jorden er en "edens hage" som Gud har gitt oss å forvalte. Men det er spesielt en ting Gud ikke tillater, et sexliv utenom ekteskapet. Det gjelder både i tanke og gjerning. Dette er hovedgrunnen til at menneskene har forvandlet den "edens hage" Gud har gitt oss til et "helvete" for svært mange, og til slutt vil både vi og hagen bli destruert. Guds tålmodighet er i ferd med å ta slutt.
 
Gud har gitt menneskene fri vilje, og Han visste nok at de første menneskene kom til å smake på "den forbudne frukt", om de hadde det aldri så godt. Det førte til det negative at menneskene ble kastet ut av det paradis de levde i, og død og smerte kom inn i livet. Men det førte også til det positive at jorden ble fylt av mennesker, og at du og jeg lever i dag.
 
Vi ser at både Adam og Eva skylder på andre når de prøver å vri seg unna sin synd. Adam skylder både på Eva og faktisk også på Gud: kvinnen som DU har satt til å være hos meg lokket meg. Eva skylder på slangen (det mannlige kjønnsorgan).
 
Fra og med Adam og Eva ser vi at alle etterfølgende slekter har opplevd sorg og straff på grunn av "hor". Men så ser vi også hvordan Gud velsignet dem som bekjente sine synder, vendte seg fra sin synd og fulgte Guds vei. Josef er et av de mest lysende eksempler i Bibelen, han syndet ikke så langt vi kjenner til, men sto imot synden når Potifars hustru ville ha ham til sengs, og han risikerte livet da han avslo "tilbudet". I ettertid ser vi at Josef ble en av de mest velsignede menneskene vi kan lese om i Bibelen.

Det er utenkelig at Jesu disipler og Hans første etterfølgere tillot seksuelle tanker å prege sinnet. Hadde det skjedd, ville det ha ødelagt fellesskapet, og de ville mistet Åndens kraft.
 
Jeg har lenge lurt på hvorfor ikke vi i vår tid får oppleve Guds kraft på samme måte som de første kristne, når vi ber om det og ønsker det av hele vårt hjerte? Svaret ligger ikke minst her: Den som spiser av "den forbudne frukt" i tanker eller handling, gjør synd, og setter seg selv utenfor fellesskapet med Gud. Dette ødelegger også et sant og ekte fellesskap i menighetene.
 
En menighet eller en kristen kan bedømmes ut fra sin seksualmoral, både den uttalte moralen, og ikke minst den utøvde moralen. Skal vi få oppleve vekst, vekkelse og kraft, må denne sannheten forkynnes og praktiseres. Når dette har sklidd fullstendig ut, er det hovedårsaken til den elendige tilstand vi ser i blant oss.

Dette er ikke lett. Men hvis Gud får være herre i livet, og vi lever nær Ham, da er det ikke vanskelig. Men slipper vi synd til, ikke minst "den forbudne frukt", da blir det umulig. I egen kraft er det ikke mulig å vinne seier over tid.
 
Jesus sier at dersom vår høyre hånd lokker oss til synd, skal vi hugge den av og kaste den fra oss. Det er bedre å leve med en hånd enn å havne i helvete. Dette må forståes slik at dersom det var til noen hjelp å hugge av hender m.m, så var det bedre å gjøre det. Jesus ønsker å vise oss alvoret med synd, på tross av at Han kom med "nåden". Bibelen, og ikke minst NT er full av advarsler om å følge "kjødets lyst", eller på engelsk "the desires of the flesh". Her siktes det direkte til seksuelle forhold.
 
Er vi ikke villige til å få disse forholdene på plass i vårt liv, kan vi like godt gi opp å finne Guds vei, alt vil bli strev i egen kraft. Da er det heller ikke noen himmel i vente. Men gir vi "treet i hagen" den grad av oppmerksomhet som Gud har tillatt, eller snarere ikke tillatt, da kan vi vente oss virkelig guddommelig framgang, og det vi må "ofre" er for ingenting å regne i forhold til hva vi vinner, både her i livet og siden i evigheten.

Det er verd å merke seg at Gud har presentert dette først i Bibelen, etter at han hadde skapt jorden, dyrene og så menneskene. Alt hadde Han gjort fullkomment godt, og gitt det til menneskene for at de skulle nyte det og glede seg over alle Hans gode gaver. Men det var en ting Han hadde satt en begrensning på, og det var kjønnslivet. Det var maktpåliggende for Gud å legge dette fram med en gang, fordi Han visste at her ligger nøkkelen til å velge et godt liv - et liv etter Guds vilje, eller å velge et ondt og dårlig liv.

Det ligger visst til oss mennesker som har tilgang på nesten alt, at det nettopp er det vi ikke har som vi vil ha tak i! Vi vil så gjerne være selvstendige og gå vår egen vei, ikke ha noen til å styre over oss og bestemme i våre liv.

Sannsynligvis har alle mennesker fulgt i Adam og Evas fotspor, og ikke fulgt Guds vilje på dette viktige området. En av dem er David, som ble så betatt da han så Batseba bade naken på taket av sitt hus. David fikk en voldsom straff for sin ugjerning. Men da profeten Natan kom til David og la fram sannheten, unnskyldte ikke David seg, han ydmyket seg, bøyde seg for Gud og bekjente sin synd og vendte seg fra den. På den måten fikk han tilgivelse, og fikk tilbake Guds velsignelse over sitt liv.

Dette gir håp for alle oss som er i samme situasjon som David, og gjør som han. Men dersom vi bagatelliserer vår synd, unnskylder den og til og med lager en religion som tillater denne og mange andre synder å ha makt over oss, da er det dessverre ingen håp. Da er forherdelsen et faktum og det er ingen vei tilbake. Er du i den situasjonen, vil du sannsynligvis avvise denne forkynnelsen som vranglære og "helt på trynet".

Men finner du mening i denne Guds visdom, og er villig til å gjøre noe med det, da er det håp om et verdig liv både før og etter døden. Da vil du se at livet smiler til deg på en måte du kanskje ikke har opplevd før, og som du aldeles ikke oppnår ved å leve ut et syndig sexliv, ved å oppsøke erotiske sider på nettet, eller via alle slags kontaktannonser som tilbyr flørt, sex og romantikk. Lykke til med valget, for DET GJELDER LIVET!

1 Kor 2,5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Gal 5,16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.
 
1 Pet 2,11 Jeg ber dere, mine kjære, som nå er utlendinger og fremmede: Sky alle sanselige lyster, som er i kamp mot sjelen.
 
1 Pet 4,2 Derfor skal han ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje.

 6987 - DMR 17,6 | Egenrådighet

Dom 17, 6 På den tiden var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.

Typisk åndelig frafallstid er at "hver mann gjorde som han selv fant for godt". Hva Gud hadde sagt, brydde en seg ikke om. Folk var bare interessert i det som en subjektivt sett mente var godt for en selv.

Det betydde ikke at ikke folk var religiøse. Religion ville de ha, men etter sitt eget forgodtbefinnende, ikke i samsvar med den veiledning som Gud ga.

Også i moralske spørsmål fulgte folk sine egne tanker.

Slik er det også i dag, moralsk utglidning i alle sammenhenger, også kirken.  Alt er tillatt, også homofili, som er noe av det som er beste beskrevet i Bibelen.

13948 - SLM 1,6 | Salig er den

Sal 1,1-6 Salig (happy) er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. 3 Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham. 4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden. 5 Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. 6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang (Because the Lord sees the way of the upright, but the end of the sinner is destruction).

Avsnittet er delt i to grupper, slik også menneskene er delt i to grupper. Den første gruppen er de sanne troende, de som Jesus sier har holdt fast på Hans ord og som grunner på det. Det er de som ikke synder, eller holder seg sammen med syndere og spottere. Han (og henne) skal bære god frukt i sin tid. I tillegg skal ALLE ting lykkes for ham.

Det betyr ikke at det ikke ligger prøvelser og vanskeligheter i veien som må passeres. Men han vil komme styrket ut av alle vanskeligheter og prøvelser. Dette menneske er salig, eller lykkelig som den engelske oversettelsen sier, ja dette er den største lykke og glede et menneske kan ha. Det er svaret på all rastløs og rotløs søking etter noe meningsfyllt å fylle livet med. For den som har kommet dit, spiller det ingen rolle om de ytre forholdene er usle og små. Den indre rikdommen overskygger alt det ytre.

Hans Nielsen Hauge sier at han har hatt sine største åndelige opplevelser i de usleste fengselsceller. Paulus og Silas sang lovsanger og priste Gud da de var lenket fast i fengslet. De var i fengsel med sin kropp, men ikke med sin sjel, og det er det som betyr noe.

Den andre gruppen er de ugudelige, eller synderne som den engelske oversettelsen sier. Ingen syndere skal få være med blant de rettferdige! I denne gruppen finner vi dem som ikke har befattet seg med åndelige spørsmål, som lever i et dypt mørke og handler deretter. Men i samme båt finner vi de som tror at de er rettferdige ved "Jesu blod", men fortsetter som synder. Disse går på forherdelsens og fortapelsens vei, og det er verre fatt med dem, for før eller senere er det umulig å komme tilbake til sann tro for disse!

Hvilken gruppe hører du til?

13974 - SLM 4,5 | Løgn og bedrag

Sal 4,3-5 Mennesker, hvor lenge skal min ære krenkes? Hvor lenge vil dere elske tomhet og jage etter løgn og bedrag?  4 Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham. 5 Skjelv av frykt og synd ikke mer, tenk dere om på leiet, vær stille!

Menneskene fyller livet sitt med tomhet, løgn og bedrag, og lar det styre livet! Men det gir ingen tilfredsstillelse, det gir bare et jag etter enda mer av samme slag.

Men for den som stopper opp, som sier til seg selv: "er det dette jeg ønsker? Er dette livet?" For ham er det håp, dersom han i stedet søker Gud og slutter å synde. Da vil fred og glede i stedet flytte inn i hjertet.

Men det er dessverre enda en vanskelig terskel som må forseres før den rette gleden kan slå rot. Det er naturlig for en som søker sannheten, å prøve å finne den i kirker og bedehus. Men der har som reglel Antikrist fått slå rot, som vil forsøke å føre den søkende ut i enda større problemer og villfarelse! Da blir valget oftest enten å bli som "dem", eller å miste den gnist av tro som var kommet inn i hjertet.

Dette er det største alvor i vår tid. Hvor skal den sanne søkende vende seg for å finne vekstmuligheter for sin tro, når de som mener å ha funnet sannheten også er fylt av tomhet, løgn og bedrag?

Dersom du har det slik, er mitt råd å søke Gud alene gjennom Hans ord. Forhåpentligvis vil også det som "Det gjelder livet" formidler kunne hjelpe deg. Ta ikke noe for "god fisk". Prøv alt om det holder mål mot sanneheten! Bedraget er ofte størst der du minst skulle vente det, og har et omfang som få eller ingen kan tenke seg!

Men "I Ham" er lyset og livet å finne. Lykke til!

14082 - SLM 12,6 | Løgn og falske lepper

Sal 12,2-3, 5-6 Redd meg, Herre! De fromme er borte, det fins ikke trofaste mennesker mer. 3 Hver mann taler løgn med sin neste, har falske lepper og tvedelt sinn. 5 De sier: "Tungen gir oss styrke, og vi har leppene med oss. Hvem kan da mestre oss?" 6"Fordi vergeløse undertrykkes, og fattige stønner, vil jeg reise meg nå," sier Herren. "Jeg vil frelse dem som lengter etter hjelp."

Det er et uttrykk som heter: "å ha ordet i sin makt". Å fengsle mennesker med sine ord, kan bli en slags rus for noen mennesker. Ikke minst har forkynnerne lett for å komme dit. De tiltar seg en slags karisma eller "image" som de selv tror er Guds kraft, og også innbiller forsamlingen at de har kraften.

Men Bibelen sier: "Guds rike består ikke i ord, men i kraft". Mennesker blir ikke vunnet for Gud på grunn av en flom av ord. Heller ikke på grunn av menneskelige "kvaliteter" hos forkynneren. Derimot er det på denne måten Antikrist vinner nye tilhengere!

Paulus sier i 1 Kor 2,3-5 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 4 Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. 5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Ingen påtatt karisma og menneskelige fortrinn hos Paulus altså. Dersom ikke myndigheten og kraften kommer fra Gud, har det ingen positiv virkning, nei det er falsket. Men menneskene elsker mørket framfor lyset står det. Det gjelder ikke minst dem som ønsker seg lettvint trøst og oppmuntring fra "åndelige" ledere, uten å måtte gå veien om formaning og bot. Og folk får det de ønsker seg, også på det åndelige markedet.

Menigheter og organisasjoner "pakker inn" budskapet, for ellers kunne det gå utover antall medlemmer og dermed også inntektsgrunnlaget! Biskoper og prester må være meget forsiktige med sine uttalelser, ellers står jobben deres i fare. De kristelige skolene kan ikke undervise om ting som "stikker i hjertet", for det kunne føre til dårlig søknad til skolen.

Dette fører til at vi står igjen med en "fløyelstro", som de tror ingen støter seg på. En flom av runde ord uten kraft som velter ut av en forkynner med en like rund mage.

Grunnen til at Hans Nielsen Hauge nådde inn hos folk i dette landet, var nettopp at han gjorde det motsatte. Han talte sannheten rett fram, og la ikke noe imellom. Han var ærlig og sannferdig, og hans ord hadde salt og kraft.

Det blir ingen forandring her i landet før vi på nytt får slike forkynnere, som tør å satse alt, både økonomi, rykte og jobb, og forkynne sannheten klart og usminket etter Bibelen.

"De fromme er borte, det fins ikke trofaste mennesker mer. Hver mann taler løgn med sin neste" leser vi her. Det er også situasjonen i vårt land i dag. Men det må da finnes noen som helhjertet ønsker en forandring?

Vi leste også: "Fordi vergeløse undertrykkes, og fattige stønner, vil jeg reise meg nå," sier Herren. "Jeg vil frelse dem som lengter etter hjelp." Tiden er inne hvor Herren på nytt vil reise seg mot falskhet og bedrag og frelse dem som lengter etter sannheten. Vi har lenge nok vært undertrykt av Antikrist!

Gud, send oss på nytt forkynnere som både lever og lærer rett!

14091 - SLM 13,6 | Guds trofasthet

Sal 13,6 Men jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.

Et hjerte som jubler over Guds frelse og trofasthet, det går ikke ubemerket hen i åndsverden.

De onde ånder skjelver når de møter slike mennesker, og prøver av all kraft å frata dem denne gleden. Men de kan ikke gjøre noen varig skade, for disse menneskene har en spesiell plass i Guds hjerte, og får en beskyttelse som langt overgår den kraft som ondskapens åndehær kan stille opp med!

14094 - SLM 14,3 | Alle er kommet på avveier

Sal 14,1-3 Til korlederen. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: "Det finnes ingen Gud." Deres gjerninger er onde og avskyelige; det er ikke én som gjør det gode. 2 Herren skuer fra himmelen ned på menneskene. Han vil se om det finnes noen forstandige, noen som søker Gud. 3 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

David stillte diagnosen på Israelsfolket. Han stiller også diagnosen på vårt folk i dag! Flere og flere avviser at det fins noen Gud, eller at de sidestiller troen på Gud med alle andre religioner. Det blir "hipp som happ" hva vi velger. Det er også det som sitter igjen hos elevene i grunnskolen. Religionene sidestilles, så får elevene velge selv hva de ønsker å tro på, hvis de ønsker å tro på noe i det hele tatt. Alt blir like rett, eller like galt.

For å vise hva som har skjedd på det området i løpet av 200 år tar vi her med et utdrag fra leseboken i en vanlig norsk skole på begynnelsen av 1800 tallet:

En ungdom kom en gang til en troende mann og spurte: "Hvordan skal jeg klare å bli kvitt syndige lyster og dårlige vaner? Ånden er villig, men kjødet er så skrøpelig." Mannen svarte: "Ser du det treet der nede. Kan du rykke det opp med rot?" Gutten klarte det uten problemer. Treet var bare ca. en halvmeter høyt, og hadde ennå ikke fått dype røtter.

"Kan du rive opp treet som står ved siden av også?", sa mannen. Gutten måtte ta hardt i for å få treet opp av jorden, for dette treet var større og hadde sterkere røtter enn det andre.

For tredje gang sa mannen: "Riv opp dette treet til slutt." Han pekte på et tre som var like høyt som en mann. Gutten prøvde alt han kunne å få treet opp, men all anstrengelse var forgjeves.

"Se her, kjære venn", sa mannen, "disse trærne er et bilde på vår hjertes onde lyster og vaner. Så lenge de ikke har fått tid til å slå rot, kan en ved Den Hellige Ånd og en alvorlig og fast vilje dempe og undertrykke dem. Men når de har slått dype røtter i vårt indre, da er det svært vanskelig, ja nesten umulig, å få makt over dem. Strid og kjemp derfor alvorlig mens du ennå er ung, så kan du vinne seier. Våk og be, for faren er stor og fristelsene er mange!"

Dette var en av mange lignende tekster som barna leste på i norsktimene! Dette fikk de inn fra starten av, at de skulle kjempe avgjort mot synden og vinne seier over den. I dag er dette budskapet skjult for de fleste, både i skolen og forkynnelsen ellers. Både forkynnerne og de "troende" har mistet sin åndelige forstand og dømmekraft - alle er fordervet og kommet på avveier!

14114 - SLM 16,11 | Glede og jubel

Sal 16,7-11 Jeg priser Herren, som gir meg råd; ja, også om natten får jeg rettledning i mitt indre. 8 Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. 9 Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. 10 Du overgir meg ikke til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne. 11 Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.

Dette er en fin beskrivelse av det sanne livet med Gud.

Denne jubel og glede kan også bli vår, dersom vi tar lærdom av David og går helhjertet på Herrens veier. Skulle vi falle i synd, må vi også gjøre som han, ydmyke oss og be om tilgivelse og vende oss fra det onde. Men som hos David vil et fall skade oss, og vi blir satt tilbake i vår åndelige utvikling.

En kontinuerlig fred og glede i vårt indre, er en kvalitet som overgår alle andre kvaliteter i denne verden. Synder vi, blir dette borte, og det kan ta tid før freden og gleden på nytt flytte inn i vårt indre, selv om vi får tilgivelse.

Den som forventer å få del i Guds gode løfter, velsignelse, hans nådegaver og kraft gjennom Den Hellige Ånd, må ikke tillate at synden får noe spillerom i livet. Da vil alt dette utebli, ja alt som virkelig betyr noe går tapt. David sier til og med at: "min kropp kan være trygg". Det betyr frihet fra sykdom, skade og ulykke.

Dette blir ikke virkelighet for dem som ikke bryr seg om å søke Gud. Men dessverre er det heller ikke virkelighet for de aller fleste bekjennende kristne. De er blitt "tvangsforet" med falsk forkynnelse omkring dette temaet, og har dermed mistet alt som virkelig betyr noe, både for dette og det kommende livet. Det er "dødsens" alvor.

14179 - SLM 18,50 | Guds vei er fullkommen

Sal 18,19-29,31,33,36-37,50 De gikk imot meg på ulykkesdagen, men Herren var en støtte for meg. 20 Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har meg kjær. 21 Herren gjorde vel mot meg for min rettferd, han lønnet meg, fordi mine hender var rene. 22 For jeg hadde holdt meg til Herrens veier og ikke falt fra min Gud i ondskap. 23 Alle hans lover hadde jeg for øye og støtte ikke fra meg hans bud. 24 For ham var jeg hel i min ferd og voktet meg vel for å synde. 25 Herren lønnet meg for min rettferd, da han så at mine hender var rene. 26 Du er trofast mot den som er tro, helhjertet mot hver helhjertet mann. 27 Du viser deg ren mot den rene, men vrang mot den svikefulle. 28 For du frelser de hjelpeløse, men ydmyker dem som har stolte øyne. 29 Ja, du lar min lampe skinne, Herre, min Gud lyser opp i mitt mørke. 31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. 33 Gud utruster meg med styrke og gjør min ferd uklanderlig. 36 Du gir meg din frelse til skjold og støtter meg med din høyre hånd. Du bøyer deg ned og gjør meg stor. 37 Du åpner vei for mine skritt, og mine ankler vakler ikke. 50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.

David hadde forstått hva det dreier seg om. Noen vil si at dette ikke lengre gjelder i den nye pakt - etter at Jesus kom. Men ikke minst Jesus selv understreker viktigheten av å leve rett, holde budene.

David sier at han fikk lønn fordi hans hender var rene, at han holdt seg til Herrens veier og ikke støtte fra seg Hans bud. Han var hel i sin ferd, og voktet seg vel for å synde.

I skarp kontrast til denne fine beskrivelsen hva det er å leve rett med Gud, ser vi hva som skjer når den samme David likevel synder. Da blir alt dette borte for ham. "Min livskraft svant som ved sommerens tørke" sier han da. Vi ser også at hans fiender fikk makt over ham, og påførte ham stor skade og stor lidelse. Gud var ikke hans vern lengre. Men David ydmyket seg og ba om nåde, og da snudde Gud på nytt hans lagnad. Men da hadde han opplevd mye vondt som kunne vært unngått!

Hadde bare vi også til fulle skjønt hvor mye ondt vi kunne unngått dersom vi ikke tillot synd i vårt liv! Hvor gjerne jeg skulle ønsket at dette ble fortalt meg tidlig, og ble min livsstil fra ungdommen av!  Forskjellen er som natt og dag, som lyset og mørket, som skaperen av universet og vår sviktende menneskelige kraft.

Men dette hopper forkynnerne over. Bibelen er full av denne forkynnelsen, men "etterfølgerne" klarer likevel å overse det. Det skulle ikke være mulig! Det er som å gå gjennom Frognerparken uten å se en eneste skulptur - en må være blind for å gjøre det. Det er det som også har skjedd i åndens verden.

Det står en stor strateg bak dette. "Djevelen har blindet de vantros sinn" står det. Derfor er det mulig å gå gjennom et helt liv, også for en bekjennende "kristen", uten å skjønne noe som helst. Mark 4,12 "for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse."

Dette er livets største alvor. Dette er forutsagt om de siste tider. Dette er sannheten om vår tid.

14257 - SLM 23,6 | Mitt beger flyter over

Sal 23,1-6 En Davids-salme. Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. 2 Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, 3 og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. 4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Dette er den virkelighet alle sanne etterfølgere skal få leve i. Vi skal ikke mangle noe, han gir oss hvile og kraft. Vi skal ikke frykte for noe, selv om vi har truende skyer over oss. Han trøster oss i alle situasjoner. Han overvelder oss med sin godhet og kjærlighet.

Men dette kommer ikke av seg selv. Det er ikke slik at for den som "tror", er det bare å forsyne seg på øverste hylle. Troen må være levende og virkekraftig. Troen må være ledsaget av full overgivelse av alle ting i vårt liv. Troens viktigste ingrediens er full lydighet, frigjort fra all synd og lystenes slaveri.

Når vi ser på hva vi selv makter, er dette en umulighet. Men stoler vi på Bibelens ord, og ikke på hva vi selv ser vi kan makte eller ikke, da vil vi oppdage at "det som var umulig ved kjødet, det gjorde Gud". Dette er troens kjerne, dette er tro i praksis.

Disse versene viser oss hva vi får igjen for å gå helhjertet på troens og forsakelsens vei. Det er ikke grenser for hva Gud gir tilbake. Det er dette alle mennesker søker, men så ufattelig få finner, fordi de synes prisen er for høy.

Dersom vi visste vi ville få toppgevinsten hvis vi satset alt vi hadde på lotto, ville vi ikke gjøre det? Toppgevinsten i Guds rike er uendelig mye større enn en lottogevinst, og den er garantert, dersom vi satser alt og følger spillereglene! Det er denne gevinsten David beskriver her.

Penger løser kanskje noen problemer, men skaper minst like mange. Menneskets egentlige behov kan ikke tilfredsstilles med penger. Det gjør derimot den gevinsten som fører til "hvilens vann", både nå og i evigheten!